17.09.2013: I Tidsskriftet nr. 12 – 13/2013 drøfter Alv A. Dahl det han mener er svakheter og mangler i dommen så vel som de rettspsykiatriske erklæringene (1). Dahl kritiserer retten for å legge den 10. utgaven av den internasjonale klassifikasjonen for psykiske lidelser (ICD-10) til grunn. Dette er for meg en noe underlig argumentasjon. ICD-10 er gjeldende norsk klassifikasjon. Det ville være oppsiktsvekkende om en norsk rett skulle velge å vrake gjeldende norsk diagnostikk til fordel for amerikansk. Dahl hevder at de diagnostiske intervjuene som de to settene av rettsoppnevnte sakkyndige brukte, ikke...

17.09.2013: I Tidsskriftet nr. 12 – 13/2013 skrev Anne Høye en fin artikkel som viste med all ønskelig tydelighet hvordan diagnosekulturen har utviklet seg og blitt misbrukt (1). I dagens helsevesen, og kanskje særlig i sykehus, der økonomien er så styrende og diagnosen utløser pengene, er dette er et viktig dokument. Det er helt grunnleggende kunnskap å kjenne til hva en diagnose i de forskjellige psykiatriske klassifikasjonssystemene egentlig er. De er ikke noe uproblematisk speil av virkeligheten der ute! Til tross for det, blir de ulike kategoriene i de diagnostiske systemene behandlet som separate...

17.09.2013: Et sentralt domstolsprinsipp er at saken skal opplyses best mulig. 22. juli-sakens alvor krevde best mulig presisjon angående psykose og tilregnelighet. Det er ikke noe prosessuelt til hinder for å be de sakkyndige i mandatet om å bruke DSM-IV, siden det er det mest valide klassifikasjonssystemet vi har. Særlig fordi alle de sakkyndige kjente systemet godt og på tross av mandatet valgte å bruke det DSM-IV-baserte SCID-verktøyet. Funnene derfra ble så med en rekke baklengs hallingkast oversatt til diagnosekriterier i «den grønne boken», ICD-10. Kjennskapet til denne boken med dens uvaliderte...

17.09.2013: I Tidsskriftet nr. 12 – 13/2013 hadde Anne Høye en interessant og tankevekkende kronikk (1). Problemet med de diagnostiske kategoriene i DSM/ ICD er vel at disse ikke kan gjøre rede for hvorfor og hvordan det kan ha seg at en pasient «ytrer«seg slik og slik. Det går ikke uten å involvere psykiske prosesser og mekanismer, ubevisst materiale, følelser og emosjoner. Hvis jeg forstår kronikken riktig, er det nye perspektivet som lanseres i det forskningsmessige rammeverket Research Domain Criteria sprunget ut av et motiv for å finne og oppnå «sannhet» bak de diagnostiske kategoriene. Det man kan...

17.09.2013: I Tidsskriftet nr. 12 – 13/2013 reiser Håkon Toft spørsmålet om pårørendes rolle når det gjelder medisiner (1). I tilfeller der pasienten selv ikke er i stand til ta avgjørelser på egne vegne, bør nærmeste pårørende som regel, i møte med behandlende lege, gjøres kjent med hvilke medisiner som gis, deres virkning og hvorfor medisinen(e) anbefales. Ved eventell uenighet bør saken tas opp i et møte med avdelingslege og behandlende lege. Legene vet mer om medikamenter enn de fleste pårørende, men bør likevel være lydhøre overfor pårørende som kjenner pasienten best. Til syvende og sist må legene...

17.09.2013: Er pårørenderollen for omfattende? spør Håkon Toft i Tidsskriftet nr. 12 – 13/2013 (1) . At pårørende skal ha rett til å medvirke i pasientens behandling og omsorg, er like selvsagt som det kan være vanskelig. Utgangspunktet må være kommunikasjon og samarbeid. Målet er at pasienten skal få den beste behandling og da er det helt naturlig at pårørende og lege snakker sammen om hva dette innebærer, hvilke behandlingsalternativer man har og hva som vil være tjenlig for pasienten. Sykepleiere og annet helsepersonell som er involvert i pasientens behandling, bør også være en del av slike samtaler...

