20.01.1999:
Sammendrag Artikkelen viser hvordan involvering i problematferd blant 13- og 14-åringer varierer med grad av pubertetsutvikling.Det belyses hvorvidt denne sammenhengen er mediert av ulike psykososiale faktorer, inkludert karakteristika ved venner(venners problematferd og gjengtilknytning) og foreldre (tilsyn, omsorg og beruselsesfrekvens), samt maskulinkjønnsrolle-identifisering. Materialet stammer fra en stor, landsrepresentativ undersøkelse av den generelleungdomsbefolkningen (n = 3139, responsrate 97%). Omfanget av problematferd (nasking, skulking, hærverk etc.) økte med økende grad av...
20.01.1999:
Sammendrag Norge skal nå bygge ut et landsdekkende tilbud av metadonassistert rehabilitering. Dette innebærer en endring avtidligere retningslinjer, og artikkelen gir en historisk oversikt over utviklingen. Den presenterer også en status forneurobiologisk kunnskap om opioidavhengighet og metadon og presenterer ulike behandlingsmodeller. Modellene ogutviklingen i ulike land drøftes på bakgrunn av relevant evalueringslitteratur. Metadon er ingen behandling som reduserer avhengighet. Det man tar sikte på er å kompensere for neurobiologiskekomplikasjoner til langvarig misbruk. Dette øker...
10.01.1999:
Sammendrag Et spørreskjema ble sendt til 289 avdelingsoverleger og sjefpsykologer i somatisk og psykiatriskspesialisthelsetjeneste for å kartlegge organisering av behandling og forekomst av særskilte kompetansetiltak overforpasienter med alvorlige spiseforstyrrelser. Vi undersøkte også om Helsetilsynets terapiveileder hadde vært til hjelp ikompetanseoppbyggingen. 261 behandlere (90%) besvarte henvendelsen. Det var beskjeden støtte for at nevnteterapiveileder hadde hatt den forventede nytte. Antall henviste pasienter med spiseforstyrrelser er avgjørende for omsærskilte kompetansetiltak er...
10.01.1999:
Sammendrag Det er foretatt en retrospektiv analyse av bruken av b-blokkere hos pasienter med koronar hjertesykdom. Av pasientermed stabil angina pectoris henvist til angiografisk utredning ved Rikshospitalet og Aker sykehus i tidsrommet 1990-97brukte henholdsvis 78% og 70% ß-blokkere, mens andelen av koronarpasienter som ble behandlet med slike medikamenter vednorske sykehus som deltok i 4S-studien, var 43% ved avslutning. Av høyrisikopasienter synes diabetikere og pasienter med perifer karsykdom i dag å få ß-blokkere like hyppig somlavrisikopasienter, mens andelen pasienter med stabil...
10.01.1999:
Sammendrag Langtidsresultatene ved slanking for deltakere på Grete Roedes kurs er tidligere vist å være svært gode. Disse kursenedrives i dag stort sett etter de samme prinsippene og i samme omfang som før, men dietten er endret ogoppfølgingstilbudet er mer omfattende. Kursene er organisert som selvhjelpsgrupper, der egenomsorg, organisering i smågrupper, ideer fra atferdsterapien og forsøk på livsstilsendringer er de viktigste prinsippene. Formålet med denneundersøkelsen var å se om langtidsresultatene fremdeles er gode. Materialet omfattet 1340 tidligere deltakere på GreteRoedes kurs...
10.01.1999:
Sammendrag I 1996 meldte Haukeland Sykehus 30 pasienter med tuberkulose til det sentrale tuberkuloseregister. Ved dyrking fikk 63%påvist Mycobacterium tuberculosis. 13 av pasientene, åtte voksne og fem barn, alle norskfødte, kom fra en venne- ogfamiliekrets (utbruddet). Samtlige voksne var infisert med samme bakteriestamme. Vi har sammenliknet kliniske funn, bakteriologi og behandling hos de voksne pasientene i utbruddet med de øvrigevoksne pasientene som samme år fikk påvist lungetuberkulose ved Lungeavdelingen, Haukeland Sykehus. Pasientene iutbruddet var unge voksne uten tidligere...
