11.02.2014: Bjørn Hofmann påstår vi har basert vår konklusjon på ukjente størrelser. Det har vi ikke gjort. Med dagens beslutningsgrense har KUB-testen en sensitivitet på ca. 95  % og en spesifisitet på ca. 85 – 90  %, mens tilsvarende tall for NIPT er ca. 98  % og 99,5  % (1). Gitt en prevalens på 0,5  % vil KUB-test gi 100 – 149 falskt positive resultater per 1 000 testede kvinner, mot bare fem falskt positive resultater ved bruk av NIPT. Antall sant positive resultater blir ca. 5 i begge tilfeller. Noen av NIPT-resultatene vil sannsynligvis være inkonklusive (anslagsvis 4  %). Selv om man skulle velge...

11.02.2014: Bjørn Haneberg og medarbeidere tar i sin kronikk i Tidsskriftet nr. 22/2013 opp viktige aspekter ved de rådene som gis om bruk av influensavaksiner (1). Influensa kan ha alvorlige konsekvenser for pasienter som på forhånd har svekket allmenntilstand. Det gjelder spesielt de med hjerte- og karsykdom, kronisk lungesykdom og en del andre alvorlige tilstander. En sjelden gang blir også friske mennesker alvorlig syke etter influensasmitte. Kronikkforfatterne peker på at arbeidet med å øke vaksinasjonsdekningen for risikogruppene bør intensiveres, et synspunkt vi støtter fullt ut. Alle fastleger i...

11.02.2014: Feilslutninger blir ikke riktige av å gjentas mange ganger. I et forsøk på å presisere sin kommentar argumenterer Gunhild Garmo Hov og medarbeidere for at NIPT vil gi «bare fem falskt positive resultater» per 1 000 kvinner, til forskjell fra 100 – 149 ved KUB-test ved en prevalens på 0,5  %. «Antall sant positive resultater blir ca. 5 i begge tilfeller.» Det svarer til en positiv prediktiv verdi på rundt 50  %. Det er vanskelig å forstå at Hov og medarbeidere har lest artikkelen de refererer til. Poenget er at de prediktive verdiene for den aktuelle målgruppen er ukjent. Forfatterne av den...

11.02.2014: I Tidsskriftet nr. 22/2013 tar Bjørn Haneberg og medarbeidere opp en svært viktig helsesak/helsepolitisk sak (1). Dette dreier seg om å ta beslutninger som kan medføre store konsekvenser. Derfor virker det betryggende at ulike rapporter fra flere verdensdeler leses grundig for å gi lærdom til norske helsemyndigheter. Jeg registrerer at forfatterne avslutningsvis presiserer at deres artikkel ikke nødvendigvis er representativ for Folkehelseinstituttets syn. Det er klokt. Folkehelseinstituttets respons kom raskt, og det var ikke uventet. Derfor henleder jeg til det jeg vil betegne som den falske...

11.02.2014: Morain og medarbeidere skriver i sin artikkel om DNA-basert testing (cfDNA) (1): «It has a sensitivity exceeding 98  % and a specificity above 99.5  %.» Dette er også bekreftet i populasjoner som likner på vår (2). Dagens KUB-test kan ikke måle seg med en slik spesifisitet, uten å gå på bekostning av sensitiviteten. De skriver også: «Although sensitivity and specificity are unaffected by the condition’s prevalence in the test population, PPV and negative predictive value (NPV) vary considerably with prevalence.» Selvsagt varierer de prediktive verdiene med prevalensen! Men hvis man bytter ut...

28.01.2014: I Tidsskriftet nr. 21/2013 reiser Elling Ulvestad fortjenstfullt fagintern debatt om borreliose (1). Problemets kjerne er en stor gruppe mennesker som er helt eller delvis invalidisert av smerter, tretthet og ulike nevrologiske fenomener. Mange av dem mener å ha borreliose. Det første problemet er at vi ikke vet hvor mange som har borreliose, fordi vi ikke har godt nok diagnostisk verktøy. Neste utfordring er en tendens til at leger av forlegenhet definerer seg ut av ansvar for pasienter som invalidiseres av somatiske eller psykosomatiske lidelser. Det er viktig å snakke om dette. Vi må finne...

