10.09.2002: – Det forundrer meg at Idar Magne Holme går ut offentlig og påstår at mammografi er forbundet med strålingsfare. Jeg vet ikke hvor Holme har dette fra, men utsagn som dette er bare med på å spre frykt blant norske kvinner. Dessuten svekker det tilliten til prioriteringsrådet, sier Steinar Østerbø Thoresen, som er prosjektleder for mammografiprogrammet i Kreftregisteret. Han fremholder at det er trygt for kvinner å ta mammografi, og understreker at Statens strålevern har ansvaret for de strålehygieniske forholdene knyttet til mammografiprogrammet. – Stråledosene som benyttes ved mammografi er...

10.09.2002: – Mens amerikanske psykoanalytikere har tatt et grundig oppgjør med tidligere tankegods, mangler vi fortsatt en offentlig uttalelse her til lands som fjerner enhver tvil om at utdanningen i regi av Norsk psykoanalytisk forening bryter bestemmelsene i antidiskrimineringsloven, sier psykiater Reidar Kjær. Flertall bak resolusjon Sammen med kollega Morten S. Selle, overlege ved psykiatrisk avdeling Vinderen, Diakonhjemmets sykehus i Oslo, har Kjær satt diskriminering av homoseksuelle på dagsordenen (se s. 2054– 55). Blant annet fikk de flertallet i Norsk psykiatrisk forening til å slutte opp om...

10.09.2002: En studie publisert i BMJ (1) viser at antall kvinner som får utført radikal brystkreftkirurgi har gått ned. Dessuten har det vært en økning i antall kvinner som får utført brystbevarende kirurgi. BMJ-artikkelen er interessant sett i forhold til den pågående diskusjonen om effekten av mammografiscreening på forekomsten av mastektomi. Blant annet har en Cochrane-rapport (2) konkludert med at screening har ført til 20 % økning i tallet på mastektomier, først og fremst som følge av overdiagnostisering av brystkreft. Viktig studie Mammografiscreening ble innført i Firenze i 1990. Frem til 1996 ble...

10.09.2002: − Cochrane-samarbeidets mål er å gjøre kvalifisert helseinformasjon tilgjengelig for både profesjonelle og publikum. Ved systematisk å sammenlikne og vurdere tilgjengelig helseforskning gir Cochrane-samarbeidet et godt grunnlag for informerte beslutninger om helse og sykdom, sier Andy Oxman i Avdeling for helsetjenesteforskning i Sosial- og helsedirektoratet. Han ledet møtet i Stavanger som samlet rundt 450 forskere, leger og beslutningstakere fra 30 land. Pålitelig kunnskap Anslagsvis 8 000 forskere over hele verden er knyttet til Cochrane-samarbeidet som utgir kvalitetskontrollerte...

20.08.2002: – Gjør det vondt når jeg klemmer her? Ingvild Gardum trenger bare å kaste et blikk på ansiktet til 13 år gamle Kjetil Myhr for å få svar. Den unge fotballspilleren fra Årvoll Idrettslag i Oslo har fått et kraftig spark i leggen av en knottbelagt sko i takling om ballen på Norway Cups femte dag. – Han har nok fått en forstuing, tror medisinstudenten, mens hennes medstudenter iler til med bandasje og ispose. Dermed er årets store fotballcup over for Kjetils vedkommende. Tusenvis av skader For fjerde års student Ingvild Gardum og første års medstudenter Hilde Skorve, Kristian Myklevoll og Kjersti...

20.08.2002: Berteussen var en av seks norske medisinstudenter og flere enn 100 studentdelegater fra hele verden som var med på kreftkongressen i Oslo. Kongressen hadde et eget kongressopplegg for medisin- og biofagstudenter. Til halv kongresspris fikk studentene tilbud om egne seminarer og aktiviteter i tillegg til det ordinære kongressprogrammet. Unik anledning – Når en så stor og prestisjetung kongress blir arrangert i Norge, er det inspirerende å få innblikk i det som skjer på forskningsfronten uten at det koster en formue, sier Line Marianne Berteussen som er ferdig med to år av studiet ved...