10.01.1999:
Sammendrag Hva er den gode kliniske kommunikasjon? Hva har den som målsetting, og hvordan foregår den i praksis? Det er fleremåter å søke svar på disse spørsmålene på. Én variant er den kasuistiske fremgangsmåten, en annen er å undersøke størregrupper. Når det gjelder den første metoden, kunne den for eksempel bestå i at man utpekte en person som av et flertallbedømmere blir ansett som en god kliniker og så studere denne klinikers væremåte i detalj for så å si å avlure hamknepene. Eksempel på den andre metoden kunne være å ta utgangspunkt i en bred pasientpopulasjon hvor hver enkelt blespurt...
10.01.1999:
Sammendrag Alle febrile episoder (276) som inntraff hos i alt 85 pasienter behandlet med intensiv kjemoterapi for akutt myelogenleukemi ved fire norske behandlingssentre i perioden 1990-94 ble gjennomgått retrospektivt for å vurdere effekten avantibiotikabehandlingen. 72% av disse episodene ble behandlet empirisk med benzylpenicillin og aminoglykosid(standardbehandling), mens alternative antibiotika ble gitt ved de resterende episodene. Behandlingen var vellykket i94% av episodene der pasienten fikk standardbehandling, men den initiale antibiotikaterapien ble av forskjelligegrunner endret i 69...
10.01.1999:
Sammendrag Står vi i fare for å gjenkjenne pasienten bare ved å kaste et blikk på skjermen eller skjemaet? Er samtalen i ferd medå forsvinne - samtalen som den sentrale akse all klinisk medisinsk behandling dreier seg om? Samtalen læres ikke ved å ta et kurs i intervjuteknikk. Samtalen er kunst, og den skifter uttrykk fra gang til gang.God samtale dreier seg om initiativtakerens evne til å vente, tenke og faste - faste i betydningen ikke å berike segved hjelp av sin viten på bekostning av den annens uvitenhet. Samtalekunst læres ikke bare ved tilegnelse av kunnskaper, det kreves også erfaring...
10.01.1999:
Sammendrag Intubasjon av nyfødde er ein teknisk vanskeleg prosedyre, og trening er heilt nødvendig. I Noreg har intubasjonstreningpå nyleg avlidne barn lenge vore gjort utan at foreldra er spurt. Rådet for legeetikk har tilrådd at ein skjult praksismå opphøyre. I staden tilrår rådet informert samtykke eller eventuelt presumert samtykke. I denne undersøkinga bleiforeldre som hadde mist eit barn i svangerskapet eller i løpet av det første leveåret kontakta via barneavdelinga veddet sjukehuset som hadde behandla barnet/følgt opp foreldra etter dødsfallet. Ved hjelp av spørjeskjema bad vi...
10.01.1999:
Sammendrag Et utvalg med representanter fra Legeforeningen og Forsikringsforbundet har gått gjennom problemstillinger knyttet tilforsikringsselskapenes innhenting og bruk av helseopplysninger. En enstemmig sluttrapport ble avgitt i desember 1997.Artikkelen beskriver hovedpunktene i rapporten. Vi gir en beskrivelse av rammebetingelser og arbeidsform når detgjelder innhenting av helseopplysninger til forsikring, og kommer med forslag til forbedringer. Vi foreslår tiltak nårdet gjelder antall legeerklæringer, spørsmålsstilling, tilrettelegging for EDB-messig håndtering, svartid, kvalitet...
10.01.1999:
Sammendrag Allmennlegen kan utøve forebyggende helsearbeid på flere plan - på eget kontor og i samarbeid med andre helsearbeidere.Engasjement i og effekt av arbeidet er lite kjent. Systematikk er viktig for å oppnå resultater ved forebygging. Viønsket å skaffe oss kunnskap om studier av EDB-styrte påminnelser. Som metode valgte vi litteratursøk med gjennomgangav oversiktsartikler. EDB-basert søk viste seg å være utilstrekkelig med henblikk på å sikre tilgang til relevantlitteratur. Vi utførte derfor i tillegg manuelle søk etter å ha tatt kontakt med eksperter. Vi fant at EDB-styrtepåminnelser...
