20.01.1998:
Sammendrag I løpet av ett år ble tre pasienter operert for intraspinal blødning etter torakal epidural smertebehandling. Allepasientene fikk sterke ryggsmerter og utviklet økende lammelser med sensibilitetstap. Symptomene utviklet seg etterinnleggelse av epiduralkateter hos en pasient, mens de to andre fikk utfall etter at kateteret ble fjernet. Blødningmed kompresjon av ryggmargen ble påvist med MT hos to av pasientene og ved myelografi hos en. Pasientene ble operertmed avlastende laminektomi. Et epiduralt hematom ble evakuert hos to av pasientene, og begge gjenvant neurologiskfunksjon...
20.01.1998:
Sammendrag I helsevesenet er god kommunikasjon en avgjørende forutsetning for god informasjon, diagnostikk og behandling. Nårhelsearbeideren og pasienten ikke har felles språk, er man avhengig av en tolk. Unntatt i de store byene er defremmedspråklige miljøene ofte små, og sjansen for at pasient og tolk kjenner hverandre er stor. I små lokalsamfunn erdet få profesjonelle tolker tilgjengelig. Med bruk av telefontolk kan det på disse stedene gis et tilnærmet like godttolketilbud som i mer sentrale strøk. Med tolk til stede blir retten og muligheten til å være anonym som pasientbetydelig redusert...
20.01.1998:
Sammendrag Intraspinale hematomer etter ryggmargsnære blokader opptrer sjelden. Vi beskriver to pasienter som begge utviklethematom, den ene pasienten etter spinalanestesi, den andre pasienten etter epiduralblokade. Ved å presentere disse topasientene ønsker vi å belyse hvilke kliniske symptomer som kan gi mistanke om intraspinalt hematom hos forskjelligepasienter. Videre understreker vi hvilke diagnostiske muligheter som finnes. Tidlig diagnose og adekvat behandling(laminektomi) er helt essensielt for å unngå permanent neurologisk sekvele. Dette er spesielt utfordrende når slikekomplikasjoner...
20.01.1998:
Sammendrag Mange pasienter opplever manglende koordinering og lange ventetider når de beveger seg mellom første- ogannenlinjetjenesten. Samarbeidsprosjektet primærlegetjenesten - Regionsykehuset i Tromsø har som mål å bedre detpasientrettede samarbeid mellom allmennpraktikere og sykehusleger. I prosjektet er det ansatt seks primærleger(sykehusallmennpraktikere) som i to år arbeider to dager per måned på hver sin sykehusavdeling mens de fortsetter å hasitt hovedvirke i allmennpraksis. Sykehusallmennpraktikerne skal bidra til å forbedre samarbeidet på flere områder:henvisnings- og...
20.01.1998:
Sammendrag En positiv atmosfære preget av samarbeid mellom lege og sykepleier er nødvendig for god kvalitet på helsetjenesten isykehus. I denne undersøkelsen ble 1 278 norske leger spurt om hvordan de vurderte samarbeidet med sykepleierne. 75% avlegene var enigi at lege-sykepleier-samarbeidet var kjennetegnet ved åpenhet og dialog. Halvparten opplevde ikke atsykepleierne prøvde å gå inn på legenes arbeidsområder. Bare 14% mente at kommunikasjonen var preget av forutinntatteholdninger, mens 20% oppgav at konflikter mellom de to gruppene sjelden ble diskutert åpent. Blant legegruppene...
10.01.1998:
Sammendrag Risikofaktorer for hjerte- og karsykdom blant 40-åringer av begge kjønn fra undersøkelser i Oslo helseråds regi fra1981-88 er analysert og sammenholdt med data for 40-årige menn i Oslo-undersøkelsen i 1972-73 og 40-42-åringer i Sognog Fjordane og Finnmark fra hjerte- og karundersøkelsene i regi av Statens helseundersøkelser. Gjennomsnittlig nivå fortotalkolesterol i serum sank hos menn fra 6,3 mmol/l i 1972-73 til 5,9 mmol/l i 1985-88 og andel dagligrøykere fra51,8% til 40,8%. Blant kvinnene økte andel dagligrøykere fra 37,4% i 1981-84 til 39,5% i 1985-88. Systolisk blodtrykkhar...