17.09.2013: Er pårørenderollen for omfattende? spør Håkon Toft i en kommentarartikkel i Tidsskriftet nr. 12 – 13/2013 (1). Med referanse til en sak som ble omtalt i mediene, der pårørende ikke var tatt med på råd om hvilke medikamenter pasienten skulle ha, synes Toft å trekke den slutning at pårørende i den konkrete saken skulle ha bestemt medisineringen. Han synes videre å forutsette at pårørende gjennom helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven er gitt et generelt behandlingsansvar. Han hevder også at ett av målene med helsepersonelloven var «å rive legen ned fra pidestallen». Det er...

03.09.2013: Det er ikke lett å være lege i en oljerik velferdsstat. Jeg deler Magelssens & Melands virkelighetsbeskrivelse i Tidsskriftet nr. 11/2013 (1) et godt stykke på vei. Likeledes er det gode grunner til å stå sammen i kampen mot detaljstyring og forskriftsfesting av faget. Legen skal og må opprettholde en profesjonell rolleforståelse som er noe mer og annet enn å ekspedere bestillinger. Når det er sagt, ser det ut til at forfatterne hengir seg til sin egen forestilling om pasientene som krevende, selvbevisste og rettighetsfokuserte. De følger i henhold til en slik logikk opp med en forståelse av...

03.09.2013: Dahm har i Tidsskriftet nr. 11/2013 en kronikk vedrørende østrogen og hjertesykdom som illustrasjon på hvor feil forskningen kan ta (1). Selv har jeg deltatt i debatten om østrogenets fordeler og ulemper i mer enn 20 år og er nå i ferd med å endre mening om østrogenbruk for tredje gang. I 1990 ble det arrangert en konsensuskonferanse til østrogenets pris hvor jeg også ga mitt positive bidrag (2). I 2003 hadde jeg data fra WHI- og HERS-studiene på bordet da vi anmodet Statens legemiddelverk (SLV) om å endre sine retningslinjer for postmenopausal hormonbehandling (3), og i 2006 var jeg med på...

03.09.2013: Robin Holtedahl har en strålende artikkel i Tidsskriftet nr. 11/2013 (1). Artikkelforfatteren tar opp en sentral problemstilling som innenfor vitenskapsfilosofien omtales som demarkasjonsproblemet. Demarkasjonsproblemet er kort fortalt problemet med å skille vitenskap, f.eks. fysikk, fra pseudovitenskap, f.eks. astrologi. I dette tilfellet vil analogien være å skille virkelig sykdom med objektiv påvisbar skade/agens fra pseudosykdom med ingen objektive funn. Vitenskapsfilosofen Karl Popper lanserte falsifikasjonskriteriet som løsningen på dette problemet. I dette tilfellet betyr det at det må...

03.09.2013: Vi er fornøyde med at Anders Dahm i sin artikkel i Tidsskriftet nr. 11/2013 (1) prøver å nyansere en bastant og ubalansert oppfatning om nytte og kostnad ved hormonell substitusjonsbehandling (HRT), men er ikke helt enige i hans konklusjoner. Han fremhever WHI-publikasjonen fra 2002 (2), som omfattet kvinner som fikk kombinert behandling med medroksyprogesteron og Premarin. WHI-studien må gis kreditt for en god design og størrelsen av studien, men studien omfattet en klinisk uaktuell populasjon, idet gjennomsnittsalderen var altfor høy (63 år). Det betyr at den eksterne validiteten for 10 – 15...

03.09.2013: Robin Holtedahl tar opp medikalisering av vonde rygger i Tidsskriftet nr. 13/2013 (1). Legemiddelindustrien er en gigant, og aller mest Pfizer. Kartlegging av smerter er tidkrevende, men også en allmennlege med tid og interesse bør kunne gjøre en noenlunde god nevrologisk undersøkelse. Forfatteren tar så vidt opp lesjoner hos ryggmargsskadede, noe som heller ikke var noe hovedtema i artikkelen – ei heller hos «ekspertene» hos Pfizer. Denne gruppen hører nok mer til under nevrokirurgene, eller aller mest under fysikalskmedisinernes fagområde. Mange pasienter med en eller annen form for...

