20.05.2001: John og medarbeidere undersøkte 18 godt karakteriserte stammer av humane tarmbakterier for forekomst av CYP-enzymer (1). Slike enzymer er tidligere påvist hos andre mikrober, men aldri hos tarmbakterier. Ved hjelp av ulike molekylære metoder konkluderer forfatterne med at deres funn «all suggest the presence of a cytochrome P450-like gene in E. aerofaciens». De understreker betydningen funnet vil ha for å forstå rollen tarmbakterier kan ha når det gjelder medikamentnedbryting, og fremsetter også en hypotese om at tilstedeværelsen av CYP-enzymer i humane tarmbakterier kan influere på...

20.05.2001: Ved utgangen av 2000 mottok i underkant av 280 000 personer uførepensjon i Norge. Dette er ca. 10 000 flere enn året før og 45 000 flere enn i 1990. Nesten 10 % av befolkningen mellom 18 og 67 år er uførepensjonert. Dempe tilveksten I revidert nasjonalbudsjett for 2000 foreslår regjeringen tiltak for å dempe tilveksten av nye uførepensjonister. Slike tiltak er innskjerping av kravet om attføring, viktigheten av å bruke skjønnsutøvelse og økt satsing på reaktivisering av personer som allerede er tilstått uførepensjon. Stortinget har vedtatt at det skal være obligatorisk å delta i reaktivisering...

20.05.2001: Fra 1. januar 2001 gjelder nye regler som gir utvidet rett til dekning av reiseutgifter som alternativ til sykepenger eller rehabiliteringspenger fra folketrygden. Tidligere var det bare sykdom eller skade i støtte- og bevegelsesorganene som gav rett til å få dekket nødvendige ekstrautgifter ved reise til og fra jobb. Nå er ordningen utvidet til å gjelde uansett diagnose, slik at for eksempel personer med hjertesykdommer eller psykiske lidelser kan omfattes av reglene. Ordningen med reisetilskudd gjelder bare ved midlertidig behov for alternativ transport. Personer med kroniske lidelser kan...

20.05.2001: Hver av gruppene består av 8–14 medlemmer fra ulike profesjoner. De møtes regelmessig på dagtid, og vervene finansieres av kommunen. – For hver kreftpasient som dør, er gjennomsnittlig 15 mennesker direkte involvert: nære pårørende, arbeidskolleger, skoleklasser og helsepersonell. I tillegg til kreftpasienter finnes det andre pasienter med kroniske sykdommer som trenger hjelp fra ulike instanser når livet går mot slutten. Rådgivningsgruppene er opprettet for å bedre tilbudet, sier Ann Bøhler. Kompetanseheving I perioden 1998–2000 ledet Bøhler prosjektet Oppretting av rådgivningsgrupper i...

20.05.2001: Instituttoverlege Frøydis Langmark ved Kreftregisteret går hardt ut: – Her har organisatoriske hensyn gått foran de medisinske, sier hun. – Det er en misforståelse å tro at vi tilhører folkehelsefamilien. Vi er verken et forebyggings- eller et forvaltningsorgan, men har sykdomsregistrering og forskning som hovedoppgave. Det ville derfor være en uopprettelig ulykke for kreftpasientene, dersom vårt unike register ble innlemmet i denne mastodonten av en institusjon, mener hun. Langmark avviser at overlappingsoppgaver er et problem blant institusjoner som er planlagt lagt til Nasjonalt...

20.05.2001: I dag er tilsynsoppgavene på helse- og sosialområdet delt mellom fylkeslegen og fylkesmannen. De er også administrativt underlagt ulike departementer. For å unngå overlapping, dobbeltarbeid og at kommunene opplever uklare grenser mellom fagområdene, lanserer regjeringen to alternative modeller. Samling av alle oppgaver til fylkesmannen innebærer at man unngår en oppsplitting av den sosial- og helsefaglige kompetansen på fylkesplan, og at tilsynsoppgaver og utøvende oppgaver blir samlet i en og samme etat. Fylkeslegens faglige rapportering går direkte til Helsetilsynet, selv om fylkeslegen rent...

