10.10.2002: Dette kommer frem i sluttrapporten om langsiktig organisering og funksjonsfordeling som styret i Helse Øst RHF har sendt ut på høring. Rapporten tar også til orde for en rekke målrettede tiltak som skal bedre helsetilbudet innen psykiatri og akuttmedisin. Slår sammen somatikk og psykiatri Helse Øst RHF ønsker seg seks helseforetak mot dagens 15. Planen er at sykehusene i Hedmark og Oppland skal danne ett foretak. Ski sykehus, Folloklinikken og Aker universitetssykehus blir et annet. I Østfold skal Psykisk helsevern Østfold inngå i samme foretak som Sykehuset Østfold. I Oslo skal barne- og...

10.10.2002: Helse Vest har allerede etablert en foretaksstruktur preget av få og store helseforetak som omfatter både somatiske og psykiatriske tjenester. Ifølge rådgiver rådgiver Gjertrud Jacobsen i Helse Vest RHF er det ingen umiddelbare planer om å endre selve foretaksstrukturen, men det pågår en bred debatt om funksjons- og oppgavefordeling og man har satt i gang et større strategiarbeid for å evaluere helsetilbudet og utdannings- og forskningsaktiviteten i regionen. Som en del av dette, har Helse Vest RHF startet et funksjonsfordelingsprosjekt der en rekke arbeidsgrupper med representanter fra...

10.10.2002: To prosjektgrupper med representasjon fra helseforetakene, primærhelsetjenesten, eksterne fagmiljøer og Helse Nords administrasjon i Bodø, skal innen mars neste år avlegge rapport om hvordan akuttfunksjon for kirurgi bør organiseres, samt foreslå struktur- og oppgavefordeling innen fødselsomsorgen. Rapportene vil deretter bli sendt ut på høring til de om lag 30 sykehusene og institusjonene som sorterer under det regionale foretaket, før styret i Helse Nord RHF tar endelig stilling til funksjonsfordelingen sommeren 2003. Telemedisin Jan Norum, Legeforeningens regionsutvalgsleder i Helse Nord...

10.10.2002: Stig Harthug, som er avdelingsoverlege ved avdeling for sykehushygiene ved Haukeland Sykehus, har ledet arbeidet med den nye smittevernplanen i Helse Vest RHF (1). Etter at helseforetaksreformen trådte i kraft har de regionale helseforetakene overtatt ansvaret for smittevernet i spesialisthelsetjenesten. Tidligere var dette et fylkeskommunalt ansvar, men arbeidet ble ikke fulgt opp. Smittevern har derfor vært et nedprioritert satsingsområde i helsevesenet. Helse Vest først ute – Men nå blir det forandringer, sier Stig Harthug, som tror at det vil bli lagt mer vekt på smittevern i tiden som...

10.10.2002: Prosjektet Resept 2006 definerer hovedmålene for arbeidet med funksjonsfordeling og foretaksstruktur i Helse Sør RHF. Mer effektiv ressursbruk og en styrking av fagmiljøene skal oppnås gjennom færre helseforetak, større konsentrasjon av spesialiserte akuttfunksjoner og utvikling av elektive sykehus. Sammenslåing Ni arbeidsgrupper legger i løpet av høsten frem konkrete forslag. 27. november avgjør det regionale foretaksstyret hvilken struktur som skal gjelde for de ca. 60 sykehus og institusjoner som er organisert i dagens 13 underforetak. Hovedforslaget er å redusere antall foretak fra 13 til...

10.10.2002: Hittil har det vært begrenset informasjon om infeksjonsforekomsten og antibiotikabruken ved sykehjemmene på landsbasis, men resultatene fra en nasjonal prevalensmåling som Nasjonalt folkehelseinstitutt har gjort, viser at det er all grunn til å styrke smittevernet ved disse institusjonene. Første nasjonale måling Målingen, som ble gjennomført på en valgfri dag i uke 22, viste at 6,6 % av sykehjemspasientene hadde en nosokomial infeksjon. En tilsvarende registrering i sykehusene rett før sommeren gav en infeksjonsprevalens på 5,3 %. Punktprevalensundersøkelsen i sykehjem-mene viste følgende...

