02.09.2014: Kjell Arne Kvistad har rett i at et T2 vektet bilde antagelig ville ha vist medullakompresjon bedre. Vi er også enige i at myelopati er en klinisk diagnose. Vår hensikt med kasuistikken var nettopp å vise et sjeldent, men viktig klinisk funn ved myelopati. Som pasienthistorien viser, er det vesentlig at leger kjenner til kliniske tegn ved skade eller sykdom i ryggmargen. Vi håper dette poenget kommer fram i kasuistikken på tross av suboptimal bildekvalitet.

02.09.2014: Uheldige følger av legemiddelbruk har mange årsaker. Tidligere brukte vi en snever definisjon av bivirkning: En hendelse som var utløst av et legemiddel brukt på riktig måte, med riktig dose og riktig diagnose. Moderne legemiddelovervåking er opptatt av alle årsaker til bivirkninger og uheldige hendelser, og overvåkningen omfatter alle de begrepene Jacobsen nevner: «Side-effects of drugs», «Adverse effects», «Drug intoleranse» og «Unwanted complications in farmacotherapy». Nye antikoagulasjonsmidler er en legemiddelgruppe hvor nettopp bred overvåkning er viktig. Flere hendelser skyldes...

02.09.2014: Vi er enige i at en god relasjon mellom leger i LAR og pasientene er sentral i LAR-behandling. Det er riktig som påpekt; personer som er i LAR-behandling har lavere risiko for både død, sykelighet og kriminalitet sammenlignet med de som er utenfor LAR (1). Det er derfor sentralt at personer som er avhengige av opioider skal tilbys behandling raskt og uten forsinkende byråkrati, og behandlingen må tilrettelegges slik at pasientene ønsker og klarer å være i behandling. Dersom pasienter utskrives fra LAR, vil de aller fleste leve med høy risiko for tilbakefall til ukontrollert rusbruk, og økt...

02.09.2014: Det er uenighet om hvor mange prosent overdiagnostikk av brystkreft det er ved mammografiscreening. Tallene varierer fra 10 % til 50 %. Falk hevder at forskjellene kan forklares med hvorvidt man bruker aggregerte data eller individdata og med lengde på oppfølgingstid (1). Dette mener jeg er galt. I Norge ville det vært rundt 1000 tilfeller av brystkreft i aldersgruppen 50 – 69 år uten screening (2). Innføring av screening medførte i tillegg rundt 500 overdiagnostiserte brystkrefttilfeller (svulster som aldri ville blitt diagnostisert i pasientens levetid hvis det ikke var screening) i...

02.09.2014: Dette var en flott oversiktsartikkel (1). Jeg har advokert for at lokalbedøvelse med adrenalin ikke gir risiko for nekrose i fingre og tær ovenfor andre avdelinger og sykehus i flere år. Håndkirurgi i lokalbedøvelse med adrenalin har vært praktisert ved plastikkirugisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus i årevis uten at det er dokumentert noen skadelige effekter.

19.08.2014: Jeg er enig i mye av det Kristoffersen skriver i sin kommentar om abortvalget for kvinner og legens rolle i denne sammenhengen (1). Spesielt er jeg enig i at legen ikke skal gi kvinnen konkrete råd, men hjelpe henne med å finne den rette beslutningen for henne. Derfor faller jeg også av i siste avsnitt når Kristoffersen samtidig skal bringe inn legenes personlige etiske oppfatninger som en del av beslutningen. Er det ikke innlysende at leger sender et signal når de har reservert seg? Hvordan kan leger ha en nøytral rolle i kvinnens beslutning hvis han eller hun i forkant har avvist sin...

