20.04.2002: Som ledd i den såkalte kvalitetsreformen av norsk universitets- og høyskoleutdanning har Stortinget vedtatt å gå over til betegnelsen PhD for alle doktorgrader som bygger på organisert forskerutdanning, inkludert organisert forskerutdanning for medisinere. Universitetene gjennomgår nå gjeldende regelverk for doktorgrader (1). Regelverket vil få en totrinnsstruktur med en generell forskrift for PhD-graden og egne forskerutdanningsprogram for de ulike fagområdene. Ved Universitetet i Oslo er det planlagt å innføre PhD-graden fra sommeren 2003. Behovet for overgangsordninger vil bli diskutert...

20.04.2002: Under ledelse av Erik Røsæg leverte det såkalte legeforsikringsutvalget sommeren 2000 den offentlige utredningen Forsikringsselskapers innhenting, bruk og lagring av helseopplysninger (1–3). I NOU-en foreslås det en rekke lovendringer i forsikringsavtaleloven når det gjelder bruk av helseopplysninger, men det er foreløpig ikke tatt standpunkt til hva som skal følges opp i utredningen, får Tidsskriftet opplyst av Kristin Hagen i Helserettsavdelingen i Helsedepartementet. Hun viser imidlertid til at forslaget om å oppheve forbudet om utlevering av genetiske opplysninger til bruk i...

20.04.2002: Norske leger besvarer mer enn 100 000 forespørsler fra forsikringsselskapene hvert år. Leger spiller dermed en viktig rolle for forvaltningen av forsikringskundenes premiemidler. Det har til nå vært gitt lite opplæring i denne delen av legevirksomheten, til tross for at arbeidet kan ha store konsekvenser – ikke bare økonomisk, men også for tillitsforholdet mellom lege og pasient og mellom leger og offentligheten. Bedrer kvaliteten Kurset gir en innføring i forsikringsmedisin, og er godkjent for alle spesialiteter med ni tellende timer. Hovedvekten er lagt på problemstillinger knyttet til...

20.04.2002: Det sier helsedirektør Lars E. Hanssen om Statens helsetilsyns reaksjon overfor Stig Ottesen i saken der overlegen var anmeldt for å ha gitt aktiv dødshjelp til en terminalt kreftsyk pasient sommeren 1998. Riksadvokaten besluttet i desember 2001 å henlegge straffesaken, og saken ble deretter vurdert som tilsynssak i Helsetilsynet (1, 2). Brudd på journalplikten Reaksjonen fra Helsetilsynet som kom 5. april, er en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 ( www.helsetilsynet.no/nyheter/brev/baerumsaken.pdf). Et annet viktig punkt i advarselen fra Statens helsetilsyn er alvorlig mangel i...

10.04.2002: Det er staten ved Rikstrygdeverket og Legeforeningen som sammen har tatt initiativ til enklere og bedre takster for allmennleger og for privatpraktiserende spesialister innen fagene øye, gynekologi, psykiatri og nevrologi. To arbeidsgrupper, med utspring i Alment praktiserende lægers forening (Aplf) og Praktiserende Spesialisters Landsforening (PSL), har gått gjennom skogen av takster siden januar, og vil legge frem sine forslag i april. Forenklingen innebærer sammenslåing av takster og bedre klargjøring av bruk av takstene. Ifølge Arvid Mikelsen i Legeforeningens forhandlingsavdeling er det...

10.04.2002: – Situasjonen kan karakteriseres ved at det humper og går i Norge, mens de andre landene løper fra oss, sier direktør Christian Hambro i Norges forskningsråd. I mars la rådet frem rapporten Det norske forsknings- og innovasjonssystemet – statistikk og indikatorer 2001 (1), som beskriver status og utvikling for viktige forskningsområder i Norge. Jumbo i Norden Indikatorrapporten viser at Norge ligger under gjennomsnittet for OECD-landene når det gjelder investeringer i forskning og utvikling (FoU), målt som andel av bruttonasjonalproduktet. Også på andre indikatorer for prioritering av midler...

