15.10.2013: I Tidsskriftet nr. 15/2013 har Per Vaglum en begeistret anmeldelse av boken Underteksten (1). I boken gir forfatterne en unik innsikt i teori og praksis i fagfeltet dynamisk psykoanalyse – på norsk! Oppnådd teoristatus i vitenskapelig sammenheng kan bety «så nær man kan komme realiteten», mens man i dagligtalen ofte med teori vil forstå en antakelse om fenomener. Gullestad & Killingmo tydeliggjør den vitenskapelige posisjonen teorien er forankret i: «Patologiforståelse, diagnostiske overveielser og terapeutisk fremgangsmåte kan sammenfattes og formuleres innen ett og samme teoretiske språk.»...

15.10.2013: I kronikken i Tidsskriftet nr. 15/2013 om fallgruver for helsetjenesten viser Steinar Krokstad frem en imponerende rekke med kilder (1). Jeg savner imidlertid uttalelser fra pasienter i helsevesenet. Jeg savner også en vurdering av «forretningsmodellen» som får helseforetakene til å fokusere på kroner i stedet for å hjelpe pasienter innenfor alle pasientgrupper til å bli helt friske – spesielt de som er sterkt hjelpetrengende og ikke får hjelp. Krokstad kategoriserer bort psykiatrien i landets største helseforetak, som bygges ned. Jeg har selv skrevet en bloggpost om verdier i kommunikasjon og...

15.10.2013: I Tidsskriftet nr. 15/2013 sto en medisinsk nytt-artikkel om «power failure». Problemet med at lav statistisk styrke gir mindre sannsynlighet for at signifikante funn representerer en sann effekt, gjelder ikke utelukkende nevrovitenskapelige publikasjoner. Den skal gjelde for alle publiserte forskningsfunn (2) –  (4). At forskjellige typer seleksjonsskjevhet eksisterer også i nevrovitenskap, inkludert humane hjerneavbildningsstudier, er ikke særlig overraskende. Jeg tror at det er god praksis at man leser nøye og tolker med forsiktighet uansett statistisk styrke (om den er angitt). Større...

15.10.2013: I Tidsskriftet nr. 15/2013 hevder Zahl at kvinner som inviteres til Mammografiprogrammet ikke får nøytral informasjon om effekten av screening (1). Han fremstiller også egne teorier og beregninger om mammografiscreening. Vi er dypt uenige i teoriene og regnestykkene, og mener de representerer åpenbare metodefeil (2) –  (4). Kreftregisteret skal informere kvinnene i målgruppen, befolkningen, helsepersonell og politikere om brystkreft og screening. Drifting (inkludert informasjon) og kvalitetssikring av programmet ble lagt til Kreftregisteret ved oppstart i 1995, for å unngå for tett binding...

15.10.2013: I Tidsskriftet nr. 15/2013 presenterer Zahl nok en gang sine betraktninger rundt mammografiscreening i Norge, der han kommer med påstander om at Kreftregisteret driver bevisst feilinformasjon når det gjelder effekten av screening på brystkreftdødelighet og overdiagnostikk (1). Zahl er tydelig på kollisjonskurs med Kreftregisteret, men det er viktig å få frem at han også er på kollisjonskurs med andre fagmiljøer som jobber med brystkreft og mammografiscreening. I løpet av det siste året er det blitt publisert studier der man analyserer effekten av europeiske mammografiscreeningsprogram (2), så...

15.10.2013: Ursin, Hofvind og Hoff diskuterer ikke totaldødelighet, men brystkreftdødelighet, som er noe annet. Dette siste er et skjevt endepunkt fordi det ikke tar høyde for at mange kvinner dør av overbehandling. Kreftregisteret hevder at min forskning er «resultater tuftet på åpenbare metodefeil (2) –  (4)». Deres referanser 2 – 4 er for det første leserbrev der de hevder at min forsking er basert på gal bruk av metoder (det samme som de sier her), og inneholder ingen dokumentasjon av deres påstand. Referanse nummer 4 er svar på kritikk av en av deres artikler og ikke av min forskning. Det er uredelig...

