30.05.1999:
Sammendrag Ved radikal stråleterapi av lokalisert cancer er det normalvevstoksisiteten som er den viktigste dosebegrensendefaktor. Uønskede reaksjoner fra normalt vev omkring tumor blir dermed begrensende for tumorkontroll. Rapporter ombivirkninger som følge av lokal stråleterapi har vært vanskelig å sammenlikne på grunn av ulikeregistreringssystemer. Det er nå internasjonal konsensus for et system kalt SOMA-skåre. Dette er et nytt verktøy i evalueringen avnormalvevstoksisitet i ulike organsystemer etter stråleterapi. SOMA-skåre muliggjør en uniform registrering avpasientens subjektive plager...
30.05.1999:
Sammendrag En rekke gener av betydning for matinntak og energiforbruk er beskrevet i løpet av de siste årene. Siden kloningen avleptingenet ble publisert i desember 1994, er leptin identifisert som et 16 kDa-protein som syntetiseres og skilles utfra fettvev. Det sirkulerer i blodet, i fri form eller proteinbundet, og det kan binde seg til spesifikkeleptinreseptorer i det sentrale nervesystemet og i perifere vev. Leptin utskilles og degraderes for en stor del inyrene, og har en rekke ulike biologiske effekter. En av de mest slående virkningene av leptin er at det reduserermatinntaket og øker...
30.05.1999:
Sammendrag Etter nye retningslinjer foreslått av The International Society of Gynecologic Pathologists og godkjent av WHO inndelesendometriehyperplasi i fire grupper: enkel eller kompleks hyperplasi, med eller uten atypi. Sykdommen oppstår som følge av en østrogen-gestagen-ubalanse med østrogen-overvekt. Cytologisk atypi er denviktigste prognostiske faktor. Ca. 20% av pasientene med kompleks endometriehyperplasi med atypi utvikler karsinom.Risikoen for malignitetsutvikling er størst hos postmenopausale kvinner med atypisk hyperplasi. Behandlingen avendometriehyperplasier er avhengig av...
30.05.1999:
Sammendrag Tidligere undersøkelser har vist at ungdom i Nordland drikker mer enn landsgjennomsnittet, og at bruk av hjemmebrent erutbredt i landsdelen. Vår undersøkelse er en spørreskjemaundersøkelse blant 510 elever i den videregående skole i Alstahaug iNordland. Forbruk av hjemmebrent var meget høyt både blant yngre og eldre elever. Guttene debuterte tidligere enn jentene, ogdrakk også mer i eldre årsklasser. Tilgangen på alkohol var enkel, både for dem under og over 18 år. De som ikke kjøpteselv, fikk andre til å kjøpe for seg, eller de brente selv. Omtrent alle som hadde et høyt konsum av...
20.05.1999:
Sammendrag New Zealand har omtrent like mange fødsler som Norge. De geografiske forhold er kompliserte, med spredt bosetning,lange avstander og store områder preget av fjell og fjorder. Fra 1990 har privatpraktiserende jordmødre ogallmennpraktiserende leger konkurrert fritt om svangerskapsomsorg og fødselshjelp. Takstene er de samme for beggegrupper. Før 1990 hadde legene monopol på denne pasientgruppen, men nå blir 70% av de normale fødslene tatt hånd om avjordmødre. Jordmødrene kan skrive resepter og sykmeldinger for sine pasienter, og har henvisningsrett til allekategorier spesialister...
20.05.1999:
Tips Nettredaksjonen om brukererfaringer og spennende Internett-adresser. Telefon 23 10 90 00, telefaks 23 10 90 40, eller e-post: grete.strand@legeforeningen.no eller kristin.green.nicolaysen@legeforeningen.no Statens tobakksskaderåd har fått ny Internett-adresse ( http://www.tobakk.no), oghar ryddet opp på sidene i anledning Verdens røykfrie dag 31. mai. Blant nyhetene er at røykedagboken for den som ønsker å slutte å røyke, er lagt ut på nettet i fulltekst. Bokenfølger deg gjennom 24 dager og er lagt opp som et kurs med ulike oppgaver hver dag. Dagboken er utarbeidet av DenNorske...