10.04.2002: Det sier Sameline Grimsgaard, lege og fungerende leder ved Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin ved Universitetet i Tromsø. I mars arrangerte senteret den første skandinaviske konferansen om forskning innen alternativ medisin. Konferansen, som ble holdt i Oslo, samlet rundt 150 deltakere fra ulike universitets- og behandlingsmiljøer i Norden. Nordisk samarbeid Under konferansen ble det lagt frem tall som viser at en tredel av alle nordmenn, og litt flere kvinner enn menn, har prøvd alternativ behandling. 10–20 % har brukt alternativ medisin i løpet av det siste...

10.04.2002: Den såkalte indikatorrapporten fra Norges forskningsråd (1) viser at Norges andel av verdens vitenskapelige produksjon var skarve 0,54 % i 1996–2000. Norske forskere produserer færre vitenskapelige artikler og blir mindre sitert enn sine nordiske kolleger. Verdens desidert største kunnskapsprodusent er USA, som står for nesten 30 % av artikkelproduksjonen. På de neste plassene følger Japan, Storbritannia og Tyskland som hver sørger for 7–8 % av vitenskapsproduksjonen. Samlet Norden står sterkt Blant de nordiske landene er Sverige den ledende kunnskapsnasjonen, med 1,7 % av verdens...

10.04.2002: Av de om lag 11 000 doktorgrader som er avlagt ved norske læresteder gjennom alle tider, finner vi over halvparten bare i de siste ti år (1). Men den sterke veksten som fant sted i løpet av 1990-tallet, har stagnert: I 2000 disputerte 646 personer. Tilsvarende tall for 1998 var 685, og 695 i 1999. Mens gjennomsnittsalderen for disputastidspunktet har ligget forholdsvis stabilt på 36,5 år siden 1985, har den vist stigende tendens de siste tre årene. I første halvår 2001 var doktorandene i gjennomsnitt 38,3 år på disputastidspunktet. Dette er, med unntak for ett år, høyere enn i alle år på 1980-...

10.04.2002: Etter at Stortinget gav klarsignal til finansiering over årets statsbudsjett, vil det fra høstsemesteret 2002 bli etablert forskerlinje ved de fire medisinske fakulteter i Norge (1). Linjen skal gi plass til 12–20 studenter årlig, og målet er klart: Flest mulig av kandidatene skal oppnå dr.med.-graden i løpet av de første årene etter embetseksamen. Organiseringen er noe ulik ved de enkelte universiteter (se fakultetenes nettsteder). I Bergen skal studentene følge vanlig undervisning frem til cand.med., og delta i alle aktivitetene som inngår i ordinært studium (2). Studiets to første år vil...

10.04.2002: En internasjonal gruppe som har evaluert Forskningsrådet konkluderer med at ettrådskonstruksjonen som ble innført i 1993, er hensiktsmessig og bør bestå (1, 2). På den annen side er det sterke krefter både i og utenfor forskningsmiljøene som tar til orde for å splitte Forskningsrådet i flere råd, på samme måte som systemet er gjennomført i Sverige (3, 4). Ønsker innspill Evalueringen har også vurdert rådets virksomhet i forhold til de forskningspolitiske målene, departementenes engasjement og til forskningssystemet, det vil si universitetene, forskningsinstituttene og næringslivet. Bjørn...

10.04.2002: Det sier Idar Magne Holme som er leder for Nasjonalt råd for prioriteringer i helsevesenet (1). Rådet har ikke drøftet spørsmålet rundt investeringer i PET-teknologi, og Holme vil derfor ikke gi konkrete vurderinger om hvorvidt PET-teknologien er verd sin pris. Konkurrerende behov Han understreker at prioriteringer i helsevesenet dreier seg om to sentrale problemstillinger: Hvilke behandlingstilbud det offentlige skal sørge for og hvordan det skal prioriteres mellom pasientgrupper. – I diskusjonene rundt PET må man ta stilling til formålet med investeringene og til konkurrerende...