19.08.2014: Takk til professor Vaglum for en flott artikkel (1). Som barnepsykiater lever jeg i dette dilemmaet daglig. Da jeg begynte i barne- og ungdomspsykiatrien for fem år siden, ble jeg forbauset og oppgitt over hvordan medisinering og somatisk oppfølging ble håndtert. Dette er noe vi diskuterer og frustreres over i kollegagruppen og på grunnkurs. Som snill konformist og straks spesialist, tenker jeg at hver og en må gjøre det beste ut av situasjonen, og under veiledning og sammen med kollegaer finne sin vei. Dette er en kjempeutfordring. Legene må være klar over at for hver eneste pasient man er...

19.08.2014: Tidsskriftet nr 1 2014 omtalte vi renal denervering (RDN) ved terapiresistent hypertensjon i en oversiktsartikkel (1). I etterkant har det tilkommet nye studier som ikke viser ønsket effekt av RDN, som vi kort ønsker å oppsummere her. En studie av 109 pasienter med terapiresistent hypertensjon ble publisert i Lancet for få år siden (2), og den antydet en blodtrykkssenkende effekt av RDN på opptil 32/16 mmHg etter seks måneder. Det tekniske utstyret fikk CE-godkjennelse, og produsenten(e) markedsførte utstyr (ablasjonskatetre) til bruk – også i norske sykehus og på norske pasienter. I Tyskland...

19.08.2014: Å studere medisin er frustrerende. Dette vitnes i kommentarartikkelen til Næss (1), og sånn har det alltid vært. Studenter skal tenke kritisk og tvile på det som er sagt, samtidig som de skal være kreative og se alternativer. På universitetet lærer man for livet og ikke for å bestå en eksamen. Pensumet er stort, og man blir nødt til å sile det som er viktigst fra det som er mindre viktig. Dette kan være en frustrerende prosess, især når eksamen nærmer seg. Det er så utrolig mye man ikke vet, og med økt viten dukker det stadig opp flere spørsmål, og mindre og mindre vet man sikkert. Medisinsk...

19.08.2014: Dersom Tidsskriftet ønsker å heve saklighetsnivået i omskjæringsdebatten, er vel ikke innlegget fra en veterinær i nr 10 2014 akkurat innertier (1)? Vi feirer 1814, og skammer oss grundig over en spesiell paragraf – «jødeparagrafen» – som holdt stand altfor mange år. Og blant denne lille gruppen norske statsborgere, som igjen opplever økende stigmatisering og hets, er det i Norge ca. fem guttebarn pr. år som omskjæres på sin åttende dag. Dette representerer en pakt fra Abrahams tid som er helt vital for jødene. På verdensbasis omskjæres ca. 96  % av alle guttebarn av jødisk slekt enten man er...

19.08.2014: Påstander om at å hindre omskjæring er et angrep på jødisk, muslimsk eller amerikansk kultur, er en avsporing av debatten. Enhver gutt/ mann, om han er jødisk, muslimsk eller amerikansk, har selvsagt rett til å la seg omskjære når han er gammel nok til å bestemme selv. Å stå opp for nyfødte barns rettigheter basert på prinsipielle menneskerettigheter diskriminerer ingen, men setter likelydende etiske krav til alle, uansett rase, religion og nasjon. Å være opptatt av menneskerettigheter omfatter bevisst kamp mot all undertrykkelse og forfølgelse på alle plan, også av jøder, muslimer og...

05.08.2014: Bjørn Hofmann har fått mye spalteplass i Tidsskriftet i det siste (1) –  (4). Alle innleggene har hatt samme budskap: Det er på tide å diskutere de etiske sidene av non-invasiv prenatal testing (NIPT). Jeg er ikke i tvil om at en professor i medisinsk etikk har mye å lære norske leger om vanskelige etiske spørsmål, men beskrivelsene av NIPT og testens egenskaper bærer preg av at dette ikke er Hofmanns fagfelt (1) –  (4). I Tidsskriftet nr 10 2014 (4) skriver Hofmann om resultatene fra en ny amerikansk studie (5). Studiens hovedbudskap er ifølge etikkprofessoren at «over halvparten av de...

