30.10.1997: Sammendrag De tradisjonelle endepunkter for kliniske studier av kreftpasienter er respons, sykdomsfri overlevelse og totaloverlevelse. Fordi både sykdommen og behandlingen påvirker pasientenes livskvalitet, og mye av kreftbehandlingen harpalliativt siktemål, bør helserelatert livskvalitet være et primært endepunkt i slike studier. Spørreskjemaerutarbeidet for kreftpasienter og testet for reliabilitet, validitet og sensitivitet er nå tilgjengelige. Måling avlivskvalitet kan føre til viktige konklusjoner. Data fra en nordisk myelomatosestudie viste f.eks. at oppnåelse avobjektiv respons ikke er...

30.10.1997: Sammendrag Det er hevdet at cancersymptomene fra de ulike områder av colon er forskjellige. Hensikten med studien var å finne uthvor godt de "klassiske" symptomene skilte mellom adenokarsinomer i henholdsvis høyre og venstre colon og rectum. Dettevar en retrospektiv studie av 102 pasienter med kolorektalcancer ved Ullevål sykehus 1992. Rødt blod i avføringen (p =0,001) og endret avføringsmønster (p = 0,001) var venstresidig cancer-spesifikke og rectumspesifikke symptomer. Viderevar tenesmer, slim i avføring og defekasjonssmerter rectumspesifikt. Melena (n = 8), diaré (p = 0,23), slapphet (p =0...

30.10.1997: Sammendrag Leger har i århundrer vært opptatt av å forbedre faglig praksis. De har tradisjonelt vært mindre opptatt avsystemforbedringer, og mange har fortsatt den oppfatning at kvalitetsutvikling i helsevesenet for det meste handler omklinisk praksis. Slik er det ikke lenger. Moderne kvalitetsutvikling er både forbedring av klinisk virksomhet og forbedring avhelsevesenet som system. Vi anvender de samme prinsippene for endring av organiseringen av helsevesenet, den fagligepraksis og de mellommenneskelige relasjoner. Disse utviklingsprosessene organiseres i kvalitetssystemer som beskrivermål...

30.10.1997: Sammendrag Studien evaluerer hoftebruddspopulasjonens demografi og helse, og hvilke forhold som predikerer utfallet. Viregistrerte sosiale forhold før bruddet og etter ett år, fysisk og mental funksjon før bruddet, sjette postoperativedag, ved utskrivning og etter fire og 12 måneder. Fysisk funksjon ble registrert med mobilitet og personligeaktiviteter i dagliglivet (Katz' ADL-indeks), og mental funksjon med en kortversjon av Mini Mental Status Test (MMSE).109 pasienter innlagt fra hjemmet ble inkludert. Vi fant ingen vesentlig endring i demografi eller helse. Prediktorerfor utfall var alder...

30.10.1997: Sammendrag Medisinsk kvalitetsnomenklatur er uoversiktlig, både i norsk og internasjonal sammenheng. Begrepene skal skapeforståelse av og være et verktøy innen dette nye og viktige arbeidsområdet for å bedre kvaliteten av vårt faglegearbeid. De blir ofte brukt tilfeldig, noe diskusjonene om kvalitet kan bære preg av. Vi trenger en konsis fagterminologi for å arbeide med kvalitetsutvikling i helsevesenet. I denne artikkelen tarforfatterne opp viktige medisinske kvalitetsbegreper i alfabetisk rekkefølge, og synonymer og likeverdige engelskeuttrykk listes opp. Deretter blir disse begrepene...

20.10.1997: Sammendrag Vi presenterer sammenhenger mellom barns livserfaringer og somatisk sykdomsutvikling, med bakgrunn i enlitteraturgjennomgang. Barn som opplever alvorlige livshendelser og kroniske vanskeligheter i familien, har en betydelig somatiskoversykelighet. Hendelser av stor negativ betydning er foreldres død, separasjon og skilsmisse, ervervet synligdeformitet og brors eller søsters død. Blant kroniske vanskeligheter utgjør et negativt emosjonelt klima i familienstor helserisiko. Hospitaliserte barn har gjennomsnittlig opplevd omkring dobbelt så mange alvorlige livshendelser som...

