20.04.2001: Tidsskrift for Den norske lægeforening har opprettet en pris for årets beste oversiktsartikkel. Prisen er på 30 000 kroner og tildeles forfatteren(e) av den artikkelen som bedømmes som den beste oversiktsartikkel i løpet av et kalenderår (et volum av Tidsskriftet). Prisen utdeles første gang for den beste oversiktsartikkel som blir publisert i 2001. Formålet med prisen er å påskjønne en faglitterær sjanger som er meget populær og etterspurt blant leserne og å rekruttere flere gode oversiktsartikler til Tidsskriftet. Ved bedømmelsen blir det lagt særlig vekt på: – artikkelens systematikk og...

20.04.2001: De siste fem årene har nærmere halvparten av landets kommuner enten etablert interkommunale vaktordninger eller utarbeidet planer for dette. Modellene varierer fra sted til sted og avhenger av legedekning, infrastruktur og geografiske forhold. En forutsetning er at det blir opprettet legevaktstasjoner som er bemannet med lege og sykepleier om natten, noe som innebærer merutgifter for kommunene. Alle samarbeidsprosjektene melder om gevinster i form av redusert vaktbelastning, mer effektiv drift og bedre samordning av de akuttmedisinske tjenestene. Det blir påpekt at interkommunale ordninger...

20.04.2001: John Stahl ved Afdeling for Almen Medicin ved Københavns Universitet påpeker at målet for reformen var å redusere antall sykebesøk samt effektivisere allmennlegenes vaktsystem (1). Reformen har gått ut på å slå sammen vaktdistrikter, og ta i bruk et nytt system for telefonkonsultasjoner der le- gene besvarer og sorterer alle telefonhenvendelsene fra befolkningen. Bare personer med akutt, alvorlig sykdom kan få lege hjem. Andre får tilbud om konsultasjon ved en legevaktklinikk, eller de blir bedt om å oppsøke egen lege neste dag. Fem år etter omleggingen var sykebesøkene mer enn halvert...

20.04.2001: – Omleggingen innebærer at legen får en noe mer tilbaketrukket rolle ved en stasjonær legevakt, mens ambulansepersonellet oftere enn før blir alene på akutte utrykninger. I tillegg vil vi få en mer aktiv bruk av ambulanse i transporten av pasienter til legevakten. Det vil stille ambulansepersonellet overfor større faglige utfordringer. Der kapasiteten er dårlig, vil økt transportvolum bli merkbart for ambulansetjenesten, sier Juvkam, som til daglig er anestesioverlege ved Sentralsjukehuset i Møre og Romsdal. – Noen steder er ambulansetjenesten ennå underdimensjonert, men i mange deler av...

20.04.2001: Luftambulansetjenesten er et viktig tema i stortingsmeldingen om akuttmedisinsk beredskap, den såkalte akuttmeldingen, som behandles i Stortinget i vår (1). I dag er det Sosial- og helsedepartementet som har det overordnede ansvaret for luftambulansetjenesten, men planleggingen skal skje i samarbeid med fylkeskommunene og tjenesten skal inngå i fylkenes helseplaner. Tjenesten er organisert slik at drifts- og transportansvaret er lagt til Rikstrygdeverket, mens fylkeskommunene har et delegert ansvar for den medisinske bemanningen av helikoptrene og flyene. Sammenblanding av roller I fjor høst...

20.04.2001: – Det blir ingen stortingsmelding eller offentlig høring av Verdikommisjonens innspill, men jeg er sikker på at rapporten vil være til inspirasjon for fagdepartementene, sa statsminister Jens Stoltenberg da han mottok Verdikommisjonens sluttrapport 28.3. 2001. Motgang Kommisjonens leder Jan Erik Langangen håpet imidlertid at arbeidet som er gjort og sakene som har vært fremme, vil bidra til å senke terskelen for verdidebatter blant folk flest. Verdikommisjonen som ble opprettet av Bondevik-regjeringen i 1997 har møtt mye motgang og fått få godord i norsk presse. Styringsgruppen er blitt...