05.08.2014: I min kommentarartikkel i Tidsskriftet (1) viser jeg til nyere studier som begynner å gi oss svar på de faglige spørsmålene som ikke-invasive prenatale tester (NIPT) reiser. Samtidig reiser jeg konkrete etiske spørsmål til dem som har argumentert heftigst for innføring av NIPT i Norge (2) –  (3). Jeg har tidligere stilt Salvesen følgende spørsmål: «Hva er det med Downs syndrom spesielt, som gjør at det er verdt å bruke minst 390.000,– norske kroner på hvert ekstra tilfelle som oppdages? Og hvorfor skulle vi ikke samtidig kunne undersøke en lang rekke andre tilstander?» (4). Salvesen har så...

05.08.2014: I Tidsskriftet nr 5 2014 kommer undrende kollega B. Solheim med et relevant spørsmål: «Hvorfor er det slik at man ved kviser og follikulitt kan gi langvarig behandling med antibiotika, mens det for andre sykdommer ikke er ok, eller lovlig, herunder for eksempel borreliose?» Jeg er gammel nok til at jeg var med som konsulent da dette spørsmålet ble diskutert i Statens Legemiddelkontroll, nå Statens Legemiddelverk, for adskillige dekader siden. Jeg tror ikke at jeg røper noen hemmeligheter ved å opplyse om at dokumentasjonen av klinisk effekt var god, mens forklaringen på effekten, dvs. en...

05.08.2014: Redaktør Charlotte Haug sparker til legemiddelindustrien i Tidsskriftet (1) og beskylder industrien for å stå bak organisasjoner og personer som bruker «maktmidler» mot redaktører i ulike tidsskrifter. Haug avslutter sin lederartikkel med å påstå at «vi har store nok problemer i medisinen når så godt som alle kliniske studier av legemidler og medisinsk utstyr finansieres av det selskapet som også vil ha direkte interesse av at det brukes». Dette er forhåpentligvis satt noe på spissen og fortjener en kommentar. Det er et faktum at nær 100 % av alle de medikamenter og vaksiner som i dag brukes...

05.08.2014: I denne lederen omtaler Haug blant annet studier om statiner (1). Når det gjelder statinbehandling av pasienter med kort forventet levetid (under ett år), viser en fersk undersøkelse at de som avslutter statinbehandlingen hadde like lang, eller lengre levetid og bedre livskvalitet enn de som fortsatte med behandlingen (2). For pasienter som har hyppige sykehusinnleggelser er det forvirrende når sykehuset ofte gjenopptar statinbehandling som fastlegen har avsluttet – som regel uten å spørre fastlegen eller tilsynslegen om hvorfor dette har skjedd. Det foregår alt for mye forskriving styrt av...

05.08.2014: Takk Steinar Solberg – for dine modige og sanne ord om hvilken skandale sammenslåingen av Oslo-sykehusene har blitt (1). Nå må vi jammen se til å våkne opp! Denne skandalen er så gigantisk at politikerne i sin avmakt ser ut til å ha fredet hverandre. Og media fatter ikke dimensjonene, eller de sliter med å finne en forståelig vinkel for dette enorme feilgrepet som våre store partier har ansvaret for. Mot bedre vitende, mot utallige advarsler både fra politisk og faglig hold. Da prestisjen trådte inn, lot de vett og fornuft fare. Men skal vi fortsette å godta skattepengebruk på den voksende...

05.08.2014: I denne kasuistikken beskrives en mann som danner autoantistoffer mot koagulasjonsfaktorer (1). Tillat meg å minne om et av versene i R. Nesbakkens medisinervise « Kanthatus internus»: Du skal stille diagnose, Du skal ordne terapi, Medens alt studentikose drukner helt i slaveri. Du skal kjenne hver bacille, Hvert et trekk som fins ved dem, men dog er det dobbelt ille Owrens flukt rundt faktor fem. Hvor ble det av faktor fem (V) i figur 1 som viser interne, eksterne og terminale koagulasjonskaskade?

