20.02.1996: En tre års oppfølgingsundersøkelse av ungdoms røykevaner I flere undersøkelser er det antydet at de siste årenes nedgang i andelen dagligrøykere blant ungdom har flatet utog for enkelte grupper vist en stigende tendens. Samtidig holder andelen som eksperimenterer med tobakk i løpet avungdomstiden, seg relativt stabil. Denne artikkelen presenterer funnene fra en prospektiv kohortundersøkelse avutviklingen av ungdoms røykevaner fra 13 til 16 års alder. Utgangspunktet er et representativt utvalg 13-åringer iHordaland fylke i 1990 (N = 1195). Data fra årlige oppfølgingsundersøkelser i 1991, 1992...

10.02.1996: Sammendrag Med bakgrunn i økende reiseaktivitet og endring av forekomst av malaria blir klorokin i tiltakende grad brukt somprofylakse og terapi. Akutt klorokinforgiftning er livstruende med fare for død som følge av hjertestans, arytmier ogapné i løpet av få timer etter inntak. Rask absorpsjon fra gastrointestinaltractus og høy toksisitet forårsaker rasktinnsettende og hurtig progredierende symptomer. Vi beskriver et tilfelle av akutt, alvorlig klorokinforgiftning hos en16 år gammel pike. Konsentrasjonen av klorokin i plasma ble initialt målt til 6,7 ccmol/l. Klorokins farmakokinetikk...

10.02.1996: Sammendrag Teofyllinpreparater har fortsatt en sentral plass i behandlingen av astma og kronisk obstruktiv lungesykdom. Alvorligeforgiftninger er sjeldne, og kan både skyldes kronisk overdosering og selvpåførte forgiftninger. Det kliniske forløpetav teofyllinforgiftninger avhenger ikke bare av inntaksmengden og toppkonsentrasjonen, men også av om det foreligger enakutt eller kronisk forgiftning. Teofyllin har en smal terapeutisk bredde (55-110 ccmol/l). Eliminasjonshastighetenvarierer, samtidig som interaksjoner medfører økt risiko for overdosering. Klinikken varierer fra...

10.02.1996: Sammendrag Alvorlig nøytropeni sekundært til massiv lymfoid beinmargsinfiltrasjon ved lavgradig malign lymfoproliferativ sykdommedfører økt infeksjonsfare, spesielt etter beinmargshemmende cytostatikabehandling. Tre pasienter (to med kronisklymfatisk leukemi og eŸn med follikulært lymfom) med massiv beinmargsinfiltrasjon og nøytropeni som ikke skyldtescytostatikabehandling, ble behandlet med granulocyttkolonistimulerende faktor (G-CSF) for å se om nøytropenien kunnereverseres. Alle tre pasienter fikk konsentrasjonsstigning av nøytrofile granulocytter i perifert blod til normaleeller høyere...

10.02.1996: Diagnose og behandling Sammendrag I løpet av de fem siste årene er fire pasienter vellykket behandlet for aneurisme i arteria hepatica. Tre hadde rumpertaneurisme og eŸn hadde symptomer uten ruptur. To av pasientene hadde aneurisme i a.hepatica communis, én med ruptur.Begge ble operert med reseksjon av aneurismet, én med og én uten karrekonstruksjon. De to andre hadde rumpert aneurismei henholdsvis høyre og venstre leverarterie. Aneurismet i høyre leverarterie ble behandlet med selektiv angiografiskkateterisering og embolisering. Aneurismet i venstre leverarterie ble behandlet operativt med...

10.02.1996: Sammendrag Spontan retroperitoneal blødning skyldes oftest rumpert lumbalt aortaaneurisme. Patologi i andre retroperitonealeorganer, hyppigst nyre og binyre, kan også gi retroperitoneal blødning. Nyreblødningen skyldes oftest tumor,karlesjoner, eller inflammasjoner. Binyreblødningen sees hos pasienter utsatt for stress eller ved feokromocytom.Spontan ruptur av vene, oftest v.iliaca communis, eller blødning hos pasienter under antikoagulasjonsbehandling ersjeldnere årsaker. Symptomene er akutt abdominal smerte, hypotensjon og abdominal oppfylning. Diagnosen stilles vedultrasonografi...