10.01.1998:
Sammendrag Dødeligheten i Oslo har alltid ligget høyt etter nasjonal målestokk, men det er også store og vedvarende regionaleforskjeller i samlet dødelighet av alle årsaker i Oslo. Vi har vurdert de regionale forskjeller i risikofaktorer forhjerte- og karsykdom innen Oslo ved analyse av data fra 40-åringsundersøkelsen i regi av Oslo helseråd fra årene1985-88. Oslos bydeler ble delt i fire regioner med sosioøkonomiske fellestrekk etter sentrum-periferi-akse ogøst-vest-grenser. Totalt 14220 personer ble undersøkt. Alle undersøkte risikofaktorer viste en klar øst-vest-gradientfor begge kjønn...
10.01.1998:
Sammendrag Undersøkelser med utgangspunkt i data fra slutten av 1970-tallet indikerte betydelige geografiske forskjeller iinsidens av lårhalsbrudd i Norge. I denne artikkelen benytter vi data om forekomst av lårhalsbrudd fra 1994 og 1995 oghar analysert alders- og kjønnsstandardiserte regionale rater i forekomsten av lårhalsbrudd i aldersgruppen 65 år ogeldre. I løpet av toårsperioden 1994-95 ble det registrert 16779 nye lårhalsbrudd blant personer i aldersgruppen 65 år ogeldre, hvilket gir en insidens på omtrent 12 per 1 000. Standardiserte insidensrater varierte fra ni per 1 000 iFinnmark...
10.01.1998:
Sammendrag Innbyggernes levekår varierer svært mellom ulike deler av Oslo, og aldersjustert dødelighet viser en parallellvariasjon. Vi ønsket å vite mer om variasjoner i sykelighet. Vi valgte derfor ut det "dårligste" og det "beste" områdetav byen, og ved hjelp av eksisterende byomfattende registre har vi undersøkt hvordan de to områdene skiller seg frahverandre når et gjelder forekomsten av fire veldefinerte somatiske sykdommer. Vi fant økt forekomst av tuberkulose idet mest depriverte området, mens type 1-diabetes mellitus hos barn forekom hyppigst i det mest velstående området. Formultippel...
10.01.1998:
Sammendrag Lårhalsbrudd forekommer hyppig hos eldre, og behandling, pleie og rehabilitering krever mye ressurser. Tidligereundersøkelser har vist store geografiske forskjeller, med høyere insidens av lårhalsbrudd i Oslo enn i Troms. Denårlige insidensen for førstegangsinnleggelser av pasienter over 50 år med denne bruddtypen registrert i Nord-Trøndelagfylke ved hjelp av sykehusenes EDB-registre var 583 per 100000 innbyggere. Dette er omtrent den samme forekomst som iTroms og betydelig lavere enn i Oslo. Antall brudd var nesten dobbelt så høyt i desember og januar sammenliknet medjuni og juli...
10.01.1998:
Sammendrag Antikolinerge antiparkinsonmidler brukes i dag primært for å behandle neuroleptikainduserte ekstrapyramidalebivirkninger. Orfenadrin dominerer dette markedet i Norge. En mulig årsak kan være at medikamentet er blitt antatt å hamindre misbrukspotensial enn de andre medikamentene i denne gruppen. Det finnes mange rapporter om dødsfall knyttet til overdoser av orfenadrin i litteraturen. Medikamentetsterapeutiske indeks er relativt lav. Overdoser affiserer flere organsystemer, og symptomene utvikler seg raskt. Detfinnes ingen spesifikk og effektiv behandling for...
