10.03.1997: Sammendrag 27 pasienter (30 albuer) med innsatt Souters albueprotese er etterundersøkt. 26 av pasientene hadde reumatoid artritt.Observasjonstiden var gjennomsnittlig fem år (2-10 år). Operasjonsindikasjonen var smerter og dårlig funksjon i albuen.Alle pasienter hadde betydelige preoperative røntgenologiske forandringer. Seks albuer er blitt reoperert med nyeproteser. Årsaken til reoperasjonene var frakturer, løsning av proteser og luksasjoner. 19 albuer (63%) ble bedre etterprimæroperasjonen, åtte albuer (26%) var ikke blitt bedre. Tre pasienter kunne ikke svare på om de var blitt bedreeller...

10.03.1997: Sammendrag Sirkulerende konsentrasjoner av de kardiale natriuretiske peptidene atrial natriuretisk faktor (ANF), N-terminalpro-ANF (pro-ANF) og type B (brain) natriuretisk peptid (BNP) er alle forøket ved manifest hjertesvikt. Hvorvidt målingav disse peptidene kan brukes til å identifisere pasienter med mild eller asymptomatisk venstre ventrikkel-dysfunksjonog derved benyttes som kriterium for terapeutisk intervensjon hos pasienter med tidligere hjerteinfarkt, er ennå ikkeklarlagt. Målet med denne undersøkelsen var å foreta en kritisk evaluering av plasma-ANF-, pro-ANF- og BNP...

10.03.1997: Sammendrag Vi ville se om poliklinisk undersøkelse av 108 vanesnorkere kunne skille ut dem som ved senere innleggelse viste seg åha nattlig hypoksemi. 30,6% hadde oksygendesaturasjonsindeks (ODI) lik fem eller mer. Det var sterk korrelasjon(R 2 = 0,729) mellom ODI og lavest målte oksygenmetning (S pO 2). Kroppsmasseindeks ogforsert vitalkapasitet (FVC) var uavhengig korrelert til ODI. Relativ risiko for nattlig hypoksemi var 3,2 nårkroppsmasseindeks var > 32,0 kg/m 2, og 3,0 når FVC var < 87% av forventet, sammenliknet med allehenviste snorkerne som helhet. Opplysning om pustestopp hadde...

10.03.1997: Sammendrag Ved veksthormoninsensitivitet er det defekt reseptor i perifert vev for veksthormon fra hypofysen. I artikkelen omtalesto innvandrerbarn, søsken, fra Kambodsja, med Larons syndrom. De er behandlet i to og et halvt år med IGF-1-injeksjonersubkutant i økende dose fra 40 mg/kg inntil 120 mg/kg to ganger daglig. Slik langvarig behandling er ikke tidligereutført i Norge. Veksten økte fra 2,7 cm/år før terapi til gjennomsnittlig 5,7 cm/år (gutt) og fra 2,4 cm/år til 6,3cm/år (pike) dvs. det var mer enn fordobling av veksthastigheten. Molekylærgenetisk undersøkelse viste en ny homozygot...

10.03.1997: Sammendrag Urosepsis er en alvorlig, potensielt letal infeksjon som nesten bestandig er forårsaket av gramnegative mikrober. Disseproduserer en rekke toksiner som påvirker hemostase, mikrosirkulasjon, hjerte- og lungefunksjon og andre livsviktigeprosesser. Så snart bakteriologisk undersøkelse av urin og blodkulturer er tatt, gis høydoseantibiotika. Det eressensielt at drenasjen fra begge nyrer er sikret, enten i form av blærekateter, retrograd ureterkateterisering ellermed perkutan nefrostomi. Hvis tilstanden utvikler seg til septisk sjokk, er mortaliteten høy, og behandlingen må skje...

10.03.1997: Sammendrag Det er godt dokumentert at proteoglykaner, proteiner med negativt ladede sukkerkjeder, spiller en rolle ved ulikepatologiske tilstander som kreft, danning av aterosklerotiske plakk, leverfibrose, amyloidose o.a. Nylig publiserteundersøkelser i frontlinjetidsskrifter kaster nytt lys over proteoglykanenes rolle ved patologiske tilstander. Iovervekstsyndromer er det påvist en defekt i genet som koder for et celleoverflateproteoglykan. Fra urin hoskreftpasienter har man renset et proteoglykan som stimulerer kakeksi. Hos pasienter med bruskdefekter ellertykktarmskreft finner man...

