20.03.1999:
Sammendrag Denne undersøkelsen omfatter 32 av 43 leger som i 1990 hadde mistet eller gitt avkall på forskrivningsretten forvanedannende legemidler. Saksdokumentene i Statens helsetilsyn ble gjennomgått. 18 leger samtykket til intervju, 14avslo eller besvarte ikke henvendelsen. Av legene var 31 menn og én kvinne, 11 var sykehusleger og 21 arbeidet utenforinstitusjon. Årsak til tap av forskrivningsretten var i 20 tilfeller forskrivning til eget bruk, eventuelt sammen medforskrivning til pasienter, i de gjenværende tilfeller var årsaken forskrivning til pasienter alene, eller årsaken varukjent...
20.03.1999:
Enkelte norsklærere bedriver vranglære i sin iver etter å banke inn i elevene enkle regler av typen «aldri to åeretter hverandre». Dette vil nok bli riktig i de fleste tilfeller, men det er unntak. Det har medunderordning/sideordning å gjøre ( og er en sideordnende konjunksjon). En grei måte å finne ut hva det skalvære, er å ta fortidsprøven. Den går ut på å gjøre setningen om til fortid og se om man da må velge og eller å. Et vanlig eksempel: Å slutte å røyke. Du må passe på å huske å slutte å røyke. En kreativ person kan sikkert lageeksempler med både fire og fem åer etter hverandre. Noen...
20.03.1999:
Sammendrag Å være lege krever mot. Å møte pasienten med innlevelse krever mot. Å individualisere utredning og behandling krevermot. Å måtte handle på usikkert klinisk grunnlag krever mot. Å si nei til pasienter, byråkrater og politikere krevermot. Å kritisere seg selv og sin stand krever mot. Å åpne den lukkede medisinen mot mediene, brukerne og samfunnetkrever mot. Å forvalte legeetikk og legeintegritet i en tid med økende markedspress og byråkratisering krever mot. Det er åpenbart at legene trenger mot. Derfor kan det være av betydning å drøfte hva mot er og hvordan vi kan skapemot i...
20.03.1999:
Tips Nettredaksjonen om brukererfaringer og spennende Internett-adresser. Telefon 23 10 90 00, telefaks 23 10 90 40, eller e-post: grete.strand@legeforeningen.no eller kristin.green.nicolaysen@legeforeningen.no - Våre intensjoner er at www.legesiden.no skal være en oversiktligstartside for leger og alle som arbeider ved sykehus. Nettbrukerne skal aldri være mer enn to klikk fra målet når degår inn på Legesiden, sier Greger Lønne som er en av initiativtakerne til hjemmesiden. - Målgruppen er de mange kollegene som nølende kryper inn på nettet og kanskje ikke er så vant med å orientereseg i...
20.03.1999:
Sammendrag Evidensbasert og tilrettelagt kunnskap er eit viktig grunnlag for god legegjerning. I tillegg kjem praktiskekunnskapar, klinisk teft og høveleg framferd. Det trengs likevel tillegg av ei djupare forståing av innhaldet i kliniskpraksis. Det er ikkje minst behov for visdom når medisinsk faktakunnskap skal tilpassast individet og smelte saman medindividkunnskapen. På vegen frå den vitskapelege artikkel til klinisk handling må kunnskapen reviderast fem gonger.Oppgåva er stor og tung, men likevel krev det gode møte med pasienten endå meir av legen i form av empatisk haldning ogtil og med...
20.03.1999:
Sammendrag Mulighetene for omfattende traumatisering ved skuddsår er velkjent. Mindre kjent er det antakelig at også luftvåpen kanpåføre betydelige skader. En seks år gammel gutt ble skutt bakfra med luftgevær på fire meters hold. Skaden syntesubetydelig, men prosjektilet ble lokalisert i ventrikkelveggen ved CT-undersøkelse. Konservativ behandling varvellykket. Ved en senere poliklinisk kontroll kunne prosjektilet ikke påvises. På fire meters hold kan luftvåpenprosjektiler perforere kroppen og komme inn i kroppens hulrom. Pasienten børundersøkes med røntgen i to plan dersom prosjektilet ikke...