10.01.1998:
Sammendrag I Stovner bydel er det siden 1990 gjennomført flere tiltak for å redusere fallskader blant eldre, blant annet er detgitt informasjon til eldre og til ansatte i eldreomsorgen om risikofaktorer for fall og om fallfeller i hjemmemiljøet.For å vurdere nytten av tiltakene har vi fulgt antall lårhalsbrudd blant bydelens befolkning og blant Oslos befolkningfor øvrig. Forekomsten av lårhalsbrudd blant innbyggere over 66 år på Stovner falt fra 30/1000 i 1990 til 16/1000 i1996, og for hele perioden var det en signifikant nedadgående tendens (p < 0,001). Tilsvarende reduksjon ble...
10.01.1998:
Sammendrag Små mengder uorganisk kvikksølv avgis kontinuerlig fra amalgamfyllinger og tas opp i kroppen, og kvikksølv i urin(u-Hg) kan brukes som et mål på opptak. Konsentrasjonen hos ikke-yrkesmessig eksponerte nordmenn er om lag 2-3 µg/gkreatinin (tilnærmet 1-2 nmol/mmol kreatinin), og største delen kommer fra tannfyllinger. Klassiske tegn påkvikksølvforgiftning observeres først ved langvarig eksponering, med u-Hg-nivå over 100 µg/g kreatinin (56 nmol/mmolkreatinin). Diskrete effekter på nyrene eller sentralnervesystemet av uklar klinisk betydning kan påvises igruppeundersøkelser av...
10.01.1998:
Sammendrag Vi har gjennomgått samtlige obduksjonssaker mottatt ved Statens rettstoksikologiske institutt i 11-årsperioden 1986-96hvor det ble påvist et antikolinergt antiparkinsonmiddel i innsendt blodprøve. Det dreier seg om 69 saker. Av disse bledet funnet orfenadrin hos 57 (83%), biperiden hos åtte (12%), procyklidin hos tre (4%) og triheksylfenidyl/benzhexolhos en (1%). Av 21 tilfeller hvor dødsårsaken ble vurdert å stå i overveiende sannsynlig (18/21) eller mulig (3/21)sammenheng med inntak av medikamenter tilhørende denne gruppen, hadde alle tatt orfenadrin. Hos disse 21 pasientenebledet...
10.01.1998:
Sammendrag 332 personer som i 1987 fikk en reaksjon for sedelighetsforbrytelse kunne enten følges i fem år i frihet eller til dehadde tilbakefall til sedelighetsforbrytelse på et tidligere tidspunkt. 82 (24,7%) falt tilbake til nye lovovertredelser i observasjonstiden. Tilbakefall til sedelighetskriminalitetutgjorde en tredel (8,4%). Tilbakefallsfrekvensen var høyest blant voldtektsutøverne, mens hyppigheten av tilbakefall tilsedelighetsforbrytelse var ikke signifikant forskjellig mellom de tre undergruppene av sedelighetsdømte(barneovergriperne, voldtektsutøverne og andre...
10.01.1998:
Sammendrag Eldres helse og levekår i Norden har i økende grad vært et tema, både i større befolkningsundersøkelser og i spesielleprosjekter. Vi gir en oversikt over feltet, basert på aktuell litteratur, og ser til slutt på om eldre leger skillerseg fra befolkningen ellers når det gjelder helse og velvære. Sykelighet og helseplager er mer utbredt i lavere sosiale lag, også blant eldre, mens høy disponibel inntekt, formueog gode boligforhold gjerne er forbundet med bedre helse. Tidligere betydelige forskjeller i helse og velvære mellomeldre og yngre jevner seg derfor ut som følge av en relativ...
10.01.1998:
Sammendrag Utredningen av antatt seksuelt misbrukte barn er et teamarbeid hvor barnelegen ofte spiller en sentral rolle. I forholdtil rettsvesenet er legens mandat primært å vurdere anatomiske, mikrobiologiske og rettsmedisinske funn. For åkvalitetssikre det diagnostiske arbeidet dannet norske barneleger i 1995 Faglig Forum. Faglig Forum har på grunnlag aveksisterende litteratur og erfaringer utarbeidet en klassifikasjonsliste av anogenitale funn, som presenteres her.Funnene er inndelt i fem klasser, hvor klasse 1 er de helt normale og klasse 2 representerer de uspesifikke funn.Klassene blir...