20.08.2002: I 1986 ble det anslått å være 3,6 millioner mennesker med guineaorm i verden (1). Siden den gang har målrettet innsats redusert antallet til 56 645 rapporterte tilfeller i 2001. Latin-Amerika og Asia er i dag fri for parasitten. I Afrika er fire land helt uten guineaorm, mens tre land hadde flere enn 1 000 rapporterte nye tilfeller i 2001. Sudan som prosjektland Ett av disse landene er Sudan. Trolig finnes mer enn 90 % av alle tilfeller i verden i Sudan som er prosjektland for medisinstudentens humanitæraksjon. Man har sikre tall på at 80 % av alle tilfeller av verdens guineaorm finnes her...

20.08.2002: Den nybakte kandidaten går seiersgang blant sine medstudenter i kantinen ved Rikshospitalet. Hun er blant de første på kullet som er ferdig med avsluttende eksamen i kliniske fag. Spørsmålene hagler om hvordan det var å måtte haste fra den ene pasienten til den andre, opptre imøtekommende, lyttende, profesjonelt og faglig kompetent – hele tiden med eksaminator og sensors skarpe blikk på alt hun gjorde og sa. Pionerer på Oslo96 Gita Gupta og kullingene hennes er pionerer. De er de første som er uteksaminert etter den nye studieordningen Oslo96 som både pedagogisk og organisatorisk er en stor...

20.08.2002: Sentralt i Stortingets beslutning i 1988 om å legge nytt Rikshospital til Gaustad-området, var ønsket om nær kontakt mellom Rikshospitalet og Universitetet i Oslo med de medisinske basalforskningsinstituttene. I fakultetet ble diskusjonen om undervisningsrom ved det nye sykehuset raskt dreiet til en diskusjon om hva slags undervisning man skulle ha ved medisinstudiet i Oslo. Det videre reformarbeidet med studiet frem mot Oslo96 ble styrt av strateger og entusiaster. Arbeidet involverte nær sagt alle fakultetets lærere, og mange studenter var aktive medspillere i prosessen. Helt sentralt stod...

20.08.2002: Konferansen Nye veier i universitetsutdanning 5.–7. juni markerte at medisinstudiet i Oslo står ved en milepæl ved at det første kullet som har studert etter den nye studieplanen, var ferdig. Flere studenter, færre pasienter, mindre klinikk og mer venting gjør at utdanningen står overfor store utfordringer. Bedre organisering og mer oppmerksomhet på den kliniske, pasientnære undervisningen var et viktig tema på konferansen. Når liggetiden går ned, gjelder det å finne løsninger for å få utnyttet pasientene mens de oppholder seg i institusjonen. Flere konferansedeltakere mente at den kliniske...

20.08.2002: Oslo96 ble, som navnet tilsier, innført i 1996. Planen er en videreføring av tradisjoner, men skiller seg likevel vesentlig fra tidligere studieplaner ved Universitetet i Oslo. Den har studentaktive læringsformer som et grunnprinsipp, blant annet med problembasert gruppearbeid som gjennomgående arbeidsmåte. Et annet trekk som er nytt, er at evalueringen forutsettes å være basert på løpende kontakt mellom student og lærere, i tillegg til stått/ikke-bestått-eksamener. At både studieplan og eksamensform endres samtidig, har imidlertid vært kritisert fordi det da blir vanskelig å vurdere den nye...

20.08.2002: – Jeg tror at karakterene kommer tilbake. Det at studentene våre ikke kan skille seg ut i mengden på noen måte, gjør at de stiller svakere i konkurransen om stillinger, sa Borghild Roald på konferansen Nye veier i universitetsutdanning. – Det blir stadig flere leger og til en vanlig assistentlegestilling som det før nesten ikke var søkere til, kan det i dag være langt over 20 interessenter, sa hun. Roald har opplevd utenlandske universiteters manglende forståelse for at Oslo-studentene ikke blir vurdert med karakterer. Når utvekslingsavtaler skal signeres, ønsker institusjonene å være sikre på...