20.03.1999:
Sammendrag Legen står i personlig forhold til sine pasienter samtidig som han er betrodd ansvaret for forvaltning av samfunnetsressurser. Dette er krevende, og det kan være vanskelig å handle rettferdig og skape rettferdige resultater. Pasienter,som leger ikke lett identifiserer seg med, risikerer å komme dårlig ut. Legen kan selv bli urettferdig behandlet i samfunnet. Mange mener at leger tjener for godt, og det er stadigvanligere å høre leger frykte uthengning og straff etter feilbehandling. God utdanning gir en sterk posisjon i vårt samfunn, bl.a. fordi det ansees som mest høyverdig å vinne...
20.03.1999:
Sammendrag De tyske legene i Hitlers tredje rike som gjorde seg skyldig i seriemyrderier av psykiatriske pasienter, retarderte oghandikappede mennesker og som i tillegg utførte medisinske eksperimenter på fanger uten deres samtykke, blir betrakteti en historisk sammenheng. Legenes handlinger og krenkelser av menneskets verdighet blir vurdert som en del av enutvikling som startet for alvor med opplysningstiden. Da innledet man en glorifisering og total dyrkelse av fornuftensom det ypperste menneskelige uttrykk. Følgelig ble den moralske persepsjonsevnen alvorlig svekket fordi emosjonene, ogda...
20.03.1999:
Sammendrag Måtehold er en lite påaktet dyd i dagens samfunn og i særdeleshet i moderne medisin. Måtehold har imidlertid fortsattsin berettigelse, ikke bare i forhold til nytelse, men også i forhold til ytelse. Veksten i helsevesenets omfang og ambisjoner har vært formidabel de siste tiårene. Ressursbegrensninger hindrerdenne veksten i å fortsette, men det finnes også andre grunner for moderasjon. I det forebyggende helsearbeid kan økt oppsøkende virksomhet, for eksempel i form av genetisk testing, ha betydeligebivirkninger. I pasientbehandlingen kan intervensjonsiver, for eksempel i form av...
20.03.1999:
Sammendrag Allerede før den første verdenskrig gjorde den amerikanske legen John Abel forsøk med en kunstig nyre brukt på hunder.Nyren var basert på kollodiumrør i en glasskolbe, og han anvendte et antikoagulant basert på ekstrakt fra blodigler.Men krigen forhindret forsyningen av igler fra Europa og forsøkene stanset. I 1923 gjorde den tyske legen Georg Haastilsvarende forsøk, denne gangen også på mennesker. Men metoden møtte motstand. Det var først under den annenverdenskrig, da den nederlandske legen Willem Kolff konstruerte en kunstig trommelnyre, at hemodialyse ble etablert:det initierte...
20.03.1999:
Sammendrag Høye kvinner har overhyppighet av brystkreft. I dagspressen er dette blitt karakterisert som en "ubegripelig"assosiasjon. Denne artikkelen gir en oversikt over hvilke sammenhenger som er observert mellom kroppshøyde og noenviktige sykdommer. Høye personer har økt risiko for lårhalsbrudd og enkelte kreftformer, mens kortvokste personer syneså ha økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Med bakgrunn i auksologi - læren om vekst og utvikling - drøfter jeg idenne artikkelen hva slags årsaksforhold som de påviste sammenhenger antas å representere.
20.03.1999:
Sammendrag Sunnhetskommisjonenes rolle i det forebyggende helsearbeidet på 1800-tallet i et større og et mindre bysamfunn iTelemark - Skien og Langesund - er analysert ved bruk av et klassifikasjonssystem for saker og beslutninger iforhandlingsprotokollene. Sunnhetskommisjonene kom i økende grad til å bli avhengig av egne initiativ under distriktslegenes ledelse. Etter1890 ble et større antall beslutninger fattet og tilrådinger sendt til de lokale myndigheter. Problemene innenrenovasjon, avfall og kloakkforhold stod mest sentralt. Regelmessige hus-til-hus-kontroller i Langesund ser ut til å...