10.04.2002: Bedre tilgang til helsetjenester for rusmiddelmisbrukere og et geografisk likeverdig tilbud, er målet for Sosialdepartementets forslag til reform av rusomsorgen (1). I høringsforslaget som ble sendt ut i januar, tar departementet til orde for at ansvaret for spesialiserte behandlingstjenester til rusmiddelmisbrukere blir overført fra fylkeskommunene til staten ved de regionale helseforetakene. Departementet foreslår at fylkeskommunene beholder ansvaret for omsorgs- og rehabiliteringstiltak for denne klientgruppen. Bred støtte De godt og vel 160 høringsinstansene som hadde uttalt seg ved...

10.04.2002: Det sier overlegene Trond Velde Bogsrud og Mette Winderen ved seksjon for nukleærmedisin ved Det norske radiumhospital. Viktig klinisk verktøy – PET har størst nytteverdi innen kreftdiagnostikken, og gir mulighet til å undersøke kroppen lokalt eller fra topp til tå. Det er særlig viktig å kunne påvise metastaser, lokalt tilbakefall eller gjenværende svulstvev hos pasienter der blodprøver og kreftmarkører gir mistanke om det, fremholder de to nukleærmedisinerne. Foruten til påvisning av residiv eller spredning, er PET-undersøkelser verdifulle når man skal evaluere terapirespons, enten alene...

10.04.2002: Det utføres 3,2 millioner røntgenundersøkelser i året og om kort tid vil 2,2 millioner av disse foregå digitalt ved hjelp av Picture archiving and communication system (PACS). Siden Sykehuset Telemark innførte systemet for fem år siden, har andre sykehus fulgt etter i raskt tempo. Fra 1983 til 1993 økte antall undersøkelser fra 641 per 1 000 innbyggere til 710 per 1 000 innbyggere og veksten fortsetter. Forutsatt at veksten fortsetter, vil det bli utført 780 røntgenundersøkelser per 1 000 innbyggere i 2003. Roald Bergstrøm ved Kompetansesenter for IT i helsevesenet (KITH) bruker tallene for å...

10.04.2002: Et kompetansesenter for distriktsmedisin har i lengre tid stått på ønskelisten til Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø, og ble løftet frem på den første nasjonale konferansen om distriktsmedisin i mars, av blant andre instituttets professor Toralf Hasvold og Tom Christiansen, kommunelege i Ørskog i Møre og Romsdal, og konsulent for Helsedepartementet i oppfølging av fastlegereformen. – Slike sentre har man i alle andre land som er knyttet til The Rural Health Movement. Det er unaturlig at vi ikke har det i Norge. Vi trenger et knutepunkt hvor leger kan hente kompetanse...

10.03.2002: Sykehusreformen er først og fremst en ansvars- og eierreform (1). I hvilken grad vil den påvirke hverdagen i helsevesenet og debatten om innholdet i helsetjenesten? Er legenes hverdag blitt annerledes? Tidsskriftet lar spørsmålene gå til ledere og medlemmer av Legeforeningens regionsutvalg. Bjørn H. Halvorsen Medlem av regionsutvalg Legeforeningen Sør, leder for Legeforeningens organisasjonsutvalg, hovedtillitsvalgt ved Sykehuset i Vestfold (Tønsberg). Stilling: seksjonsoverlege ved Barnesenteret, Sykehuset i Vestfold. – Norske leger er i ferd med å våkne opp til en helt ny hverdag der...

10.03.2002: Spesialisthelsetjenesten slik den nå er organisert, styres fra Eieravdelingen i Helsedepartementet med ekspedisjonssjef Vidar Oma Steine i spissen. Det er opprettet fem regionale helseforetak etter samme geografiske inndeling som de tidligere helseregionene hadde (fig. 1). De regionale helseforetakene har overordnet ansvar for spesialisthelsetjenestene innen sitt område og har overtatt oppgaver etter fylkeskommunene. Alle offentlige sykehus og øvrig spesialisthelsetjeneste er organisert i 47 selvstendige helseforetak som ligger under de regionale helseforetakene. Reformen omfatter 84 offentlig...