15.10.2013: I Tidsskriftet nr. 15/2013 har Gjersvik en god litteraturliste i en lederartikkel om karakterer i medisinstudiet (1), men han mangler referanser for et av kjerneargumentene for å endre karaktersystem ved medisinstudiet i Oslo. Hvordan kan vi vite at flere og flere av de norske studentene i fremtiden vil søke jobb utenfor Norge? Og tror vi at norske beståttleger vil bli arbeidsløse når A-leger fra inn- og utland strømmer inn over grensene? Det er også vanskelig å forstå hva eventuelle langtidseffekter av karakterfastsettelse skal være. Er man bekymret for at beståttlegene lettere skal glemme...

01.10.2013: I sitt innlegg i Språkspalten i Tidsskriftet nr. 14/2013 (1) spør Øystein Haarklau-Johansen hvorfor Tidsskriftet ikke skriver bakterienavn korrekt. Han gir selv et eksempel på hvordan fullt navn skal skrives, inkludert genus og spesies – Staphylococcus aureus – og deretter forkortes – S. aureus. Bruk av forkortelsen forutsetter at navnet er skrevet fullt ut første gang. Faktisk skal det alltid forkortes videre i et manuskript, unntatt når det gjentas i kapitteloverskifter. Bruk av kursiv er i det ovenstående eksemplet obligatorisk. Forskjellig skrifttype benyttes for andre nivåer i bakterienes...

01.10.2013: Charlotte Haug treffer noen poenger godt, men bommer på andre i sin lederartikkel i Tidsskriftet nr. 14/2013 (1). Hun har utvilsomt rett i at det er et spenningsforhold mellom legers krav på velordnet arbeidstid og fritid på den ene siden, og pasientenes behov for størst mulig kontinuitet i lege-pasient-forholdet på den annen. Dette dilemmaet burde sannsynligvis bekymre vår profesjon. Men Haug bommer når hun konstruerer en motsetning mellom kravet om mindre byråkrati og kravet om å slippe unna administrative oppgaver. Dette resonnementet synes å bygge på en oppfatning om at mengden...

01.10.2013: I sin anmeldelse av min bok Min DNAgbok i Tidsskriftet nr. 14/2013 (1) beskylder Hanne Støre Valeur meg for å bryte taushetsplikten. Hun skriver: «Etter å ha uttalt seg utvetydig om verdien av taushetsplikt og personvern, og i tillegg rettet skarp kritikk mot Knausgårds litterære utlevering av sine nærmeste, overrasker det meg at forfatteren selv serverer lett gjenkjennbare beskrivelser av pasienter fra egen klinisk hverdag i sine dagboksnotater – uten å presisere om dette er gjort med tillatelse fra pasientene.» Pasienthistoriene jeg har med i boken, er oppdiktet. Ingen av mine virkelige...

01.10.2013: Eg har lese både lederartikkelen til Charlotte Haug (1) og kommentaren til Torgeir Bruun Wyller med stor interesse. Som pasient og samfunnsdebattant har eg nokre synspunkt på forholdet mellom kvalitet og kostnader. Den siste tida har det vore stor merksemd på helsevesenet, men det heile har utvikla seg til ein overbodspolitikk. Faren med dette er at ein misser oversikta og hamnar på eit sidespor. Som pasient har eg opplevd godt fagleg handverk gjennom kontakt med ulike offentlege og private institusjonar, men eg har også opplevd ein del skjemmande utvekstar i form av arrogante og sjølvopptekne...

01.10.2013: I anmeldelsen påpeker jeg at jeg savner en presisering av om pasienthistoriene som refereres i boken, er gjengitt med tillatelse. Pasienthistoriene presenteres i forfatterens personlige og daterte dagboknotater hvor hun blant annet forteller om hva hun har opplevd på jobben, og det er derfor ikke selvinnlysende at disse er fiksjon. Som leser ble jeg sittende igjen med en uvisshet rundt bakgrunnen for pasienthistoriene. Forfatteren kunne ha ryddet en slik uklarhet av veien ved å opplyse om at pasienthistoriene var oppdiktet. Dette er en redigert versjon av debatten, publisert som rask respons...