20.10.1997: Sammendrag Artikkelen beskriver tvangslidelse (obsessiv-kompulsiv lidelse) hos barn ved en gjennomgang av nyere forskning og veden presentasjon av forfatterens egne kliniske erfaringer. Blant de temaer som blir drøftet er diagnose,differensialdiagnose, fenomenologiske karakteristika og behandlingstilnærminger. Selv om nyere forskning har bidratttil en betydelig utvikling av forståelse og behandling av tvangslidelser hos barn, konkluderer forfatteren med at myegjenstår. Forskning på tvangslidelser hos barn synes å være ikke-eksisterende i Norge, og forfatteren påpeker behovetfor empiriske...

20.10.1997: Sammendrag Traumatisering og psykiatriske symptomer ble undersøkt blant 346 nye pasienter mottatt over en femårsperiode vedpoliklinikken ved Psykososialt senter for flyktninger, Universitetet i Oslo, ved systematisk klinisk intervju. Mer enn 50% hadde vært utsatt for systematisk fysisk tortur, og like mange hadde vært involvert i alvorligekrigshandlinger. 10% hadde arbeid i Norge. 20-30% var i skole eller studier, 40% var uten beskjeftigelse av noenart. 50% fikk diagnosen posttraumatisk stressforstyrrelse. Forholdet mellom demografisk bakgrunn, traumatisering, eksil og symptomer illusteres ved...

20.10.1997: Sammendrag Det foreligger få data om kvaliteten på diabetesomsorgen i Norge. Dette gjelder både i første- og annenlinjetjenesten.Vi har gått gjennom journalene til 1876 diabetikere som var registeret hos allmennpraktiserende leger i Salten og delerav Rogaland for å undersøke hvorvidt sentrale anbefalinger i NSAMs handlingsprogram for diabetes blir fulgt. 89% avpasientene var klassifisert som type 2-diabetikere. Hb A 1c og blodtrykk var målt hos henholdsvis 84 og 86%av pasientene, mens føttene var undersøkt hos 45%. NSAMs behandlingsmål for Hb A 1c var oppnådd hos 46% avpasientene som var yngre...

20.10.1997: Sammendrag Den norske lægeforening opprettet i 1976 en stipendordning for allmennpraktikere. Evaluering av perioden 1986-93 bleforetatt ved at stipendiater, søkere som fikk avslag og ansatte ved de fire allmenn- og samfunnsmedisinske instituttenebesvarte et spørreskjema. I tillegg ble et utvalg av stipendiatene intervjuet over telefon. Av 213 fremsatte søknader iperioden ble 137 (64%) innvilget. Kvinneandelen blant stipendiatene var 33%. Stipendiatenes alder var i gjennomsnitt 38år (SD 6). Prosjektene som fikk støtte, fordelte seg tilnærmet likt mellom klinisk forskning og...

20.10.1997: Sammendrag Artikkelen omhandler funnene ved totalproteinbestemmelse og elektroforese med subkvantitering av serumproteiner hos 84pasienter med nyoppdaget kreft i munnhule/svelg og hos 89 samsvarende kontrollpersoner. Dette er en del av en studiefor å belyse sosiale, ernærings- og miljømessige faktorers innflytelse på risikoen for å få slik kreft, og pådødsrisikoen for pasienter med disse kreftformene. Pasientene hadde lavt serumalbumin sammenliknet med kontrollpersonene. Lav konsentrasjon av serumtotalprotein og-albumin var videre assosiert med økt dødsrisiko hos pasientene. Et hovedfunn var...

20.10.1997: Sammendrag Nevrokirurgisk avdeling ved Regionsykehuset i Tromsø ble opprettet i januar 1986 for å yte neurokirurgisk service tilbefolkningen i Nord-Norge. Det er i tiårsperioden 1986-95 utført 3225 operasjoner, herav 1157 kraniotomier og 1335spinalkirurgiske inngrep. Antall operasjoner per år har økt fra 201 til 442 og antall innleggelser fra 265 til 908.Antall behandlede pasienter per ansatt er mer enn tredoblet, samtidig som liggetiden er redusert med 43% til 4,5dager. Økningen må forventes å fortsette, som følge av bedret diagnostikk av sykdommer i nervesystemet, økende antall eldrei...