10.10.2002: – Helse Midt-Norge startet sitt arbeid med å omstrukturere sykehus til foretak. Foretakene må selv finne ut av hvordan de vil dele oppgavene mellom seg, sier fagdirektør Jan Erik Thoresen i Helse Midt-Norge RHF. Ett eller to sykehus? Samlet planutredning Felles sykehus eller to sykehus , for Helse Nordmøre og Romsdal HF, utreder spørsmålet om delt eller felles løsning for sykehusene i Molde og Kristiansund, samt forslag til endret funksjonsfordeling dersom man velger fortsatt å ha to sykehus i foretaket. Forslaget, som har høringsfrist 15. oktober, inneholder tre ulike alternativer. Det ene...

10.10.2002: NOKLUS (Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus) har siden 1998 arbeidet med å verve sykehjem til å delta i ordningen. Per i dag deltar sykehjem i 9 fylker: Østfold, Akershus, Finnmark, Nordland, Sør-Trøndelag, Hedmark, Telemark, Vest-Agder og Aust-Agder. – Om lag halvparten av sykehjemmene i fylkene som er kontaktet, blir med i ordningen. De øvrige har ikke råd, sier leder Sverre Sandberg ved Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus. NOKLUS investerer i stillingsbrøker. Deltakelse skal være selvfinansierende. Den årlige deltakeravgiften for sykehjem er...

10.10.2002: – Gjør vi endringer nå, blir det kort og godt ikke plass til å bygge det sykehuset som Stortinget enstemmig har vedtatt, sier Gunnar Stumo, prosjektleder for byggefase 2, til Helsebygg Midt-Norges nettsted www.helsebygg.no Dermed imøtegår han kritikken som blant annet er reist av Sven Erik Gisvold, avdelingsoverlege ved anestesi- og intensivavdelingen ved St. Olavs Hospital (2). Gisvold mener at sentermodellen vil bli altfor ressurskrevende ved at det planlegges fullt bemannede operasjonsstuer ved hvert av det nye universitetssykehusets sju sentre. Han viser til at sykehuset har sterkt innslag...

10.10.2002: Det er forskere fra Rikshospitalet og Centre for Molecular Biology and Neuroscience ved Universitetet i Oslo som står bak oppdagelsen, presentert i en artikkel i tidsskriftet Nature (1). Betydning for behandlingen av kreft Forskerne har oppdaget en type proteiner som fungerer som detoksifiseringsenzymer. Det vil si at de fjerner uønskede kjemiske endringer fra arvestoffet. – Genene våre blir hele tiden utsatt for skader. Det kan være fra stråling eller fra kjemiske stoffer fra omgivelsene. Men først og fremst er det naturlige komponenter i cellene våre, for eksempel oksygen, som lager skader...

10.10.2002: Det mener leder av Nasjonalt råd for fødselsomsorgen, overlege og professor i obstetrikk Pål Øian. – Noen av foretakene går inn for en klar sentralisering, hevder Øian. Han peker på flere fødeavdelinger og -enheter som det har vært, og fortsatt er diskusjon om: fødeenheten på Rjukan, fødeavdelingene i Lærdal og Gjøvik, fødestuen på Tynset, lavrisikoenheten Storken i Bergen. Ukjent med vedtak Øian tror årsaken er at stortingsvedtaket om desentralisert og differensiert fødselsomsorg er for lite kjent blant folk. Han antyder også at det ligger ønske om innsparing bak. – Selv om de regionale...

10.10.2002: Depresjon og alvorlige affektive lidelser er hovedtema for prosjektet, og ekspertgruppen, under ledelse av psykiater Gerd-Ragna Bloch Thorsen, har laget 12 undertemaer som deltakerne kan velge mellom når de samles på Hamar i oktober. – Pasienter med affektive lidelser får for lemfeldig behandling i forhold til tidlig diagnostikk og behandling, sier Bloch Thorsen. – Vi vet at mange unge med bipolare lidelser får symptomer allerede i 14 – 15-årsalderen, men ikke diagnose før i slutten av 20-årene. Dette bekymrer oss, legger hun til. Ekspertgruppen ønsker at arbeidet i Gjennombruddsprosjektet...

20.09.2002: Forskere ved Exeter University’s Department of Complementary Medicine advarer mot nettsider som omtaler alternative kreftkurer på denne måten, i en leder i British Journal of Cancer (1). To sider direkte farlig Studien definerer to nettsteder, www.alternativemedicine.com og www.heall.com, som direkte farlige for kreftpasienter. Et eksempel på påstander som ble funnet på sidene er «kvinner med brystkreft dør fortere med kjemoterapi enn uten». Fem andre nettsteder ble definert om potensielt farlige for pasienter som følger rådene som gis der. – Når man får en kreftdiagnose, oppleves dette ofte...