05.08.2014: Når temaet er inneklima (1), er det rart at dere ikke setter fokus på hvordan ansatte forurenser inneluften selv, med parfymer og parfymerte hygieneprodukter. Dette er ofte en veldig stor kilde til forurensning av inneluften på andre arbeidsplasser (2). Jeg har selv opplevd at det «stinker» parfyme av mange av de ansatte de gangene jeg har vært på sykehus. Selvfølgelig er det alvorlig med mugg og de andre årsakene til dårlig inneklima som beskrives i denne artikkelen, men det koster faktisk ingenting å bedre inneluften betraktelig, dersom de ansatte slutter med parfyme. I informasjonsskrivet...

01.07.2014: Hyttens svar til min kritiske kommentar til hans artikkel om legers private henvisningspraksis (1) er for så vidt klargjørende, men etter min oppfatning egentlig i negativ forstand. Som i sitt opprinnelige innlegg, viser han til Etiske regler kap. I § 12, og fremsetter at det finnes medisinsk begrunnede situasjoner, og endog elektive situasjoner, hvor direkte henvendelse til sykehus eller annen spesialisttjeneste kan være ressurssparende. Dette vil selvfølgelig ingen benekte, men det er ikke dette saken gjelder. Mitt poeng var og er at en norsk lege med sin autorisasjon i orden fortsatt er i...

01.07.2014: Løsningen helseministeren har foreslått i reservasjonssaken, som Gjessing kommenterer i sin leder (1), åpner for at kvinnen selv kan velge hvem hun vil søke råd hos i en vanskelig livskrise. Et av alternativene er å bruke fastlegen, slik kun ca 10 % av kvinnene i Oslo har gjort de siste årene. De fleste unge har andre de søker råd hos, som helsesøster, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom, eller andre de har tillit til. Videre åpner denne løsningen for at leger med samvittighetsvansker kan fokusere på å gi best mulig faglige råd til kvinnen, uten å måtte sette sin underskrift på et...

01.07.2014: I Tidsskriftet nr. 8/2014 har Harg og medarbeidere en viktig kommentar til risikoen ved bruk av nye blodfortynnende legemidler (1). Hensikten er tydelig å belyse spørsmålet slik at ikke bare leger kan forstå det. Jeg vil kritisere forfatternes bruk av begrepet «bivirkning». Får man ulcussykdom av NSAIDs, er dette en ekte bivirkning. Hvis man overdoserer Marevan og får blødning på grunn av for sterk koagulasjonshemning, er dette en virkning eller effekt av doseringen. Kommer det en arteriell blødning under behandlingen, vil Marevan kanskje få skylden, hvilket er feil. Fordelen med Marevan...

01.07.2014: Det vises til vår forrige kommentar til denne artikkelen (1) og tilsvarene fra Johan Halse (2) og Erik Fink Eriksen (3). Vi spurte – på bakgrunn av den reitererte egenerklæringen om «ingen oppgitte interessekonflikter» og svært avvikende opplysninger i et engelskspråklig gynekologitidsskrift – om det hadde skjedd feil i Halses og Fink Eriksens innrapportering av interessekonflikter, eller om vi hadde misforstått regelverket. Svarene er tankevekkende: Halse tar opp spørsmålet om når en interessekonflikt foreldes, og Fink Eriksen skriver at «På tidspunktet for publiseringen av vårt tilsvar (…)...

01.07.2014: Vi er ikke enige i Jacobsens synspunkt på hva «bivirkninger» innebærer. En av de viktige endringene på bivirkningsområdet de siste årene er innføringen av det vi kaller det «utvidete bivirkningsbegrep». Dette omfatter alle former for uheldige hendelser ved legemiddelbruk, blant annet tradisjonelle bivirkninger, lege- og pasientfeil, manglende virkning og avhengighet. Når det gjelder de nye blodfortynnende midlene er det nettopp viktig å være oppmerksom på alle former for uheldig bruk. Vi er opptatt av hvordan legemidlene fungerer i praktisk bruk.