20.08.2002: Prinsippene som den nye studieplanen Oslo96 bygger på (1), og de pedagogiske begrunnelsene for disse, har vært uttrykt i en rekke sammenhenger i planleggingsfasen og i gjennomføringsperioden og har fungert som et «mantra» for studiereformen, med litt varierende innhold og vektlegging. Prinsippene (se ramme) viser at det ikke var småtteri man ønsket å realisere i den nye studieplanen. Studenter som har gjennomgått studiet eller de som har undervist i det, vil sikkert nikke gjenkjennende til mye, men også stille seg tvilende til om andre ting er blitt like godt ivaretatt. I et pedagogisk...

20.08.2002: Et informasjonsmøte og et seminar om innholdet i det nye tilbudet gav dem motivasjon og pågangsmot til å satse på forskning (1, 2). – Det vi fikk vite om forskerlinjen, hørtes gunstig ut. Flere forskere presenterte deler av arbeidet sitt for oss, og vi fikk høre om de økonomiske og tidsmessige sidene ved opplegget. Alt i alt fikk jeg inntrykk av at jeg som student vil kunne profittere på å være med, sier Anders Myhre. De to studentene gleder seg til å gripe fatt i forskningsoppgavene sine. Ved Institutt for kirurgisk forskning skal de jobbe med samme prosjekt. – I ett år blir det forskning på...

20.08.2002: Tall fra Samordna opptak ( www.samordnaopptak.no) viser at det er en nedgang på 0,4 % i antall søkere til medisinstudier i Norge. Medisinutdanningen i Oslo har størst nedgang i antall søkere, til tross for at det fortsatt er flest som søker seg til dette fakultetet. Tabell 1 Antall søkere til medisinstudiet som hadde studiestedet som førstevalg og poenggrensene i de to hovedsøkekategoriene. Kilde: Samordna opptak Studiested Antall søkere med studiestedet som førstevalg Poeng for ordinær kvote Poeng for kvote med primærvitnemål Bergen 498 65,3 59,1 Oslo (høst 2002) 722 70,0 60,6 Oslo (vår 2003)...

20.08.2002: Hvert år får ti millioner mennesker kreft og seks millioner dør av sykdommen. 5,5 millioner av alle nye krefttilfeller oppstår i u-land, ifølge Verdens helseorganisasjon (1). Nå vil Verdens helseorganisasjon, med generaldirektør Gro Harlem Brundtland i spissen, snu den dystre kreftutviklingen i verdens fattige land. Under kreftkongressen la hun frem WHOs nye kreftplan National cancer control programmes (2). Planen inneholder vitenskapelig begrunnede retningslinjer for forebygging, tidlig diagnostikk samt oppfølging og behandling av kreft. Det drøftes i tillegg ulike tiltak i kreftomsorgen i...

20.08.2002: – Alle de medisinske fakultetene i Norge er veldig opptatt av utveksling, understreker Borghild Roald, studiedekan ved Det medisinske fakultet i Oslo. – Vi ønsker at så mange som mulig skal utveksle i løpet av studiet. Uansett hvor i Norge du studerer medisin, har du gode muligheter for å reise ut. Mulighetene er mange Alle de medisinske fakultetene er med på Erasmus- og Nordplus-programmet, som er utvekslingsavtaler innenfor Europa og innenfor Norden. Fakultetene har mange samarbeidsuniversiteter. De som reiser ut med disse programmene får et eget stipend til oppholdet. I tillegg har alle...