28.01.2014: Ulvestad mener at «de alternative» i borreliosestriden «aksepterer vitenskapens førende premisser» og danner «vitenskapens fortropp» (1). De følgende eksemplene viser at han tar feil: To pensjonerte biologiprofessorer utsteder diagnosen borreliose basert på en egenutviklet metode for mikroskopi av blod (2). De har imidlertid ikke validert metoden eller undersøkt friske kontrollpersoner. Deres begrunnelse er oppsiktsvekkende (3): «Det tar mye tid, og vi kan ikke begynne å sende friske folk til fastlegen for å ta blodprøver. Vi mener at det ikke er nødvendig å bruke kontroller for et rent...

28.01.2014: De «alternative» er kunnskapens fortropper i én forstand: De insisterer på at jorden ikke er flat. Og i den påstanden er det vanskelig å være uenig med dem – vi har fortsatt mangelfull forståelse for sykdomskategorien borreliose, og mye av mangelen kan tilskrives suboptimale tester. Thor-Henrik Henriksen ser forholdene likedan og gir verdifull innsikt i klinikernes utfordringer overfor enkeltpasienter med uklare prøvesvar. Han peker også på mulige veier videre. En slik vei pekes for så vidt også ut av Preben Aavitsland og medforfattere. Men for dem er medisinens faginterne utfordringer...

28.01.2014: I Tidsskriftet nr. 21/2013 fokuserer Erlend Hem på noen av de viktigste aspektene ved legepersonlighet, som systemlojalitet, flinkhet og supertilpasningsdyktighet (1). Leger står også i fare for å få depresjon, føle tomhet og kjenne på tilværelsens meningsløshet hvis de ikke gjenkjenner krav for å balansere flinkhet med andre livsutfordringer. Ulike faggrupper som jobber i helsevesenet, har mye til felles. Kanskje det å gi hjelp/omsorg til andre står sentralt? Jeg var bevisst på de grensene som legerollen inneholder, men min erfaring er at det var for lite tid til aktiviteter som eventuelt...

28.01.2014: I artikkelen Borreliosestriden har Ulvestad en ydmyk tilnærming til pasientgruppen som per i dag nærmest står uten behandlingstilbud, og det samme har Henriksen i sin kommentar til artikkelen (1). Debatten som foregår, bl.a. i avisene, er ikke fruktbar, men svært ødeleggende for pasientene det gjelder. Kan gode krefter samle seg og gjøre noe konstruktivt? Vi trenger ikke de mest aktive/negative legene Aavitsland og Reimer, som tilsynelatende kun har et mål: å få disse brysomme pasientene ut av borreliosetenkningen, gi dem en annen diagnose og bli kvitt problemet. Så enkelt er det nok ikke...

28.01.2014: I Tidsskriftet nr. 21 skriv Erlend Hem om lækjarrollen (1). Eg håpar at dei fleste unge som skal velge karriere ser at det er meir enn karakterar frå skulen som er avgjerande kva ein vel for yrkesveg. Det trur eg ikkje var tilfelle før – det er berre å fylgje mange av dei som utdannar seg til dette yrkjet fordi far eller mor og andre i familien gjekk denne vegen. Eg har hatt mine ulike hendingar, knytta til sjukehus og fastlækjarar. Dei fleste er positive, men det er store skilnader. Etter mi mening burde enkelte som utdannar seg i denne retninga, absolutt valt ei anna yrkeskarriere. Det er...

28.01.2014: Som far til en datter som har vært syk i hele sin sønns oppvekst i over 15 år, og som har en sønn med diagnosene AD/HD, Tourettes syndrom og OCD, representerer jeg de såkalte «alternative» i debatten som ble reist i Tidsskriftet nr. 21/2013 (1). Vi har bare en eneste agenda, og det er å bli lyttet til, trodd og få hjelp til et mer meningsfullt liv. Når en tidligere smitteverndirektør får støtte av legeetisk råd til å stigmatisere en gruppe syke mennesker som hypokondere, uten at det ordet ble brukt, og han får støtte av leger uten kompetanse på behandling av borreliose m.m. til å svarteliste...