03.09.2013: Mitt formål med kronikken Østrogentilskudd og forskningsparadigmer var å vise at troen på den kardioprotektive effekten av postmenopausal hormonterapi (HRT) var et klassisk forskningsparadigme. Innleggene til Eriksen og Halse berører et annet tema, nemlig hvordan man skal omsette HRT-studiene i anbefalinger til pasienter. Et forskningsparadigme er en felles grunnleggende forståelse i et vitenskapelig miljø der nye funn tolkes i lys av denne forståelsen. Forståelsen av at HRT/østrogener var gunstig for koronar hjertesykdom er etter min mening et slikt paradigme. Et eksempel er Gradys...

03.09.2013: I Tidsskriftet nr. 11/2013 er Robin Holtedahl kritisk til en annonse for Lyrica og til referansestudien annonsen oppgir. Holtedahl mener at annonsen representerer et forsøk på å utvide nevropatibegrepet (1). Overskriften i annonsen er Korsryggsmerter kan også være nevropatiske, med referanse til en studie av Freynhagen og medarbeidere – publisert i Current Medical Research and Opinion, 2006 (2). Studien består av en prospektiv valideringsstudie av painDETECT (screeningskjema for nevropatisk smerte) og en påfølgende epidemiologisk studie. I den epidemiologiske studien deltok 472 leger i allmenn...

03.09.2013: I Tidsskriftet nr. 17/2012 skrev jeg en kommentarartikkel om de metodologiske problemene i hypertensjonssaken (1). Jeg brukte denne overskriften og ba om innspill fra fagfolk. Det kom ingen innspill eller svar fra kolleger. Problemet er enormt stort, og jeg blir nødt til å invitere på nytt til en åpen debatt, fordi jeg antar at samfunnet sannsynligvis kaster bort milliarder på behandling av pasienter som kanskje slett ikke har noe sykdomsskapende høyt arterielt trykk. Faktisk må det erkjennes at det er store problemer med å definere hva man mener er «normal» blodtrykksvariasjon (målt med ikke...

03.09.2013: Ifølge Erik Hjelvin var ordlyden i Pfizer Norges Lyrica-annonse misvisende. Det sto kroniske ryggsmerter og ikke kroniske korsryggsmerter, hvilket angivelig nå skal rettes opp. Hovedpoenget i min kommentar synes han imidlertid ikke å ha oppfattet: Freynhagen-studien, Pfizer-annonsens eneste referanse, hvor man hevder at nevrogene komponenter foreligger hos mer enn en tredel av dem med korsryggsmerter, har store metodiske svakheter, og det foreligger ikke noe grunnlag for å anbefale pregabalin ved kroniske korsryggsmerter. De diagnostiske kriteriene som de to «smertespesialistene» brukte i...

03.09.2013: I Tidsskriftet nr. 11/2013 påpeker Kindt og medarbeidere helt sentrale og viktige problemer angående legevaktlegers deltakelse ved prehospitale akuttmedisinske hendelser (1). Legevaktlegene hadde totalt en lav frekvens av deltakelse i akuttmedisinske hendelser utenfor sykehus, men med store forskjeller mellom legevaktdistriktene. Data viste at legevaktlegene kun var involvert i 19 % av de akutte responsene, enten ved utrykning eller via telefonkonferanse. Det vises til en studie utført av Zakariassen & Hunskår (2) der den totale involveringen for legevaktlegen skal ha vært 42 %. Vi vil gjerne...