20.03.1999:
Sammendrag Verdens helseorganisasjon har i flere rapporter pekt på behovet for samarbeid mellom førstelinjetjenesten ogsykehusene, samt helsetjenestens behov for oppfølging fra sykehusene om helsefremmende og forebyggende arbeidsoppgaver.I Norge har noen av de samme tanker og ideer kommet til uttrykk i forslag til lov om spesialisthelsetjenesten. I 1992fattet Helse- og sosialstyret i Akershus fylkeskommune et vedtak om helseopplysningsutvalg ved de somatiske sykehusenei fylket, med Sentralsykehuset i Akershus som forbilde. I Oslo ble Klinikk for forebyggende medisin opprettet vedUllevål...
20.03.1999:
Sammendrag Briller er det viktigste optiske hjelpemiddel og er blant de mest betydningsfulle tekniske oppdagelser. Historien viserat slipte steinkrystaller ble brukt som lesestein til lesing fra 5000 år f.Kr. I Europa ble briller brukt fra det 13.århundre. Tap av akkommodasjon - presbyopi - fører til at de fleste må ha lesebriller fra 50-årsalderen. Selv medmoderne teknologi er det foreløpig ikke mulig å erstatte brillebruk.
10.03.1999:
Sammendrag Alzheimers sykdom karakteriseres ved jevnt økende tap av hukommelse og andre mentale funksjoner. Prevalensen av demensøker fra ca. 10% i aldersgruppen 75-79 år til ca. 20% i aldersgruppen 80-84 år. Hos flertallet av disse foreliggerAlzheimers sykdom. Diagnosen er basert på forekomst av senile plakk og neurofibrillær degenerasjon i hjernebarken.Senile plakk består av en amyloid kjerne av ß-protein og en rekke andre proteiner og kan være omgitt av degenererendeneuritter. Det er beskrevet ulike arvelige og ervervede risikofaktorer for sykdommen. Mange av disse risikofaktorenehar vist...
10.03.1999:
Sammendrag Trafikkulykker og konsekvensene av disse representerer et stort og økende samfunnsproblem med komplekse årsaker. I enretrospektiv analyse av et rettsmedisinsk materiale fra Midt-Norge fant vi overhyppighet av fatale ulykker i juli,august og november måned. Blant 230 bilførere som omkom ved ulykkene, var de fleste menn (85%), og 52% var under 40 år.Dødsårsaken skyldtes hovedsakelig hodeskader og multitraumer, mens drukning ved utforkjøring forekom i 11% avtilfellene. Dødsfall med naturlig årsak ble påvist i 27 tilfeller (12%) og skyldtes hovedsakelig iskemisk hjertesykdom.Disse...
10.03.1999:
Sammendrag På 1960- og 70-tallet ble det større spesialisering og oppdeling av sykehusene. Samtidig økte sykepleiens betydning, ognye yrkesgrupper kom til. Det ble etablert toppledelse i sykehus, men prinsippene for ledelse på avdelingsnivå forbleuavklart - til tross for flere utredninger. I januar 1997 anbefalte Steine-utvalget at det skulle være én leder medledelseskompetanse ved alle sykehusavdelinger. Hovedmålsettingen for kvalitetssikring av avdelingsledelsen bør være å sørge for at det blir utarbeidet rutiner somsikrer at all virksomhet ved avdelingen har høyest mulig kvalitet, slik at...
10.03.1999:
Sammendrag Det nystiftede Nordisk selskap for medisinsk humor har fått mye oppmerksomhet. Stiftelsesmøtet i København ble enfaglig mønstring av medisinsk humor som overlevelsesstrategi for leger og som kommunikasjonsmiddel ipasientbehandlingen. Humorbevegelsen kan oppfattes som en opposisjon til den reduksjonistiske medisin. Målet med det nyetablerteselskapet er å fremme humor i det medisinske miljø. Den første nordiske kongress i medisinsk humor arrangeres i Norge iseptember.