10.03.1997: Sammendrag Normal hemoglobinkonsentrasjon i første del av svangerskapet er 11-13,5 g/100 ml, i midtre del 10-13 g/100 ml og i 3.trimester 11-14 g/100 ml. Både høyt og lavt hemoglobinnivå kan være uttrykk for patologiske forandringer. Høyt hemoglobinnivå tidlig i svangerskapet (> 13,5 g/100 ml) er assosiert med utvikling av preeklampsi ogredusert fostervekst. Lavt hemoglobinnivå som skyldes plasmafortynning, er harmløst, mens anemi kan lede til for tidligfødsel og lav fødselsvekt. S-ferritinnivå er et sikkert mål på jernstatus tidlig i svangerskapet. Etter 20. svangerskapsuke fallers...

10.03.1997: Sammendrag I denne artikkelen undersøker vi opplevelse av tidspress i et representativt utvalg av norske leger. Legene ble stiltfire spørsmål om hvor ofte de opplevde at arbeidssituasjonen ble oppjaget og masete, at arbeidspresset varuakseptabelt, at arbeidsoppgavene var så mange at det virket negativt inn på muligheten til å arbeide effektivt og atde hadde problemer med å få ro til å gjøre spesielle oppgaver uten å bli forstyrret. 28% av legene mener at de ofteeller nokså ofte jobber under et uakseptabelt arbeidspress, mens 43% angir at de ofte eller nokså ofte har problemermed å få ro nok...

10.03.1997: Sammendrag Det er et fysiologisk økt jernbehov i svangerskapet. Norsk kosthold, med en daglig tilførsel av 12-15 mg jern, erutilstrekkelig til å dekke det økte jernbehovet. Statens ernæringsråd anbefaler et daglig tilskudd på 18 mg jern tilgravide. Nyere opplysninger om betydningen som ernæringen i fosterlivet har for helsen senere i livet er omtalt.Underskudd av jern i denne perioden kan ha negative langtidseffekter på helsetilstanden hos barnet helt opp i voksenalder. Det er holdepunkter for at jerntilskudd under svangerskapet fører til bedre hjernefunksjon og bedreintellektuelle...

10.03.1997: Sammendrag Malignt melanom i hud er den kreftform som øker mest i Europa. Epidemiologiske undersøkelser har påvist faktorerknyttet til konstitusjon og atferd av betydning for utvikling av malignt melanom. Denne artikkelen oppsummerer vår viktigste kunnskap om årsaker til utvikling av malignt melanom i dag.Konstitusjonelle faktorer, slik som arv, medfødte føflekker, atypiske føflekker og hormoner, diskuteres. Økteksponering for ultrafiolette stråler regnes som den viktigste atferdsfaktor, og sammenhengen mellom soling ogmelanomutvikling utdypes spesielt.

10.03.1997: Sammendrag Sammenhengen mellom steroide kvinnelige kjønnshormoner og gynekologisk cancer og mammacancer er stadig gjenstand fordiskusjon. I denne artikkelen gis det en oversikt over nyere litteratur med henblikk på kreftrisiko ved p-pillebruk oghormonsubstitusjon for klimakteriell behandling. Langvarig bruk av hormonsubstitusjon ser ut til å øke risikoen formammacancer. Gitt alene øker østrogener risikoen for å utvikle endometriecancer, men gitt sammen med gestagener er detingen økt risiko i forhold til kvinner som ikke har brukt hormoner. P-piller reduserer risikoen for endometriecancer...

10.03.1997: Sammendrag 22 pasienter ble innlagt fortløpende til søvnapnéutredning. Nattlig pulsoksymetri var et element i diagnostikken og bleutført to netter på rad med Ohmeda Biox II-pulsoksymeter med øreprobe og Rinkadenki-skriver. I gjennomsnitt hadde helegruppen 6,2 desaturasjoner per time første natten, 5,7 andre natten. Intraindividuelt standardavvik var 1,8desaturasjoner per time. Den lavest målte metningen for hele gruppen var gjennomsnittlig 86,2% første natten og 85,6%andre natten. Intraindividuelt standardavvik for denne variabelen var 2,1%. Definerer man sykdom som fem eller...

