20.01.1998:
Sammendrag Det har vært gjort få sammenliknende undersøkelser mellom forskjellige typer nye antidepressiver. I 1994 planla viderfor en undersøkelse som skulle dokumentere eventuelle forskjeller i effekt og bivirkninger mellom Seroxat(paroxetin) og Tolvon (mianserin). Det ble lagt mye arbeid i en god protokoll. Gjennomføringen strandet på manglendemotivasjon hos utprøvere, en komplisert mediesituasjon og et forskningsmiljø med liten vilje til et uavhengig samarbeidmed legemiddelindustrien. I artikkelen presenteres undersøkelsen samtidig som vanskene med gjennomføringen blirdiskutert.
20.01.1998:
Sammendrag I perioden 1988-94 ble 69 pasienter operert for infeksiøs endokarditt ved Rikshospitalet og Ullevål sykehus. Enretrospektiv gjennomgang av materialet viste at 70% hadde kjent klaffefeil, 16% proteseendokarditt. 28% var forårsaketav Staphylococcus aureus og 26% av Streptococcus viridans. Man tilstrebet seks ukers behandling med antibiotika føroperasjon, men i 55% av tilfellene måtte det opereres tidligere. Bare 59% av pasientene hadde et ukomplisertpostoperativt forløp, sykehusdødelighet var 16% og ettårsoverlevelse 81%. Økt risiko for død var assosiert medoperasjon før fullført...
20.01.1998:
Sammendrag I en retrospektiv studie av 68 pasienter med infeksiøs endokarditt fra Ullevål sykehus i perioden 1988-94, varStaphylococcus aureus det vanligste etiologiske agens (38%), fulgt av Streptococcus viridans (21%). Kirurgiskbehandling med innsetting av klaffeprotese ble utført hos 41% av pasientene, de fleste ble operert innen seks ukeretter start av antibiotikabehandling. Letaliteten i sykehus var 34%. Letaliteteten av endokarditt forårsaket av Saureusog Sviridans var henholdsvis 46% og 7% (p = 0,01). Hos sju pasienter (10%) med klinisk diagnose sepsis ble diagnosenstilt først post...
20.01.1998:
Sammendrag I artikkelen beskrives symptomer, kliniske og laboratoriemessige funn og komplikasjoner i et uselektert,populasjonsbasert pasientmateriale. Videre drøfter vi om behandling med klorambucil og prednison var i overensstemmelsemed retningslinjene i handlingsprogrammet for kronisk lymfatisk leukemi i Norge. 224 pasienter med nyoppdaget kronisklymfatisk leukemi, hos 211 bekreftet med immunfenotyping, ble undersøkt og fulgt i gjennomsnittlig 16 måneder. Medianalder var 72 år og forholdet menn/kvinner 1,51. Diagnosen ble stilt på grunn av tilfeldig oppdaget leukocytose hos 75%,bare 22%...
20.01.1998:
Sammendrag Hensikten var å evaluere validiteten av diagnosen kronisk lymfatisk leukemi basert på kliniske og morfologiskekriterier, og nytten av immunfenotypingi et uselektert, populasjonsbasert pasientmateriale. Leukemiceller fra 222 av 235 pasienter med antatt kronisk lymfatisk leukemi ble undersøkt med immunfenotyping.Median alder var 72 år, menn/kvinner 1,47. Ved diagnosetidspunkt var 77% i stadium A og 23% i stadium B eller C.Immunfenotyping alene eller kombinert med biopsi av lymfeknute eller beinmarg førte til annen diagnose hos 11 (5%) av222 pasienter med antatt kronisk lymfatisk...
10.01.1998:
Sammendrag Utredningen av antatt seksuelt misbrukte barn er et teamarbeid hvor barnelegen ofte spiller en sentral rolle. I forholdtil rettsvesenet er legens mandat primært å vurdere anatomiske, mikrobiologiske og rettsmedisinske funn. For åkvalitetssikre det diagnostiske arbeidet dannet norske barneleger i 1995 Faglig Forum. Faglig Forum har på grunnlag aveksisterende litteratur og erfaringer utarbeidet en klassifikasjonsliste av anogenitale funn, som presenteres her.Funnene er inndelt i fem klasser, hvor klasse 1 er de helt normale og klasse 2 representerer de uspesifikke funn.Klassene blir...