20.10.1997: Sammendrag I september 1990 ble det åpnet en ny poliklinikk ved Ullevål sykehus; Hukommelsesklinikken. Hovedformålet var åetablere et enkelt, standardisert og lite tidkrevende opplegg for diagnostikk av eldre ved mistanke om utvikling avdemens eller kognitiv svikt av annen årsak. Bakgrunnen for å opprette dette tilbudet, var at pasienter med mistanke omdemens ofte ikke fanges opp i allmennpraksis. I denne artikkelen beskrives aktiviteten og driften vedHukommelsesklinikken. Beskrivelsen er gjort detaljert slik at konseptet i sin helhet kan overføres til andrespesialpoliklinikker. Deler av det...

20.10.1997: Sammendrag Alderspsykiatri er et spesialisert fagfelt som retter sin virksomhet mot pasienter med psykiske lidelser som debutereri eldre år. Denne studien beskriver status for fagområdet og sammenlikner den med status for fagfeltet i 1990. Etspørreskjema ble sendt til 20 psykiatriske sykehus som har alderspsykiatriske enheter. 17 besvarte skjemaet. Om lag 400senger var forbeholdt alderspsykiatriske pasienter. 15 enheter tilbød poliklinisk service, sju i offentlig godkjentepoliklinikker. 40 heltidsansatte leger og 20 psykologer var ansatt i enhetene. Omtrent en tredel av de innlagtepasientene...

20.10.1997: Sammendrag Vi beskriver forekomsten av de alderspsykiatriske lidelsene og hvorledes behandlingstilbudet bør bygges opp i Norge.Alderspsykiatriske lidelser er kjennetegnet ved at det er en sammenheng mellom psykiatrisk og somatisk sykdom ellermellom psykiatrisk sykdom og biologiske, psykologiske eller sosiale aldringsfenomener. De hyppigste lidelsene er depresjon og demens. Psykoser, angst og tvangslidelser er mindre hyppige, men likevelviktige sykdomstilstander i det alderspsykiatriske fagfeltet. Behandlingstilbudet til disse pasientene er mangelfullt utbygd, og kunnskapsnivået innen...

20.10.1997: Sammendrag Fra fylte 70 år kreves helseattest for å inneha førerkort. Attesten skal utfylles av lege. Legen har meldeplikt dersomkravene til å ha sertifikat ikke er oppfylt. For legen kan vurderingen være problematisk på flere måter. Det gjelderden konkrete vurderingen av hvorvidt pasienten fyller kravene, men legens rolle i en mellomstilling mellom pasient ogsamfunn kan også være vanskelig. Basert på litteraturgjennomgang og egne erfaringer diskuteres disse problemene medutgangspunkt i demenssykdommene. Demens er hyppig i eldre år og rammer ca. 15% av alle over 75 år. Moderat oglangtkommet...

20.10.1997: Sammendrag Tidligere undersøkelser av vold mot kvinner har hovedsakelig konsentrert seg om partnermishandling. Vold mot kvinner,uansett årsak, har vært lite undersøkt i Norge. Over en 12-månedersperiode i 1994-95 ble alle pasienter med fysiske voldsskader registrert ved Bergen Legevakt.Behandlende lege fylte ut et skjema om hvor, når og hvordan volden skjedde. Alkoholpåvirkning av pasient og motpart,holdning til politianmeldelse og bruk av våpen ble også registrert. Disse opplysningene ble analysert sammen medpasientkarakteristika som kjønn, alder og bopel og medisinske opplysninger. Kvinnene...

10.10.1997: Sammendrag Foreliggende undersøkelse ble utført med det formål å definere en optimal dose for den analgetiske effekten avamitriptylin og samtidig undersøke om det eksisterte et terapeutisk vindu for den smertelindrende effekten. 85pasienter med ikke-malign kronisk smerte ble behandlet dobbeltblindt med forskjellige daglige doser av amitriptylin(10, 25, 50 eller 100 mg). Blodprøve til serumkonsentrasjonsbestemmelse ble tatt ved "likevekt". Best smertelindrendeog søvnregulerende effekt ble sett ved 25 mg amitriptylin, men det var ingen signifikante forskjeller mellomdoseringsgruppene. Et...

