20.01.1999:
Sammendrag Hvordan helsearbeidere erfarer seksuell oppmerksomhet og seksuell trakassering fra pasienter i konsultasjon ogbehandling er underkommunisert, tabuisert, og ikke umiddelbart tilgjengelig. Kjønn og seksualitet blir svært"påtrengende" ved kroppslig nærhet, nakenhet og berøring. Analyse av profesjonelle kroppslige relasjoner somkjønnsrelasjoner, innebærer å gjøre makt og seksualitet relevant i forståelsen av hva som foregår i konsultasjon ellerbehandling. Behandlingsrelasjonen sees som et mangetydig kjønnet sosialt møte, der forventninger, forståelse ogopplevelse av kropp, kjønn, makt...
20.01.1999:
Tips Nettredaksjonen om brukererfaringer og spennende Internett-adresser. Telefon 23 10 90 00, telefaks 23 10 90 40, eller e-post: grete.strand@legeforeningen.no eller kristin.green.nicolaysen@legeforeningen.no En høyttalende telefon og mulighet for å se PowerPoint-presentasjon på en PC er alt som trengs for å delta ifjernundervisning i fysikalsk medisin og rehabilitering. Herlof Harstad ved Kysthospitalet i Stavern er en av ildsjelene bak dette undervisningsopplegget. Ideen fikk de fraurologenes nettverksundervisning, men den tekniske løsningen er blitt noe annerledes. Undervisningen er...
10.01.1999:
Sammendrag Står vi i fare for å gjenkjenne pasienten bare ved å kaste et blikk på skjermen eller skjemaet? Er samtalen i ferd medå forsvinne - samtalen som den sentrale akse all klinisk medisinsk behandling dreier seg om? Samtalen læres ikke ved å ta et kurs i intervjuteknikk. Samtalen er kunst, og den skifter uttrykk fra gang til gang.God samtale dreier seg om initiativtakerens evne til å vente, tenke og faste - faste i betydningen ikke å berike segved hjelp av sin viten på bekostning av den annens uvitenhet. Samtalekunst læres ikke bare ved tilegnelse av kunnskaper, det kreves også erfaring...
10.01.1999:
Sammendrag Intubasjon av nyfødde er ein teknisk vanskeleg prosedyre, og trening er heilt nødvendig. I Noreg har intubasjonstreningpå nyleg avlidne barn lenge vore gjort utan at foreldra er spurt. Rådet for legeetikk har tilrådd at ein skjult praksismå opphøyre. I staden tilrår rådet informert samtykke eller eventuelt presumert samtykke. I denne undersøkinga bleiforeldre som hadde mist eit barn i svangerskapet eller i løpet av det første leveåret kontakta via barneavdelinga veddet sjukehuset som hadde behandla barnet/følgt opp foreldra etter dødsfallet. Ved hjelp av spørjeskjema bad vi...
10.01.1999:
Sammendrag Et utvalg med representanter fra Legeforeningen og Forsikringsforbundet har gått gjennom problemstillinger knyttet tilforsikringsselskapenes innhenting og bruk av helseopplysninger. En enstemmig sluttrapport ble avgitt i desember 1997.Artikkelen beskriver hovedpunktene i rapporten. Vi gir en beskrivelse av rammebetingelser og arbeidsform når detgjelder innhenting av helseopplysninger til forsikring, og kommer med forslag til forbedringer. Vi foreslår tiltak nårdet gjelder antall legeerklæringer, spørsmålsstilling, tilrettelegging for EDB-messig håndtering, svartid, kvalitet...
10.01.1999:
Sammendrag Allmennlegen kan utøve forebyggende helsearbeid på flere plan - på eget kontor og i samarbeid med andre helsearbeidere.Engasjement i og effekt av arbeidet er lite kjent. Systematikk er viktig for å oppnå resultater ved forebygging. Viønsket å skaffe oss kunnskap om studier av EDB-styrte påminnelser. Som metode valgte vi litteratursøk med gjennomgangav oversiktsartikler. EDB-basert søk viste seg å være utilstrekkelig med henblikk på å sikre tilgang til relevantlitteratur. Vi utførte derfor i tillegg manuelle søk etter å ha tatt kontakt med eksperter. Vi fant at EDB-styrtepåminnelser...
