28.02.1998:
Sammendrag Læring i gruppe stiller spesielle krav til deltakerne, men innebærer også store pedagogiske fordeler. Brukt bevisst kangruppebasert læring gi effektiv kunnskapsmessig, ferdighetsmessig og holdningsmessig innlæring i legestudiet. Gruppengir mulighet for korrigering av eller bekreftelse på innlæringen i disse områder som alle er viktige i yrkesutdanningensom lege. Et moment er imidlertid at studentene i gruppearbeid utvikler en avhengighet til andre ved problemløsning -mens de som ferdig utdannede leger ofte står alene med problemer som krever raske beslutninger. I artikkelen...
28.02.1998:
Sammendrag Det nye problembaserte og integrerte medisinstudiet i Oslo startet høsten 1996. Vi undersøkte studentenes og lærernestilfredshet med første semester, og lærernes forventninger til ny studieplan. Vi undersøkte også sammenhengen mellomstudentenes vurdering av enkeltfaktorer og deres tilfredshet med smågruppeveilederne og semesteret som helhet. På spørreskjemaer ble studenter (n = 127), veiledere (n = 26) og forelesere (n = 28) i første semester bedt om åvurdere elementer i semesteret på en fempunkts skala (svarprosent 92-100). 79% av studentene og 91% av lærerne var godt eller svært...
28.02.1998:
Sammendrag Undervisningen i klinisk beslutningslære ved det nye medisinstudiet i Trondheim er i 3. og 4. studieår organisert i enkursserie. Formålet med kursserien er å utvikle en kritisk vurderingsevne hos studentene basert på anvendelse avvitenskapelige metoder i deres kliniske tenkning. Et arbeidshefte og et svarhefte er laget for det enkelte kurs.Integrert i arbeidsheftet er kortfattede innføringer i viktige prinsipper i klinisk beslutningslære. Kliniske vignetterer utgangspunktet for oppgaver som studentene skal løse. Under kurset veksler studentenes aktivitet mellom å leseteori, løse...
28.02.1998:
Sammendrag Vi presenterer organiseringen og innholdet av utplassering av legestudenter i lokalsykehus ved de fire medisinskefakultetene i Norge. For legestudentene er utplasseringen det første realistiske møtet med legerollen på sykehus. Deter en viktig del av utdanningen, der kliniske og praktiske ferdigheter skal tilegnes og anvendes.
28.02.1998:
Sammendrag De juridiske aspektene rundt bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon tas ofte opp i de medisinske fagmiljøene.Dette vil også kunne tenkes å omfatte legemidler som er tatt inn på registreringsfritak og parallellimportertelegemidler. Problemkomplekset har vært aksentuert av diskusjonen rundt den såkalte Diprivan-saken der det har værtfokusert på prosedyrer, indikasjoner, dokumentasjon og ansvarsforhold. Saken verserer fortsatt i rettssystemet. Dennekronikken er et forsøk på å belyse problemstillinger som har vært reist ved Regionsykehuset i Trondheim.
28.02.1998:
Sammendrag Gabapentin er et nytt antiepileptikum. Virkningsmekanismen er annerledes enn hos andre antiepileptika. Gabapentin haren enkel farmakokinetikk og er derfor lett å bruke. I artikkelen presenteres de foreløpige kliniske erfaringer medgabapentin ved Statens senter for epilepsi. 58 pasienter (gjennomsnittsalder 28,9 år), hovedsakelig med refraktære partielle anfall, fikk gabapentin i tilleggtil sin basismedikasjon. De ble fulgt i gjennomsnittlig 6,9 måneder. Én pasient hadde mer enn 50% anfallsreduksjon,mens 25 pasienter hadde en moderat anfallsreduksjon (10-50%). Sekundært generaliserte...