10.01.1999:
Sammendrag Målt i tapte leveår er ulykkesskader et større samfunnsmessig problem enn kreft. I skadeepidemiologisk forskning er detpublisert mange deskriptive studier, men litteraturen er fattig på intervensjonsstudier som beskriver effektiveskadeforebyggende strategier med endepunkt skadeinsidens i avgrensede populasjoner. Slike effektive strategier eranbefalt av Verdens helseorganisasjon (WHO) innenfor "safe community"-konseptet som en måte å redusere skade- ogulykkesinsidens på. Konseptet innebærer langsiktige programmer med omfattende koalisjoner, der helsevesenets første-...
10.01.1999:
Sammendrag Siden begynnelsen av dette århundret har man i den vestlige verden sett en økning i insidensen av aldersjustert kreftpå ca. 1% årlig, og kreft er nå en av de viktigste dødsårsakene. Kostholdet er foreslått å være ansvarlig for 30-70% avkrefttilfellene. Blant mistenkte kostfaktorer er de prosessfremkalte heterosykliske aminer som dannes i små mengder nårmat varmebehandles ved temperaturer over 150 ºC. Analyser har påvist fra under 1 ng/g i stekt kjøtt eller fisk tilover 300 ng/g i grillet kylling. Steketemperaturen og steketiden har størst betydning for konsentrasjonen...
10.01.1999:
Sammendrag Den høye rekrutteringen av røykere blant unge mennesker er ytterst bekymringsfull. Gro Harlem Brundtland har erklærtkrig mot røyken, og i USA snakker president Bill Clinton om en røykeepidemi blant ungdom. Kanskje er det ingenrøykeepidemi blant norsk ungdom, men antallet unge røykere synes å øke. Hvorfor er helseinformasjonen så lite effektiv?Det skorter neppe på viten. Men den moderne kulturen er i ferd med å miste en holdning som er viktig for å omsetteviten om helseskadene i handling. Gjennom tiår har vi svekket en tanke som kanskje mer enn noen annen vil kunnemotivere den...
10.01.1999:
Sammendrag Samtalen er lægens vigtigste redskab. Siden 1992 har ca. 500 praktiserende læger deltaget på kurser ikonsultationsprocessen I og videosupervision på Kalymnos, Grækenland. De 36 deltagerne på hvert kursus opdeles i seksgrupper. Hver gruppe arbejder i en slags konsultationslaboratorium, hvor patient-læge rollespil optages og superviseresefter et særligt skema. I dette laboratorium er konsultationsprocessens ni faser (F'er) blevet yderligere udviklet, et skema forgruppesupervision af video forbedret og typiske vanskeligheder for lægerne i deres patientsamtaler blevet afdækket. De...
10.01.1999:
Sammendrag Brevet omtaler praktiske sider ved det å planlegge og gjennomføre et stipendfinansiert forskningsopphold i utlandet.Vitenskapelig gir et slikt forskningsopphold store muligheter for faglig fordypelse og nyorientering og for etableringav viktige og varige faglige kontakter, men må man være forberedt på å slåss for å få sitt forskningsprosjektgjennomført, siden det kan være konkurranse om ressursene i vertsinstitusjonen. Et utenlandsopphold kan være enenestående livsopplevelse, også for familie/partner, men noen forutsetninger må oppfylles. Det er viktig å sørge forskikkelig...
10.01.1999:
Sammendrag Etter halvannet år med forberedelser var det befriende å sette seg på flyet som skulle bringe oss fra Bergen tilPhiladelphia. Drømmen om et opphold i Amerika hadde vokst frem gjennom noen år, og hele familien gledet seg til et årmed nye utfordringer og erfaringer. Detaljert planlegging og praktisk organisering av et slikt prosjekt er ennødvendighet, og jeg skal komme tilbake til dette senere.