20.05.2001: Det kommer frem i en undersøkelse som er utført i Oslo, hvor 5 000 tilfeldig utvalgte personer i alderen 18–49 år fikk tilsendt et spørreskjema (1). Kun halvparten svarte på henvendelsen. De yngste kvinnene brukte legen som sin primære informasjonskilde sjeldnere enn de eldste kvinnene. Like mange av 18–24-åringene hentet like ofte informasjon fra pillepakken som fra legen. Blant de eldste kvinnene var aviser og blader de viktigste informasjonskildene om bruk og virkning av p-piller. Svarene viser også at mange kvinner har feilaktige forestillinger om virkningen av p-piller, som både gjelder...

10.05.2001: BørneCentret SIV skal fungere som avlastning for familier som har barn med alvorlig og livstruende sykdom, og ble opprettet etter initiativ fra Forældregruppen til børn og unge med kræft i organisasjonen Kræftens Bekæmpelse. Tre familier kan bo ved senteret i inntil tre uker. Det er også rom for mellom fem og ti dagplasser til syke barn, deres foreldre og søsken. Bred støtte – Senteret skal ikke overta sykehusets oppgaver, men gi støtte og styrke mens barnet er innlagt eller i forlengelsen av sykehusoppholdet, sier prosjektleder Bonnie Rita Andersen. Hun forteller at politikere fra samtlige...

10.05.2001: Prosjektet bærer navnet SEDA (sentrale data fra allmennlegetjenesten) og er finansiert av Sosial- og helsedepartementet. Prosjektleder Anne Sundvoll ved Seksjon for helsestatistikk i Statistisk sentralbyrå opplyser at de sentrale helsemyndigheter ønsker et system for innsamling av aktivitetsdata fra legenes elektroniske pasientjournaler. Et slikt system kan skaffe plan- og styringsdata til myndighetene, og bedre legenes oversikt over egen praksis, sier Sundvoll. – Prosjektet inngår som en del av oppfølgingen av fastlegeordningen, men står også godt på egne bein, sier Anne Sundvoll. 50...

10.05.2001: Stortingsmelding nr. 19 (2000-2001) Om handtering av aborterte fostre ble behandlet av Stortinget medio april. Per i dag eksisterer det ikke retningslinjer for håndtering av aborterte foster. Praksis varierer mellom sykehusene. Det er opp til sykehuseier å finne frem til metoder for forsvarlig håndtering. Kvinner som har fått utført svangerskapsavbrudd, har vanligvis ikke fått spørsmål om hvordan de forholder seg til håndteringen av det aborterte fosteret. Ifølge de nye reglene skal kvinner som ønsker abort etter utgangen av 12. uke, få standardisert skriftlig informasjon om hvordan fosteret...

10.05.2001: Det mener flertallet i et regjeringsoppnevnt utvalg, ledet av Torleiv O. Rognum, professor i rettsmedisin ved Universitetet i Oslo. Utredningen Rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker (2) ble før påske overlevert til justisminister Hanne Harlem. Utvalget ble opprettet i 1998 etter en serie saker der man senere har stilt spørsmål ved kvaliteten på de sakkyndiges erklæringer. I kjølvannet av Liland-saken rettet et granskingsutvalg kritikk mot de rettsmedisinsk sakkyndiges undersøkelser og uttalelser, og pekte på at samspillet mellom de sakkyndige og de juridiske aktørene i straffesaken ikke...

10.05.2001: Det mener det såkalte legeforsikringsutvalget (3) som ble nedsatt i 1998 etter forslag fra Stortinget. Utvalget har vært ledet av Erik Røsæg, professor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo og valgte to hovedpunkter for sitt arbeid: Tiltak for å få slutt på frykten for «forsikringsleger» og nye regler om hvilke helseopplysninger man må gi fra seg i forsikringssaker. Utvalgets innstilling er på vesentlige punkter preget av dissenser, for eksempel i spørsmålet om genetisk informasjon, men er samstemt i ønsket om at en kunnskapspool skal sikre tilliten. Slik håper man at eksempelvis...