10.03.1999:
Tips Nettredaksjonen om brukererfaringer og spennende Internett-adresser. Telefon 23 10 90 00, telefaks 23 10 90 40, eller e-post: grete.strand@legeforeningen.no eller kristin.green.nicolaysen@legeforeningen.no – I vårt daglige arbeid som leger opplever vi mangt og mye som kan få oss til å trekke på smilebåndet. Av ogtil deler vi det med andre, men altfor sjelden. La oss gjøre det mer – til gjensidig oppbygging og helsebot, sierallmennpraktiker og akupunktør Bjørn Rismyhr. I flere år har han samlet på vittigheter fra journalnotater, epikriser, trygdesaker og resepter. Nå har hanopprettet en...
10.03.1999:
Sammendrag Biologiske aortaklaffer har rutinemessig vært i bruk ved Ullevål sykehus siden 1993, til å begynne med hos pasienterover 72 år, siden 1996 hos pasienter over 70 år. Bioproteser anvendes også i enkelttilfeller hos yngre pasienter hvisantikoagulasjonsbehandling ikke er ønskelig. To typer biologiske aortaklaffer brukes ved Ullevål sykehus: Medtronic Freestyle, som er en ikke-stentet klaff lagetav aortarot fra gris, og Carpentier-Edwards, som er laget av kalveperikard montert i en metallramme (stent) dekket meddacron. 91 pasienter ble operert med biologiske aortaklaffer ved Ullevål...
10.03.1999:
Sammendrag Fra 1.1. 1991 til og med 31.12. 1993 ble 170 pasienter utskrevet med diagnosen salpingitt (ICD-9 614.0-9) vedKvinneklinikken, Regionsykehuset i Trondheim. Journalene til disse pasienteneer etterundersøkt etter standardisertekriterier for diagnosen salpingitt. Kriterier for diagnosen salpingitt ble vurdert hos 153 pasienter. 26 pasienter (17%) hadde fått diagnosen vedlaparoskopi. Diagnosen ble revurdert til å være sannsynlig salpingitt hos 83 (54%) og mindre sannsynlig hos 44 (29%) avpasientene. Laparoskopiverifiserte pasienter hadde høyere temperatur, høyere SR/CRP og lengre...
10.03.1999:
Sammendrag Stråleterapi og cytostatika er standardbehandling ved Hodgkins sykdom. Begge deler kan skade hjerte, lunger ogthyreoidea. I en nasjonal tverrsnittsstudie har vi kartlagt forekomst og alvorlighetsgrad av slike skader. Fra 1980 til1989 ble 129 pasienter yngre enn 50 år kurativt behandlet for Hodgkins sykdom, hvorav 116 (90%) deltok i studien(observasjonstid 5-13 år). Metodene omfattet lungefunksjonstester, røntgen thorax, sykkelbelastningstest,ekkokardiografi og thyreoideafunksjonsprøver. 30% av pasientene hadde funksjonsdyspné assosiert med reduksjon ilungefunksjon. 68% hadde...
10.03.1999:
Sammendrag Humorale immunsvikttilstander må vurderes når man står overfor pasienter med gjentatte luftveisinfeksjoner oginfeksjoner med lavvirulente agenser. Vi presenterer to pasienter med en sykehistorie preget av residiverendeluftveisinfeksjoner. Begge pasienter hadde humoral immunsvikt karakterisert som hypogammaglobulinemi av vanlig variabeltype. Vi gir en kort oversikt over denne sykdommen, med vekt på den immunologiske utredningen av hypogammaglobulinemi.Første trinn i diagnostikk av disse pasientene er analyse av serum-immunglobulin-nivåer. Til tross for erkjentinfeksjon vil man hos...