28.02.1998:
Sammendrag Fra september 1991 til mai 1996 foretok vi en fortløpende registrering av de 323 første laparoskopiske kolecystektomierutført ved vår avdeling. I samme periode ble det gjort 46 åpne operasjoner. Halvparten av pasientene hadde gallekolikksom eneste indikasjon. 47 operasjoner ble konvertert (14%) til åpen tilgang. Årsaken var i 80% av tilfelleneuoversiktlig anatomi på grunn av komplikasjoner til gallesteinssykdom. Indikasjonene for 46 åpne operasjoner var akuttkolecystitt og gallegangsstein. Det var to alvorlige komplikasjoner til den laparoskopiske prosedyre. En pasient dødeav...
20.02.1998:
Sammendrag Vi beskriver en norsk familie hvor ti medlemmer i tre generasjoner har kortvarige, nattlige epileptiske anfall medverbale og motoriske automatismer. Alle hadde normal neurologisk status og normale funn ved bildediagnostiskeundersøkelser av hjernen. Interiktale EEG-registreringer viste som oftest intet patologisk, mens iktaleEEG-registreringer hos tre pasienter viste fokal epileptogen aktivitet i venstre frontalregion hos to og kunoppvåkningsforandringer forut for anfallet hos én. Segregasjonsanalyse indikerte en autosomal dominant arvegang, og pasientene ble diagnostisert til å ha...
20.02.1998:
Sammendrag For å undersøke hvilke pasienter som henvises til Lipidklinikken ved Rikshospitalet ble 199 henvisninger i en periode i1995 gjennomgått retrospektivt og sammenliknet med opplysninger om de samme pasientene i Lipidklinikkens journaler. Avhenvisende leger var 78% allmennpraktiserende. Opplysninger om familiær hyperlipidemi, forekomst i familien av kliniskhjerte- og karsykdom og kostholdsvaner forekom i de fleste henvisningene. Henvisningene hadde ofte enten ingen diagnoseeller upresis lipidrelatert diagnose. Røykevaner var omtalt i mindre enn halvparten av henvisningene. Opptil 80%...
20.02.1998:
Sammendrag Med bakgrunn i en pågående diskusjon om når løsemiddelskader i nervesystemet kan oppstå, gjennomgår vi i denneartikkelen litteratur som omhandler skader i nervesystemet relatert til eksponering for organiske løsemidler. Kliniskestudier av sniffere, patologisk-anatomiske studier og sentrale epidemiologiske undersøkelser av løsemiddeleksponertearbeidstakere blir referert og diskutert. Totalt sett viser disse arbeidene at organiske løsemidler kan gi akutte ogsubakutte effekter i nervesystemet. Dokumentasjonen for kronisk skade er imidlertid vesentlig mer usikker, ogreversibilitet blir...
20.02.1998:
Sammendrag Vi ønsket å teste den spesifikke teorien som ligger til grunn for fotsoneterapi. Tre fotsoneterapeuter undersøkte tilsammen 76 pasienter som de ikke kjente fra før. De skulle lokalisere pasientenes plager/problemer ut fra en isolertundersøkelse av deres fotsåler, skjermet for enhver annen form for informasjon fra pasienten. Pasient og terapeut graderte ev. problemer knyttet til 13 ulike kroppsdeler. Samsvaret, målt i form av vektet kappa,varierte fra 0,04 til 0,22 og var signifikant bedre (p < 0,05) enn tilfeldig for seks av disse kroppsdelene.Gjennomsnittskappa for alle...
20.02.1998:
Sammendrag Kateterbehandling med ballongdilatasjon er nå den mest brukte invasive teknikk for koronar revaskularisering hospasienter med angina pectoris. I 1997 ble mer enn 3500 pasienter med kransåresykdom behandlet med perkutan transluminalkoronar angioplastikk (PTCA) i Norge. Ballongtraumet mot karveggen er et sterkt stimuli for aktivering av samtlige hemostasefaktorer. Pasienter medustabil angina pectoris og akutt hjerteinfarkt har ytterligere økt risiko for tromboembolisk okklusjon under og etterPTCA. Stentimplantasjon, som nå gjøres hos mer enn 50% av PTCA-pasientene, utgjør også en...