03.09.2013: Petter G. Kindt og medarbeidarar har i Tidsskriftet nr. 11/2013 skrive ein viktig kommentarartikkel (1), der eg likevel ikkje er einig i alt. Dei beskriv reelle problem, først og fremst om manglande involvering frå legevaktlegane i dei akuttmedisinske tilstandane, og at legane altfor ofte overlet til ambulansepersonell å utføre diagnostikk, behandling og destinasjon for vidare transport. Forfattarane stiller det essensielle spørsmålet: «Ønsker vi i fremtiden en stasjonær legevaktlege som distanserer seg fra prehospital akuttmedisin og overlater svaret til ambulansetjenesten?» Dei skisserer så...

03.09.2013: Vi takker for interessante kommentarer fra Rørtveit og Zakariassen og beklager at vi ikke refererte til Rørtveit og Hunskårs artikler fra 2009. Vi konstaterer at vi alle er enige i at dette er et viktig problemområde som fortjener økt oppmerksomhet. For oss var det vesentlig å få frem hovedpoenget, nemlig at legevaktlegen i forbausende liten grad er involvert i akutte medisinske hendelser utenfor sykehus. Vår undersøkelse var retrospektiv og derfor neppe helt presis. Kanskje er legenes reelle involvering noe høyere, slik Zakariassen antyder. Det er imidlertid neppe noen tvil om at tallet er...

03.09.2013: I Tidsskriftet nr. 11/2013 etterlyser Sigrun Møgedal et sterkere samarbeid mellom helseforvaltningen og utenriks- og bistandsfeltet (1). Global helse kan lære mye fra miljøfeltet, både når det gjelder integreringen av det nasjonale og det internasjonale perspektivet i en nasjonal forvaltning, men også trekke lærdom fra de globale prosessene og de krevende forhandlingene. Et rent miljø og stabilt klima blir sett på som globale fellesgoder, som i praksis har vært gjenstand for harde globale forhandlinger. Fra miljøfeltet er det fruktbart å låne dette begrepet om globale fellesgoder. Helse kan...

03.09.2013: I en artikkel i Tidsskriftet nr. 11/2013 fremstilles den lipidprofilen som oppsto etter et forsøk med lavkarbokosthold, som noe som ensidig økte risikoen for å få hjerte- og karsykdom (1). Jeg er usikker på om det er grunnlag for å være så bastant. Det finnes nemlig også forandringer i lipidprofilen som er positive, og som kanskje kan oppveie de eventuelt negative forandringene i lipidmønsteret. Deltakerne i studien fikk nemlig en betydelig økning i HDL-nivået, noe mange eksperter på området vil tolke som helsemessig gunstig. Det er også grunn til å minne om at ikke alle vitenskapelige studier...

03.09.2013: I Tidsskriftet nr. 11/2013 skriver Sigrun Møgedal om helsebistand og helseutvikling (1). Det er blitt vanskeligere, ikke lettere, å lage global helsekunnskap og sette den ut i livet. Dialogen mellom byråkrater og fagfolk er tynnet ut, og det er mest økonomer og vennene deres som får viljen sin, og som ofte tror dette er et spørsmål om incentiver. Og kvinner fortsetter å dø til tross for den fine retorikken som skal bekjempe det. Når de gamle koster i global helse går av her hos oss, er det nesten bare meg igjen som hever røsten for bedre faglig kvalitet på helsetjenester for de fattigste i de...

03.09.2013: I Tidsskriftet nr. 11/2013 var det en artikkel om lavkarbokosthold og lipidprofil (1). Vil man ikke under subkaloriske dietter, som nødvendigvis medfører forbrenning av kroppsfett, få en økning i serumlipider? Jeg ser sågar for meg at rene utsultingsforsøk hos personer med tilstrekkelig kroppsfett vil gi en skarp økning i serumkolesterol. Dette er en redigert versjon av et innlegg publisert osm rask respons på nett 20.7.2013. http://tidsskriftet.no/article/3019897/

03.09.2013: Bordvik og Sundby illustrerer lederartikkelens hovedpoeng (1): Norge trenger å ta nye grep i arbeidet med helsebistand og global helse. Dagens helseutfordringer sprenger rammen for hva nasjonale helsemyndigheter, norsk utenrikspolitikk og norsk helsebistand kan mestre på hvert sitt ansvarsområde. Helsefremmende nasjonal og internasjonal politikk må ses i sammenheng og forankres bedre i kunnskap. Sundby ser tilbake og peker på erfaringene fra universitetsmiljøet, med fragmenterte investeringer, få stillinger og svake koblingspunkter til bistand og politikk. Bordvik ser fremover og peker på...