10.05.2001: Den rettsmedisinske kommisjon skal godkjenne avgitte erklæringer i straffesaker og være garantist for at sakkyndige erklæringer holder nasjonal standard. Den gjør at patologer og psykiatrisk sakkyndige står mindre fri vis-à-vis retten i sine sakkyndigoppdrag, på grunn av overprøvingen fra kommisjonen. I sivile saker har man ikke noe tilsvarende overprøvingsorgan. – Det er sjelden bemerkninger fra kommisjonen, men vi trenger uttalelsen derfra som en slags sensor, har etterforskeren av den såkalte Bærum-saken, politijurist Knut Skavang, uttalt til Tidsskriftet (1). En uformell rundspørring i...

10.05.2001: I spalten Fra nettet bringes sammendrag av utvalgte nyhetssaker på www.legeforeningen.no siden sist. Artiklene i sin helhet finnes under nyhetsarkivet nederst på nettsiden. Færre ledige legestillinger Antall sykehuslegestillinger som er ubesatt på grunn for få kvalifiserte søkere, er mer enn halvert de to siste årene. Det var 244 ubesatte stillinger ved årsskiftet. Ved inngangen til 1999 var hele 600 stillinger ubesatte, opplyser Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling. Bedringen skyldes i hovedsak den knappe kvoten for opprettelse av nye legestillinger i sykehus som...

10.05.2001: Rapporten Pasientvolum og behandlingskvalitet (1) fra Senter for medisinsk metodevurdering er en systematisk gjennomgang av litteratur som drøfter sammenhengen mellom pasientantallet og kvaliteten på behandling gitt av sykehus og klinikker. Kvalitetsmåling er komplisert At vurderingene i rapporten ikke er entydige, ble understreket av flere fagfolk da rapporten ble lagt frem på en konferanse i Oslo i mars. En av dem var professor Per Teisberg ved Rikshospitalet, som har ledet arbeidet i ekspertgruppen. – Kvalitetsmåling er svært komplisert, og kan også være kontroversielt. Volum er ikke det...

10.05.2001: En internasjonal kongress i Bern om nakkeslengassosierte tilstander samlet 420 deltakere fra hele verden, hvorav seks fra Norge. Foredragsholdernes konklusjoner kan oppsummeres slik: Man har ikke funnet noen sikre holdepunkter for hjerneskade ved nakkesleng. De kognitive symptomene mange presenterer er ikke spesifikke for tilstanden. Det samme gjelder nevropsykologiske utfall. Symptomer og funn kan skyldes kronisk smerte og stress. Den initiale medisinske diagnostikken er mangelfull fordi vi ikke har verktøy som gir mulighet til påvise forhold som kan si noe om prognosen i det enkelte tilfelle...

30.04.2001: – Jeg tror at det er dette som rammer de fleste. Undersøkelser (1) viser at 20–30 % av de som opplever traumatisk stress utvikler posttraumatisk stresslidelse. Blant de som mister pårørende ved plutselige dødsfall som selvmord eller ulykker, er prosenttallet av de som utvikler posttraumatisk stresslidelse eller kompliserte sorgreaksjoner enda høyere (2). Det er et klart udekket behov blant disse menneskene, så denne gruppen burde ha vært med, sier Dyregrov. – Bortsett fra det, så er det bra at Helsetilsynet setter søkelys på traumatisk stress, legger han til. – Traumatisk stress er et...

30.04.2001: – «Katastrofeutsatte» vil kunne utvikle symptomer når det blir opplyst om at slik risiko foreligger. Er det for øvrig verre å være overlevende etter en stor transportulykke enn etter et plutselig dødsfall i egen familie? spør Einar Kringlen ved Psykiatrisk institutt ved Universitetet i Oslo. Kringlen synes det er betenkelig å gi befolkningen inntrykk av at man må ty til fagfolk når man har vært utsatt for dramatiske situasjoner, og at vanlig omsorg fra familie og venner ikke er tilstrekkelig. Han begrunner sin skepsis med at man har for liten kunnskap som dokumenterer verdien av...