20.04.2001: Statens legemiddelverk vil utstede erklæringer som reisende trenger for å kunne ta med seg narkotiske legemidler til eget bruk. Det kreves attest for hvert enkelt narkotikaklassifiserte legemiddel og denne skal medbringes på reisen. Land som omfattes av Schengen-avtalen, er Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Island, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Portugal, Spania, Sverige, Tyskland og Østerrike. Ved reiser til disse landene kreves attest ved medbringing av legemidler som for eksempel Flunipam, Rohypnol, Valium, Vival og Sobril, og legemidler med innhold av morfin, petidin...

30.03.2001: Det er Konkurransetilsynet som fører tilsyn med priser på legetjenester. Når det gjelder egenandeler, er det først og fremst to virkemidler som tilsynet kan benytte for å kontrollere at leger holder seg til spillereglene. Det ene virkemidlet er forskriften om prisopplysning ved legetjenester (1), hjemlet i konkurranseloven. Forskriften gjelder for tjenester som tilbys i både offentlig eller privat legepraksis, herunder poliklinikker, laboratorier og røntgeninstitutter. De sentrale bestemmelsene er at det skal være synlig prisoppslag på venteværelset og at pasienten har krav på kvittering. Det...

30.03.2001:

30.03.2001: Det burde være selvsagt og elementært, men er likevel ikke alltid det. Anne Winsnes som har et antroposofisk syn på livet, sitter med en følelse av at hennes livssyn har gjort henne sykere enn hun er i enkelte legers øyne. – Selv om man er syk, må man veie sine ord, og særlig hvis man er psykiatrisk pasient, sier hun. Valgte å stå utenfor Følelsen av ikke å bli tatt på alvor, førte til at hun bevisst valgte seg vekk fra det tradisjonelle psykiatriske behandlingsapparatet. Hennes sykehistorie som psykiatrisk pasient går tilbake til 1988, men hun har likevel begrenset erfaring med psykiatere...

30.03.2001: Per Egil Hegge refererer konklusjonen som han og andre eksperter på lidelser i skjoldkjertelen trakk etter et møte i Legeforeningen nylig. Temaet var hva som kan gjøres for å oppdatere leger om slike sykdommer. Sylskarp refs – Legeforeningen har snudd! I 1994 hevdet foreningen at informasjon til leger om hypotyreose var unødvendig, i 2001 er man på glid. Min sagnomsuste beskjedenhet forbyr meg imidlertid å antyde noe om årsaken, ironiserer Per Egil Hegge. Fra en stripete sofa på en av Oslos kafeer tilstår han at det neppe har skadet selvtilliten at hans høylytte kamp for pasienter med...

30.03.2001: Det sier Bjarne Ole Enger, uføretrygdet astmatiker med mer enn 50 sykehusinnleggelser bak seg. Han mener at helsepersonell har mye å lære av pasientene og bruker derfor mye tid på å forelese for studenter og andre grupper om hvordan det er å leve med en kronisk lidelse. I løpet av 30 år som astmatiker har Enger selv måttet lete seg frem blant trygderettigheter og rehabiliteringstilbud, og han har bygd seg opp et rikholdig arsenal av gode råd for mestring av dagliglivets utfordringer. Mer enn medisiner – En kroniker kan leve bra, men det kreves mye både av pasient og helsepersonell. Det er...

30.03.2001: Fontene-modellen baserer seg på få ansatte, men mange medlemmer som sikrer den daglige driften. I Oslo er det tre medarbeidere som alle er ansatt med den uttalte kvalifikasjon «glad i mennesker». – Vi har 38 medlemmer og ca. 25 som besøker oss jevnlig med tanke på medlemsskap, sier daglig leder Ewa Orlowski Bergseng. – Det eneste kriteriet for å bli medlem er at man har en psykiatrisk sykdomshistorie vurdert med egne øyne. Det foretas ingen vurdering forut for opptak til klubbhuset, forklarer hun. God respons Fontenehuset består av en tre etasjers gammel, men moderne oppusset bygning sentralt...