01.10.2013: Ole-Erik Iversen tar til orde for faglig boikott av Kina i Tidsskriftet nr. 14/2013 (1). For å få i stand positive prosesser tror jeg man heller bør satse på å øke og bedre samarbeidet. At fredsprisen ble tildelt Liu Xiaobo i 2010 fra Norge var et uklokt valg, som selv leger kan lære noe av. Dersom leger mener at kinesisk medisinsk kunnskap er noe som ikke vi i Vesten også kan ha nytte av, må vi iallfall tenke gjennom hvilke fordeler eller ulemper et slikt valg har. Det er mulig man bør prøve å skille mer mellom politikk og fag. Jeg tror ikke vi er tjent med en legeetat som ser seg selv som en...

01.10.2013: Hege Gjessing skriver i sin leder i Tidsskriftet nr. 14/2013 (1) at Legeforeningen har bedt Helse- og omsorgsdepartementet om å vurdere å opprette flere turnusstillinger. Antall turnusstillinger er videreført fra et høyt nivå i den gamle ordningen. Jeg vil tro antall søkere vil falle når etterslepet fra 2012 er hentet inn. Det er ikke lenger slik at alle leger utdannet i EØS-landene kan melde seg på og få turnusplass. Turnustjenesten er nå starten på spesialisering etter norske regler. Sett fra kommunenes side er det ikke enkelt å opprette flere turnusplasser, ettersom antallet allerede er økt...

01.10.2013: Kollega Ole-Erik Iversen foreslår i Tidsskriftet nr. 14/2013 (1) at man overveier faglig boikott av Kina. Grunnen er at Kina praktiserer dødsstraff, forfølgelse av regimemotstandere, manglende menneskerettigheter og deres reaksjon på tildelingen av fredsprisen i 2010. Han ser for seg at brev fra ukjente norske leger med ubegripelige navn – snille, lojale undersåtter fra en nasjon som har tildelt fredspris til en mann som ifølge Kinas lover er en forbryter – vil gjøre inntrykk i gigantimperiet. Dette kan bli gøy. Når vi er ferdig med Kina, går vi løs på Pakistan, Afghanistan, store deler av...

01.10.2013: Det har lenge vært kø til turnuslegestillinger, og det er også behov for flere leger og legespesialister innenfor flere fag de nærmeste årene. Utdanning må planlegges i et langt tidsperspektiv. Det ønsker Legeforeningen å bidra til. Vi trenger flere turnuslegestillinger som norske studenter og leger utdannet i utlandet kan søke på, og vi forventer en bedre dimensjonering mellom utdanningsplasser, turnuslegestillinger og det faktiske behovet for leger fremover. Legeforeningen er videre opptatt av å få styrket legetjenestene i kommunene. Da samhandlingsreformen ble planlagt, ble det lagt til...

01.10.2013: Det er med tilfredshet jeg konstaterer at mitt kommentarinnlegg har medført engasjement. Personlige, direkte kommentarer har bare vært anerkjennende for initiativets poeng og sakens viktighet. Samtidig merker jeg meg at dem som ble særlig utfordret, kollegene som tiljublet Kina for 30 – 40 år siden, forholder seg tause. Det er vel egentlig mer beklagelig enn overraskende. De skriftlige debattinnleggene adresserer som ventet dilemmaet: Hva er den beste strategien for å bedre «den urett som blir begått»? Dialog eller konfrontasjon? Svare med samme mynt eller snu det andre kinnet til? Det blir...

01.10.2013: Jørg Mørland påpeker i sin kommentarartikkel om veitrafikkulykker i Tidsskriftet nr. 14/2013 (1) at helsepersonell spiller en viktig rolle i å forebygge trafikkulykker. I den forbindelse vil jeg dele noen erfaringer vi har gjort oss i Møre og Romsdal. Sommeren 2010 publiserte Helsedirektoratet nye retningslinjer for helsekrav til førerkort. I etterkant økte antall henvendelser til Fylkesmannen om regelverket, og mange leger ønsket kurs om temaet. Våren 2011 ble det avholdt to kurs beregnet på fastleger og sykehusleger i fylket. Totalt 130 leger møtte opp. Etter kurset opplevde Fylkesmannen en...