10.03.1997: Sammendrag I et tiårsmateriale på 112 pasienter med kreft i ventrikkelen utgjorde tidligkreft 20%. Dette er en høy andel,sammenliknet med andre studier i Vesten. Endoskopisk omfang og diagnostikk diskuteres. Tidligkreft må ansees som enkurabel tilstand, og den absolutte femårsoverlevelsen er signifikant høyere enn overlevelsen for radikaloperertepasienter med kun infiltrerende kreft eller med regionale lymfeknutemetastaser. For den sistnevnte gruppen eroverlevelsen lav, rundt 10%. Utvidet reseksjon av regionale lymfeknuter (D2) kan tenkes å forbedre resultatene.Operasjonsmortaliteten var 8%...

28.02.1997: Sammendrag Kalsiumantagonister var i Norge i 1994 den mest anvendte gruppen hjertemedikamenter. Markedsleder innenfor gruppen varamlodipin. Metaanalyser av kliniske studier tyder imidlertid på at bruk av kalsiumantagonister ikke bedrer pasientenesleveutsikter, kanskje med unntak av de hjertefrekvensnedsettende midlene verapamil og diltiazem. Mye tyder på athurtigvirkende nifedipin bør unngås hos pasienter med akutte koronarsymptomer. Det negative resultatet vedrørendekalsiumantagonisteffekter støttes tilsynelatende av observasjonelle undersøkelser, men disse må man avvise, dels pga...

28.02.1997: Sammendrag Ektopisk svangerskap er hyppig. Flere undersøkelser har vist fordelen av laparoskopisk kirurgi i behandlingen. I vårretrospektive undersøkelse har tiden fra symptomdebut til behandling, i motsetning til blødningsmengde, ikke vist seg åpåvirke valg av operasjonsmetode.

28.02.1997: Sammendrag In vitro-fertilisering hos ufrivillig barnløse har hjulpet mange mennesker, men det har samtidig økt forekomsten avflerlingfødsler. Vi vet lite om hvordan foreldrene opplever familieforøkelse ved flerlingfødsel, og har derfor søkt åbelyse dette ved hjelp av et spørreskjema sendt til familier som fikk flerlinger ved Rikshospitalet og Ullevål sykehusi årene 1988-92. 21 familier har svart (75%). Familiene gav uttrykk for at flerlingene representerte en praktisk og økonomisk belastning, og at de derfor haddebehov for hjelp. 86% av familiene hadde behov for mer hjelp og avlastning enn de...

28.02.1997: Sammendrag Kjemonukleolyse med kymopapain er en veldokumentert metode til behandling av symptomgivende lumbale nukleusprolapser.Metoden er dog svært lite utbredt i Norge. Ved Nordland Sentralsykehus har vi tilbudt denne behandlingen til selektertepasienter siden 1985. I denne artikkelen redegjør vi for langtidsresultatene slik de fremkommer ved enspørreskjemaundersøkelse, hva angår arbeidsførhet, ryggsmerter og utstrålende smerter til underekstremitet. I alt 277pasienter er behandlet i løpet av denne tiårsperioden. Vi fikk svar fra 257 av 269 gjenlevende pasienter. 36 av 257(14%) måtte senere...

28.02.1997: Sammendrag Indikasjonsstillingen ved carotiskirurgi har vært under kontinuerlig diskusjon i over 40 år. Til tross for godeundersøkelser som definerer enkelte undergrupper med nytte av operativ behandling, gjenstår fortsatt situasjoner derbehandlingsstrategien ikke er etablert. En symptomgivende carotisstenose på mer enn 70% skal opereres dersom det ikkeforeligger tungtveiende kontraindikasjoner. Ved asymptomatiske stenoser på mer enn 60% er det påvist en signifikanteffekt av operativ behandling, men denne er mer marginal og krever en lav perioperativ morbiditet for at gevinsten skalbli...