10.03.2002: Det viser Riksrevisjonens undersøkelse av innsatsstyrt finansiering av somatiske sykehus som ble overlevert Stortinget 14. februar (1). Tilgjengelighet til helsetjenester henger nøye sammen med ventetiden for den enkelte pasient. Til tross for dette mangler halvparten av sykehusene informasjon om ventelistepasientene i ledelsesrapportene. Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om manglende oppmerksomhet på ventelistepasientene i ledelsesrapportene har ført til unødig lang ventetid for mange pasienter. Etter Riksrevisjonens vurdering har manglene som er påpekt i rapporten, svekket mulighetene som...

10.03.2002: Flere utredninger legger stor vekt på betydningen av intern organisering for å forklare variasjoner i effektivitet (1). En forskergruppe vil nå se nærmere på om det finnes en slik sammenheng. Database Nylig presenterte de en kartlegging over hvilke endringer som har skjedd i intern organisering ved sykehusene de siste to årene (2). Dataene skal oppdateres jevnlig, og det skal bygges opp en database over organisering av sykehus. – Vi skal bruke dataene til å finne ut om bedre organisering er den beste løsningen og om sykehusene kan organisere seg til bedre ressursutnyttelse og økt aktivitet...

10.03.2002: Siden WONCA Europe ble opprettet i 1995 har sekretariatet ligget i Odense i Danmark. Det var Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) som søkte om å bli vertskap for sekretariatet, og vant frem i konkurranse med blant annet Wien og Utrecht. WONCA vil være kjent blant mange norske allmennleger som arrangør av internasjonale allmennpraktikerkongresser. I sommer besøkte mange norske allmennleger kongressen i Durban (1). Wonca er den eneste verdensomspennende organisasjon for forskning og fagutvikling i allmennpraksis, og er delt inn i...

10.03.2002: Det er hovedkonklusjonen i en svensk kohortundersøkelse publisert i The Lancet (1). Den retrospektive undersøkelsen har sett på forekomsten av nevrologiske senskader hos barn født etter in vitro-fertilisering (IVF), et tema som nylig er omtalt i Tidsskriftet (2). Grunnen er tvillingsvangerskap Undersøkelsen, som er gjennomført av universitetene i Uppsala, Umeå, Linköping og Lund i samarbeid med Epidemiologiskt centrum ved Socialstyrelsen i Stockholm, omfatter 5 680 barn født etter prøverørsmetoden sammenliknet med 11 360 kontroller. For de 2 060 tvillingene i IVF-materialet, ble det selektert...

28.02.2002: Det sier geriater Wenche Frogn Sellæg, seksjonsoverlege ved Sykehuset Namsos. For henne er det mangel på kvalifisert personell, og ikke boformen i seg selv, som er den viktigste årsaken til at dagens helsetjeneste fungerer dårlig for de eldre innbyggerne (1). Spørsmål om organisering – De gamle pasientene trenger tverrfaglighet både i primærhelsetjenesten og i sykehus, fortsetter Wenche Frogn Sellæg, som deltok i Legeforeningens ekspertgruppe da fjorårets statusrapport skulle utarbeides. Meldingen er klar til kolleger i kommunene: – Vi ser dessverre mye «tilfeldig» legearbeid, dårlig...

28.02.2002: Det mener Trond Egil Hansen, allmennlege i bydelen Nestun i Bergen og medlem av fagutvalget i Alment praktiserende lægers forening (Aplf). – Dagens strenge inntakskriterier og knapphet på plasser, gjør at mange gamle ikke bare er feilplassert i eget hjem. De er også feilplassert i sykehus, og i sykehjemmenes korttidsavdelinger, sier Hansen. Han mener at dårlig planlegging er årsak til miseren og at det burde vært en enkel sak å forutse situasjonen ved å fremskrive demografiske tall. Underdimensjonering I dag er det i snitt én lege per 161 pasienter ved sykehjemmene, i Nederland er det én lege...