20.02.1998:
Sammendrag Fra januar 2000 skal alle innbyggere som ønsker det ha sin egen fastlege. Hensikten er å skape et mer stabilt og trygtforhold mellom lege og pasient i allmennlegetjenesten i hele landet. Stortinget har bedt Regjeringen gjennomførefastlegereformen i samarbeid med de berørte parter. Samarbeid er nødvendig for å finne gode og fornuftige løsninger påulike forhold i ordningen. Den norske lægeforening, Kommunenes Sentralforbund og Sosial- og helsedepartementet harallerede hatt møter om hvordan vi best mulig kan gjennomføre fastlegereformen.
20.02.1998:
Sammendrag I Norge behandles eller observeres årlig 3000 kvinner for hypertensjon i svangerskapet. Mellom 1500 og 2000 av dissehar preeklampsi, som er den alvorligste formen for hypertensiv svangerskapskomplikasjon. Ca. 10% av preeklamptiskegraviditeter ender med særlig alvorlige komplikasjoner for mor og/eller barn. Stigende blodtrykk er i praksis detviktigste tegn på at preeklampsi kan være under utvikling. Presis og nøyaktig blodtrykksmåling er derfor spesieltviktig i svangerskapet. Tre forhold tydeliggjør dette: Det er begrenset tid til observasjon. Preeklamptiskekomplikasjoner kan være...
20.02.1998:
Sammendrag Fastlegeordningen planlegges innført i Norge innen januar 2000. Det er etablert en egen prosjektgruppe i Sosial- oghelsedepartementet for å forberede reformen. Seks referansegrupper skal i løpet av våren 1998 ta for seg de spesielleutfordringer som er knyttet til utkant- og småkommuner, offentlig legearbeid, listeføring, turnuslegeordning, legevaktog øyeblikkelig hjelp og hensynet til den samiske befolkning.
20.02.1998:
Sammendrag I Norge dør årlig minst 5000 personer plutselig og uventet utenfor sykehus. 80% av disse dødsfallene antas å skyldesventrikkelflimmer. Ettersom Utstein-registrering av uventet hjertestans ikke er implementert på nasjonalt nivå, erkunnskap om overlevelse mangelfull, men man antar at det er rom for betydelige forbedringer. Med utgangspunkt i etspesialistmøte på Utstein kloster 21.8. 1997 drøfter vi utfordringer og muligheter, særlig på bakgrunn av utviklingenav nye, halvautomatiske defibrillatorer som kan anvendes også av ikke-medisinsk personell. Det er konsensus ifagmiljøet om at...
20.02.1998:
Sammendrag De fleste vil være enige i at det er rom for kvalitetsheving i våre sykehus. Den siste tids avsløringer av dårligbehandlingskvalitet og alvorlige mangler ved utstyr o.l. har opprørt alle. Slik har det vært i lange tider, og man harlaget handlingsplaner, skrevet brev og klaget for døve politikerører. Angående kvalitetsutvikling, som det har værtsnakket lenge om, mangler man nå et samlende initiativ overfor det norske helsevesen. Virkemidlene kan være flere, etter et sett definerte krav som sykehusene regelmessig må vise at de tilfredsstiller. Et annet er å kreve at sykehusenemå vise...
20.02.1998:
Sammendrag Journalene til alle pasienter med utskrivningsdiagnosen akutt hjerteinfarkt ved Harstad sykehus i løpet av 1995, totalt170, ble gjennomgått. 24% av pasientene fikk trombolytisk behandling. 15% av pasientene fikk ikke trombolytiskbehandling på tross av behandlingsindikasjon og fravær av kontraindikasjoner. Trombolytisk behandling ble igangsatt igjennomsnitt to timer og 18 minutter etter innleggelse og sju timer etter symptomdebut. 54% av pasientene haddeankommet sykehus innen seks timer etter symptomdebut og 73% innen 12 timer. Den sykehusinterne forsinkelsen førtrombolytisk...