10.01.1999:
Sammendrag Målt i tapte leveår er ulykkesskader et større samfunnsmessig problem enn kreft. I skadeepidemiologisk forskning er detpublisert mange deskriptive studier, men litteraturen er fattig på intervensjonsstudier som beskriver effektiveskadeforebyggende strategier med endepunkt skadeinsidens i avgrensede populasjoner. Slike effektive strategier eranbefalt av Verdens helseorganisasjon (WHO) innenfor "safe community"-konseptet som en måte å redusere skade- ogulykkesinsidens på. Konseptet innebærer langsiktige programmer med omfattende koalisjoner, der helsevesenets første-...
10.01.1999:
Sammendrag Siden begynnelsen av dette århundret har man i den vestlige verden sett en økning i insidensen av aldersjustert kreftpå ca. 1% årlig, og kreft er nå en av de viktigste dødsårsakene. Kostholdet er foreslått å være ansvarlig for 30-70% avkrefttilfellene. Blant mistenkte kostfaktorer er de prosessfremkalte heterosykliske aminer som dannes i små mengder nårmat varmebehandles ved temperaturer over 150 ºC. Analyser har påvist fra under 1 ng/g i stekt kjøtt eller fisk tilover 300 ng/g i grillet kylling. Steketemperaturen og steketiden har størst betydning for konsentrasjonen...
10.01.1999:
Sammendrag Den høye rekrutteringen av røykere blant unge mennesker er ytterst bekymringsfull. Gro Harlem Brundtland har erklærtkrig mot røyken, og i USA snakker president Bill Clinton om en røykeepidemi blant ungdom. Kanskje er det ingenrøykeepidemi blant norsk ungdom, men antallet unge røykere synes å øke. Hvorfor er helseinformasjonen så lite effektiv?Det skorter neppe på viten. Men den moderne kulturen er i ferd med å miste en holdning som er viktig for å omsetteviten om helseskadene i handling. Gjennom tiår har vi svekket en tanke som kanskje mer enn noen annen vil kunnemotivere den...
10.01.1999:
Sammendrag Samtalen er lægens vigtigste redskab. Siden 1992 har ca. 500 praktiserende læger deltaget på kurser ikonsultationsprocessen I og videosupervision på Kalymnos, Grækenland. De 36 deltagerne på hvert kursus opdeles i seksgrupper. Hver gruppe arbejder i en slags konsultationslaboratorium, hvor patient-læge rollespil optages og superviseresefter et særligt skema. I dette laboratorium er konsultationsprocessens ni faser (F'er) blevet yderligere udviklet, et skema forgruppesupervision af video forbedret og typiske vanskeligheder for lægerne i deres patientsamtaler blevet afdækket. De...
10.01.1999:
Sammendrag Brevet omtaler praktiske sider ved det å planlegge og gjennomføre et stipendfinansiert forskningsopphold i utlandet.Vitenskapelig gir et slikt forskningsopphold store muligheter for faglig fordypelse og nyorientering og for etableringav viktige og varige faglige kontakter, men må man være forberedt på å slåss for å få sitt forskningsprosjektgjennomført, siden det kan være konkurranse om ressursene i vertsinstitusjonen. Et utenlandsopphold kan være enenestående livsopplevelse, også for familie/partner, men noen forutsetninger må oppfylles. Det er viktig å sørge forskikkelig...
10.01.1999:
Sammendrag Etter halvannet år med forberedelser var det befriende å sette seg på flyet som skulle bringe oss fra Bergen tilPhiladelphia. Drømmen om et opphold i Amerika hadde vokst frem gjennom noen år, og hele familien gledet seg til et årmed nye utfordringer og erfaringer. Detaljert planlegging og praktisk organisering av et slikt prosjekt er ennødvendighet, og jeg skal komme tilbake til dette senere.
