10.12.2013: I en leder i Tidsskriftet nr. 19/2013 beskriver Eivind Meland en eksistensiell side ved det senmoderne mennesket: hangen til alternative livssyn (1). Det går tilsynelatende ikke an å forene oppfatningen av eget selv med utenverdenens uten at resultatet blir de fenomenene som forfatteren påpeker, symptomer i tiden. Det er ikke mulig på forhånd å vite hva som ligger bak et symptom. I denne sammenhengen er det eksistensielle spørsmålet, som ikke kan stilles i bero, «Hvem er jeg?». Haugsgjerd mente at det på et slikt spørsmål finnes et svar, nemlig at jeg som menneske ønsker meg mer enn jeg kan få...

10.12.2013: Jeg takker Dag Pedersen for utfyllende kommentarer til min lederartikkel. Han påpeker det allmennmenneskelige i de eksistensielle utfordringene vi står overfor i møte med livets gåte. Han peker på det truende i møtet med døden. På samme måte er livets gave og livets kilde ufattelig for oss. Jeg er interessert i hvordan medisinen skal møte nyreligiøsiteten som utfordring. Men jeg er også interessert i hvordan allmenn religiøsitet kan være en mulighet for medisinen (1). Det fortoner seg for meg som uholdbart at vi tilbyr medisinsk teknologi i stadig større omfang som surrogat for trygghet og...

26.11.2013: I Tidsskriftet nr. 18/2013 (1) påpeker Wasmuth & Øresland betimelig at volumet av bekkenreservoarkirurgi i Norge er blitt betydelig redusert i løpet av det siste tiåret. Dette skyldes blant annet bedre medikamentell behandling og tettere koloskopisk oppfølging som gjør at pasienter uten symptomer trygt kan avvente operasjon med proktokolektomi. Som ansvarlig for reservoarkirurgien for befolkningen i de tre nordligste fylkene er vi, på bakgrunn av denne nedgangen i antall inngrep, enige med forfatterne at reservoarkirurgien bør sentraliseres. Et ytterligere poeng som også nevnes, er behovet for...

26.11.2013: Med bakgrunn i at Food and Drug Administration i USA har klassifisert elektrokonvulsiv terapi (ECT) som en høyrisikometode, maner psykolog Roar Fosse i Tidsskriftet nr. 18/2013 til forsiktighet ved bruk av elektrokonvulsiv terapi også i Norge (1). Elektrokonvulsiv terapi er en akseptert behandlingsmetode for alvorlig depresjon der annen behandling ikke har ført frem. Det er imidlertid problematisk at virkningsmekanismen ikke kan forklares, og at bivirkningene, særlig hukommelsessvikten, kan være plagsom og langvarig. Moksnes og medarbeidere (2) har kartlagt bruken ved Oslo universitetssykehus...

26.11.2013: I Tidsskriftet nr. 18/2013 kommer Roar Fosse med en rekke påstander om elektrokonvulsiv behandling (ECT) (1). Jeg har gått grundig gjennom alle punktene og kan her bare berøre de viktigste. Mer langsom aktivitet i hvile-EEG etter elektrokonvulsiv behandling betyr ikke svekkede hjernefunksjoner, som Fosse hevder. Ved depresjon er pasienten anspent og grublende med økt høyfrekvent EEG-aktivitet (2). Etter elektrokonvulsiv behandling avtar dette, og uspesifikk, langsom aktivitet øker på grunn av bedre evne til avkobling. Ved aktivering under registreringen forsvinner denne økningen (3). Kortvarig...

26.11.2013: En av Bergsholms kommentarer på min artikkel om effekter av elektrokonvulsiv behandling er at redusert aktivitet i frontotemporale nettverk ikke avspeiler en funksjonssvikt, men heller at pasientene har fått en «bedre evne til avkobling». Evidensen om at elektrokonvulsiv behandling svekker frontotemporal aktivitet er det mest sentrale i min kritikk, og jeg kommenterer her kort på dette. En mer omfattende kommentar finnes på Tidsskriftets nettside. Alvorlig/psykotisk depresjon er karakterisert ved redusert aktivitet i frontotemporale nettverk, særlig i dorsolateral prefrontal korteks og...