01.10.2013: I Tidsskriftet nr. 14/2013 (1) problematiserer Per Vaglum at emnevalg for prøveforelesningen til doktorgradskandidater med årene er blitt snevrere. Kan det ha betydning om doktorgraden er med eller uten pliktår med undervisning? Kan det være at 3-årig ph.d.-utdanning først og fremst er vektlagt som en forskerutdanning, og ikke en lærerutdanning? Jeg som er eksternt finansiert via helseforetaket i en 3-årig ph.d.-stilling, kan vanskelig se at jeg skal bli mer kompetent i pedagogikk ved å holde noen få presentasjoner på konferanser. Alle kandidater planlegger ikke en videre karrierevei innenfor...

01.10.2013: Kollega Samuelsen har dessverre ikke fått tak i poenget med mitt innspill: Det er faglig bredde som skal dokumenteres ved valg av emne. Pedagogisk kompetanse dokumenteres gjennom fremføringen – uansett emne. Dette er en redigert versjon av debatten, publisert som rask respons på nett 30.7.2013. http://tidsskriftet.no/article/3034723/

01.10.2013: Takk for presiseringen. Jeg fikk med meg Vaglums hovedpoeng om faglig bredde første gang, men min kommentar var kanskje litt på siden. Vaglum viser til endret praksis rundt prøveforelesningen. Jeg viste til at vi får stadig flere med 3-årig ph.d.-utdanning og følgelig uten undervisningserfaring, og stilte spørsmål om disse trendene har sammenheng. Det er mulig at det var søkt. Når prøveforelesningen blant annet er en vurdering av kandidatens pedagogiske ferdigheter, vil nødvendigvis kandidater med ett års undervisningsplikt ha et fortrinn – den pedagogiske kompetansen er neppe lik mellom de to...

01.10.2013: I forbindelse med oversiktsartikkelen Atrieflimmer og hjerneslag i Tidsskriftet nr. 14/2013 (1) vil vi opplyse om at apiksaban fra 1.7.2013 har refusjon på blåresept for indikasjonen ikke-valvulær atrieflimmer på lik linje med de to øvrige nye antikoagulantia som er omtalt i artikkelen. Dette er en redigert versjon av debatten, publisert som rask respons på nett 6.8.2013. http://tidsskriftet.no/article/3035846/

17.09.2013: I Tidsskriftet nr. 12 – 13/2013 reiser Håkon Toft spørsmålet om pårørendes rolle når det gjelder medisiner (1). I tilfeller der pasienten selv ikke er i stand til ta avgjørelser på egne vegne, bør nærmeste pårørende som regel, i møte med behandlende lege, gjøres kjent med hvilke medisiner som gis, deres virkning og hvorfor medisinen(e) anbefales. Ved eventell uenighet bør saken tas opp i et møte med avdelingslege og behandlende lege. Legene vet mer om medikamenter enn de fleste pårørende, men bør likevel være lydhøre overfor pårørende som kjenner pasienten best. Til syvende og sist må legene...

17.09.2013: Er pårørenderollen for omfattende? spør Håkon Toft i Tidsskriftet nr. 12 – 13/2013 (1) . At pårørende skal ha rett til å medvirke i pasientens behandling og omsorg, er like selvsagt som det kan være vanskelig. Utgangspunktet må være kommunikasjon og samarbeid. Målet er at pasienten skal få den beste behandling og da er det helt naturlig at pårørende og lege snakker sammen om hva dette innebærer, hvilke behandlingsalternativer man har og hva som vil være tjenlig for pasienten. Sykepleiere og annet helsepersonell som er involvert i pasientens behandling, bør også være en del av slike samtaler...