20.02.1998:
Sammendrag Forekomsten av angst og depresjon hos 716 uselekterte innlagte og polikliniske pasienter ved Det Norske Radiumhospitalble evaluert ved hjelp av The Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS), EORTC QLQ-C33 og et spørreskjema lagetspesielt for undersøkelsen. Det sistnevnte kartla sosiodemografiske forhold og sykdomsrelaterte faktorer. I henhold tilkriteriene for HADS ble det påvist at 13% av pasientene hadde angst og 9% led av depresjon. Logistisk regresjonsanalyseviste at ingen sykdomsrelaterte variabler var statistisk signifikante, mens tidligere psykiske problemer og reduksjonav...
20.02.1998:
Sammendrag 20 pasienter med akutte transmurale hjerteinfarkter og sykehistorie på under seks timer ble behandlet med akuttangioplastikk. Mediantiden fra henholdsvis symptomdebut og innleggelsestidspunkt til etablering av reperfusjon var 190og 52 minutter. Hos samtlige ble det oppnådd et angiografisk godt resultat uten alvorlige komplikasjoner. Allepasientene ble umiddelbart smertefrie, og ingen pasienter døde, fikk reinfarkt eller trengte sykehusinnleggelse deførste tre månedene. Åtte pasienter gjennomførte arbeids-EKG ved utreise og de resterende 12 ved kontroll etter seks uker, uten at...
20.02.1998:
Sammendrag Økende forekomst av cerebral parese er rapportert fra flere land fra 1970 og frem til 1986. Tidligere norskeundersøkelser har vist dels avtakende, dels stabil forekomst. Hensikten med denne undersøkelsen var å kartlegge prevalens, årsaksforhold og tilleggshandikap ved cerebral paresehos barn i Nordland født i årene 1977-91. Perinatal mortalitet i fylket gikk ned fra 11 per 1000 i 1979-83 til 7,9 per1000 i 1987-91. Til sammen var det 93 barn med cerebral parese, 62 gutter og 31 jenter. Prevalensen for perioden1977-81 var 1,91, for 1982-86 1,98 og for 1987-91 2,05. For barn med...
20.02.1998:
Sammendrag Epidemiologiske data viser at risikofaktorene for hjerte- og karsykdom er de samme for menn og kvinner, men kvinner haren lavere absolutt risiko for hjerte- og karsykdom enn menn ved alle aldre. Hos eldre kvinner er allikevel dentilskrivbare risikoen (eller andelen av sykdom som ville vært unngått hvis en kausal risikofaktor ble fjernet) størreenn hos menn, fordi risikofaktorene er mer utbredt. I tillegg er alder en viktigere faktor for kvinner enn for menn -hvorvidt dette har direkte sammenheng med menopausen er omdiskutert. Nedgangen i hjerte- og karsykdom blant kvinner imange...
20.02.1998:
Sammendrag Systemiske bindevevssykdommer karakteriseres av multiorganaffeksjon, inflammasjon og vaskulitt. Sykdommene er relativtsjeldne, og årsaksforholdene ofte uavklarte. Alvorlighetsgraden varierer, men flere av sykdommene har høy dødelighet ogkan være forbundet med økt risiko for utvikling av malign sykdom. Artikkelen gir en oversikt over kreftrisiko ogdødelighet ved enkelte systemiske bindevevssykdommer. Spesielt omtales sammenhengen mellom kliniske manifestasjoner og økt dødelighet ved systemisk sklerose, systemisklupus erythematosus og polyarteritis nodosa. Videre redegjøres det for...
20.02.1998:
Sammendrag Forbigående postiskemisk myokardskade (stunning) ble påvist allerede for mange år siden i eksperimentelle studier påforsøksdyr. Vi refererer her hvilke holdepunkter vi har for at tilstanden også forekommer hos mennesker, spesielt iforbindelse med revaskularisering av iskemisk myokard og etter hjertestans av ulike årsaker. Selv om stunning er enreversibel tilstand, kan den gi alvorlige symptomer og i enkelte tilfeller være livstruende. Vi diskuterer hvilkemuligheter vi har til å diagnostisere tilstanden og behandle den rasjonelt ut fra det vi nå vet omårsaksforholdene.