10.01.1999:
Tips Nettredaksjonen om brukererfaringer og spennende Internett-adresser. Telefon 23 10 90 00, telefaks 23 10 90 40, eller e-post: grete.strand@legeforeningen.no eller kristin.green.nicolaysen@legeforeningen.no Nesten halvparten av alle amerikanere som har Internett-tilknytning, har benyttet nettet for å skaffe seg medisinskinformasjon det siste året. Utfordringene som følger av Internett-konsultasjoner, er behandlet i et temanummer av JAMA, og legene anbefales å gripe de muligheter som den nye teknologien gir (1). Bruk av elektronisk post (e-post) i kommunikasjonen mellom lege og pasient kan...
10.12.1998:
Sammendrag En fem år gammel gutt ble i desember 1898 funnet drept og seksuelt misbrukt på Grünerløkka i Oslo. Funnet ble meldt tilpolitiet av en 19 år gammel gutt som snart etter ble anholdt og siktet for ugjerningen. Våren 1899 ble han funnetskyldig og dømt til livsvarig straffarbeid. Artikkelen bygger på en lang og detaljert "retsmedicinsk redegjørelse" fraetterforskningen og rettssaken trykt i Tidsskriftet i 1899 og på hovedstadspressens dekning av drapet. Den viser at myeer endret på disse 100 årene både med hensyn til personvernet for offer, tiltalte og deres familier og hva somvektlegges...
10.12.1998:
Sammendrag Ved de større norske bergverk var det på 1800-tallet egen lege. Fra deres praksis er det bevart en del innberetningereller sykelister. Fra Blaafarveværket på Modum har vi over 80 slike (en for hver bergmåned) i perioden 1823-39. Av 8798 pasienter har 67, dvs. 0,8% fått diagnosen odontalgia. Behandlingen bestod i ekstraksjon eller behandlingmed medikamenter. Pasienter som fikk tannen ekstrahert, hadde færre sykedager etterpå enn de som bare fikkmedikamenter. Andre tann- og munnlidelser som ble registrert var tannbyll, tannkaries, tannkreft med gevekst på tannkjøttet,trøske...
10.12.1998:
Sammendrag Køer og ventelister er sentrale problemer i norsk helsepolitisk debatt. Til grunn for denne debatten bør det ligge enforståelse av køers egenskaper. Vi har brukt et simuleringsprogram (Powersim) for å vise noen elementære egenskaper veddanning av køer. Vi viser at tilfeldigheter i ankomst og i behandlingsbehov i seg selv virker kødannende. Vi viser atkødanning øker i takt med omfanget av disse tilfeldighetene. Til slutt viser vi at en eliminering av køene vil kreve enmeget stor kapasitet. Dette vil medføre en risiko for at kapasiteten i perioder forblir ubrukt.
10.12.1998:
Sammendrag Under den annen verdenskrig ble Øst-Finnmark et militært tyngepunkt i de tyske planene om et fremstøt mot Murmansk.Landsdelen ble trukket inn i krigshendelsene under katastrofale omstendigheter med betydelige tap av norske liv.Tyskerne la praktisk talt hele fylket øde, og en betydelig del av sivilbefolkningen ble tvangsevakuert. I denne artikkelen omtales en del av de dramatiske hendelsene på kyststrekningen mellom Vardø og Nordkinnhalvøyasamt ytre Tana spesielt med henblikk på den enestående humanitære innsatsen til de sivile helse- og sosialarbeiderneunder okkupasjonen. Vardø...
10.12.1998:
Sammendrag Forfatteren har ønsket å undersøke om det er dekning for påstanden om at komponisten Aleksandr Borodin (1833-87) ogsåvar en betydelig vitenskapsmann. Borodin vokste opp i St. Petersburg som uekte sønn av en russisk fyrste. Han vistetidlig at han hadde uvanlige anlegg både for musikk, naturvitenskap og språk. Borodin studerte medisin i St. Petersburgfra 1850 til 1855, og forsvarte en doktoravhandling tre år senere. Han mistrivdes som lege og foretrakk i stedetlaboratoriearbeidet som kjemiker. Borodin ble utnevnt til professor i kjemi ved det medisinske akademi i St. Petersburg31 år...