01.07.2014: Lars Slørdal & Olav Spigset stiller meg to spørsmål om interessekonflikter som jeg gjerne vil svare på. På et overordnet plan følger Tidsskriftet anbefalingene fra the International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE) (1). Tidsskriftet er ikke bare tilsluttet denne organisasjonen, men har vært med på å utvikle ICMJEs retningslinjer i snart 30 år. Da er det en selvfølge at vi selv følger anbefalingene. Når det gjelder hvordan regelverket skal praktiseres, har Slørdal & Spigset i all hovedsak redegjort godt for dette. Noen få presiseringer: ICMJEs retningslinjer gjennomgikk en...

01.07.2014: Ideen Gjersvik og medarbeidere presenterer (1) er ikke helt ny, men jeg er i tvil om den er god. Jeg har gjennom mange år i studentforelesninger og foredrag muntlig forklart begrepet non-inferiority med «ikke-mindreverdighet» eller «ikke-underlegenhet», men har betraktet oversettelsen mest som en fleip. De fleste synes å være enige i at ingen av disse begrepene klinger særlig godt. Valg av ord kan vi godt være uenige om. Et større problem er Figur 1 i artikkelen (1). Den mener jeg kun er egnet til å forvirre leseren. I kliniske studier viser man normalt non-inferiority (ikke-underlegenhet) for...

01.07.2014: Bruk av engelske faguttrykk som er uforståelige for folk flest, inkludert mange leger, kan stå i veien for god presentasjon og formidling av forskning. Engelske faguttrykk kan være ekskluderende og gjøre fagspråk til et stammespråk som er tilgjengelig bare for de innvidde. Vi har flere ganger erfart at forslag om norske oversettelser av slike faguttrykk blir møtt med forundring, uvilje eller latter i aktuelle fagmiljøer, men også at oversettelser som først møter motstand, etter hvert likevel vinner innpass. Vi skulle gjerne hatt Eva Skovlund, professor i statistikk og fast medarbeider i...

01.07.2014: En kommentar til Henning Tveits innlegg om Norheims anmeldelse av «Placebodefekten» (1): Vel er Arne Johan Norheim akupunktør, men han er også utdannet sykepleier og lege, og jobber som lege. Som forsker på Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) er han vel òg blant de (få) leger som har særlig greie på alternativ medisin. Etter mitt skjønn var valget av anmelder ganske naturlig. Så kan man være enig eller uenig i det som står i anmeldelsen. Tveit er uenig, noe som er helt legitimt, men jeg synes han kan ytre den uenigheten uten å trekke anmelderens...

01.07.2014: Sjaastad & Hesselbergs tilsvar til min kommentar til artikkelen «Ensidig om nakkesleng fra Høyesterett» (1) gir anledning til å oppklare ytterligere feiloppfatninger knyttet til Litauen-studiene. Det er ikke riktig at disse hadde som formål å studere «..hvordan det gikk med pasienter med nakkesleng..». Hovedformålet var å studere den statistiske sammenhengen mellom påkjørsler bakfra og kroniske plager (2). Det er nettopp dette forhold som Høyesterett ba de sakkyndige om å vurdere: Sammenhengen mellom selve ulykkeshendelsen og personens nåværende plager. Det er også denne sammenhengen som er...

01.07.2014: Stovner har med sine kommentarer brakt oss i forskjellige retninger, og det kan være på sin plass å summere litt. For det første, Stovner har i sitt siste innlegg ikke nevnt noe mer om den betydelige mannsovervekten i Litauen-materialet. Dette innebærer kanskje at han innser at han må leve med denne skavanken ved materialet. For det andre, vi skrev opprinnelig at tidsintervallet fra nakkeslengskade til studiestart var gjennomsnittlig 21.7 måneder, og dette viser klart tilbake på Schrader og medarbeideres første artikkel i Litauen-undersøkelsene (1). Stovner repliserer: «For det første er dette...