10.02.1996: Sammendrag I perioden 1983-93 ble 403 pasienter (median alder 69,5 år) operert for abdominalt aortaaneurisme, 246 pasienterelektivt og 58 med truende ruptur. 99 hadde rumpert aneurisme. 41,9% av pasientene hadde koronar hjertesykdom. Mortaliteten innen 30 dager var i de tre forannevnte grupper henholdsvis 4,1, 12,0 og 28,3%. Koronar hjertesykdomdominerte som dødsårsak. I gruppen med ruptur var blødning og komplikasjoner sekundært til dette en annen viktigdødsårsak. Det var ingen proteseinfeksjoner i dette materialet. Resultatene er i overensstemmelse med erfaringer fraandre sentre. Når nyere...

10.02.1996: Sammendrag Overgang til dagkirurgi har ført til en kritisk gjennomgang av behovet for preoperative undersøkelser. Generellanamnese og klinisk undersøkelse er viktig hos de dagkirurgiske pasientene og danner grunnlaget for hvilke spesielleundersøkelser som skal foretas. Omfattende bruk av screeningundersøkelser bør forlates til fordel for målrettedeundersøkelser basert på anamnese og kliniske funn. Eneste undersøkelse som bør utføres rutinemessig forut fordagkirurgi, er EKG hos alle pasienter eldre enn 60 år.

10.02.1996: Prioritering og vurdering Sammendrag I en spørreundersøkelse gjennomført ved Regionsykehuset i Trondheim ble 519 leger og sykepleiere spurt (hvorav 473svarte) om hvordan smertebehandlingen ble vurdert og prioritert, og i hvilken grad det ble gjennomført systematiskkartlegging av pasientens totale smerteopplevelse. Det ble skilt mellom smerter som skyldes kreft (kreftgruppen) ogkroniske smerter med annen grunnlidelse (ikke-kreftgruppen). Av dem som svarte, ble kreftgruppen ansett prioritertganske bra eller svært bra av 71%, mens 29% ble prioritert tilsvarende i ikke-kreftgruppen. På spørsmål om...

10.02.1996: Sammendrag Ambulant kirurgisk behandling er i sterk ekspansjon internasjonalt. Større inngrep og sykere pasienter aksepteres fordagkirurgi. Dette krever gode systemer for identifisering og evaluering av risikopasienter. Artikkelen tar for segfaktorer som må vurderes når man skal ta stilling til om den enkelte pasient egner seg til dagbehandling av et planlagtinngrep. Mange pasienter med systemsykdom kan trygt behandles ambulant i en velfungerende enhet. Det er i Norge i dagstore lokale variasjoner i hvilke operasjoner og hvilke pasienter som aksepteres til dagkirurgi.

10.02.1996: Blodtrykkssenkende behandling med AT1-reseptorantagonist Sammendrag Renin-angiotensin-systemet kan gjennom effekter av angiotensin II være involvert i patogenesen ved essensiellhypertensjon, men kan også være involvert i ledsagende venstre ventrikkel-hypertrofi. Behandling medangiotensinkonverterende enzymhemmer (ACE-hemmer) senker blodtrykket og kan redusere venstre ventrikkel-hypertrofi.ACE-hemmere stopper imidlertid ikke all produksjon av, eller effekter av angiotensin II. Bivirkninger som tørrhoste ogstigning i kreatininverdi ved ACE-hemning er blitt assosiert med redusert nedbrytning av...

10.02.1996: En undersøkelse blant helse- og redningspersonell utenfor sykehus Sammendrag Hensikten med denne undersøkelsen var å kartlegge praktiske ferdigheter og teoretiske kunnskaper i livreddendeførstehjelp blant helse- og redningspersonell utenfor sykehus. 45 politi- og lensmannsbetjenter i ordensavdelingen, 46brannmenn, 57 sykepleiere og 42 allmennpraktiserende leger deltok. Uten å være forberedt ble de presentert for enpasient (gjenopplivingsdukke) med åndedretts- og hjertestans og bedt om å utføre nødvendige tiltak. Deretter ble destilt spørsmål om bestemte akuttmedisinske situasjoner, hva de...