20.05.1999:
Sammendrag Intrakranial blødning er en sjelden, men livstruende komplikasjon etter lett hodeskade. Prosedyrer for håndtering avpasienter med lett hodeskade må sikre tidlig påvisning av intrakranial blødning. Vi har kartlagt håndteringen av lettehodeskader ved 63 norske sykehus. Undersøkelsen viser stor variasjon mellom sykehusene. Lette hodeskader ble ved de fleste sykehusene (81%) behandleti en generell kirurgisk avdeling. Rutinemessig røntgenundersøkelse, vanligvis røntgen caput, ble utført ved 18 sykehus(29%). Glasgow Coma Scale (GCS) ble brukt for vurdering av bevissthetsnivå i...
20.05.1999:
Sammendrag Kalsiumantagonister har fått stor anvendelse hos pasienter med hypertensjon, men det har inntil nylig vært lite datasom viser at medikamentgruppen forebygger komplikasjoner til hypertensjon. Studiene STONE, SYST-EUR og SYST-CHINA visteat langsomtvirkende kalsiumantagonister av typen dihydropyridiner er effektive sammenliknet med placebo, og særlig hospasienter med isolert systolisk hypertensjon og diabetes. Pågående prospektive og randomiserte studier som STOP II,INSIGHT, NORDIL, ALLHAT og ASCOT vil kunne avgjøre om kalsiumantagonister er bedre enn behandling med diuretikum avtypen...
20.05.1999:
Sammendrag Denne retrospektive populasjonsbaserte undersøkelsen beskriver hodeskadeepidemiologien i en definert populasjon iTroms. Den omfatter samtlige 247 pasienter med hodeskade primært henvist til Regionsykehuset i Tromsø i løpet av 1993.Hodeskade ble definert som fysisk skade av hjernen eller kraniet fremkalt av ytre krefter. Insidensraten avsykehushenviste hodeskader var 229 per 100000 innbyggere per år, med en overvekt av menn på 1,7:1,0. Årsakene var falli 62% av tilfellene, trafikkulykker i 21% og vold i 7%. Den observerte insidensraten er lav, til tross for bredeinklusjonskriterier...
20.05.1999:
Sammendrag Aneurismer i miltarterien er sjeldent, og sees hyppigst hos kvinner. Ruptur av aneurisme kan skje under graviditet.Tilstanden er meget alvorlig, med høy mortalitet hos både mor og foster. Diagnosen bør mistenkes hos enhver gravidkvinne med øvre abdominalsmerte slik at kirurgisk behandling ikke blir forsinket. Vi presenterer en pasient med rumpertaneurisme i miltarterien under svangerskap. Både mor og barn overlevde.
20.05.1999:
Sammendrag Ryggsmerter ser ut til å være en del av de fleste menneskers liv, og årsaken er fremdeles stort sett ukjent. Flerestrukturer har vært foreslått som viktige smertegeneratorer, men det mangler fremdeles avgjørende bevis i de flestetilfeller. Selv om prognosen vanligviser ansett for å være god, utvikler noen pasienter kroniske ryggsmerter. Fraenkelte hold blir det hevdet at vår måte å ta hånd om problemet på, er noe av forklaringen på at det de siste 40 åreneer blitt betydelig flere mennesker med kroniske ryggsmerter. Istedenfor strukturelle forandringer kan det foreligge enfunksjonell...
20.05.1999:
Sammendrag Cøliaki er langt vanligere enn man tidligere har antatt. Det kliniske bildet er svært variert, noe som gjør atdiagnosen kan være vanskelig å stille hos mange. Høy grad av klinisk årvåkenhet er nødvendig. Derfor kan screening avrisikokategorier være tjenlig. Selv hos pasienter med asymptomatisk sykdom kan man finne biokjemiske tegn påmalabsorpsjon, f.eks. folat-, vitamin- og jernmangel, og mange har osteopeni. Ubehandlet cøliaki medfører ensignifikant økt risiko for utvikling av malign sykdom. Relevant litteratur fra bl.a. Medline er gjennomgått. Risikogrupper der screening er...