28.02.1997: Sammendrag Effekt av fire renholdsmetoder; støvadhesiv tørr-, fukt-, og våtmopp, og våtvask med klut, ble undersøkt ved hjelp avmålinger før og etter renhold, ved Ullevål sykehus. Fuktmopp - og i noe mindre grad tørrmopp reduserte bakterieantallet (colony forming units 5 CFU) på gulv med opptil75% (p = 0,005 og 0,014 ifølge testing med kontaktskål; p = 0,022 og p = 0,260 (ikke signifikant) ved petrifilm). En35-50% økning av levende bakterier ble påvist etter våtvask med klut (p = 0,017 for kontaktskål og p = 0,028 forpetrifilm). Våtmopp og våtvask reduserte organisk materiale på gulv med 65...

28.02.1997: Sammendrag Fra 1992 til 1995 har Øre-nese-halsavdelingen ved Rikshospitalet utredet 29 og behandlet 28 pasienter medhypopharynxdivertikkel med laserdivertikkulotomi. Det ble utført myotomi av m. cricopharyngicus med et spesiallagetskop og CO 2-laser. En pasient fikk mediastinitt som følge av perforasjon under innledende hypofaryngoskopi.De fleste pasientene fikk betydelig symptombedring postoperativt. Av fordeler med metoden vil vi fremheve kortereoperasjons- og liggetid og lavere morbiditet. Inngrepet kan dessuten utføres på eldre pasienter med andre kompliserendesykdommer. I denne artikkelen...

28.02.1997: Sammendrag Bakterier av arten Streptococcus pneumoniae, pneumokokker, er blant de hyppigste årsakene til bakteriemi og sepsis. Desiste årene har insidensen av invasive pneumokokkinfeksjoner tiltatt betydelig i Norge, og indikasjonen forpneumokokkvaksine er nylig blitt utvidet. Diagnosen pneumokokkendokarditt stilles sjelden. Vi presenterer en pasientmed pneumokokkendokarditt i trikuspidalklaffene. Sykehistorien illustrerer denne sjeldne tilstanden og gir eksempler pånoen av de diagnostiske og terapeutiske vanskeligheter som kan være forbundet med høyresidig endokarditt. Vi gir ogsåen kort...

28.02.1997: Sammendrag I en tidligere undersøkelse fra Nord-Trøndelag, fant vi at de to sykehusene i dette fylket hadde ulike kriterier fordiagnosen akutt hjerteinfarkt. Denne spørreundersøkelsen er rettet til 69 medisinske avdelinger ved landets sykehushvorav 57 (83%) besvarte et spørreskjema om hvilke diagnostiske kriterier som er i bruk ved diagnosen akutthjerteinfarkt. Seks sykehus angav ingen spesiell grense for varighet av brystsmerter, ett angav 30-60 minutter, 14sykehus oppgav 30 minutter, mens 36 oppgav kortere smertevarighet enn 30 minutter. Det var ingen store skiller mellomsykehusene...

28.02.1997: Sammendrag Denne tverrsnittssundersøkelsen fra 1993-94 beskriver emosjonelle reaksjoner på å miste jobben og tilpasningen tillivet som arbeidsledig blant 148 langtidsledige i Lillesand. Et stort flertall var ikke mentalt forberedt på at deskulle miste jobben. De fleste reagerte med defensive følelser, og hver fjerde opplevde negative reaksjoner fraomgivelsene på at de hadde mistet jobben. Selv om den nye fritiden ble brukt til økt sosial kontakt med venner ogfamilie og mer trimming og friluftsliv, var tilfredsheten med livet blitt betydelig redusert etter at de stod utenjobb. Kvinnene og de...

28.02.1997: Sammendrag Sentralisering av fødselshjelpen har ført til at det bare er ti fødestuer igjen i full drift i Norge. Vi gir enoversikt over aktiviteten ved disse fødestuene. I 1994 fødte 658 kvinner ved landets fødestuer. Dette utgjorde 1,1% avalle fødsler i Norge. Ca. 1/3 av de gravide som sogner til et område der det finnes fødestue, føder der. 717 kvinnerstartet fødselen ved en fødestue. 59 (8,4%) av disse ble av ulike årsaker overflyttet til fødeavdeling. Ved sju fødsler(1%) på fødestue ble det gjort vakuumekstraksjon. Det var 40 (6,1%) overflyttinger av mor/barn etter fødselen. Ni av...