10.02.1996: Sammendrag Medisinske behandlingskostnader for ulykkesskader i Norge er ufullstendig beskrevet, og behandlingskostnadene forvoldsskader og selvpåførte skader er tidligere ukjent. Omfanget av medisinske behandlingskostnader er ett av flereprioriteringskriterier for forebyggende innsats. Her vurderes medisinske behandlingskostnader for skader etterpasientens alder og kjønn, diagnose, skadetype, ulykkestype og omsorgsnivå. Det nasjonale utskrivningsregisteret ble benyttet for å identifisere alle skader behandlet med innleggelse vednorske sykehus i 1994. Diagnoserelaterte grupper (DRG) ble...

30.01.1996: Oppkast som epileptisk symptom Sammendrag Det er velkjent at epilepsi kan manifestere seg med autonome symptomer, men kvalme og oppkast som epileptiske symptomerer mindre kjent. Fra Statens senter for epilepsi presenteres tre pasienter med ictus emeticus, dvs. med kvalme ogoppkast som iktale hovedsymptomer. Oppkast er et komplekst symptom, som forutgås av en rekke fenomener igastrointestinaltractus, formidlet via nervus vagus til "brekningssenteret" i medulla oblongata. Dette autonome senteri hjernestammen påvirkes ovenfra av en rekke strukturer, og det er kliniske og eksperimentelle...

30.01.1996: En spørreundersøkelse blant sykehusdirektører og avdelingsoverleger Sammendrag Direktører og generell-kirurgiske avdelingsoverleger ved 34 norske sykehus fikk tilsendt et spørreskjema for åkartlegge omfanget av dagkirurgi og holdninger til å endre omfanget i fremtiden. Det ble spurt om hvordan faglige,økonomiske og administrative faktorer ble vurdert i forhold til omfanget av dagkirurgi. De 88% som svarte, anslo atgjennomsnittlig 24% av alle inngrep ble gjort dagkirurgisk. Det var stor spredning i anslagene, og direktører haddesignifikant høyere anslag enn avdelingsoverlegene ved de samme...

30.01.1996: Sammendrag Produktiviteten i en operasjonsavdeling kan defineres som kirurgitid/arbeidstid for operasjonsstuens personale. Denneproduktivitetsfaktoren synker normalt med kortere operasjonstid fordi tiden mellom to operative inngrep ikke reduserestilsvarende. Ved den dagkirurgiske enhet tilknyttet Sentralsykehuset i Akershus ble det i 1993 foretatt 4,6 operasjonerper dag i 206 dager med en produktivitetsfaktor på 42% og en operasjonsstueutnyttelse på 66% (operasjonsstuetid bundettil enkeltpasienter/total operasjonsstuetid). Det gikk i gjennomsnitt 33 minutter (konfidensintervall 32-34 min)...

30.01.1996: Anbefaling fra Norsk Gastrointestinal Cancer Gruppe Sammendrag Fikserte rectumcancere er i de aller fleste tilfeller (70%) primært ikke-resektable, og lokalt residiv oppstår i 50-70%hos dem som blir operert, med en femårsoverlevelse på ca. 20%. Det samme, men i noe mindre grad, er tilfelle med nestenfikserte tumorer, eller der hvor tumor er adherent til naboorgan. Strålebehandling (45-60 Gy) vil kunne gireseksjonsrater på opptil 70%, med lokalt residiv hos 17% og fem års sykdomsfri overlevelse på ca. 50-60% etter 60Gy. Kombinasjon med cytostatika, intraoperativ strålebehandling og hypertermi...

30.01.1996: Sammendrag HIV-/AIDS-epidemien i Norge er ikke blitt så omfattende som vi fryktet for ti år siden. De faktorene som påvirkerHIV-spredning, er forekomst av viruset, HIV-transmisjonsraten, varighet av den smittsomme perioden og utbredelsen avsmittefarlig atferd. Artikkelen omtaler disse faktorene og om det har skjedd endringer som kan tilskrives detforebyggende arbeidet. Vi har begrenset kunnskap om hva som betinger variasjon i HIV-transmisjonsraten og varigheten av den smittsommeperioden. Derfor har vi begrensede muligheter til å påvirke disse faktorene. Det har imidlertid vært observert...