10.10.1997: Sammendrag Lipoblastom er en sjelden, benign tumor utgående fra umodne fettceller. Den forekommer nesten utelukkende i barnealder.Tumor er oftest lokalisert til ekstremitetene. Tumor viser ofte et raskt vekstmønster og har oftest betydelig størrelseved henvisningstidspunktet. Siden tumor histologisk inneholder umodne celler, kan den feilaktig oppfattes som malign.Henvisning til sykehus med erfaring i diagnostikk og behandling av bløtdelstumorer hos barn anbefales. Korrekt diagnosekan oftest stilles preoperativt. Behandlingen er kirurgisk ekstirpasjon. Vi presenterer tre pasienter med...

10.10.1997: Sammendrag En sammenlikning av data fra Legekårsundersøkelsen 1993, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1986, Arbeids- ogbedriftsundersøkelsen 1989 og Levekårsundersøkelsen 1991 tyder på at norske leger på mange måter har bedre materiellekår enn folk flest. De har imidlertid ikke høyere livskvalitet. Dette kan ha sammenheng med deres arbeidssituasjon.Selv om leger oftere enn ikke-leger finner arbeidet sitt interessant og ikke fysisk slitsomt, arbeider de flere timer,føler seg oftere trette, har oftere arbeidsrelaterte søvnproblemer og beskriver sjeldnere det psykososialearbeidsmiljøet sitt som...

10.10.1997: Sammendrag I denne studien hadde atferdsbehandling mislykkes overfor alvorlig utagerende atferd hos en psykisk utviklingshemmetmann. Det ble ikke funnet sammenheng mellom forstyrrelsen og sosiale betingelser. Pasienten hadde epilepsi. Det bledannet en hypoteseom at epilepsi kunne være involvert i atferdsforstyrrelsen. Antiepileptisk medikasjon ble endret utfra dette. Karbamazepin ble supplert med klonazepam. Haloperidol ble seponert. Atferdsforstyrrelsene ble borte. Detdrøftes om effekten kom av behandling av epilepsien, eller av anxiolytiske, muskelrelakserende og sederende effekter.Det gis...

10.10.1997: Sammendrag Ubrukte legemidler som hoper seg opp i hjemmene representerer en medisinsk-faglig, økonomisk og miljømessig utfordring.Medisin som flyter rundt øker også risikoen for forgiftninger både hos barn og voksne. Legemiddelretur til apotekenekan gi oss et innblikk i hvilke medisiner som blir til overs hos brukerne. I vår undersøkelse registrerte 14 apotek allreturmedisin i tre måneder. Totalt 641 personer leverte legemidler tilbake i registreringsperioden. Det kom inn 4860pakninger, hvorav en tredel var uåpnede og en tredel hadde mer enn halvparten av innholdet igjen. Verdien av returenvar...

10.10.1997: Sammendrag En 37 år gammel kvinne ble innlagt i Hudavdelingen, Haukeland Sykehus, på grunn av et spontant oppstått sår ved høyreøyes mediale øyekrok. Prøve til virusdyrking gav vekst av orthopoxvirusliknende partikler som ble identifisert somkukoppevirus. Artikkelen omtaler kukoppevirus, mulige problemer i relasjon til avtakende immunitet i befolkningen ogtar for seg kliniske konsekvenser, virologisk diagnostikk og laboratorienes beredskap overfor slike infeksjoner. Kattersom mulig smittekilde for mennesker diskuteres.

10.10.1997: Sammendrag Både forskning og praktisk erfaring indikerer at en del av den reseptmedisin som skrives ut, aldri blir brukt. Vi vetimidlertid mindre om årsakene til at anslagsvis 10% av legemidlene som pasientene og samfunnet betaler for, blirstående ubrukt. Målsettingen med vår undersøkelse var å finne frem til ulike grunner til at legemidler blir til overshos pasienter. I undersøkelsen oppgav 462 (72%) av i alt 641 personer som returnerte legemidler til 14 apotek i løpet av entremånedersperiode i 1994 årsakene til at medisinene ikke var brukt. Videre var 353 av disse personer (55%) villige tilå...