17.09.2013: Er pårørenderollen for omfattende? spør Håkon Toft i en kommentarartikkel i Tidsskriftet nr. 12 – 13/2013 (1). Med referanse til en sak som ble omtalt i mediene, der pårørende ikke var tatt med på råd om hvilke medikamenter pasienten skulle ha, synes Toft å trekke den slutning at pårørende i den konkrete saken skulle ha bestemt medisineringen. Han synes videre å forutsette at pårørende gjennom helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven er gitt et generelt behandlingsansvar. Han hevder også at ett av målene med helsepersonelloven var «å rive legen ned fra pidestallen». Det er...

17.09.2013: I Tidsskriftet nr. 12 – 13/2013 sto en fin artikkel av Ingrid Neteland (1). Jeg tror hun har helt rett, det er det å se pasienten som er å være profesjonell. Jeg har en nær pårørende som har vært ut og inn av sykehus de siste årene, og hun er faktisk ekstremt fornøyd med helsevesenet og den behandlingen hun har fått, og hun har vært på utallige avdelinger og med en komplisert og mangfoldig sykehistorie. Det eneste det av og til skorter på er informasjon, å få besvart spørsmål, et sted der medisinske ord og uttrykk kan forklares, der målte verdier av for eksempel blodprøver blir satt i...

17.09.2013: Ingrid Netelands beretning om den personlige opplevelsen i Tidsskriftet nr. 12 – 13/2013 er absolutt egnet til å gi aha-opplevelser (1), men jeg har noen innspill. For det første: Vil de som fra pasientens ståsted kunne hatt mest nytte av artikkelen lese den? Jeg selv har også en del gode refleksjoner jeg ikke evner å realisere i praksis, og de fleste burde nok arbeide mer med seg selv. For det andre: artikkelen fremstiller pasienten som naiv. Dette tror jeg ikke artikkelforfatteren er alene om. Leger, som regel meget tidlig modne og veltilpassede mennesker, gjør kommunikasjonen med pasienten...

17.09.2013: I sin «god sommer»-artikkel i Tidsskriftet nr. 12 – 13/2013 hevder legepresident Hege Gjessing at Spekter kjemper en kamp for at sykepleierne skal jobbe annenhver helg (1). Her har Gjessing misforstått i betydelig grad. Hun sprer derfor feilaktig informasjon om hva arbeidsgiversiden i helseforetakene står for. Spekter har aldri tatt til orde for at sykepleiere eller andre skal jobbe annenhver helg. Tvert imot har vi understreket i debatten at vi forstår godt at verken sykepleiere eller andre ønsker å arbeide hyppigere enn tredjehver helg. Imidlertid skal det være like god kvalitet på...

17.09.2013: Spekter har lest og tatt seg tid til å kommentere min leder i nr. 12/2013. Det er bra. Mitt viktigste budskap i denne lederen er å peke på det ansvaret vi som parter har for samarbeid om oppgavene i sykehus. Hvilken arbeidspolicy som velges, har sammenheng med ideologi. Vi tror sterkt på at god ledelse, dialog og samarbeid gir det beste grunnlaget for utvikling, vekst og godt arbeidsmiljø. Jeg er enig i at «mer enn tredjehver helg» er mer presist enn «annenhver helg», men innholdet i dette kravet fra Spekter er ikke det sentrale i lederen. I en stadig mer kompleks sykehushverdag med høy...

17.09.2013: Ved lesing av Ulrik Fredrik Malt sine merknader til artikkelen om 22. juli-saka som Alv A. Dahl hadde i nr. 12 – 13/2013 (1), er det vanskeleg å ikkje feste seg ved kor stor vekt Malt legg på ulike former for formell autoritet og kor lite plass han gjev til opne data som lesaren sjølv kan verifisere. Malt var til stades i lukka rett. Det var ikkje Dahl. Inga norsk rettssak har vore so breitt kringkasta og referert som Anders Behring Breivik-rettssaka. Likevel meiner Malt at vi som lesarar bør tilleggje dette stor vekt. Sidan det er ICD-10 som gjeld i Noreg, er DSM-IV automatisk irrelevant...