30.03.2001: – Omsorgssenteret skal ha en brobyggerfunksjon mot det offentlige helsevesen, ikke være en stat i staten, sier Arild Stegen som har vært daglig leder ved Omsorgssenteret i Buskerud siden det ble etablert i 1994. Han driver senteret sammen med onkologisk sykepleier Anne Brit Monsen og en sykepleier som er ansatt på prosjektbasis. Kontaktsykepleiere Pasientene får oftest kontakt med senteret i Drammen via de ca. 80 kontaktsykepleierne i Buskerud, enten i sykehus eller primærhelsetjenesten. Ved fylkets tre sykehus er det lagt ut brosjyrer og beskjedbøker der personalet noterer navn på dem som...

30.03.2001: Etter en anbudsrunde høsten 2000 vedtok fylkestinget å inngå nye driftsavtaler for ambulansetjenesten i Finnmark. Som en del av avtalene med seks nye kontraktører, stilte fylkeskommunen minstekrav til bemanning og kompetanse: Alle akuttbiler skal være tomannsbetjente, men også ambulanser med transportoppdrag skal ha kvalifisert ledsager utenom sjåføren. Tre kystkommuner i Vest-Finnmark, Nordkapp, Loppa og Måsøy, vil ikke akseptere Arctic Ambulanse AS som ny kontraktør, fordi det er dokumentert flere brudd på avtalens punkter om bemanning og kompetanse. Blant annet er bemanningen på kveldstid...

30.03.2001: – Fastlegeordningen er et enhetlig system, der alle allmennleger er underlagt de samme avtalebestemmelser. Et slikt system er mer gjennomsiktig for pasientene, som på sin side vil bli mer oppmerksomme på avvik i legenes takstbruk og oppgjørsrutiner. Pasientene kan velge bort leger som yter dårlig service, eller som tar seg for mye betalt. Siden basistilskuddet følger den enkelte pasient, vil det være mer risikabelt å miste pasientene, sier Torgeir Fjermestad. Han har vært allmennpraktiker i Trondheim i 17 år, og var med på overgangen til fastlegeordningen i 1993. Ifølge Fjermestad har det ikke...

30.03.2001: – Jeg er både overrasket og skuffet over opplysningene om at mange leger tar seg mer betalt i egenandel enn det normaltariffen gir dem rett til, sier John Alvheim (FrP), leder av sosialkomiteen i Stortinget. – I den grad det forekommer, er dette en uakseptabel praksis som må stanses umiddelbart. Jeg forventer helt andre holdninger fra legene, og jeg regner med at Legeforeningen tar opp saken med sine medlemmer, sier han. – Dette er direkte tyveri, men her er det pasientene man stjeler pengene fra, og ikke trygdesystemet. Begge deler er selvsagt umoralsk, og kan svekke folks tiltro til leger...

20.03.2001: Det sier president Hans Petter Aarseth til Tidsskriftet. Han foretrekker begrepet rekrutteringsstilling fremfor utdanningsstilling som arbeidsgruppen bak rapporten Utdanningsstillinger i allmennmedisin (se over) bruker. Legeforeningen er i dialog med Sosial- og helsedepartementet og Kommunenes Sentralforbund om hvordan rekrutteringsstillinger best kan innpasses i en fastlegestruktur. Ifølge Aarseth er partene enige om å gå inn for etablering av slike stillinger. Aarseth er optimistisk med tanke på å få til en slik ordning. Han sier at rekrutteringslegene skal utføre vanlig legearbeid og...