10.01.1999:
Tips Nettredaksjonen om brukererfaringer og spennende Internett-adresser. Telefon 23 10 90 00, telefaks 23 10 90 40, eller e-post: grete.strand@legeforeningen.no eller kristin.green.nicolaysen@legeforeningen.no Nesten halvparten av alle amerikanere som har Internett-tilknytning, har benyttet nettet for å skaffe seg medisinskinformasjon det siste året. Utfordringene som følger av Internett-konsultasjoner, er behandlet i et temanummer av JAMA, og legene anbefales å gripe de muligheter som den nye teknologien gir (1). Bruk av elektronisk post (e-post) i kommunikasjonen mellom lege og pasient kan...
10.01.1999:
Sammendrag Et spørreskjema ble sendt til 289 avdelingsoverleger og sjefpsykologer i somatisk og psykiatriskspesialisthelsetjeneste for å kartlegge organisering av behandling og forekomst av særskilte kompetansetiltak overforpasienter med alvorlige spiseforstyrrelser. Vi undersøkte også om Helsetilsynets terapiveileder hadde vært til hjelp ikompetanseoppbyggingen. 261 behandlere (90%) besvarte henvendelsen. Det var beskjeden støtte for at nevnteterapiveileder hadde hatt den forventede nytte. Antall henviste pasienter med spiseforstyrrelser er avgjørende for omsærskilte kompetansetiltak er...
10.01.1999:
Sammendrag Det er foretatt en retrospektiv analyse av bruken av b-blokkere hos pasienter med koronar hjertesykdom. Av pasientermed stabil angina pectoris henvist til angiografisk utredning ved Rikshospitalet og Aker sykehus i tidsrommet 1990-97brukte henholdsvis 78% og 70% ß-blokkere, mens andelen av koronarpasienter som ble behandlet med slike medikamenter vednorske sykehus som deltok i 4S-studien, var 43% ved avslutning. Av høyrisikopasienter synes diabetikere og pasienter med perifer karsykdom i dag å få ß-blokkere like hyppig somlavrisikopasienter, mens andelen pasienter med stabil...
10.01.1999:
Sammendrag Langtidsresultatene ved slanking for deltakere på Grete Roedes kurs er tidligere vist å være svært gode. Disse kursenedrives i dag stort sett etter de samme prinsippene og i samme omfang som før, men dietten er endret ogoppfølgingstilbudet er mer omfattende. Kursene er organisert som selvhjelpsgrupper, der egenomsorg, organisering i smågrupper, ideer fra atferdsterapien og forsøk på livsstilsendringer er de viktigste prinsippene. Formålet med denneundersøkelsen var å se om langtidsresultatene fremdeles er gode. Materialet omfattet 1340 tidligere deltakere på GreteRoedes kurs...
10.01.1999:
Sammendrag I 1996 meldte Haukeland Sykehus 30 pasienter med tuberkulose til det sentrale tuberkuloseregister. Ved dyrking fikk 63%påvist Mycobacterium tuberculosis. 13 av pasientene, åtte voksne og fem barn, alle norskfødte, kom fra en venne- ogfamiliekrets (utbruddet). Samtlige voksne var infisert med samme bakteriestamme. Vi har sammenliknet kliniske funn, bakteriologi og behandling hos de voksne pasientene i utbruddet med de øvrigevoksne pasientene som samme år fikk påvist lungetuberkulose ved Lungeavdelingen, Haukeland Sykehus. Pasientene iutbruddet var unge voksne uten tidligere...
10.01.1999:
Sammendrag Hva er den gode kliniske kommunikasjon? Hva har den som målsetting, og hvordan foregår den i praksis? Det er fleremåter å søke svar på disse spørsmålene på. Én variant er den kasuistiske fremgangsmåten, en annen er å undersøke størregrupper. Når det gjelder den første metoden, kunne den for eksempel bestå i at man utpekte en person som av et flertallbedømmere blir ansett som en god kliniker og så studere denne klinikers væremåte i detalj for så å si å avlure hamknepene. Eksempel på den andre metoden kunne være å ta utgangspunkt i en bred pasientpopulasjon hvor hver enkelt blespurt...