30.04.2001: Det mener Lars Weisæth ved Kontor for katastrofepsykiatri. Han retter oppmerksomheten mot profesjonalisering av omsorg. – Vi ser i økende grad tendenser til at det er store forventninger til at helsevesenet skal ta seg av oppgaver som mest handler om varme og omtanke. Det er ikke gitt at helsevesenet skal ta seg av alle disse. Historisk sett er traumatisk stress preget av benekting og bagatellisering. Når det trekkes frem i lyset, får feltet en overdrevent stor oppmerksomhet. Inflasjon innen de problemområder som helsevesenet involverer seg i, kan føre til sykeliggjøring av plagsomme, men...

30.04.2001: I vinter avdekket Dagbladet (1) at blant annet Rikshospitalet står uten dekontaminasjonsanlegg dersom det skjer ulykker med radioaktivitet, biologiske gifter, kjemikalier eller gass i Oslo-området. Seksjonsoverlege Jan Erik Nilsen sier til avisen at forurensede pasienter derfor ikke kan slippes inn i sykehuset, mens leder for Rikshospitalets katastrofekomité, avdelingsoverlege Erik Fosse, omtaler katastrofeberedskapen som en fullkommen skandale. Fosse mener at man gambler på at en katastrofe ikke vil skje. Han viser til at sykehusledelsen hittil ikke har hatt råd til saneringsanlegg, og at...

30.04.2001: Den nye loven erstatter lovverket fra 1955 (1). Formålet er å styrke evnen til å håndtere kriser og katastrofer i krig og fredstid på alle forvaltningsnivåer. Loven innfører et ansvarsprinsipp som i større grad viser hvilke oppgaver kommuner og fylker må utføre for å opprettholde helsetjenestetilbudet i en krisesituasjon. Den inneholder krav til ledelse og informasjonsberedskap, men først og fremst en plikt til å utarbeide lokale beredskapsplaner: Landets kommuner og fylker må kartlegge egen virksomhet og tenke gjennom scenarier de kan bli utsatt for, og forberede nødvendige tiltak...

30.04.2001: Odelstingsproposisjon nr. 66 (2000–2001) Om lov om helseforetak m.m. skal behandles av Stortinget i vårsesjonen. Dersom de folkevalgte går inn for det, blir helseforetaksmodellen den eneste tillatte eierformen for offentlig helsetjeneste. Fem regionale helseforetak Det skal opprettes fem regionale helseforetak som eies av staten alene. Under disse fem sorterer sykehusene som skal kalles helseforetak og ha ansvar for daglig drift av sykehusene. Staten vil ta det økonomiske ansvaret for sykehusene og annen spesialisthelsetjeneste i regionen. Ingen foretak kan gå konkurs. Både regionale...

30.04.2001: – Vi betrakter Ressurssenter for leger som en del av forebyggende innsats i forhold til sykdom blant leger, kommenterer Knut Eldjarn, leder av Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger. Han peker på at leger hittil har ligget på et lavt nivå når det gjelder sykefravær, men at dette er i ferd med å endre seg. – Med kursene og rådgivningen som tilbys leger ved Villa Sana, håper vi at vi kan bidra til å beholde legene som et positivt unntak på sykefraværsstatistikken, sier Eldjarn. Den nye avtalen skal reforhandles etter tre år. – Det ligger ikke noe annet i dette enn et ønske om en ny...

30.04.2001: Retningslinjene skal justeres i forhold til høringssvarene og sendes ut i nær fremtid. President Hans Petter Aarseth berømmer utvalgets arbeid. – Behandling av pasienter ved livets slutt stiller oss overfor flere vanskelige avgjørelser. Retningslinjene vil bidra til at leger kan stå på trygg grunn i slike prosesser. De vil også bidra til å gi befolkningen trygghet for at legene kan gi nødvendig behandling som er tuftet på aksepterte normer, sier han. Reidun Førde som har ledet utvalget, ønsker at sykehusavdelingene vil registrere sine erfaringer med lindrende sedering. Hun er spesielt opptatt...