26.11.2013: I Tidsskriftet nr. 18/2013 (1) refereres det til en undersøkelse hvor man har funnet at lave vitamin D-nivåer var assosiert med økt risiko for hjerte- og karsykdom bare hos hvite, ikke hos andre etniske grupper. Tidligere undersøkelser har vist at svarte amerikanere har økt risiko for hjerte- og karhendelser sammenliknet med hvite amerikanere. Forskjellen er assosiert med kjente risikofaktorer. I en befolkning med multietnisk bakgrunn er det derfor ulik risikoprofil. Det mest interessante ved denne undersøkelsen er kanskje at når mennesker flytter til andre breddegrader, enten det er nordover...

12.11.2013: Jeg må konstatere at vi nok ikke blir enige om bedømmelsen av ALLHAT-studien. Studien var eksepsjonelt stor og viste at klortalidon (i doser 12,5 – 25 mg) var minst like effektivt til å forebygge død av hjerte- og karsykdom og hjerteinfarkt som kalsiumblokkere og ACE-hemmere. Senere metaanalyser og Cochrane-rapporter har underbygget dette (1, 2). Lavdose tiazider er trygt, effektivt til å forebygge død av hjerte- og karsykdom og svært kostnadseffektivt, og det er ingen grunn til å endre retningslinjene i Norge på dette punktet. Skal noe endres, bør det heller være i retning av at lavdose...

12.11.2013: I Tidsskriftet nr. 17/2013 fremfører Rune Ulvik et statistisk resonnement (1), mens mitt poeng var at det måtte tas hensyn til biologisk og analytisk variasjon i tolkningen av prøvene. I studien (2) dokumenterte Ulvik og medarbeidere at medianverdien for hemoglobin økte med 0,4 g/100 ml i både høydosegruppen og lavdosegruppen. Analytisk variasjon på 1 % med 95 % konfidensintervall for en medianverdi for hemoglobin på 12,5 g/100 ml vil tilsi en akseptabel analytisk variasjon innenfor 0,74 g/100 ml. En endring av hemoglobinnivået på 0,4 eller 0,5 g/100 ml dokumenterer etter mitt skjønn altså...

12.11.2013: I vår artikkel målte vi hemoglobinnivå før og etter tilskudd med lavdose- og høydosejern (1). Differansen mellom parvise data i de to målesettene var normalfordelt. Tilfeldig variasjon forårsaket av intraindviduell biologisk variasjon og analytisk variasjon, forutsettes å være den samme ved gjentatt prøve ved to ulike tidspunkter hos samme individ (2). I artikkelen brukte vi Wilcoxon signed-rank test som tester om medianen i fordelingen av differansene er lik eller forskjellig fra null (3). Tilsvarende parametrisk test er paret t-test for gjennomsnittet i fordelingen. Disse testene danner...

12.11.2013: I Tidsskriftet nr. 17/2013 (1) vises det til en studie hvor man har funnet at bruk av elsykkel gir tilstrekkelig treningseffekt (2). Denne informasjonen er viktig å få frem. Mange, med meg, kvier seg for de lange, bratte bakkene. Dette kan senke terskelen. Er det noen som vet hva man kan velge av løsninger og modeller? Dette er en redigert versjon av debatten, publisert som rask respons på nett 24.9.2013. http://tidsskriftet.no/article/3059062/

12.11.2013: Tore Guttebergs forespørsel om hva slags løsninger og modeller man bør velge når det gjelder elsykkel, er et godt spørsmål med mange svar. Etter hvert kommer alle slags sykkeltyper som elsykkel, fra god gammel damesykkel med lavt innsteg til fatbike for norsk vintersykling, foldesykkel for togpendlere og fulldemper for Jotunheimen. Det finnes hovedsakelig tre forskjellige motortyper: krankmotor og hubmotor i forhjul eller bakhjul. Batterier kommer med varierende teknologi, kapasitet og plassering. Man kan kjøpe ombyggingssett eller fiks ferdige elsykler. Når det gjelder pedalsensor, kommer de...