20.03.2001: Er virkelig hverdagen som kommunelege så fæl? Hvorfor vil ikke legene bli i kommunene? Vi var ni annetårs medisinstudenter som ville utforske dette og vi drog til hvert vårt skjær: Loppa, Hasvik, Nordkapp, Lurøy, Moskenes og Flakstad. Vi kom tilbake med et lass tanker, følelser og erfaringer. Det var en hel verden der ute som vi ikke hadde hørt noen verdens ting om ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Tromsø! Rett nok møtte vi allmennpraksis på godt og vondt. Stor vaktbelastning, mye ansvar og mye papirarbeid. Til dels svært dårlig utstyrte utekontorer, umulige...

20.03.2001: Det sier Marta Ebbing, leder i Legeforeningens turnusråd. Dette er et rådgivende organ i Legeforeningen som skal belyse og drøfte turnustjenestens faglige og sosiale innhold. Hun avviser at det står om penger alene, og går helhjertet inn for evalueringsmodellen for turnustjenesten som Legeforeningen har lagt frem for helseminister Tore Tønne. – Vi har foreslått at det opprettes et organ som kan sanksjonere effektivt overfor turnussteder som ikke oppfyller målbeskrivelsen, sier Ebbing. – Dersom turnustjenesten finansieres etter legenes innsats, vil departementet kreve «valuta for pengene». Ved...

20.03.2001: Legeforeningens turnusråd ønsket erfaringsutveksling med turnusleger i kommunehelsetjenesten, og besøkte Tromsø som har prøvd ut fastlegesystemet i seks år. To av byens tre legesentre tar i år imot turnusleger, som fordeler seg på alle fastlegenes lister. Derav følger praksisen om ikke å peke ut én veileder, men heller gjøre supervisjon til en felles oppgave. Turnuslegene syntes de i for stor grad var i fri flyt mellom helsestasjon, sykehjem og legekontor. De savnet også regulære veiledningsmøter og formalisert internundervisning, istedenfor den ad hoc-ordningen som nå preger de travle...

20.03.2001: Tredelt turnustjeneste ved sykehus med fire måneders tjeneste i et spesialfag i tillegg til fire obligatoriske måneder både ved indremedisinsk og kirurgisk avdeling ble innført for å skaffe plass til det økende antall medisinske kandidater som trenger turnustjeneste for å bli autorisert som leger i Norge (1). Tanken var at det var bedre å spre turnuslegene på flere avdelinger og fag enn å la dem gå i kø ved de medisinske og kirurgiske avdelingene. Det har også vært et politisk ønske å bedre rekrutteringen av unge leger til psykiatrien. En tredeling av turnustjenesten med hovedvekt på psykiatri...

20.03.2001: Hvis gebyrstipendet kuttes, vil terskelen for å studere medisin i utlandet bli langt høyere. En stor andel medisinstudenter i utlandet er avhengige av gebyrstipendet på grunn av høye skolepenger. Hvis gebyrstipendet fjernes, forventes det at færre velger å studere medisin i utlandet, og presset på turnustjenesten vil synke. Samlet bak vedtaket Leder av Norsk medisinstudentforening (Nmf), Øyvind Østerås, sier at hele foreningen stilte seg bak forslaget som landsstyret vedtok, også utenlandsavdelingen. – På årsmøtet høsten 1999 uttrykte mange bekymring over kvaliteten og presset på fremtidens...

20.03.2001: Legeforeningen vil overfor myndighetene anbefale midlertidig stopp i gebyrstipendordningen for medisinstudenter. Stoppen skal ikke ramme studenter som er i gang med studiet. Sentralstyret behandlet saken 1. mars, og styrets syn er i tråd med landsstyrets vedtak fra oktober 2000 som Norsk medisinstudentforening stod bak. – Jeg håper at myndighetene vil bruke et eventuelt pusterom i ordningen til å tenke over hvor mange leger det er rimelig å finansiere utdanningen for, sier Hans Petter Aarseth. Øyvind Østerås, leder av Norsk medisinstudentforening er godt fornøyd: – En stans i...