10.12.1998:
Sammendrag Siden Sigmund Freud (1856-1939) formulerte sine første psykoanalytiske teorier for om lag 100 år siden, har det skjedden rivende utvikling innenfor psykoanalytisk teori og behandling. I artikkelen presenteres sentrale begreper innenfordrifts/egopsykologi, objektrelasjonsteori, selvpsykologi og interpersonlig psykoanalyse. Grunnleggende begreperinnenfor psykoanalysen har vært gjenstand for kontinuerlig kritisk diskusjon, og psykoanalytisk teori preges i dag avmangfold. Sentralt står fortsatt det ubevisste og utforskning av subjektiv opplevelse. Psykoanalytikeren har bevegetseg fra å...
10.12.1998:
Sammendrag 17. juli 1998 ble tsarfamiliens levninger bisatt. Også norske medier har hatt fyldig dekning av begivenheten. Blantlevningene etter fire tjenere som ble likvidert sammen med tsarfamilien og som ble bisatt samtidig, finner man tsarenslivlege, Jevgenij Botkin. Det er ikke ofte at en lege følger sin pasient - ikke bare inntil døden, men inn i døden, -at legeeden så å si leder frem til likvidasjon. Hvem var han? Visste han hva som ventet, eller var han et tilfeldigtilstedeværende offer?
10.12.1998:
Sammendrag Kjønn og kjønnsforskjeller blir i dag regnet som en sosial konstruksjon. Kvinnens «natur», «kvinneligheten» ogforskjellen mellom kjønnene har i historiens løp vært tema for hypoteser og forskning. Også medisinen har«vitenskapeliggjort» kvinnens sosiale kjønn ved å lokalisere og kroppsliggjøre «kvinneligheten». Synet på de kroppsligekjønnsforskjellene har variert fra at kvinnekroppen ble sett på som en avart av mannskroppen til en antagonistiskorganisme i forhold til mannens kropp. Uterus ble svært lenge sett på som det sentrale og kontrollerende organ for«kvinneligheten», og...
10.12.1998:
Sammendrag På bakgrunn av livshistoriene til Robert Schumann, Clara Wieck og Johannes Brahms, forsøkes det i denne artikkel å gien psykodynamisk forklaring på forholdet mellom de tre, og de symptomene vi kjenner til at de hadde. Både Clara og Robert opplevde at deres mødre var borte i lange perioder av deres barndom. Johannes var morens storekjærlighet. Videre i livet var Robert Schumann helt avhengig av kvinner. Hans hustru, Clara, gav ham trygge rammer; hanhadde en stor kunstnerisk produksjon med henne ved sin side. Johannes Brahms, derimot, unngikk å binde seg til aktive kvinner. Han måtte...
10.12.1998:
Sammendrag Det finnes arkeologiske beviser for at menneskene har brukt vin som terapeutisk middel i minst 4000 år. Funn fraoldtidens Egypt indikerer at vinens medisinske anvendelse er betydelig eldre, kanskje 5000 år eller mer. Man har ogsåtilgjengelig en omfattende dokumentasjon om vinens stilling som dominerende terapeutisk middel i antikkens Hellas og idet romerske rike. Allerede fra denne tiden poengteres betydningen av moderat dosering. Vinens antatte helsebringendevirkning var også kjent innen oldtidens kulturer utenfor Europa, eksempelvis i India og Arabia. Opp gjennommiddelalderen...
10.12.1998:
Sammendrag Kunnskap fra en fenomenologisk-hermeneutisk studie av dialoger med kvinner og menn om senfølger etter seksuellekrenkelser i barndommen, ble anvendt i en interpretasjon av verket til forfatteren Agnar Mykle (1915-94). Alle hansoffentlige tekster, flere autoriserte arbeider som bygger på hans produksjon og biografier av ham og hans første kone,er blitt revurdert. Tolkingen har vært ledet av en antakelse om at romanene, novellene og brevene representerer endobbelt tekst. Forfatteren av denne artikkelen mener at Mykles verk kan tolkes som hans forsøk på å erkjenne, og hansredskap til å...