12.11.2013: Marit Halvorsen har en velskrevet og oversiktlig fremstilling i Tidsskriftet nr. 17/2013 (1). Jeg minner om Sylvia Brustads tordentale i Stortinget hvor hun beskyldte legene for «svik mot demokratiet» når de ikke maktet å løse lovpålagte oppgaver innenfor de budsjettene Stortinget hadde vedtatt. Det ble foruroligende taust både fra fagfolkene og de øvrige politikerne. Konklusjonen i siste setning er imidlertid ikke ubetinget riktig, og følger ikke nødvendigvis av fremstillingen: Det er loven, og ikke budsjettet, som skal bestemme omfanget av helsetjenesten (min utheving). Hvis vi fjerner...

12.11.2013: I Tidsskriftet nr. 17/2013 tar Marit Halvorsen i praksis til orde for å fjerne budsjettrammer og gå over til å styre gjennom juridiske rammeverk (1). Dette mener jeg er udemokratisk og vil gi dårligere kvalitet. Det har tjent Norge vel at politikere vedtar rammene, mens ledere og fagpersoner i tjenesten skal få best mulig tjenester til innbyggerne for det som bevilges. Jeg mener at Halvorsen undervurderer politikernes ansvar for helheten i statens pengebruk, og overvurderer politikernes evne til å detaljregulere og kostnadsberegne tjenester på individnivå. At innbyggerne har kontroll på...

12.11.2013: Forhenværende statssekretær Robin Kåss tillegger meg de underligste synspunkter. Hvordan han greier å lese ut av min kronikk at jeg foreslår å «fjerne budsjettrammer, og gå over til å styre gjennom juridisk rammeverk», at jeg «undervurderer politikernes ansvar for helheten i staten pengebruk», «overvurderer politikernes evne til å detaljregulere og kostnadsberegne tjenester på individnivå» og at jeg vil ha et system der «alle enkelttjenester skal lovreguleres i stedet for å rammestyres», er ubegripelig. La meg kort og enkelt gjenta hva jeg skrev: Lovreglene som omhandler borgernes rett til...

12.11.2013: Erlend Hem har en interessant artikkel om ordet «karantene» i Tidsskriftet nr. 17/2013 (1). Hem skriver at opphavet til ordet «karantene» er det italienske «quaranta» som betyr tallet 40. Som tidligere utenlandsstudent er jeg av en annen oppfatning. Karantenetiden for skip med mulig smitte om bord var 41 dager. Ordet «karantene» skulle komme av det franske «quarante-et-un», altså 41. Fransk var jo som kjent verdensspråk og diplomatspråk før engelsk overtok. Uttrykk som «pan» og «mayday» i dagens maritime nødprosedyrer har sin opprinnelse i «je suis en panne» og «m’aider». Dette er en redigert...

12.11.2013: Kolbein A. Finsnes og jeg kan fort bli enige om at «mayday» og «pan» kommer fra fransk. «Mayday», internasjonalt nødsignal fastsatt i 1948, er omdannet av «m'aidez» eller «m'aider»: «hjelp meg» (1, 2). «Pan pan» brukes når fartøy trenger assistanse, men ikke er i fare, og kommer fra panne: «svikt, stillstand» (3, 4). Litt vanskeligere er det med ordet «karantene». I enkelte ordbøker står det, slik Finsnes nevner, at opphavet er fransk (5). Men ifølge den autoritative Oxford English Dictionary er det «probably Italian». Ordet skal stamme fra en venetiansk dialekt: «quarentena» (6). Visstnok var...

12.11.2013: Bjørn Gjelsvik har en saklig omtale av våre artikler om blodtrykksbehandling (1, 2) på lederplass i Tidsskriftet nr. 17/2013 (3), men vi tillater oss å komme med noen presiseringer som vi kanskje også kan bli enige om. Vi omtalte kun studier som hadde individuell statistisk styrke, nemlig LIFE, VALUE, ASCOT og ACCOMPLISH, alle studier med et større antall norske pasienter inkludert. Den nordamerikanske ALLHAT-studien hadde dessverre fire behandlingsarmer og manglet derfor statistisk styrke og ble avbrutt pga. «futility», dvs. ingen mulighet til å kunne vise forskjell mellom behandlingsgruppene...