10.10.1997: Sammendrag Ved primær hemokromatose er jernopptaket forhøyet og dette fører til jernoverskudd i vev. Sykdommen behandles medblodtappinger. En del pasienter med hemokromatose og helsepersonell har etterlyst spesielle kostråd, for om mulig åkunne redusere antall blodtappinger per år. Artikkelen gir råd om hvordan hemokromatosepasienter kan redusere jerninntaket fra kosten og sette sammen kosten påen slik måte at jernabsorpsjonen blir minst mulig effektiv. Kostholdet bør være variert og inneholde mye kornprodukter, grønnsaker og frukt. Inntaket av kjøtt, brunostprodukter(jernberiket) og alkohol...

10.10.1997: Sammendrag Artikkelen er en analyse av demografiske forhold i den eldre befolkningen frem til 2020 med Norges offisiellestatistikk som datagrunnlag. Det mest markerte trekk i utviklingen av befolkningssammensetningen i de senere år harvært økningen i andelen kvinner på 80 år og over. Dette skyldes spesielt bedrede leveutsikter, og har skjedd paralleltmed en nedgang i kardiovaskulær mortalitet. Også for eldre menn har det vært en nedgang i kardiovaskulær mortalitetgjennom de siste 10-15 år, men hos menn motvirkes dette av en beklagelig sterk, nesten 50% økning i aldersspesifikkkreftdødelighet...

10.10.1997: Sammendrag Den generelle teknologiutvikling har ført til utstrakt bruk av komplekst avansert teknisk utstyr i helsevesenet.Apparaturen gir nye muligheter for diagnostikk og behandling, men representerer også en risiko. En undersøkelse vedLillehammer fylkessykehus viser at det er relativt høy feilrate på medisinsk utstyr. Men få tilfeller av feil fårkonsekvenser for pasient eller operatør. Undersøkelsen viser at periodisk vedlikehold reduserer feilraten og atbrukeropplæring/brukerkontroller reduserer risikoen ved bruk av medisinsk utstyr.

10.10.1997: Sammendrag Aldershjem er beregnet for gamle som i det vesentlige er selvhjulpne, men som likevel har behov for eller lyst til å boi en felleshusholdning, hvor de har mulighet for tilsyn og en viss pleie. Foreliggende undersøkelse sammenliknerklientellet i 13 aldershjem i Bergen i 1985 og 1996. Median alder var i 1996 signifikant høyere enn i 1985 (87 og 84år) og liggetiden lengre (38 og 30 måneder). Andelen beboere med mental svekkelse økte fra 28% til 35% og andelenbeboere med stort omsorgsbehov fra 34% til 41%. Endringene skyldes ikke demensutvikling hos pasienter som har boddlenge i...

10.10.1997: Sammendrag For å gi geriatriske pasienter bosatt i distrikt med lang vei til sykehus, mulighet for tverrfaglig geriatriskvurdering, ble det startet områdegeriatri på Nordmøre. Artikkelen er en beskrivelse av arbeidsformen og en evalueringav tiltaket. I perioden 1990-92 gjennomførte lege og sykepleier fra Poliklinikk for eldre, Fylkessjukehuset iKristiansund, 19 besøk i seks kommuner, og 59 pasienter, hvorav 29 var langtids sykehjemspasienter, ble vurdert. Mentalsvikt, generell funksjonssvikt og vurdering med henblikk på rehabiliteringspotensial var de vanligste grunner tilhenvisning. Ti av 11...

10.10.1997: Sammendrag Geriatrisk utredning i Norden - Nordiske retningslinjer for spesialisthelsetjenesten i geriatri er nylig publisert iregi av Norsk geriatrisk forening som et hefte i Den norske lægeforenings Skriftserie for leger: Utdanning ogkvalitetssikring. Retningslinjene er et posisjonsdokument som gir et omriss av geriatriens kunnskapsbase og somoppsummerer tilgjengelig dokumentasjon av nytteeffekter ved geriatrisk virksomhet. Det presenteres også en detaljertmodell for geriatrisk utredning. Skalaer for klinisk bruk blir evaluert, og det gis konkrete anbefalinger for hvilkesom bør benyttes i...