10.03.1999:
Sammendrag Det er dokumentert at carotisendarterektomi forebygger hjerneslag og fører til økt langtidsoverlevelse hos pasientermed symptomgivende høygradig carotisstenose. Forutsetningen er at den perioperative og tidlig postoperative mortalitetog morbiditet ikke overstiger 6%. Vi presenterer et materiale på 160 operasjoner for symptomgivende høygradigcarotisstenose fra Nevrokirurgisk avdeling, Ullevål sykehus i tiden 1986-96. Det var ett tidlig postoperativt dødsfall(0,6%), og tre pasienter fikk alvorlig hjerneslag (1,9%) i hospitaliseringsperioden. Dette gir en frekvens av...
10.03.1999:
Sammendrag Siktemålet med artikkelen er å beskrive en metodikk for førerkortvurderinger ved mistanke om kognitiv svikt, og åpresentere et pasientmateriale. Førerkortvurderingen bestod av medisinsk undersøkelse, neuropsykologisk utredning og ide fleste tilfeller praktisk kjørevurdering. Pasientmaterialet inkluderte 135 personer med sikker hjerneskade eller medmistanke om kognitiv svikt som var blitt undersøkt ved Sunnaas sykehus i 1997. Av disse pasientene fylte 65 (48%) dehelsemessige krav til førerkort, 49 (36%) fylte ikke kravene, mens 21 personer (16%) hadde behov for...
10.03.1999:
Sammendrag Hos kvinnelige pattedyr skjer det en inaktivering av det ene X-kromosomet på et tidlig stadium i embryogenesen.Inaktiveringen er tilfeldig og permanent i den enkelte celle. Kvinner er derfor mosaikker, idet de har celler der detmaternelle X-kromosom er det aktive X-kromosom og celler der det paternelle X-kromosom er det aktive X-kromosom. Enskjev X-kromosominaktivering kan defineres som et mønster der ratio mellom de to celletypene er 80:20 eller mer. Dettekan skyldes en tilfeldighet, siden X-kromosominaktiveringen er en stokastisk prosess. En skjev X-inaktivering kan ogsåskyldes...
10.03.1999:
Sammendrag En stor andel av de bilførere som pågripes for kjøring i påvirket tilstand, har tidligere vært pågrepet og dømt forsamme type lovbrudd. Resultatene som presenteres i denne artikkelen er en oppsummering av forskjellige undersøkelser avnorske bilførere påvirket av alkohol, andre rusmidler enn alkohol og amfetamin. Våre resultater viser at 10-30% av promillekjørerne dømmes igjen for samme forseelse i løpet av tre år, avhengig avblodalkoholkonsentrasjon ved utvelgelsestidspunktet. Residivhyppigheten blant bilførere påvirket av andre rusmidler erimidlertid betydelig høyere ved...
28.02.1999:
Tips Nettredaksjonen om brukererfaringer og spennende Internett-adresser. Telefon 23 10 90 00, telefaks 23 10 90 40, eller e-post: grete.strand@legeforeningen.no eller kristin.green.nicolaysen@legeforeningen.no Senteret for Ungdom, Samliv og Seksualitet (SUSS) har Internett-sider som er flittig i bruk blant norsk ungdom.Ifølge lege og prosjektleder Bjørn Christian Østberg er mellom 2000–3000 unge innom sidene hver uke. Foruten å lese spørsmål og svar om kropp, prevensjon, graviditet, homofili, overgrep og sykdom, finnes en nedlastbarinformasjonsdatabase som egner seg godt til bruk i...
28.02.1999:
Sammendrag Maligne melanomer i slimhinner i hode og halsområdet oppstår hyppigst i nese og bihuler. Det er sjeldne svulster,lengden av sykdomsforløpet er uforutsigbart og prognosen dårlig. Et materiale på 13 pasienter med malignt melanom i nese og bihuler ble samlet i løpet av 30 år vedØre-nese-halsavdelingen, Ullevål sykehus. Gjennomsnittsalder ved diagnosetidspunktet var 72 år, det var åtte kvinner ogfem menn. Ti pasienter ble primært operert, to av disse fikk i tillegg postoperativ bestråling. Tre pasienter fikk kunpalliativ behandling. Fire pasienter er i live, to med observasjonstid på...