10.01.1998:
Sammendrag De sosiale aspekter ved læring og betydningen av produksjonspress for legenes kollektive kunnskapsutvikling blir belysti denne artikkelen. I 1994 ble 20 leger ved et større sykehus intervjuet, 11 ved medisinsk og ni ved kirurgiskavdeling. Adgang til læringssituasjoner står sentralt for å forstå hvordan læringsmuligheter utnyttes eller forspillesi den daglige virksomheten i avdelingene og hvordan de oppstår i en gråsone mellom den formelle organiseringen avarbeidet og de uformelle interpersonlige nettverk som skapes i sykehuset. Seksjoneringen av avdelingene brukes someksempel på...
10.01.1998:
Sammendrag Ulikheter i levekår mellom områder og innen områder avspeiler seg i ulikheter når det gjelder sykelighet og dødelighet.I artikkelen drøftes denne sammenhengen, og det vises til forskjellige forklaringsmodeller for hvorfor det forholderseg slik og til aktuell forskning omkring disse. Forfatteren tar for seg særtrekk ved storbybefolkningenshelseulikheter og belyser disse ved eksempler fra Oslo.
10.01.1998:
Sammendrag Vår sosialpolitiske virkelighetsforståelse preger holdninger og handlinger i møter med pasienter, i utforming avforskningsspørsmål og i våre faglige prioriteringer. Under trykket av en internasjonal trend i retning av mer marked ogmindre velferd har vi også i Norge fått et strammere trygdepolitisk klima, der språkbruken i stigende grad reflekterervirkeligheten slik den ser ut fra de vellykkedes side. Samtidig presenteres det forskning og statistikk som styrkermistanken om at den norske velferdsstaten under dekke av det gamle likhetsideal drives mot større økonomisk og sosialulikhet...
10.01.1998:
Sammendrag Korte tilvisingar til litteratur om fattigdom og helse med utgangspunkt i helsetenesteforsking inspirert av Townsend &Davidsons Inequalities in health frå 1982.
10.01.1998:
Sammendrag Risikofaktorer for hjerte- og karsykdom blant 40-åringer av begge kjønn fra undersøkelser i Oslo helseråds regi fra1981-88 er analysert og sammenholdt med data for 40-årige menn i Oslo-undersøkelsen i 1972-73 og 40-42-åringer i Sognog Fjordane og Finnmark fra hjerte- og karundersøkelsene i regi av Statens helseundersøkelser. Gjennomsnittlig nivå fortotalkolesterol i serum sank hos menn fra 6,3 mmol/l i 1972-73 til 5,9 mmol/l i 1985-88 og andel dagligrøykere fra51,8% til 40,8%. Blant kvinnene økte andel dagligrøykere fra 37,4% i 1981-84 til 39,5% i 1985-88. Systolisk blodtrykkhar...
10.01.1998:
Sammendrag Dødeligheten i Oslo har alltid ligget høyt etter nasjonal målestokk, men det er også store og vedvarende regionaleforskjeller i samlet dødelighet av alle årsaker i Oslo. Vi har vurdert de regionale forskjeller i risikofaktorer forhjerte- og karsykdom innen Oslo ved analyse av data fra 40-åringsundersøkelsen i regi av Oslo helseråd fra årene1985-88. Oslos bydeler ble delt i fire regioner med sosioøkonomiske fellestrekk etter sentrum-periferi-akse ogøst-vest-grenser. Totalt 14220 personer ble undersøkt. Alle undersøkte risikofaktorer viste en klar øst-vest-gradientfor begge kjønn...