20.05.1999:
Sammendrag Prognostiske faktorer for friskmelding etter rygglidelser gjennomgås, basert på norske kontrollerte kliniske forsøk påbehandling av ryggsmerter. Det er god overensstemmelse mellom norske og internasjonale resultater. Bare når medisinske, psykologiske og sosiale forhold kombineres, når man et akseptabelt nivå for prediksjon. Viktigeprognostiske faktorer er lateral mobilitet, generaliserte og intense smerter, frykt for smerte, lang varighet avtilstanden og av sykmeldingen, dårlig egenvurdering av prognose og mulighet for å komme tilbake til arbeidet, lavvurdering av egen arbeidsevne...
20.05.1999:
Sammendrag Behandlingen av cøliaki og dermatitis herpetiformis er glutenfri kost. Havre har aldri vært anbefalt i en slik diett,blant annet fordi det i en studie ble observert tarmskade hos ti av 23 cøliakibarn som i 18 måneder hadde brukt havre ikosten. Det har utviklet seg et mer nyansert syn på cøliakisykdommen de siste tiår, takket være bedre diagnostiskehjelpemidler. Nye kontrollerte kliniske studier gjør det naturlig å stille spørsmål ved kostbehandlingen, som har værtuendret i nærmere 30 år. Flere forskere hevder nå at voksne cøliakere tåler ren havre, og dermed kan cøliakerne bliusikre...
20.05.1999:
Sammendrag Vi har gjort en etterundersøkelse for å kartlegge psykososiale konsekvenser av presymptomatisk gentest for Huntingtonssykdom i Norge. 30 av 43 personer som hadde tatt testen ett til tre år tidligere, og vært gjennom testprosedyren ved Rikshospitalet,samt 19 av deres partnere deltok i studien. Også 16 risikopersoner som hadde valgt å la være å ta presymptomatisk testble inkludert i studien. Alle ble intervjuet, testede og partnere ved direkte kontakt, resten ved spørreskjema i posten. 22 personer haddefått negativt svar (ikke bærere av Huntington-mutasjonsgen) sju hadde fått positivt...
20.05.1999:
Sammendrag Tidlig utskrivning av mor og barn fra fødeavdelinger er blitt stadig mer vanlig i det siste tiåret. Drivkreftene harvært dels historiske, dels ideologiske, men trolig har økonomiske forhold veid tyngst. Tidlig utskrivning til hjemmethar mange steder vært iverksatt uten å forberede oppfølgingsapparatet på forandringen. Dette har ført til hyppigeregjeninnleggelser pga. slike forhold som alvorlig gulsott hos den nyfødte. Et urovekkende stort antall spedbarn møterikke til metabolsk rescreening etter tidlig utskrivning. Man frykter derfor en økning av tilfeller av mentalretardasjon på...
20.05.1999:
Sammendrag Alvorlig hørselshemning, definert som ³ 40 dB hørselstap, er det hyppigste sansetap. Detforekommer hos ett av 750 barn og hos 4-36% av voksne, avhengig av aldersgruppe. Arvelige faktorer er involvert i minst50% av tilfellene. Betegnelsen syndromisk hørselstap anvendes, i motsetning til isolert hørselstap, når det erassosierte tilleggsanomalier. Ingen spesiell konfigurasjon av audiogrammet kan anvendes til å predikere om ethørselstap er arvelig. 1 1994 var kun tre kromosomale loci for hørselstap kjent. I mars 1999 er antall loci for isolerthørselstap av forskjellige arvelige typer...
20.05.1999:
En 27 år gammel kvinne ble innlagt i lokalsykehus i november 1996. Hun hadde hatt type 1diabetes siden hun var 13år. Sykdommen hadde vært svært dårlig regulert i mange år, med Hb A 1cverdier på 13-15%. Hun hadde ogsåbetydelige spiseproblemer i form av anoreksi og bulimi. I perioder lot hun helt være å ta insulin, i den hensikt å gåned i vekt. Etter hvert utviklet hun senkomplikasjoner med perifer og autonom neuropati, nefropati med proteinuri ogretinopati. Siste øyelegekontroll tre måneder før den aktuelle innleggelsen viste binokulær retinopati medmikroaneurismer, eksudater og mulig...