20.02.1997: Sammendrag Insidens- og prevalenstall fra Norge har indikert at cøliaki forekommer hos ca. 1 per 800 individer. Langt høyereforekomst er rapportert fra Sverige (ca. 1 per 300), også blant presumptivt friske blodgivere. Også fra Italia er detrapportert meget høy prevalens. Ved screening av over 2000 blodgivere i Bergen har man nylig funnet åtte nye tilfellerav cøliaki (verifisert ved biopsi), og dette tyder på at cøliaki er langt hyppigere i Norge enn tidligere antatt.Symptomene er ofte vage og ukarakteristiske, oligo- og asymptomatiske tilfeller er ikke uvanlig. I Norge ergjennomsnittlig tid...

20.02.1997: Sammendrag I Norge er det gjennomført flere spørreskjemaundersøkelser av forekomsten av astma blant skolebarn hvor resultatene kansammenliknes. Hensikten med denne artikkelen er å beskrive forekomsten blant grunnskoleelever, 1.-6.klasse, i perioden1985-94 samt belyse hvordan forekomsten av astma påvirkes av den operasjonelle definisjonen av sykdommen.Spørreskjemaer ble distribuert i åtte ulike områder av Norge; Troms og Finnmark (1985), Nordland (1985), Årdal ogLærdal (1989/92), Sør-Varanger (1992), Oslo (1994), Hallingdal (1994) og Odda (1994). Svarprosenten varierte fra 85 til96...

20.02.1997: Sammendrag Samstemmigheten om kolesterolreduksjon hos individer med koronarsykdom er ikke nådd hos andre pasientgrupper. IWOSCOPS-studien var forhøyet LDL-kolesterolnivå nok som inklusjonskriterium. Dersom personer med forhøyetLDL-kolesterolnivå uten andre risikofaktorer skal behandles medikamentelt, vil utgiftene per vunnet leveår økebetraktelig. Høyrisikogrupper som bør prioriteres er pasienter med diabetes, arteriosklerotisk karsykdom og kombinerthyperlipidemi. Det er ukjent om koronarsyke pasienter med lavt LDL-kolesterolnivå og kvinner og eldre uten hjerte- ogkarsykdom vil ha nytte av...

20.02.1997: Sammendrag Pasienter med familiær hyperkolesterolemi har en betydelig økt risiko for å få hjerte- og karsykdom i ung alder. Det erviktig at disse høyrisikopasientene blir diagnostisert og behandlet før de får manifest hjerte- og karsykdom. I dag erdet imidlertid bare en mindre del av pasientene som er adekvat behandlet. En viktig grunn til dette antas å være atdiagnosen ikke stilles fordi dagens kliniske diagnostiske kriterier ikke er gode nok. Det er derfor behov for å brukegenteknologi/cellebiologi for å stille en spesifikk diagnose ved å påvise den underliggende genetiske årsaken.

20.02.1997: Sammendrag Familiær hyperkolesterolemi er en autosomal dominant arvelig sykdom som er karakterisert ved hyperkolesterolemi ogtidlig debut av hjerte- og karsykdom. Til forskjell fra arvelige sykdommer generelt finnes det effektiv behandling vedsykdommen. For de heterozygote består denne av kostholdsendringer og medikamentell kolesterolsenkende behandling. Tiltross for at det er faglig enighet om at pasienter med familiær hyperkolesterolemi skal behandles, er det bare enmindre del av pasientene som er adekvat behandlet. En viktig årsak til dette antas å være dagens vage diagnostiskekriterier...

20.02.1997: Sammendrag Etter immunologisk teori ville ein vente at infeksjonar reduserer risikoen for at eit individ skal verte allergisk, vedat dei styrer immunreaksjonen mot eit antigen vekk frå ein Th2-typerespons som er assosiert med allergi. Betre hygieneenn før gir færre infeksjonar hos små barn, noko som i teorien kan vere årsak til den auken i allergi vi meiner å sjå ivår tid. Til no har ein hatt berre indirekte epidemiologiske haldepunkt for dette synet. I ein ny studie fråGuinea-Bissau i Vest-Afrika vart det funne at barn som var vaksinerte mot meslingar og derfor ikkje hadde hatt...