10.01.1998:
Sammendrag Undersøkelser med utgangspunkt i data fra slutten av 1970-tallet indikerte betydelige geografiske forskjeller iinsidens av lårhalsbrudd i Norge. I denne artikkelen benytter vi data om forekomst av lårhalsbrudd fra 1994 og 1995 oghar analysert alders- og kjønnsstandardiserte regionale rater i forekomsten av lårhalsbrudd i aldersgruppen 65 år ogeldre. I løpet av toårsperioden 1994-95 ble det registrert 16779 nye lårhalsbrudd blant personer i aldersgruppen 65 år ogeldre, hvilket gir en insidens på omtrent 12 per 1 000. Standardiserte insidensrater varierte fra ni per 1 000 iFinnmark...
10.01.1998:
Sammendrag Innbyggernes levekår varierer svært mellom ulike deler av Oslo, og aldersjustert dødelighet viser en parallellvariasjon. Vi ønsket å vite mer om variasjoner i sykelighet. Vi valgte derfor ut det "dårligste" og det "beste" områdetav byen, og ved hjelp av eksisterende byomfattende registre har vi undersøkt hvordan de to områdene skiller seg frahverandre når et gjelder forekomsten av fire veldefinerte somatiske sykdommer. Vi fant økt forekomst av tuberkulose idet mest depriverte området, mens type 1-diabetes mellitus hos barn forekom hyppigst i det mest velstående området. Formultippel...
10.01.1998:
Sammendrag Lårhalsbrudd forekommer hyppig hos eldre, og behandling, pleie og rehabilitering krever mye ressurser. Tidligereundersøkelser har vist store geografiske forskjeller, med høyere insidens av lårhalsbrudd i Oslo enn i Troms. Denårlige insidensen for førstegangsinnleggelser av pasienter over 50 år med denne bruddtypen registrert i Nord-Trøndelagfylke ved hjelp av sykehusenes EDB-registre var 583 per 100000 innbyggere. Dette er omtrent den samme forekomst som iTroms og betydelig lavere enn i Oslo. Antall brudd var nesten dobbelt så høyt i desember og januar sammenliknet medjuni og juli...
10.01.1998:
Sammendrag Antikolinerge antiparkinsonmidler brukes i dag primært for å behandle neuroleptikainduserte ekstrapyramidalebivirkninger. Orfenadrin dominerer dette markedet i Norge. En mulig årsak kan være at medikamentet er blitt antatt å hamindre misbrukspotensial enn de andre medikamentene i denne gruppen. Det finnes mange rapporter om dødsfall knyttet til overdoser av orfenadrin i litteraturen. Medikamentetsterapeutiske indeks er relativt lav. Overdoser affiserer flere organsystemer, og symptomene utvikler seg raskt. Detfinnes ingen spesifikk og effektiv behandling for...
10.01.1998:
Sammendrag I Stovner bydel er det siden 1990 gjennomført flere tiltak for å redusere fallskader blant eldre, blant annet er detgitt informasjon til eldre og til ansatte i eldreomsorgen om risikofaktorer for fall og om fallfeller i hjemmemiljøet.For å vurdere nytten av tiltakene har vi fulgt antall lårhalsbrudd blant bydelens befolkning og blant Oslos befolkningfor øvrig. Forekomsten av lårhalsbrudd blant innbyggere over 66 år på Stovner falt fra 30/1000 i 1990 til 16/1000 i1996, og for hele perioden var det en signifikant nedadgående tendens (p < 0,001). Tilsvarende reduksjon ble...
10.01.1998:
Sammendrag Små mengder uorganisk kvikksølv avgis kontinuerlig fra amalgamfyllinger og tas opp i kroppen, og kvikksølv i urin(u-Hg) kan brukes som et mål på opptak. Konsentrasjonen hos ikke-yrkesmessig eksponerte nordmenn er om lag 2-3 µg/gkreatinin (tilnærmet 1-2 nmol/mmol kreatinin), og største delen kommer fra tannfyllinger. Klassiske tegn påkvikksølvforgiftning observeres først ved langvarig eksponering, med u-Hg-nivå over 100 µg/g kreatinin (56 nmol/mmolkreatinin). Diskrete effekter på nyrene eller sentralnervesystemet av uklar klinisk betydning kan påvises igruppeundersøkelser av...