30.04.2001: – Innstillingen er til å leve med, sier Legeforeningens president Hans Petter Aarseth. Hovedformålet med utvalgets arbeid har vært at arbeidslivets parter i fellesskap skulle komme frem til en felles oppfatning av lønnsoppgjøret og av hva som eventuelt burde endres. Uinnskrenket adgang til å koble meklingsforslag Et flertall i utvalget foreslår at Riksmeklingsmannen kan legge frem et meklingsforslag og avkreve at dette skal behandles enten i organisasjonenes besluttende organer, eller eventuelt sendes til uravstemning. Det vil da være forbud mot arbeidsnedleggelse inntil svarfristen er utløpt...

30.04.2001: De årlige trygdeutgiftene til personer med rygglidelser er 5 milliarder kroner. Dersom man tar med utgiftene til korttidsfravær, produksjonstap og helsetjenester, blir totalsummen det tredobbelte. Få kontrollerte studier Det fremgår av en ny rapport fra Senter for medisinsk metodevurdering. Rapporten Lumbalt skiveprolaps med rotaffeksjon – behandlingsformer (1) er en metodevurdering som bygger på en litteraturgranskning som en norsk ekspertgruppe har gjennomført, samt andre internasjonale metodevurderinger. Ifølge senterets direktør, Berit Mørland, skal rapporten danne grunnlaget for nye...

20.04.2001: John Stahl ved Afdeling for Almen Medicin ved Københavns Universitet påpeker at målet for reformen var å redusere antall sykebesøk samt effektivisere allmennlegenes vaktsystem (1). Reformen har gått ut på å slå sammen vaktdistrikter, og ta i bruk et nytt system for telefonkonsultasjoner der le- gene besvarer og sorterer alle telefonhenvendelsene fra befolkningen. Bare personer med akutt, alvorlig sykdom kan få lege hjem. Andre får tilbud om konsultasjon ved en legevaktklinikk, eller de blir bedt om å oppsøke egen lege neste dag. Fem år etter omleggingen var sykebesøkene mer enn halvert...

20.04.2001: – Omleggingen innebærer at legen får en noe mer tilbaketrukket rolle ved en stasjonær legevakt, mens ambulansepersonellet oftere enn før blir alene på akutte utrykninger. I tillegg vil vi få en mer aktiv bruk av ambulanse i transporten av pasienter til legevakten. Det vil stille ambulansepersonellet overfor større faglige utfordringer. Der kapasiteten er dårlig, vil økt transportvolum bli merkbart for ambulansetjenesten, sier Juvkam, som til daglig er anestesioverlege ved Sentralsjukehuset i Møre og Romsdal. – Noen steder er ambulansetjenesten ennå underdimensjonert, men i mange deler av...

20.04.2001: Luftambulansetjenesten er et viktig tema i stortingsmeldingen om akuttmedisinsk beredskap, den såkalte akuttmeldingen, som behandles i Stortinget i vår (1). I dag er det Sosial- og helsedepartementet som har det overordnede ansvaret for luftambulansetjenesten, men planleggingen skal skje i samarbeid med fylkeskommunene og tjenesten skal inngå i fylkenes helseplaner. Tjenesten er organisert slik at drifts- og transportansvaret er lagt til Rikstrygdeverket, mens fylkeskommunene har et delegert ansvar for den medisinske bemanningen av helikoptrene og flyene. Sammenblanding av roller I fjor høst...

20.04.2001: – Det blir ingen stortingsmelding eller offentlig høring av Verdikommisjonens innspill, men jeg er sikker på at rapporten vil være til inspirasjon for fagdepartementene, sa statsminister Jens Stoltenberg da han mottok Verdikommisjonens sluttrapport 28.3. 2001. Motgang Kommisjonens leder Jan Erik Langangen håpet imidlertid at arbeidet som er gjort og sakene som har vært fremme, vil bidra til å senke terskelen for verdidebatter blant folk flest. Verdikommisjonen som ble opprettet av Bondevik-regjeringen i 1997 har møtt mye motgang og fått få godord i norsk presse. Styringsgruppen er blitt...