30.01.1996: Erfaring fra 1980-årene gir utfordring i 1990-årene Sammendrag Epilepsi er det viktigste tilleggshandikap hos psykisk utviklingshemmede. Sentralnervøse bivirkninger av antiepileptikaforsterker ofte funksjonssvikten hos disse pasientene. 63 beboere ved Hallsetheimen ble behandlet for epilepsi i 1980-årene. Det ble forsøkt å oppnå en best mulig balansemellom effekt og bivirkninger hos hver enkelt pasient. Karbamazepin og valproat ble foretrukket fremfor fenobarbital ogfenytoin. Anfallssituasjonen ble betydelig bedre. Forbruket av antiepileptika, uttrykt ved definerte døgndoser (DDD), sank med18%...

30.01.1996: Anbefalinger fra Norsk Gastrointestinal Cancer Gruppe Sammendrag Bruken av kjemoterapi ved kolorektalcancer har endret seg vesentlig de siste årene. Dokumentasjonen av kliniskeeffekter er styrket, både for adjuvant behandling i primærsituasjonen og ved utbredt sykdom. En oversikt overtilgjengelig dokumentasjon presenteres, sammen med anbefalinger fra Norsk Gastrointestinal Cancer Gruppe. Ved operabel kolorektalcancer, stadium Dukes B og C, bør pasientene inkluderes i den pågående randomiserteundersøkelse av fluorouracil og levamisol. Ved avansert metastaserende sykdom bør pasientene informeres...

30.01.1996: Sammendrag Hvordan kan vi sikre at spesialistutdanningen for leger alle steder holder mål i forhold til reglene, og at kandidatenetilegner seg de nødvendige ferdigheter? I psykiatrisk avdeling, Stavanger, har vi fra 1988 gode erfaringer med ågjennomføre systematiske halvårsevalueringer for spesialistkandidatene. Leder i utdanningsutvalget administrerer evalueringene og skriver referat som danner grunnlag for sluttattest.Spesialistreglene danner mal for den 45 minutter lange gjennomgangen, hvor avdelingsoverlege, klinisk overlege,psykoterapiveileder, kandidat og leder i utdanningsutvalget...

30.01.1996: Sammendrag I februar 1994 utførte vi en spørreundersøkelse for å sondere kommunehelsetjenestens syn på gratis influensavaksine tilrisikogruppene, og finne ut hvem som faktisk ble vaksinert (vinteren 1993/94). 275000 vaksinedoser ble sendt gratis fraStatens institutt for folkehelse til ca. 500 kommunale vaksinasjonsenheter. 104 av 150 tilfeldig utvalgte adressatersvarte. Vaksinens beskyttelsesgrad ble av de fleste korrekt anslått til 70-80%, og 90% av de vaksinerte hørte til dedefinerte risikogruppene. To av tre ville bevare offentlig økonomisk støtte til programmet. De fleste vurderteinfluensa...

30.01.1996: Sammendrag Et neurologisk paraneoplastisk syndrom kan være første tegn på kreftsykdom i tidlig fase. Noen syndromer er assosiertmed spesifikke antineuron-antistoffer. Pasienter med cerebellar degenerasjon og ovarie- eller brystkreft harantistoffer mot 34 og 62 kilodalton (kDa)-proteiner i Purkinjecellenes cytoplasma: anti-Yo-antistoffer. Pasienter medencefalomyelitt eller sensorisk neuronopati og småcellet lungekreft har antistoffer mot 35-40 kDa-proteiner ineuronkjerner: anti-Hu-antistoffer. Pasienter med opsoklonus-myoklonus og brystkreft har antistoffer mot 55 og 80kDa-proteiner i...

30.01.1996: Sammendrag Laryngomalasi skyldes sammenfall av supraglottiske strukturer hos spedbarn i inspirasjonsfasen, slik at det oppstårstridor. Tilstanden forekommer i alle grader fra lette symptomer uten praktisk betydning, til en alvorlig tilstand medkomplikasjoner på grunn av utilstrekkelig alveolær ventilasjon og mangelfull ernæring. Fiberoptisk fleksibellaryngoskopi ved spontan respirasjon er grunnlaget for klassifisering av laryngomalasi i undertyper. Det er nyligintrodusert mikrokirurgisk teknikk for å gjøre supraglottisplastikk, slik at trakeostomi, som inntil nylig var...