10.01.1999:
Sammendrag Alle febrile episoder (276) som inntraff hos i alt 85 pasienter behandlet med intensiv kjemoterapi for akutt myelogenleukemi ved fire norske behandlingssentre i perioden 1990-94 ble gjennomgått retrospektivt for å vurdere effekten avantibiotikabehandlingen. 72% av disse episodene ble behandlet empirisk med benzylpenicillin og aminoglykosid(standardbehandling), mens alternative antibiotika ble gitt ved de resterende episodene. Behandlingen var vellykket i94% av episodene der pasienten fikk standardbehandling, men den initiale antibiotikaterapien ble av forskjelligegrunner endret i 69...
10.12.1998:
Sammendrag Kunnskap fra en fenomenologisk-hermeneutisk studie av dialoger med kvinner og menn om senfølger etter seksuellekrenkelser i barndommen, ble anvendt i en interpretasjon av verket til forfatteren Agnar Mykle (1915-94). Alle hansoffentlige tekster, flere autoriserte arbeider som bygger på hans produksjon og biografier av ham og hans første kone,er blitt revurdert. Tolkingen har vært ledet av en antakelse om at romanene, novellene og brevene representerer endobbelt tekst. Forfatteren av denne artikkelen mener at Mykles verk kan tolkes som hans forsøk på å erkjenne, og hansredskap til å...
10.12.1998:
Tips Nettredaksjonen om brukererfaringer og spennende Internett-adresser. Telefon 23 10 90 00, telefaks 23 10 90 40, eller e-post: grete.strand@legeforeningen.no eller kristin.green.nicolaysen@legeforeningen.no Den store utfordringen ved hjemmesider – og Internett i sin alminnelighet – er å tenke i liggende A5-format,det vil si slik siden ser ut på skjermen. Hvordan skal man formulere seg på en interessant og konsis måte på en bunkeav liggende A5-ark som er hektet sammen med lenker? - Dette er på en måte sammenliknbart med konsultasjonen: Hvordan skal man diagnostisere f.eks. hypertensjon...
10.12.1998:
Sammendrag Skjønnlitterære verk kan bidra til å gi en nyttig forståelse av hvordan allmennmenneskelige trekk ytrer seg. I novellenJordskjelvet i Chile (1807) av den tyske dikteren Heinrich von Kleist (1777-1811) presenteres forskjellige lag avmenneskelige karaktertrekk, gode og dårlige, som utløses og kommer til syne når en katastrofe rammer og den tilvantesamfunnsorden forstyrres. Den dramatiske fortellingen er samtidig et oppgjør med tidens kristne moral.
10.12.1998:
Sammendrag Privatlege Lars Thalian Backer (1812-84) utførte 20. august 1843 det første kjente keisersnitt i Norge. Operasjonen bleutført i pasientens hjem i Lardal i Vestfold på en 27 år gammel kvinne som hadde vært i fødsel i seks døgn. Resultatetvar ingen suksess, kvinnen ble forløst med dødfødte tvillinger, og hun døde selv 2 1/2 døgn etter operasjonen. Gjennom hele 1800-tallet var keisersnittet en farefull operasjon grunnet infeksjon, blødning og blodpropp, og bare26 operasjoner er kjent i Norge, den første på sykehus i 1852. Det første keisersnitt her i landet med et levende barnsom...
10.12.1998:
Sammendrag Artikkelen er en studie av Henrik Ibsens (1828-1906) skuespill En folkefiende (1882), hvor legen Tomas Stockmannspiller en sentral rolle i diskusjonen om de helsemessige forholdene ved byens nye bad. Forfatteren gir en innledning til skuespillet og peker på enkelte momenter fra handlingen, samt presenterer firetekstutdrag fra skuespillet. Artikkelen setter søkelyset på dr. Stockmanns prestasjoner som samfunnsmedisiner, og søker å belyse to spørsmål: Hvaer det som gjør at dr. Stockmann ikke lykkes i å få gjennomslag i offentligheten for sitt budskap om forholdene vedbadet? Hva kan...