10.01.1998:
Sammendrag Vi har gjennomgått samtlige obduksjonssaker mottatt ved Statens rettstoksikologiske institutt i 11-årsperioden 1986-96hvor det ble påvist et antikolinergt antiparkinsonmiddel i innsendt blodprøve. Det dreier seg om 69 saker. Av disse bledet funnet orfenadrin hos 57 (83%), biperiden hos åtte (12%), procyklidin hos tre (4%) og triheksylfenidyl/benzhexolhos en (1%). Av 21 tilfeller hvor dødsårsaken ble vurdert å stå i overveiende sannsynlig (18/21) eller mulig (3/21)sammenheng med inntak av medikamenter tilhørende denne gruppen, hadde alle tatt orfenadrin. Hos disse 21 pasientenebledet...
10.01.1998:
Sammendrag 332 personer som i 1987 fikk en reaksjon for sedelighetsforbrytelse kunne enten følges i fem år i frihet eller til dehadde tilbakefall til sedelighetsforbrytelse på et tidligere tidspunkt. 82 (24,7%) falt tilbake til nye lovovertredelser i observasjonstiden. Tilbakefall til sedelighetskriminalitetutgjorde en tredel (8,4%). Tilbakefallsfrekvensen var høyest blant voldtektsutøverne, mens hyppigheten av tilbakefall tilsedelighetsforbrytelse var ikke signifikant forskjellig mellom de tre undergruppene av sedelighetsdømte(barneovergriperne, voldtektsutøverne og andre...
10.01.1998:
Sammendrag Eldres helse og levekår i Norden har i økende grad vært et tema, både i større befolkningsundersøkelser og i spesielleprosjekter. Vi gir en oversikt over feltet, basert på aktuell litteratur, og ser til slutt på om eldre leger skillerseg fra befolkningen ellers når det gjelder helse og velvære. Sykelighet og helseplager er mer utbredt i lavere sosiale lag, også blant eldre, mens høy disponibel inntekt, formueog gode boligforhold gjerne er forbundet med bedre helse. Tidligere betydelige forskjeller i helse og velvære mellomeldre og yngre jevner seg derfor ut som følge av en relativ...
10.12.1997:
Sammendrag I Nürnberg for 50 år siden stod vel 20 tyske leger tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten. Markeringen av jubileeter en påminnelse om at medisinsk forskningsetikk er foranlediget av grove misbruk. Mange forskere i dag mener atHitler-tidens medisinske eksperimenter "vaksinerte" etterkrigstidens forskere mot misbruk. Et tilbakeblikk viser atvaksinasjonen har hatt begrenset virkning og at ingen kan slå seg til ro med at hendelsene under Hitler var så særegneat de aldri kan skje igjen. I etterkrigstiden ble det gradvis innført nye tiltak, som oftest som reaksjon på misbruk,for å...
10.12.1997:
Sammendrag Moskva feirer sitt 850-årsjubileum med pomp og prakt i år. Myndighetene har lagt ned betydelige summer i å forskjønnebyen og markere jubileet på minneverdig vis. To andre "jubileer" blir ikke markert fra myndighetenes side: det er 60 årsiden "Moskva-prosessene", de bisarre iscenesettelsene som mer enn noe annet for mange vestlige observatører erforbundet med byens navn; og i januar 1998 er det 45 år siden "legekomplottet" mot Josef Stalin (1879-1958). Nå kalleringen av disse jubileene på feiring og festivitas, men de kan kanskje like fullt være verdt kollegial erindring ogrefleksjon...
10.12.1997:
Sammendrag En husmannskone som var en nær medhjelper av Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) på Aulestad døde like før jul 1906 av etinneklemt brokk fordi hun ikke ble operert i tide. Bjørnson ble sint og foranstaltet gjennom artikler i pressen enstraffesak mot den ansvarlige lege ved amtssykehuset. I saken opptrådte dikteren i vanlig intens stil, beskrevet avbl.a. en ung, dansk venn av familien, Nulle Finsen. Dikteren fremholdt bl.a. at pasientens sosiale status kunne ha hattbetydning for hennes skjebne, en fattig kone hadde samme krav på samvittighetsfull behandling som den rike ellerfornemme...