10.01.1998:
Sammendrag De sosiale aspekter ved læring og betydningen av produksjonspress for legenes kollektive kunnskapsutvikling blir belysti denne artikkelen. I 1994 ble 20 leger ved et større sykehus intervjuet, 11 ved medisinsk og ni ved kirurgiskavdeling. Adgang til læringssituasjoner står sentralt for å forstå hvordan læringsmuligheter utnyttes eller forspillesi den daglige virksomheten i avdelingene og hvordan de oppstår i en gråsone mellom den formelle organiseringen avarbeidet og de uformelle interpersonlige nettverk som skapes i sykehuset. Seksjoneringen av avdelingene brukes someksempel på...
10.01.1998:
Sammendrag Ulikheter i levekår mellom områder og innen områder avspeiler seg i ulikheter når det gjelder sykelighet og dødelighet.I artikkelen drøftes denne sammenhengen, og det vises til forskjellige forklaringsmodeller for hvorfor det forholderseg slik og til aktuell forskning omkring disse. Forfatteren tar for seg særtrekk ved storbybefolkningenshelseulikheter og belyser disse ved eksempler fra Oslo.
10.01.1998:
Sammendrag Vår sosialpolitiske virkelighetsforståelse preger holdninger og handlinger i møter med pasienter, i utforming avforskningsspørsmål og i våre faglige prioriteringer. Under trykket av en internasjonal trend i retning av mer marked ogmindre velferd har vi også i Norge fått et strammere trygdepolitisk klima, der språkbruken i stigende grad reflekterervirkeligheten slik den ser ut fra de vellykkedes side. Samtidig presenteres det forskning og statistikk som styrkermistanken om at den norske velferdsstaten under dekke av det gamle likhetsideal drives mot større økonomisk og sosialulikhet...
10.01.1998:
Sammendrag Korte tilvisingar til litteratur om fattigdom og helse med utgangspunkt i helsetenesteforsking inspirert av Townsend &Davidsons Inequalities in health frå 1982.
10.12.1997:
Sammendrag Billedhuggeren eller elfenbensskjæreren Magnus Berg (1666-1739) er merkelig lite kjent i sitt hjemland. I sin samtidvar han den mest berømte norske kunstner i Danmark/Norge, Ludvig Holberg ikke glemt. Til tross for sin avhengighet avvelfungerende hender, led han av "sterk rystende" sådanne. En gjennomgang av biografiske data, skriftprøver og kritiskbedømmelse av hans arbeider, fører til antakelsen av at han led av essensiell tremor.
10.12.1997:
Sammendrag For 100 år siden pågikk en banebrytende forskningsaktivitet med å kartlegge bioelektriske fenomener. Waller,DuBois-Reymond og Einthoven var foregangsmenn som ledet frem til det vi i dag kjenner som elektrokardiografi. Menn somLewis og Bedford gjorde banebrytende arbeider med henblikk på registrering av arytmier og analy-se av ST-segment ogQRS-kompleks. Grunnlaget for den moderne elektrokardiografi ble lagt i de innovative årene 1850-1930.
10.12.1997:
Sammendrag Røyking av tobakk var velkjent i Norge i første halvdel av det 16. århundre. Bruken av tobakk kan sees i norsk bildendekunst, spesielt i portrettene. På 1800-tallet hygget man seg gjerne etter en god middag med langpiperøyking, og pipenevar ofte kunstnerisk utført. Både Christian Krohg og Edvard Munch malte selvportretter med pipe og sigaretter og myerøyk. På en utstilling av norske forfatterportretter kunne man se at ti av 70 forfattere ble avbildet med pipe, sigareller sigarett. Betydningen av røyking i portrettkunsten kan nok variere. En enkel forklaring kan være at dette var en...