10.12.1998:
Sammendrag Den tyskfødte Johan Gottfried Erichsen (1713-68), stadsfysikus i Bergen fra 1747, utførte trolig den førstetangforløsning i Norge, 14. februar 1748. Moren overlevde etter å ha ligget i fødsel i fem døgn, barnet døde.Fødselstangen som hadde vært en hemmelighet i Chamberlen-familien i England, ble kjent i videre kretser to-tre tiårtidligere. Erichsen, som er den første "man-midwife" i Norge - legen som fødselshjelper - hadde lært fødselshjelp iParis av Grégoire den yngre. Han behersket både indre vending av fosteret og tangforløsning. Artikkelen tar for seg Erichsens medisinske og...
10.12.1998:
Sammendrag Fra 1985 ble innholdsfortegnelsen på forsiden til Tidsskrift for Den norske lægeforening erstattet med illustrasjonermed tilhørende kommentar inne i bladet. Alle forsider på ordinære utgivelser av Tidsskriftet i 14-årsperioden som er gått siden omleggingen, i alt 420forsider, er gjennomgått og analysert. Variasjonen i forsidemotiver og -utforming har vært stor. Over halvparten av forsidene har medisinsk-historiskemotiver. Gjennom årene er forsidemotivene blitt mer allmenne. Det historiske og direkte medisinske aspektet er blittmindre tydelig, mens bruken av kunstverk og naturmotiver...
10.12.1998:
Sammendrag Til tross for økt antall keisersnitt og vakuumekstraksjoner er tangforløsninger fremdeles et av de hyppigste operativeinngrep i en fødeavdeling. Det har de siste 30 år vært en økning av den stadig mer aktive fødselshjelp. Mer enn 600 typer fødselstenger er beskrevet detaljert, men bare tre av dem er i bruk i Norge i dag: Simpsons ogKiellands tang ved hodeleie, og Pipers tang for sistkommende hode ved setefødsel. Den eldste og desidert mest bruktetang, er skotten James Young Simpsons (1811-70). I år er det 150 år siden han presenterte den for første gang. I artikkelen beskrives James...
10.12.1998:
Sammendrag I de siste par tiår har ny tilnærming og nye metoder kastet nytt lys over organisasjonen av og substratet forhukommelsen. Hukommelsen er delt opp i en rekke underavdelinger, både med hensyn til det materiale som lagres, oglokalisasjonen i hjernen. Arbeidshukommelsen, der sensorisk informasjon behandles i 10-20 sekunder, er lokalisert tilmidtre, laterale deler av frontallappen. Langtidshukommelsen er delt i to hoveddeler: eksplisitt og implisitthukommelse. Materialet i den eksplisitte hukommelse (fakta og episoder) er tilgjengelig for bevisst uthenting, og eravhengig av en intakt...
10.12.1998:
Sammendrag Siden 1875 har det vært kjent at senerefleksene kan forandre seg som følge av neurologiske lidelser. Derfor erundersøkelse av senerefleksene en viktig del av den neurologiske undersøkelsen, og reflekshammeren er et nyttiginstrument for neurologen. I begynnelsen var det vanlig å fremkalle senerefleksene ved hjelp av perkusjonshammereutviklet særlig med tanke på undersøkelse av thorax. Den første hammeren som ble laget spesielt for å fremkallesenereflekser, ble utviklet av amerikaneren John Madison Taylor i 1888. I løpet av de neste 25 årene ble det utvikleten rekke nye reflekshammere...
10.12.1998:
Sammendrag For å undersøke kvaliteten på norsk legemiddelreklame ble samtlige annonser for selektive serotoninreopptakshemmere iTidsskriftet og i bladet Legemidler og samfunn for perioden 1995-97 gransket. Det ble identifisert 18 ulike annonser med i alt 38 forskjellige litteraturhenvisninger. I seks av henvisningene(16%) var det feil eller mangler som var så store at det ut fra annonsen ikke var mulig å identifisere kilden medsikkerhet. Det ble funnet 56 forskjellige påstander som i henhold til reklameforskriftene for legemidler krevde henvisning tilvitenskapelig litteratur. For 18 av...