20.05.1999:
Sammendrag Fagfolk har lenge diskutert hva vi bør spise for å få best mulig helse. Er et vanlig norsk kosthold godt nok, slikStatens ernæringsråd sier, eller trenger vi ekstra tilskudd av vitaminer og mineraler? En stor og økende andel avbefolkningen bruker kosttilskudd for å sikre at de inntar nok vitaminer og mineraler. Er dette skadelig, eller kan detgi oss bedre helse på lang sikt? Artikkelen gjennomgår det materialet som på forespørsel ble oversendt forfatteren og konkluderer at kosttilskuddikke representerer noen alvorlig helsefare. Tvert imot tyder foreliggende data på at kosttilskudd...
20.05.1999:
Sammendrag 373 pasientar som er opererte for lumbalt nukleusprolaps ved avdelinga vår, har gjennomgått oppfølging etter 2-17 år.Målet var å finne kvalitetsindikatorar som komplikasjonar, postoperativ ryggstatus inklusive arbeidsituasjon, eventuelltrygding og kor nøgd pasienten er. Vi brukte spørjeskjema, som 95% av dei spurde returnerte. 58% hadde eller hadde hattrygg- eller isjiassymptom i observasjonstida. 23% hadde skifta til lettare arbeid, og 13% hadde fått uføretrygd. Dei tosiste gruppene har signifikant auka frekvens av både residiv og reoperasjon, og desse pasientane er signifikant...
20.05.1999:
Sammendrag Erfaringer fra et pilotprosjekt der åtte kvinnelige medisinstudenter deltok i en selvutviklingsgruppe ledet avpsykiater/gruppeanalytiker, beskrives. Betydningen av denne type erfaring med henblikk på mestring av medisinstudiet oglegeyrket omtales, og relevant litteratur refereres. Studentene følte de hadde hatt betydelig utbytte av deltakelsen i gruppen. De hadde fått forståelse av at problemerhører med, og at det går an å be om hjelp. Mange opplevde at de var blitt flinkere til å skille egne følelser fraandres behov og til å sette grenser. De hadde også fått en større forståelse...
10.05.1999:
Sammendrag Invasive infeksjoner forårsaket av bakterier og sopp er vanlige komplikasjoner til intravenøst stoffmisbruk. En rekkevitale organer og organstrukturer, f.eks. hjerteklaffer, store arterier, skjelett, ledd og sentralnervesystemet, kanrammes. Fordi mange infeksjoner skyldes lavvirulente munn- og hudfloramikrober, vil det kliniske bildet ofte væreatypisk med subakutt forløp og få eller ingen fokale symptomer. Problemets kompleksisitet belyses av åtte tilfeller som vi nylig har diagnostisert ved våre sykehus. Alle pasientervar HIV-negative intravenøse heroinmisbrukere. Det kliniske...
10.05.1999:
En 36 år gammel tidligere frisk mann som arbeider innen skogbruket, og er aktiv jeger og friluftsmann, hadde vel tomåneder før innleggelsen flere perioder av tre dagers varighet med nattlig feber og svettetokter. Tre uker førinnleggelsen fikk han igjen en feberperiode, men denne gang ledsaget av symptomer fra hals og ører. Legevakt blekontaktet, men ingen antibiotisk behandling ble iverksatt. Fire dager før innleggelsen våknet han med muskelsmerter og generell stivhet. Han fikk feber og økende smerter, sometter hvert dominerte i venstre flanke. Før innleggelsen fikk pasienten nå antibiotika av...
10.05.1999:
Sammendrag Hensikten med undersøkelsen var å skaffe informasjon om insidens samt behandling og klinisk forløp for pasienter medkronisk myelogen leukemi diagnostisert i 1990-96 i en definert del av Norge. I alt 141 pasienter har i perioden fylt de oppsatte diagnostiske kriterier; dette tilsvarer knapt en pasientdiagnostisert per 100000 per år. Median alder var 62 år; 23% av pasientene var over 75 år. Vel 70% av pasientene bleprimært behandlet med hydroksyurea, enten alene eller sammen med interferon. Blant 57 pasienter yngre enn 55 år har 40(70%) gjennomgått allogen stamcelletransplantasjon...