28.01.2014: I Tidsskriftet nr. 21/2013 påstås det at «Norge er blant landene i Europa med best utbygd tilbud innen substitusjonsbehandling for opiatavhengige, med over halvparten av registrerte brukere innlemmet i legemiddelassistert rehabilitering (LAR)» (1). Dette må vel være feil skrevet? Eller likestiller man LAR-pasienter med registrerte brukere opiatavhengige? Dette er en redigert versjon av debatten, publisert på nett 13.11.2013. http://tidsskriftet.no/article/3094161/

28.01.2014: Jeg forstår ikke at Elling Ulvestad kan ha lest vårt innlegg på det vis han gir uttrykk for: «En slik vei pekes for så vidt også ut av Preben Aavitsland og medforfattere. Men for dem er medisinens faginterne utfordringer åpenbart av relativt underordnet betydning. Slik de ser det er medisinens borrelioseproblem skapt av fageksterne krefter og vil forsvinne med dem.» (1) I vårt innlegg diskuteres ikke hvorvidt «borrelioseepidemien» er reell eller medieskapt. Vi skrev om vitenskapeligheten og forsvarligheten ved utredningen og behandlingen som alternative behandlere har gitt pasienter med...

28.01.2014: Jeg viser til artikkelen i Tidsskriftet nr. 21/2013 (1). Det er prisverdig at man forsøker å finne behandling for pasienter med skadelig opioidbruk. Får pasientene mulighet til å velge kjent behandling – opioidsubstitusjon – fremfor å måtte delta i et eksperiment med utprøvende behandling for å kunne få kjent behandling? Hvis ikke, er ikke det brudd på Helsinki-deklarasjonen? Dette er en redigert versjon av debatten, publisert på nett 16.11.2013. http://tidsskriftet.no/article/3094161/

28.01.2014: I Tidsskriftet nr. 21/2013 er det et interessant og viktig innspill om irritabel tarm-syndrom (1). I min 30-årige praksis, hvor jeg har spesielt interessert meg for pasienter med komplekse sykdomsbilder, har jeg vært så heldig å kunne samle mye erfaring, også fra mange pasienter med irritabel tarm-syndrom. Slik Valeur & Berstad skriver, finnes det ofte i anamnesen infeksjoner forut for starten av sykdommen, men ikke bare infeksjoner i mage-tarm-kanalen. Jeg fant mye oftere at inflammatorisk tarmsykdom startet etter bruk av antibiotika for infeksjoner hvor som helst i kroppen. Dette gjaldt...

28.01.2014: Ut fra vinklingen vi har valgt for dette innlegget, definerer vi opiatavhengige som gruppen heroinbrukere (illegale rusmidler) og gruppen i legemiddelbasert behandling (LAR) som mottar opiatagonister i kontrollerte former. Vi anser en høy andel pasienter som mottar buprenorfin, suboxone eller metadon som opiatavhengige i en klinisk farmakologisk fortolkning av begrepet. Det europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA) baserer seg bl.a. på populasjonsanslag fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) og tall fra LAR-registeret når de beregner dekningsgraden...

28.01.2014: Det er flott at Tidsskriftet har en anmeldelse av denne nydelige, viktige boken (1). Og anmeldelsen begynner bra. Så går artikkelforfatteren rett i fella. Tor K. Larsen sier: «Flere gjentar en feilaktig påstand om at man i psykiatrien hevder at man ikke kan bli frisk av psykoselidelser. Det er ikke korrekt: Mange studier viser at opptil 30 % av de med alvorlig psykose har et svært godt forløp – et viktig faktum som ikke må glemmes, særlig fordi det er lett å miste håpet både som pasient, pårørende og behandler når lidelsestrykket er som verst.» Det forundrer meg at Larsen hevder at påstanden...