20.03.2001: Fylkeslegen i Oslo har siden 1994 administrert arbeidet med midlertidig lisens, autorisasjon og turnustjeneste for leger etter delegert fullmakt fra Statens helsetilsyn. Fra 1. januar overtok det nyopprettede Statens autorisasjonskontor for helsepersonell disse oppgavene. Kontoret går også under betegnelsen 20. kontor under Helsetilsynet, og er følgelig på samme nivå som de 19 fylkeslegekontorene. Samlet på ett sted Bakgrunnen for opprettelsen av det nye kontoret var primært et ønske om å få samlet all godkjenning av helsepersonell i Norge på ett sted. Tidligere hadde den lokale fylkeslege...

20.03.2001: Det ble vedtatt på et møte i Norgesnettrådet i februar, der dimensjonering av medisinerutdanningen ble diskutert. Norgesnettrådet skal være et rådgivende organ som skal vurdere saker for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Også enkeltmedlemmer og sekretariatet i Norgesnettrådet kan foreslå saker som de mener bør behandles. Saken om dimensjonering av medisinerutdanningen var initiert fra sekretariatet, og rådets direktør Oddvar Haugland la frem forslag til vedtak. Hovedpunktene ble vedtatt uten noen som helst debatt om hvor mange leger det egentlig vil være behov for i Norge i...

20.03.2001: Det mener en arbeidsgruppe fra ulike allmennmedisinske miljøer, som på eget initiativ har utarbeidet en rapport om hva som kan gjøres med den alvorlige rekrutteringssvikten til primærlegetjenesten (1). Arbeidsgruppen utarbeidet rapporten før EU-vedtaket kom om at alle nyutdannede leger fra 2003 må ha tre år med veiledet tjeneste før de kan etablere seg som allmennleger på folketrygdens regning. EU-vedtaket er imidlertid i tråd med grunntanken i rapporten; at veiledning fra erfarne kolleger er ønskelig og nødvendig for unge leger som vil prøve allmennpraksis. Sykehus har fordeler Gruppen har...

10.03.2001: – Vi erfarer at det er et stort informasjonsbehov i første- og annenlinjetjenesten, sier Rose Maria Cocozza som er leder for Smågruppesenterets 12 ansatte. Senteret ble opprettet som et prosjekt i 1994, som en del av regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede. Fra 1998 ble senteret en permanent avdeling ved Rikshospitalet. Forpliktende oppfølging Hensikten med virksomheten er å videreutvikle tilbudet til mennesker med sjeldne diagnoser. Senteret har ikke ansvar for diagnostisering eller behandling, men skal bidra til å øke kompetansen lokalt, slik at behandling, oppfølging og...

10.03.2001: Ansvarsreformen innen det tidligere helsevern for psykisk utviklingshemmede (HVPU) fra 1991 innebar blant annet at personer med psykisk utviklingshemning skulle integreres i den allmenne helsetjenesten. Selv om desentralisering, brukermedvirkning og medansvar har vært sentrale begreper i reformpolitikken (1), er det få holdepunkter for at det medisinske tilbudet er blitt bedre enn det var før reformen. Komplekse helseproblemer Tvert imot blir det hevdet at underforbruket av helsetjenester som er observert i denne pasientgruppen, kommer av sviktende helseservice og følgelig redusert tilgang til...

10.03.2001: Er sanksjoner mot land som ikke vil rette seg etter verdenssamfunnets lover, et virkningsløst, politisk instrument som bare rammer sivile, eller kan det forsvares brukt for eksempel overfor Irak? Skepsisen mot sanksjoner som kollektivt tvangsmiddel mot Irak er økende, og kritiske røster spør hvordan man kan forsvare at siviles liv og helse ofres i forsøket på å tvinge Saddam Husseins terrorregime i kne. Fra 2001 har Norge plass i FNs sikkerhetsråd for to år. Legeforeningens menneskerettighetsutvalg mente at dette var en god anledning til å få belyst sanksjonenes konsekvenser for helse og...