10.12.1997:
Sammendrag Hans Christian Geelmuyden (1861-1945) var amanuensis ved Fysiologisk institutt i perioden 1889-1931. I 1897 blei handr.med. på avhandlinga Om aceton som stofvexelprodukt. Nobelprisvinnaren Feodor Lynen refererte til dette arbeidet og slo fast at Geelmuyden var den første til å vise atketonlekamane blir danna frå feitt. Han viste også at aceton blir metabolisert i kanin og hund. Geelmuyden var ein flittig skribent på området feittstoffskiftet og diabetes og skreiv ei rekkje storeoversynsartiklar om desse emna i Ergebnisse der Physiologie. Han praktiserte som diabetesspesialist.
10.12.1997:
Sammendrag Anton Pavlovitsj Tsjekhov (1860- 1904) var både lege og forfatter. Han praktiserte medisin på en nokså ustrukturertmåte hele sitt liv, men hans hovedbeskjeftigelse var forfatterskapet. Hans samlede verker inneholder 581 arbeider ifortellende prosa, 17 skuespill, en reisebeskrivelse og en avhandling fra hans reise til Sakhalin, et antall artiklerog omkring 4 000 brev. Denne artikkelen omhandler legene, som opptrer i 83 av hans noveller og arbeider av liknendekarakter. Det gis først en kort beskrivelse av hans liv, hans medisinske karriere og hans forfatterskap. Deretterfølger...
10.12.1997:
Sammendrag Acetylsalisylsyre har i år 100-årsjubileum. Mens preparatet tidligere hovedsakelig ble brukt som et antipyretikum oganalgetikum, har det de siste 10-15 år fått en sterkt økende anvendelse i behandlingen av kardiovaskulære ogcerebrovaskulære sykdommer. Acetylsalisylsyre er derfor ikke bare et av våre eldste, men også et av de mestinteressante og mest brukte legemidler. Preparatets antitrombotiske egenskaper er i hovedsak knyttet til den irreversibelt hemmende effekt på blodplatenesevne til å danne det aggregerende og karkonstringerende tromboksan A 2. Det reduserer risikoen...
10.12.1997:
Sammendrag Pasienterfaringer blir vanligvis samlet gjennom spørreskjemaer med forhåndsoppstilte svaralternativer. En analyse av 3600 svarskjemaer viste at innpå hver femte svarer benyttet seg av anledningen til å utdype sine avkryssinger medkommentarer i fri tekst. Selv om de fleste kommentarene gjaldt emner som var tatt opp i spørsmålene, tok de imidlertidikke opp alle temaene i spørreskjemaet. På den måten gav svarernes kommentarprofil et fyldigere bilde enn deresavkryssingsprofil, og viste hvilke opplevelser pasientene var mest opptatt av å gi tilbakemelding om. De friekommentarene gir...
10.12.1997:
Sammendrag I denne undersøkelsen ser vi på i hvilken grad leger med sykehusbasert spesialitet vil anbefale legeyrket til sinebarn/barnebarn og hvilke forhold ved arbeidssituasjonen som påvirker en slik anbefaling. Våren 1996 gjennomførte vi enspørreskjemaundersøkelse blant 664 leger med sykehusbasert spesialistgodkjenning fra tre ulike årskull, 1970 (107spesialister), 1980 (260 spesialister) og 1990 (297 spesialister). Blant spesialister i sykehusbaserte fag vil hver tredje lege ikke anbefale legeyrket til sine barn eller barnebarn.Pensjonerte leger over 67 år er mer positive til å anbefale...
10.12.1997:
Sammendrag Hunden er det mest utbredte husdyret i den vestlige verden, og det er mange holdepunkter for at hundehold har gunstigevirkninger på helse og trivsel. Vitenskapelige undersøkelser finner lavere systolisk blodtrykk, lavere verdier forplasma-triglyserider og lavere totalkolesterolnivå hos hundeeiere enn hos personer som ikke har hund. Ettårsoverlevelseetter hjerteinfarkt synes å være høyere hos hundeeiere enn hos pasienter uten hund. Hunden har et stort potensial som terapeut, og er brukt ved en rekke institusjoner og sykehus for å oppnå konkretebehandlingsmål eller bedre trivsel og...