28.01.2014: Kollega Ulvestad treffer spikeren på hodet i Tidsskriftet nr. 21/2013 når han påpeker at «myndighetene [har] vært mer tilbøyelige til å løse striden gjennom tvang, instruksjon og tilbakekalling av enkelte legers autorisasjon. Men dette fører ikke kunnskapsfronten videre. I stedet bør striden søkes løst gjennom økt og omforent forskningsinnsats» (1). Å hevde at skillet går mellom «skolemedisinen» og de «alternative» er kanskje for enkelt, og neppe en fruktbar dikotomi. Det hersker ikke noen monolittisk enighet blant leger om tilnærmingen til forekomst, diagnostikk og behandling av pasienter med...

28.01.2014: Tor K. Larsen skriver i Tidsskriftet nr. 21/2013: «Forskningen viser at det finnes en viss arvelig faktor, at komplikasjoner ved fødselen øker risikoen, og det samme gjør bruk av narkotika og traumer tidlig i livet. Likevel er det et faktum at vi vet for lite om hva som forårsaker psykoser.» (1) Søvnforskningen har vist at mangel på søvn forårsaker hallusinasjoner, vrangforestillinger eller tankeforstyrrelser. Når vi er stresset og har mye å tenke på, kan det lett gå ut over søvnen. Dermed kommer vi inn i en ond sirkel – vi blir i minkende grad i stand til å løse våre egne tankefloker. Foregår...

28.01.2014: Det låter försonligt när Elling Ulvestad i Tidsskriftet nr. 21/2013 vill försöka bygga broar mellan de två sidorna i «borreliastriden» (1), men jag tror det är lika meningslöst som att försöka få samsyn mellan strålskyddsmyndigheterna och de som anser sig drabbade av elöverkänslighet. Så vitt jag kan se är det bara den ena sidan som är villig att ta till sig vetenskapliga forskningsfynd. Patienterna har självklart rätt att bli trodda när de beskriver symtom de upplever, men patienter är inte alltid skickade att avgöra vad orsaken till symtomen är. Vidare kan man lätt konstatera att de få...

28.01.2014: I min anmeldelse av boken Drøm i våken tilstand har jeg tilstrebet en positiv lesning: Det er viktig at personer som lever med psykoser forteller om sine opplevelser. Samtidig er det et faktum at flertallet av de som rammes av psykoselidelser, får store problemer med å leve et godt liv. Mange har kroniske symptomer, sosiale og økonomiske vansker, og flertallet blir uføretrygdede. Vi regner med at 30 % har rusproblemer, få gifter seg, og nesten ingen blir foreldre. Belastningen er ofte stor for pårørende. Jeg deler ikke Merete Nessets ideer om at det objektive blikket ikke er viktig i denne...

28.01.2014: Ekgrens påpekning av dikotomienes upresishet er helt på sin plass. For selv om dikotomier gjør kommunikasjon enklere, tilslører de samtidig et bakenforliggende kontinuum. Og i borreliosestriden vet vi at kontinuumet er vidt. Det er det «alternative» ytterpunktet av dette kontinuumet Reimers innlegg forholder seg til. Og trolig er det derfor han mistolker mitt budskap. For jeg er ikke ute etter å bygge bro mellom ytterpunktenes argumenter slik han antyder. Men jeg er definitivt ute etter gode argumenter – hva den ene eller den andre fronten måtte mene er uvesentlig dersom det ikke kan begrunnes...

14.01.2014: Det er moro at Erlend Hem (1), Kjell Gisholt (2) og andre lesere av Tidsskriftet interesserer seg for syntaktiske petitesser, og det tema Gisholt lufter, er sannelig ikke barnemat – om vi forsøker å dykke ned i materien. «Eva fant legen liggende i sin seng» er strukturelt tvetydig, det innser alle. Enten er det Eva, eller også er det legen som ligger i sengen. Tvetydigheten oppløses hvis vi bytter ut det refleksive pronomen og setter «hennes». Da vil Eva få seg en overraskelse: «Eva fant legen liggende i hennes seng.» Legen hadde altså krabbet opp i sengen hennes. Så spør Gisholt: Sett at...