20.08.2002: Det mener den tyske kreftforskeren Harald zur Hausen som var en av hovedgjestene ved kreftkongressen. Zur Hausen viser til at både lever- og livmorhalskreft er indusert av virus. Hepatitt B-virus (HBV) kan gi opphav til hepatocellulært karsinom, mens det er godt dokumentert at humant papillomavirus (HPV) forårsaker cervixcancer. – Kvinner som får HPV-infeksjon har opptil 100 ganger større risiko enn andre kvinner for å få denne krefttypen. Humant papillomavirus er også assosiert med anal-, vulva- og peniscancer, samt enkelte tilfeller av hudkreft og kreft i munn og svelg, påpeker han. Han...

30.06.2002: Det opplyser Hanne Nøkleby, fungerende divisjonsdirektør ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. Gulfeber Alle kommunelegekontor og bydelslegekontor, samt kommunale helsestasjoner, er autorisert av Statens helsetilsyn for gulfebervaksinasjon. Det innebærer at leger ved disse kontorene/stasjonene kan rekvirere slik vaksine, så fremt det kommer frem av bestillingen at den kommer fra en av disse instansene. – For at pasienten skal få utstedt et gyldig gulfebersertifikat, må legen henvise pasienten til en forhåndsgodkjent vaksinatør. Det er altså ikke tilstrekkelig at legen dokumenterer at...

30.06.2002: Generaldirektøren i Verdens helseorganisasjon (WHO) ser ingen dilemmaer i at organisasjonen har innledet et nært samarbeid med EU for å redusere tobakksbruken i verden. – Det faktum at EU subsidierer tobakksproduserende bønder, gjør det dobbelt viktig å samarbeide med EU. På den måten kan Verdens helseorganisasjon legge press på medlemslandene og oppfordre dem til å avvikle støtteordningen til tobakksproduksjon. Det er i så måte gledelig å merke seg at EU allerede har gjort små fremskritt i retning av å avskaffe subsidiene, mener generaldirektøren. Kjemper mot tobakk Siden Brundtland fikk...

30.06.2002: Presidenten pekte særlig på foretaksreformen med nytt forhandlings- og lønnssystem for sykehusleger, oppfølging av fastlegereformen, ny avtalemessig tilpasning for de praktiserende spesialister og gjennomslag for lokal lønnsdannelse i KS-området. – Med så mange endringer på så kort tid er det langt fra kjedelig å være tillitsvalgt, sa Bakke. Ingen fasitsvar Endringene gjorde seg gjeldende på landsstyremøtet på flere områder. Det mest merkbare var fraværet av den trykkede stemningen fra fjorårets møte i Sandefjord, men så var årets besetning også en helt annen. Halvparten av de 120 delegatene...

30.06.2002: Yngve Mikkelsen, leder i Yngre legers forening (Ylf), hadde ønsket seg en mer provoserende rapport fra organisasjonsutvalget. Vil ha to foreninger – Utvalget burde ha drøftet og utdypet foreningens visjoner og mål, og skissert alternative strategier og modeller for å oppfylle disse. Jeg synes rapporten er for lite konkret. – Hvilke forandringer ønsker Ylf? – Legeforeningen står overfor en rekke utfordringer som gir en pekepinn på hvilken retning organisasjonsutviklingen bør gå i. Eksempler på dette er turnussystemet som er sprengt, spesialistutdanningen som universiteter og andre aktører...

30.06.2002: Det sa helseminister Dagfinn Høybråten i sitt innlegg på landsstyremøtet i Tromsø. Han berømmet Legeforeningen for å ha støttet opp om planleggingen og gjennomføringen av sykehusreformen. Refset lønnsomhetstenkning – Jeg forventer at Legeforeningen fortsatt blir en aktiv pådriver i reformprosessen. Reformen har så vidt bare begynt, og det er nå vi må utnytte potensialet som ligger i den, sa Høybråten. Han pekte på samarbeidet mellom helseforetakene og mellom første- og annenlinjetjenesten samt utviklingen av et nytt finansieringssystem som de viktigste utfordringene i tiden som kommer, og...