10.05.1999:
Sammendrag De vanligste årsakene til isjias er prolaps, osteokondrose og spinal stenose som fører til trykk på nerverot. En viktigpatogenetisk mekanisme er også betennelse i nerverot fremkalt av nucleus pulposus-vev. Det kirurgiske målet er derfornerverotsdekompresjon og fjerning av prolaps og nukleusvev i skiven. Klinisk identifisering av symptomgivendenerverøtter er meget viktig. Bildediagnostikk med computertomografi (CT) og magnetisk resonanstomografi (MR) er deviktigste diagnostiske undersøkelsene. Det kan være nødvendig med skjelettrøntgen for å påvise nederste bevegeligenivå, og...
10.05.1999:
Sammendrag 76 pasienter med en kronisk, degenerativ rygglidelse satt på venteliste for instrumentell avstivningsoperasjon av enerfaren ryggkirurg, ble invitert til å delta i et behandlingsopplegg ledet av fysikalsk medisiner og fysioterapeut.Målsettingen var å redusere pasientens redsel for å bevege seg og øke aktivitetsnivået. 50 pasienter med median alder49 år (19-76 år), symptomvarighet ti år (2-39 år), ble inkludert. Ryggkirurgen klassifiserte pasientene etter kliniskeog røntgenologiske funn: bueleddssyndrom (fem pasienter), spondylose (seks pasienter), spondylolistese (firepasienter)...
10.05.1999:
Sammendrag Det er ofte dårlig samsvar mellom radiologiske funn og kliniske symptomer ved degenerative forandringer. Konvensjonellerøntgenbilder er imidlertid nyttige for å utelukke destruksjoner, inflammatoriske skjelettforandringer og spondylolyse,og for å sikre korrekt nivådiagnostikk preoperativt, især ved lumbosakral overgangsvirvel. Ved skiveprolaps hos uopererte har CT og magnetisk resonanstomografi (MR) samme diagnostiske treffsikkerhet. CTanbefales som primærundersøkelse, bl.a. pga. lavere pris og større tilgjengelighet, og er i de fleste tilfellertilstrekkelig. Både CT og MR er...
10.05.1999:
Sammendrag "Ubestemte" helseplager er langvarige tilstander med til dels invalidiserende symptomer, der medisinske undersøkelserikke gir funn eller forklaring, som kroniske muskelsmerter, kronisk tretthetssyndrom, urinrørskatarr, underlivssmerter,bekkenløsning, irritabel tarm eller nakkesleng. Flertallet av pasientene er kvinner. De "ubestemte" plagene har mangeog sammensatte årsaker, der basale biologiske prosesser kan være kroppens svar på manglende innflytelse oganerkjennelse. Når sykdom ikke setter spor i kroppen som det medisinske blikk kan avlese, kan pasienten risikere å bliavvist av...
10.05.1999:
Sammendrag De kliniske retningslinjene for behandling av høyt blodtrykk, høyt blodlipidnivå og osteoporose har ført til livligedebatter. De sprikende synspunktene kan delvis forklares med at ulik type kunnskap legges til grunn i ulike fagmiljøer.En så uryddig debatt kan lett føre til frustrasjon og avmakt blant primærlegene. Blant pasienter og publikum kantroverdigheten til legers anbefalinger generelt undergraves. Det er derfor nødvendig å klargjøre debattgrunnlaget. Detmå skilles tydeligere mellom ulike trinn i prosessene med å lage og implementere kliniske retningslinjer. I trinn 1...
10.05.1999:
Tips Nettredaksjonen om brukererfaringer og spennende Internett-adresser. Telefon 23 10 90 00, telefaks 23 10 90 40, eller e-post: grete.strand@legeforeningen.no eller kristin.green.nicolaysen@legeforeningen.no Alle medisinske tidsskrifter har sin egen forfatterveiledning, og å lese og følge denne veiledningen er enforutsetning for å få et manuskript akseptert for publisering. Forskjellen mellom de formelle kravene til manuskripterkan være liten, men avgjørende. En stor samling forfatterveiledninger er nå tilgjengelig på Internett-adressen: http://www.mco.edu:80/lib/instr/libinsta.html Raymon...