10.02.1998:
Sammendrag Bronkial ruptur ved stump skade skyldes brå sammenklemming av thorax med dislokasjon av lungene og ruptur i de relativtstivere bronkiene. Bronkialruptur sees hos ca. 1% av pasienter med alvorlige thoraxskader, to av 275 alvorligethoraxskader siden 1993 ved Ullevål sykehus. En ung mann fikk totalatelektase i forløpet etter skaden, og et barn blekritisk dårlig ved sammenfall av lungen etter initial normalisering. Begge ble vellykket operert etter henholdsvis 29og sju dager for total overrivning av venstre hovedbronkie med rekonstruksjon av bronkien. Hos barnet bleoverlappsektomi...
10.02.1998:
Sammendrag For å kunne gi en mer målrettet undervisning i forhold til smertebehandling ble det ved Regionsykehuset i Trondheimgjennomført en spørreundersøkelse som omfattet 519 leger og sykepleiere, hvorav 473 svarte. De ble spurt om hvordan devurderte egen kunnskap om og kompetanse i behandling av ulike typer smerter, herunder kunnskap om bruk avikke-medikamentelle metoder i smertebehandling. Hvor ofte ble andre fysiske plager, psykososiale og eksistensielleproblemer observert hos pasienter med kroniske smerter? Det ble skilt mellom smerter som skyldtes kreft og kroniskesmerter med annen...
10.02.1998:
Sammendrag Primær binyrebarksvikt (Addisons sykdom) karakteriseres av tretthet, anoreksi, vekttap, kvalme, hypotensjon,hyperpigmentering og salthunger. Ved ubehandlet tilstand er letaliteten 100%, mens pasienter som substitueres medbinyrebarkhormoner, har normale leveutsikter. Primær binyrebarksvikt kan opptre isolert eller som en del av etpolyendokrint syndrom. Det faktum at tilstanden utvikler seg over flere år og at mange av symptomene er uspesifikke,gjør at pasientene ofte ikke diagnostiseres før en livstruende addisonkrise oppstår. Den vanligste årsaken tilbinyrebarksvikt er en autoimmun...
10.02.1998:
Sammendrag Muskel- og skjelettlidelser øker i antall og omfang, de er ressurskrevende og omdiskuterte. Hvordan blir personer medslike lidelser møtt, undersøkt og forstått? Artikkelen er basert på en studie av førstegangsmøter i fysioterapipraksis. Videoopptak og direkte observasjon, samtintervju er benyttet. Ett møte beskrives og analyseres inngående. Analysen viser at samtalen har stor plass, og at innhenting av kroppslig og verbal informasjon går over i hverandreog sammenholdes. Terapeuten legger vekt på forholdet mellom generelle og lokale kroppslige funn, og hun er orientertmot kroppen som...
10.02.1998:
Sammendrag Skjelettet er et metabolsk aktivt organ som kontinuerlig forandrer og fornyer seg. Dette skjer ved at spesialiserteceller i beinvevet resorberer og syntetiserer beinmatriks. Beinremodellering er en nødvendig prosess for at skjelettetskal ivareta sin integritet ved at gammelt og skadet beinvev skiftes ut. Aktiv forskning de senere år har gitt nyinnsikt i det fine samspillet mellom de ulike celletypene i beinvevet. Dette har økt vår forståelse av patofysiologienbak osteoporose og andre metabolske beinsykdommer. Artikkelen gir en oppsummering av vår viten omkring beinvevetsnormale...
10.02.1998:
Sammendrag Vi beskriver en familie hvor det hos tre individer fordelt på tre generasjoner klinisk ble funnet varierende grad avstruma, hjertebank, økt trettbarhet, hyperaktivitet og oppmerksomhetssvikt. Serumverdiene for trijodtyronin og fritttyroksin var forhøyede, mens verdiene for thyreoideastimulerende hormon (TSH) var normale eller lett forhøyede.Kombinasjonen av kliniske symptomer og funn samt hormonverdier førte til gjentatte undersøkelser og behandlingsforsøk.Disse gav ingen endelig diagnostikk. Resistens mot thyreoideahormoner presenterer seg oftest som en autosomalt dominant arvelig...