29.10.2013: Ordene fra Charlotte Haug om helsepolitikk i nr. 16/2013 (1) var kloke. Følgende utsagn avslutningsvis bør imidlertid problematiseres: «Den klart største utfordringen i helsepolitikken er å få kontroll på den offentlige kostnadsveksten uten at tilbudet innskrenkes. Det kan i hovedsak gjøres på to måter – (enda) hardere styring av tilbudet som gis eller privatisering av (deler av) betalingen.» Ny offentlig styring (New public management – NPM) og mål- og resultatstyring, som råder i dag, ble solgt inn politisk nettopp med argumentet om å få kontroll med den påståtte galopperende...

29.10.2013: Selvsagt er helsetjenesten ikke politisk nøytral. Men Charlotte Haugs leder i Tidsskriftet nr. 16/2013 illustrerer fint hvorfor mange etterlyser ny helsepolitisk tenkning (1). Hennes artikkel bygger på en misforståelse av hva et marked er. Forutsetningen for at man kan snakke om marked er at det finnes både flere etterspørrere og flere tilbydere. Et monopol er ikke et marked. Den norske helsetjenesten er tilnærmet monopolorganisert og langt på vei monopolfinansiert. Og takk og pris for det! Det var et politisk valg i sin tid at alle i Norge skulle dekkes av en syketrygd (1956) som omfatter...

29.10.2013: Selvsagt har Charlotte Haug rett i det hun fremfører i en leder i Tidsskriftet nr. 16/2013: at helse er politikk (1). Derfor er Helsetjenesteaksjonen (2) startet som en motvekt mot den helsepolitikken som de senere årene er ført med bred konsensus mellom regjeringspartier med ulik farge – i allianse med et raskt ekspanderende byråkrati uten kontakt med, eller legitimitet i, helsetjenestens grunnplan. Men Haug argumenterer mot en parodi på Helsetjenesteaksjonens syn når hun skriver at vi vil gi fagmiljøene ubegrensede fullmakter til å bruke penger. Tvert imot mener Helsetjenesteaksjonen at det...

29.10.2013: I sin leder i Tidsskriftet nr. 16/2013 (1) skriver Anders Angelsen: «Ut fra matematiske modeller er det estimert at PSA-screening bidrar med 45 – 70 % i den observerte reduksjonen i prostatakreftspesifikk død, men at 23 – 42 % av tilfellene av PSA-oppdaget prostatakreft er overdiagnostisering.» I denne modellen forutsetter man at en positiv PSA-test fremskynder tid for en prostatakreftdiagnose (lead time) med 5 – 12 år (1). Vi har nylig studert «lead time» i samme datasett som dem, og vi fant at «lead time» var mellom 0 og 1 år (2). Hvis vi har rett, så er alle deres beregninger gale. Hvis PSA...

29.10.2013: Turnuslege Ole Kristian Losvik har en skarpsynt, velformulert og ærlig, men dessverre trist rapport fra norsk helsevesen i Tidsskriftet nr. 16/2013 (1). Han peker på fenomener som jeg også har grublet mye over i mine 23 år som kliniker. Hvorfor tilbyr helsevesenet så ofte fremmedgjørende dynamikk for oss som jobber der? Hva kommer den kollegiale tausheten av? Hva skyldes medisinerverdenens manglende bevissthet om hva som er gode, trygge opplæringsforhold? Jeg kjenner meg dessverre godt igjen i det Losvik skriver. Hvor kommer dette fra? Det henger nok, som mange ting der mennesker samarbeider...

29.10.2013: I nyhetsspalten i Tidsskriftet nr. 16/2013 refererer Sigurd Høye (1) til en studie som drøfter verdien av prokalsitoninnivå i allmennpraksis (2). I studien beskriver man 2 820 pasienter, hvorav 140 hadde pneumoni. Prevalensen beregnes her på 5%, mens det mer korrekte måtte da være 1,7%, siden studien ble gjennomført i løpet av tre vintre. Det er velkjent at ved ukomplisert pneumoni er prokalsitoninnivå ofte normalt. Analysen har stor nytteverdi ved mange alvorlige bakterielle infeksjoner og septiske tilstander hvor prokalsitonin (PCT) stiger hurtig, dvs. etter 4 – 6 timer (hurtigere enn CRP...