03.09.2013: I vår studie fant vi en kraftig kolesteroløkende effekt av lavkarbohydratkosthold. Fire uker med et kosthold som besto av median 71 energiprosent fett, 26 energiprosent protein og 3 energiprosent karbohydrat medførte en økning i totalkolesterol på 33 %, LDL-kolesterol på 41 % og HDL-kolesterol på 31 %. Halleraker stiller spørsmål ved om disse endringene i lipidprofil kan være gunstige, ettersom høyt HDL-kolesterol er assosiert med lav hjerte- og karrisiko. De senere årene er det utviklet flere HDL-kolesteroløkende medikamenter, men resultatene fra store kliniske endepunktstudier har vært...

03.09.2013: Det er alltid en fare i medisinen for å falle i én av to grøfter: 1. Arrogant og bedrevitende avvisning av pasienter. 2. Overdreven empati som skalkeskjul for selvforherligende og liberal likegyldighet. Vi vil anbefale en sårbar, ydmyk og reflekterende innstilling for alle leger, slik at vi så langt det er råd, kan klare å unngå begge disse ytterlighetene. Takk til Elisabeth Swensen fordi hun advarer oss mot den ene av disse grøftene. Vi er opptatt av å unngå begge! Dette er en redigert versjon av et innlegg publisert som rask respons på nett 18.6.2013. http://tidsskriftet.no/article/3019034/

20.08.2013: Jon Birger Haug og medarbeidere finner grunn «til sterkt å kritisere Tidsskriftets redaksjonelle linje». Dersom de var «gitt mulighet for tilsvar i samme nummer kunne trolig en del unødig mediastøy vært unngått», mener de. Utgangspunktet for kritikken er en kommentarartikkel av Nordøy & Laake i Tidsskriftet nr. 10/2013, som hadde merknader til de nye retningslinjene for antibiotikabruk i sykehus (1). Respons til artikler i Tidsskriftet publiseres fortløpende først på nett (2). En slik responsfunksjon er velkjent fra både blogger, aviser og vitenskapelige tidsskrifter. I vårt britiske...

20.08.2013: I Tidsskriftet nr. 10/2013 hevder Lars Granlund at ordet pasient kommer av engelsk og betyr tålmodig (1). Men ordet pasient kommer fra det latinske «patior», som betyr «å lide». En pasient er altså en «lidende», med de implikasjoner det har for vedkommendes egne handlinger og helsepersonells intervensjon for å lindre og kurere. Om det i dette ligger en større grad av ovenfra-og-ned-holdning enn den som automatisk manifesterer seg i det forholdet som oppstår mellom noen som søker hjelp for sine lidelser, og noen som har spesialisert seg og gjort det til levebrød å hjelpe, må det gå an å stille...

20.08.2013: I Tidsskriftet nr. 10/2013 hevder Lars Granlund at begrepet pasient kommer fra det engelske ordet «patient» (tålmodig) (1). Ordet pasient er imidlertid derivert fra latin og betyr «den som lider». Det kan godt være at man må være tålmodig som pasient, men det blir likevel galt å koble dette til det engelske ordet for tålmodig. Dette er en redigert versjon av et innlegg publisert som rask respons på nett 12.5.2013. http://tidsskriftet.no/article/3013686/

20.08.2013: Takk til Larsen og Randsborg for presisjonen. De har rett i at ordet pasient kommer av den latinske verbstammen pati, som betyr «å lide». Men det gjør også ordet «patience» (tålmodighet) (1, 2). Interessant nok er også ordet passiv avledet fra samme verb (presens partisipp) (3), så det mener jeg støtter min opprinnelige påstand. Dette er en redigert versjon av et innlegg publisert som rask respons på nett 15.5.2013. http://tidsskriftet.no/article/3013686/