28.02.2002: Det nye finansieringssystemet skal være tilpasset rolle- og ansvarsfordelingen som ligger i den nye styringsmodellen for spesialisthelsetjenesten. Systemet skal balansere ulike målsettinger, som for eksempel: å bidra til mer produktive sykehus, høyne kvaliteten på tjenestene, bedre forholdene for utdanning og forskning, bedre samarbeidet mellom nivåene i helsetjenesten og markere grensen mellom hva folketrygden skal betale og hva som skal belastes de regionale foretakene. Det regjeringsoppnevnte utvalget skal ledes av professor Terje Hagen ved Senter for helseadministrasjon ved Universitetet i...

28.02.2002: Forslaget som Helsedepartementet har sendt ut på høring går ut på å videreføre bioteknologilovens forbud mot forskning på befruktede egg og utvide forbudet til å omfatte cellelinjer som er etablert fra befruktede egg. Regjeringen vil forby terapeutisk kloning som metode for å skaffe stamceller til medisinsk forskning, men i stedet prioritere forskning på stamceller fra fødte individer (1). Helseminister Dagfinn Høybråten sier i en pressemelding at det er etisk uakseptabelt å bruke terapeutisk kloning for å fremstille stamceller. Han kaller det å produsere potensielle menneskeliv som et verktøy...

28.02.2002: Evalueringen av Norges forskningsråd som en utenlandsk analysegruppe har gjennomført (1, 2), konkluderer med at dagens ettrådskonstruksjon er hensiktsmessig og bør bestå. Ensidig evaluering En av dem som sterkest kritiserer ettrådsstrukturen er biologiprofessor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo. Han er skuffet over at evalueringsrapporten ikke drøfter alternativer til dagens rådsstruktur. – Evalueringsgruppen bygger ensidig på et produksjonsorientert innovasjonsperspektiv, uten å drøfte hvordan grunnforskningen i Norge kan styrkes. Det er kritikkverdig at en omfattende evaluering...

28.02.2002: Hvilket tiltak vil mest effektivt fremme norsk medisinsk forskning? Spørsmålet ble rettet til ledende internasjonale (nobelpristakere) og norske forskere innen medisin på begynnelsen av 1990-tallet. Svarene utgjør grunnsteinen i Toppforskningsprogrammet som har vært i drift siden 1998 (1). Hensikten er å dyrke frem en elite av yngre forskere innen medisin ved å gi dem optimale økonomiske og arbeidsmessige rammevilkår. – Vårt credo, utledet av svarene fra de spurte forskerne, kan sammenfattes slik: Vi skal finne de absolutt beste, yngre, etablerte forskerne, dvs. de rundt 40 år. Vi skal gi dem...

20.02.2002: Det mest opplagte skillet ligger i ettrådsstrukturen, som er unik for Norge. I andre land er ansvaret for å prioritere og fordele forskningsmidler fragmentert, dvs. spredt på flere institusjoner (1). Aktuelle eksempler er: – Nederland, der forskningsrådet har et eget underråd som er ansvarlig for å finansiere innovasjonsforskningen, i tillegg til at sektordepartementene har egne finansieringssystemer – New Zealand har separate råd for grunnforskning og annen forskning – Storbritannia som har flere, jevnbyrdige forskningsråd, hvert av dem med ansvar for en gruppe disipliner, og der...

20.02.2002: Yngre legers forening (Ylf) har i løpet av 2001 mottatt flere henvendelser fra kvinnelige turnusleger som ikke har kunnet vende tilbake til turnusplassen sin for å fullføre tjenesten etter fødselspermisjon. Beskjeden fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell har vært at de må skaffe seg plass selv. Likestillingsombudet har i løpet av siste halvår i 2001 fått fire henvendelser som gjelder slike saker. Endret praksis? Ylf hevder at årsaken til at man har fått en oppblomstring av disse sakene, er at autorisasjonskontoret har endret praksis i forbindelse med fødselspermisjon og...