20.09.2002: Et australsk forskerteam har gått gjennom fem studier om effekten uttøyning har på muskelsårhet (1). Tre av studiene så på utstrekking før trening mens to så på utstrekking etter trening. Alle undersøkelsene som er gjennomgått, er utført på friske, unge voksne. For liten effekt Uttøyning reduserte muskelsårhet med mindre enn 2 mm på en 100 mm-skala, viser studiene. – De fleste idrettsutøvere vil vurdere denne effekten som for liten til å ta seg tid til å tøye ut, tror forfatterne av oversiktsartikkelen. – Uttøyning gir heller ikke noen nyttig reduksjon i skader, legger forfatterne til. Data...

20.09.2002: Fremgangsmåten brukes ofte i studier der legemiddelindustrien står bak, og er også kjent i Norge (1, 2). Honorar skal opplyses til pasienten Praksisen er uetisk og ødelegger sjansen for å få pasienter med i kliniske studier, mener britiske forskere (1). – Vi er helt enig i forskernes vurdering. I Norge har vi innført et krav om at informasjon om betaling for rekruttering og eventuelle interessekonflikter, skal gis til forsøkspersonene, sier Knut W. Ruyter, administrativ leder for Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin. I Norge er det de offentlig finansierte komiteene for...

20.09.2002: 480 søkere ønsket plass ved det nye studiet ved Senter for helseadministrasjon ved Universitetet i Oslo, men bare 32 unge mennesker med høye poengtall og klare lederambisjoner kom inn. Uttrykk for tidsånden – Det nye studiet i helseledelse og helseøkonomi er et uttrykk for tidsånden. Vi ser at makten i helsevesenet glipper fra legene og over på eierne og lederne. Aldri har helsevesenet vært så avhengig av gode ledere som nå, sa daglig leder Ole Berg da han ønsket fremtidens helseledere velkommen til Senter for helseadministrasjon i august. Dekanus Stein Evensen var stolt over at det nye...

20.09.2002: Det viser en metaanalyse som nylig ble presentert i JAMA (1), der amerikanske forskere har sammenliknet 26 studier om kjønnsforskjeller i kommunikasjonen mellom pasient og lege. Familie og følelser Analysen omfatter i hovedsak allmennleger, og viser at et pasientbesøk hos en kvinnelig lege i gjennomsnitt tar 23 minutter. Mannlige leger bruker i snitt 21 minutter på hver pasient. Ifølge analysen engasjerer kvinnelige leger seg signifikant mer aktivt i pasientens følelsesliv enn hva mannlige leger gjør. Kvinnelige leger samtaler med pasienter om psykososiale spørsmål, familie- og...

20.09.2002: Konsensuskonferansen om behandling av depresjon i allmennmedisin, som Norges forskningsråd arrangerte i 1999 (1), konkluderte med at det både er overbehandling og underbehandling av depresjon. – Allmennleger er blitt kritisert for at de forskriver antidepressiver til folk som har hverdagsproblemer. Menneskelig sett er ikke det den gunstigste behandlingen, men de nye antidepressivene er ufarlige, i forhold til de gamle. Derfor er ikke slik forskrivning så veldig bekymringsfull, sier Olav Thorsen, fastlege i Stavanger som stod sentralt i planleggingen av konferansen. Kan litt om alt Behandlingen...

20.09.2002: Det sier generalsekretær Tor Øystein Vaaland i Rådet for psykisk helse. Han mener at leger, i mangel på andre behandlingstilbud, griper for lett til reseptblokken når de møter personer i krise. – Jeg tror ikke legene forskriver antidepressiver fordi de har en sløv holdning til folks problemer, men fordi de står i et dilemma. De ønsker jo å hjelpe pasientene, men vet at kapasiteten i annenlinjetjenesten er sprengt. Så sitter de der i 15 tilmålte minutter med en deprimert pasient og lurer på om de skal henvise til en psykolog som har ledig time om et halvt år. I et slikt øyeblikk kan det være...