14.01.2014: I Tidsskriftet nr. 20/2013 peker Leif Wille på en kjent effekt av vedtatte og effektuerte endringer i alderspensjonen. Wille opplevde å få lavere tjenestepensjon etter å ha arbeidet i et fem måneders engasjement som pensjonist. Kommunal Landspensjonskasse (KLP) administrerer pensjonsordningen for sykehusleger med flere. Partene i arbeidslivet og Stortinget setter premissene for den enkelte pensjonists pensjon. KLP bekrefter at Willes resultat er i samsvar med gjeldende regelverk. Vi er ikke i tvil om at de beløp Wille opplyser som tapt pensjon for ham, stemmer. Artikkelen gir imidlertid...

14.01.2014: Lars Boge peker på at det er partene i arbeidslivet og Stortinget som setter premissene for den enkeltes pensjon. De samme instanser ønsker at seniorene skal arbeide lengst mulig og ikke ta ut «tidligpensjon». Det er derfor merkelig at man kan leve med en slik ordning hvor arbeid utover forventet tid straffes med reduksjon og avkorting av pensjonen. Etter min mening vil selskaper som KLP og Statens pensjonskasse spare betydelige beløp på ordningen, mens taperen er pensjonisten. Ved mitt engasjement i fem måneder slipper KLP å betale min tjenestepensjon, de får 2 % av min lønnsinntekt, 13 % av...

14.01.2014: I en artikkel i Tidsskriftet nr. 20/2013 påpeker Geisler og medarbeidere at malignt melanom er åttedoblet siden Kreftregisteret ble opprettet i 1952 (1). De gjengir Kreftforeningens solvettregler, som anbefaler solkrem med minst faktor 15. Men i løpet av de samme 50 årene er stadig mer effektive solkremer tatt i bruk, og allikevel er altså forekomsten økende. Rådene om måtehold og solforbrenning er ganske godt kjent i befolkningen, men resultatene fra Kreftregisteret kan indikere at rådene ikke er korrekte. Det synes ikke å være sikker sammenheng mellom dose og respons når det gjelder soling...

14.01.2014: Medlemmene i Norsk Melanom Gruppe takker kommuneoverlege Oddmund Suhrke for en relevant kommentar. Vi er enige med Suhrke i at bruk av solkrem i enkelte tilfeller muligens kan virke mot sin hensikt dersom resultatet i praksis blir en betydelig forlenget eksponering for UV-stråling. På den andre siden foreligger det en prospektiv studie som kan tyde på at regelmessig bruk av solkrem (solfaktor 16) kan forebygge utvikling av maligne melanomer (1). Dessverre er det ikke lenger slik at høye rater av maligne melanomer er forbeholdt Sørøst-Norge. De siste årene har f.eks. Trøndelagsfylkene hatt en...

14.01.2014: I Tidsskriftet nr. 20/2013 står det en interessant oversiktsartikkel basert på oppdatert kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging av malignt melanom (1). Hovedbudskapet er at det per i dag ikke eksisterer annen kurativ behandling enn kirurgi – både når det gjelder primærtumor og ved metastatisk sykdom, men at både lokal og generell cytostatikabehandling og strålebehandling kan stabilisere sykdommen i kortere perioder. I artikkelen henviser forfatterne til det nasjonale handlingsprogrammet for maligne melanomer, utgitt av Helsedirektoratet i 2011, men verken der eller i...

14.01.2014: Kommentaren skrevet av Heilo & Håskjold berører ett av mange viktige, men hittil ubesvarte spørsmål: Hvor mye diagnostikk er nødvendig og tilstrekkelig for pasienter med maligne melanomer? Ultralydundersøkelser blir allerede i dag brukt som et ledd i diagnostikken av maligne melanomer og virker lovende i noen situasjoner. Imidlertid stiller man i dag høye krav til nye medikamenter, og omfattende dokumentasjon fra store kliniske studier er nødvendig mens man ser på kost-nytte-verdien etc. Vi i Norsk Melanom Gruppe mener at nye diagnostiske muligheter er viktige og burde utvikles og evalueres på...