10.12.1997:
Sammendrag Feil er en uunngåelig del av legers virksomhet. Det å gjøre feil vil ofte være en belastning for den enkelte lege, menkan også være en kilde til viktig kunnskap og økt selvinnsikt. Artikkelen tar opp ulike aspekter med tilknytning tillegefeil - og leger som gjør feil. Legers forhold til etiske og juridiske regelsett diskuteres, og vi gir en oversiktover tilsynsmyndighetenes sanksjonsmuligheter overfor leger. De mest sentrale instanser en lege vil kunne komme ikontakt med i forbindelse med en klage- eller skadesak, blir omtalt. Vi argumenterer for at Helsetilsynets meldesentralfor...
10.12.1997:
Sammendrag Ernst Ferdinand Lochmann (1820-91) ble født i Kristiansand der han vokste opp og hadde en omfattende legepraksis fra1845 til 1867. Deretter var han professor i medisin i Kristiania. Meget tidlig, og med imponerende klarsyn, hadde hanrevolusjonerende meninger om infeksjonssykdommer og smittevern, men møtte liten forståelse i sin samtid. Doktor Lochmann omtalte den høye barnedødeligheten i medisinalmeldinger fra Kristiansand. I perioden 1850-74 ble detfødt 8426 barn hvorav 2592 døde før 14 års alder. Spedbarnsdødeligheten (døde før ett års alder) var 128 per 1000fødte. Høye...
10.12.1997:
Sammendrag Billedhuggeren eller elfenbensskjæreren Magnus Berg (1666-1739) er merkelig lite kjent i sitt hjemland. I sin samtidvar han den mest berømte norske kunstner i Danmark/Norge, Ludvig Holberg ikke glemt. Til tross for sin avhengighet avvelfungerende hender, led han av "sterk rystende" sådanne. En gjennomgang av biografiske data, skriftprøver og kritiskbedømmelse av hans arbeider, fører til antakelsen av at han led av essensiell tremor.
10.12.1997:
Sammendrag For 100 år siden pågikk en banebrytende forskningsaktivitet med å kartlegge bioelektriske fenomener. Waller,DuBois-Reymond og Einthoven var foregangsmenn som ledet frem til det vi i dag kjenner som elektrokardiografi. Menn somLewis og Bedford gjorde banebrytende arbeider med henblikk på registrering av arytmier og analy-se av ST-segment ogQRS-kompleks. Grunnlaget for den moderne elektrokardiografi ble lagt i de innovative årene 1850-1930.
10.12.1997:
Sammendrag Røyking av tobakk var velkjent i Norge i første halvdel av det 16. århundre. Bruken av tobakk kan sees i norsk bildendekunst, spesielt i portrettene. På 1800-tallet hygget man seg gjerne etter en god middag med langpiperøyking, og pipenevar ofte kunstnerisk utført. Både Christian Krohg og Edvard Munch malte selvportretter med pipe og sigaretter og myerøyk. På en utstilling av norske forfatterportretter kunne man se at ti av 70 forfattere ble avbildet med pipe, sigareller sigarett. Betydningen av røyking i portrettkunsten kan nok variere. En enkel forklaring kan være at dette var en...
10.12.1997:
Sammendrag Hans Christian Geelmuyden (1861-1945) var amanuensis ved Fysiologisk institutt i perioden 1889-1931. I 1897 blei handr.med. på avhandlinga Om aceton som stofvexelprodukt. Nobelprisvinnaren Feodor Lynen refererte til dette arbeidet og slo fast at Geelmuyden var den første til å vise atketonlekamane blir danna frå feitt. Han viste også at aceton blir metabolisert i kanin og hund. Geelmuyden var ein flittig skribent på området feittstoffskiftet og diabetes og skreiv ei rekkje storeoversynsartiklar om desse emna i Ergebnisse der Physiologie. Han praktiserte som diabetesspesialist.