29.10.2013: I Tidsskriftet nr. 16/2013 anmelder Erlend Hem Finn-Erik Vinjes bok Sjærlighet og sjøttkaker. Som et eksempel fra boken trekkes frem at setningen: «Eva fant legen liggende i sin seng» er tvetydig, mens derimot «Eva fant legen liggende i hennes seng» er oppklarende på at det er Evas seng. Men hva hvis det var en kvinnelig lege? Dette er en redigert versjon av debatten, publisert som rask respons på nett 10.9.2013. http://tidsskriftet.no/article/3054551/

29.10.2013: I eksemplet «Eva fant legen liggende i hennes seng» kan vi prøve oss frem ved å sette inn «den kvinnelige legen» på legens plass: «Eva fant den kvinnelige legen liggende i hennes seng». Da ser vi at Kjell Gisholt har rett. Setningen er fremdeles tvetydig: legen ligger i sin egen seng eller legen ligger i Evas seng. Dette er en redigert versjon av debatten publisert som rask respons på nett 1.10.2013. http://tidsskriftet.no/article/3054551/

15.10.2013: Vi i Medisinsk fagutvalg i Oslo (MFU) ønsker å besvare Gjersviks leder i Tidsskriftet nr. 15/2013 (1), fordi vi mener den gir et feil bilde av behovet for karakterer. Etter Oslo 96-reformen gikk man i medisinstudiet fra å bruke karakterer til vurderingen bestått/ ikke bestått. Ønsket var å satse mer på samarbeid, utfyllende tilbakemeldinger og studentenes motivasjon for læring. Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo gjennomgår nå en revisjon av studieplanen. Under denne revisjonen er det igjen en diskusjon om behovet for karakterer. Både blant studentene og professorene er det uenigheter...

15.10.2013: Meningene om innføring av vanlige karakterer på medisinstudiet i Oslo er delte, også blant studentene, slik den omtalte spørreundersøkelsen viser. Tilsvarende undersøkelser er ikke gjort blant lærerne, men samtlige fagmiljøer som deltok i den interne høringsrunden på fakultetet, bortsett fra samfunnsmedisin, støttet prosjektgruppens forslag om å innføre en karakterskala fra A til F, slik det er bl.a. i Bergen. Oslo innfører altså ikke noe nytt, ukjent eller uprøvd, slik innleggene kan gi inntrykk av. Graderte karakterer forutsetter gode eksamensformer som tester mer enn bare kunnskap. Etter...

15.10.2013: I Tidsskriftet nr. 15/2013 presenteres nyttige applikasjoner til lege-(student-)hverdagen (1). Jeg tenkte å legge inn en anbefaling til applikasjonen fra MedScape.org som er gratis og finnes til plattformene iPhone, iPad, Android og Kindle Fire. Den amerikanske applikasjonen inneholder sykdomsbeskrivelser med bl.a. patofysiologi, utredning og behandling samt interaksjonstabeller, prosedyrebeskrivelser m.m. De aller fleste funksjonene er tilgjengelig uten internett. Videre ønsker jeg å tipse om at vi i Æsculap – magasinet for norske medisinstudenter – har hatt «Nummerets app» som en del av...

15.10.2013: I Tidsskriftet nr. 15/2013 har Per Vaglum en begeistret anmeldelse av boken Underteksten (1). I boken gir forfatterne en unik innsikt i teori og praksis i fagfeltet dynamisk psykoanalyse – på norsk! Oppnådd teoristatus i vitenskapelig sammenheng kan bety «så nær man kan komme realiteten», mens man i dagligtalen ofte med teori vil forstå en antakelse om fenomener. Gullestad & Killingmo tydeliggjør den vitenskapelige posisjonen teorien er forankret i: «Patologiforståelse, diagnostiske overveielser og terapeutisk fremgangsmåte kan sammenfattes og formuleres innen ett og samme teoretiske språk.»...