20.01.1996: Sammendrag Amyloidose skyldes deponering av et fibrillært materiale, amyloid, i vev og organer. De unike amyloidfibriller utgjøresav proteinaggregater med en spesifikk, tredimensjonal struktur. Forskjellige proteiner kan danne amyloidfibriller, ogøkt kunnskap om disse proteiner har åpnet veien for å klassifisere amyloidose biokjemisk. En gruppe amyloidoseeksperterble i 1990 enige om en ny klassifisering av amyloidose basert på fibrilleproteinets kjemiske natur, og resultatetomtales i denne artikkel.

20.01.1996: Sammendrag Humant T-cellelymfotropt virus type I (HTLV-I) er et retrovirus som er endemisk i Sørvest Japan, Karibia, deler avSør-Amerika samt Afrika. Dette virus regnes som etiologisk faktor ved utvikling av adult T-celleleukemi/-lymfom. HTLV-Ier også assosiert med en kronisk, progredierende myelopati. Denne myelopati kalles tropisk spastisk paraparese ellerHTLV-I-assosiert myelopati. Viruset smitter i prinsippet på samme måte som HIV. Latensperioden fra smitte til kliniskmanifest sykdom kan ta fra noen år (tropisk spastisk paraparese) til flere tiår (adult T-celleleukemi/-lymfom).Virologisk...

20.01.1996: Tema med variasjoner Sammendrag Guillain-Barrés syndrom eller akutt inflammatorisk demyeliniserende polyneuropati er en hyppig årsak til akutteperifere pareser og arefleksi. Neurofysiologiske funn viser forandringer forenlig med demyelinisering, eventuelt medvarierende grad av aksonal degenerasjon. I noen tilfeller påvises tegn til aksonal degenerasjon uten tegn tilforutgående demyelinisering, og det diskuteres stadig om det eksisterer en ren aksonal variant av Guillain-Barréssyndrom. Artikkelen beskriver kliniske og neurofysiologiske funn hos tre pasienter med Guillain-Barrés syndrom...

20.01.1996: Prognostisk og terapeutisk betydning Sammendrag Systemisk adjuvant behandling kan bedre prognosen for pasienter med cancer mammae. Pasienter uten lymfeknutemetastaseri aksillen (stadium 1) har for det meste god prognose kun med lokal behandling (kirurgi med eller utenstrålebehandling). Identifikasjon av undergrupper av pasienter med større risiko for residiv/metastaser er derfor avbetydning for å unngå overbehandling av en stor pasientgruppe. 399 svulster fra pasienter med cancer mammae stadium 1, operert i tidsrommet 1964-72, ble undersøkt med preoperativmåling av tumorstørrelse og...

20.01.1996: Sammendrag Postoperativ bakteriuri forekommer hyppig og er oftest relatert til bruk av kateter. Risiko for at asymptomatiskbakteriuri skal utvikle seg til symptomatisk infeksjon er ikke klarlagt. I alt 454 kvinner som ikke fikk antibiotika,ble fulgt opp prospektivt med henblikk på asymptomatisk bakteriuri og urinveisinfeksjon etter gynekologiske inngrephvor foleykateter ble brukt i gjennomsnittlig 1,4 dager. Kvinner med asymptomatisk bakteriuri ble ikke rutinemessigbehandlet, men ble fulgt i inntil en måned før eventuell behandling. I alt hadde 243 (53,5%) kvinner postoperativ bakteriuri, og...

20.01.1996: Sammendrag Vi vurderte omfang, journalistisk arbeidsmetode ved personkritikk av helsearbeidere, og medisinsk-faglig kvalitet påpressedekningen av medisinske emner i første kvartal 1995 i dagsavisene Aftenposten, Dagbladet, Verdens Gang, BergensTidende, Adresseavisen og Nordlys. De seks avisene trykte 421 artikler og 110 leserinnlegg om medisinske emner i uke1-4. 85% av artiklene og 34% av leserinnleggene var etter vår skjønnsmessige vurdering av nøytral, orienterendekarakter. 13% av artiklene og 61% av leserinnleggene var kritiske, mens henholdsvis 2 og 5% var uforbeholdent rosende...