30.06.2002: Truslene fra industriens representanter kom etter at sentrale ledere i Legeforeningen hadde vært på talerstolen og advart mot uheldige bindinger til den farmasøytiske industri. Flere oppfordret til en større grad av etisk bevissthet blant leger og medisinske forskere. Vurderer nytteverdi Da det var industriens tur til å tale, gav både direktør Olav Flaten i selskapet GlaxoSmithKline (GSK) og Pfizer-direktør Grethe Aasved klart uttrykk for deres syn om at legene og industrien har et avhengighetsforhold, men at interaksjoner som skjer i åpenhet er uproblematisk. Begge sa imidlertid at industrien...

30.06.2002: I en undersøkelse som presenteres i dette nummeret av Tidsskriftet (1) konkluderer Hege Andreassen ved Nasjonalt senter for telemedisin at det er et voksende ønske i befolkningen om mulighet for å kommunisere via e-post med fastlegen. 461 (45 %) av et tilfeldig utvalg på 1 018 nordmenn i 2001 svarer at de vil benytte e-post i kontakt med legen hvis det er mulig. Dette er en økning på 15 % fra en tilsvarende undersøkelse i 2000. 33 % av de som er positive til e-postkontakt med legen vil kommunisere om helsetilstanden mens halvparten vil kommunisere om praktiske ting som timebestilling og...

30.06.2002: «Så flott at dere sitter her ennå, jeg har noe viktig å fortelle!» lød det da den lystige dr. G. Krone stormet inn i møtesalen under landsstyrets budsjettbehandling, for å gi legestanden råd og vink om kreativ takstbruk innen ekspansiv legepraksis. Det var ikke den eneste gangen den pågående fyren, godt utstyrt med pannespeil på det langhårete hodet, penner og sedler i frakkelommen og fiskehåven stikkende opp av ryggsekken, avbrøt landsstyremøtet med innspill og ablegøyer. – Det finnes store inntjeningsmuligheter hvis man bare er oppfinnsom nok, sa Krone, som introduserte landsstyredelegatene...

30.06.2002: To av de 13 sentrene som har fått SFF-status er medisinske forskningsmiljøer og begge driver med hjerneforskning. Disse er Centre for Molecular Biology and Neuroscience, Universitetet i Oslo som ledes av professor Ole Petter Ottersen, og International Centre for the Biology of Memory, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, under professor Edvard Mosers ledelse. Felles ledelse I alt 140 millioner kroner skal deles ut årlig i ti år til de 13 sentrene som blir inkludert i ordningen. Ordningen innebærer at fremragende forskergrupper samles under en felles ledelse med en...

30.06.2002: Også for 2001 vil det bli laget en papirutgave av årsregisteret. Interesserte får det gratis ved å bestille det på e-postadresse tidsskriftet@legeforeningen.no innen 20.8. 2002.

30.06.2002: – Så lenge du har tillit til at «frakkefolket» faktisk bryr seg om deg, er det utrolig hvilken tabbekvote du innvilger dem. Men opplever man så mye som et sekund med forakt eller så mye som en følelse av at noen ikke bryr seg, synker tabbekvoten til «null». Slik formulerer en far seg i håndboken som ble utgitt i april (1), og som er et resultat av Stortingsmelding nr. 8 (1998–1999) om handlingsplan for funksjonshemmede . De to legene Ingebjørg Fagerli og Harm-Gerd Blaas, henholdsvis pediater og gynekolog, har vært sentrale deltakere i gruppen som står bak veilederen (2). I den treårige...

30.06.2002: Som vanlig vil Tidsskriftets julenummer ha en mer allmenn, kulturell og historisk profil enn årets øvrige utgaver. Manuskripter som ønskes vurdert for publisering i julenummeret må være redaksjonen i hende senest 15.9 2002. Har du ideer eller forslag til stoff som kan være egnet til julenummeret, mottar vi dem gjerne på e-postadresse tidsskriftet@legeforeningen.no