20.09.2002: Det er en kjensgjerning at pasienter flest er tilfreds med den medisinske behandlingen de får hos legen sin, men at det er stor misnøye med den korte tiden konsultasjonene varer. En studie publisert i BMJ (1) viser at det er langt mer enn legens personlighet og kulturbakgrunn som bestemmer konsultasjonens varighet. Også karaktertrekk og egenskaper hos pasienten har noe å si. Forskjell på 11/2 minutt Forskere har studert videoopptak av 3 674 pasientkonsultasjoner hos 190 allmennleger i seks europeiske land med ulike helsesystemer. Analysene avdekket en rekke interessante funn: Den...

20.09.2002: Petter Øgar, fylkeslege i Sogn og Fjordane, har ledet en arbeidsgruppe som har kartlagt spesialisthelsetjenestens veiledningsoppgaver overfor kommunehelsetjenesten i Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag (1). Arbeidsgruppen konkluderer med at veiledningsplikten er lite kjent og lite forankret i sykehusledelsen. Tilfeldig – Det foregår en del veiledning, men det ser ut til at den er tilfeldig, mener Petter Øgar. – Spesialisthelsetjenesten må sørge for at veiledning til kommunehelsetjenesten blir systematisert. Kommunehelsetjenesten må på sin side lære seg å bruke retten til veiledning og bli mer...

10.09.2002: Budskapet kommer frem i to artikler som omhandler håndvask, en i JAMA (1) og en i BMJ (2), begge publisert medio august. Et besnærende sammentreff, ikke minst fordi begge artiklene er signert av franske forfattergrupper og fordi konklusjonene heller ikke er ulike. De to studiene sammenlikner den hygieniske effekten av håndvask med alkohol (propanol/isopropanol) og håndvask med det antiseptiske vaskemidlet klorheksidinglukonat, som også er i alminnelig bruk ved kirurgiske avdelinger i Norge under varemerket Hibiscrub. Vaskemiddel gir eksem Artikkelen i JAMA relaterer hånddesinfeksjon til...

10.09.2002: Små sårskader er som regel en enkel klinisk problemstilling, men behandlingen av dem tar tid. Leger flest er vant til å få spørsmålet «Er det nødvendig å sy, doktor?», og pasientene forventer å få svar som er tuftet på sikker medisinsk viten. Ingen forskjeller Sannheten er at legens svar er en ren meningsytring. Effekten av å lukke beskjedne sårskader med kirurgiske sting, og spørsmålet om man i det hele trenger å gjøre det, har ikke vært gjenstand for vitenskapelige studier. Den første randomiserte, kontrollerte undersøkelsen av kirurgisk versus konservativ behandling av overflatiske og...

10.09.2002: Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin I et brev til helseminister Dagfinn Høybråten i desember 2001 (4) fraråder Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin at mammografiscreening blir et landsdekkende tilbud til kvinner i alderen 50–69 år: I stedet anbefaler komiteen at mammografiprosjektet gjennomføres som et forskningsprosjekt og at informasjonen til kvinnene endres. – Etter 30 år med mammografiundersøkelser ser vi «resultatene» av forskning av dårlig kvalitet og innføring av helsetjenestetilbud uten forskning: Vi har ingen sikre data, heller ikke for effekt på kvinners...

10.09.2002: Depresjon og Alzheimers sykdom er hyppige tilstander blant eldre mennesker, og som det finnes gode behandlingstiltak for ved tidlig diagnostisering. Nå viser det seg at depressive symptomer også er en viktig risikofaktor for Alzheimers sykdom, ifølge en undersøkelse publisert i augustnummeret av tidsskriftet Neurology (1) Flere symptomer, større risiko Chicago-legen Robert Wilson og medarbeidere fulgte 651 katolske prester og nonner i en periode på sju år. Alle forsøkspersonene var 65 år eller mer da studien ble påbegynt. Ingen hadde tegn på mental svikt, men hver hadde i gjennomsnitt ett...

10.09.2002: – Det forundrer meg at Idar Magne Holme går ut offentlig og påstår at mammografi er forbundet med strålingsfare. Jeg vet ikke hvor Holme har dette fra, men utsagn som dette er bare med på å spre frykt blant norske kvinner. Dessuten svekker det tilliten til prioriteringsrådet, sier Steinar Østerbø Thoresen, som er prosjektleder for mammografiprogrammet i Kreftregisteret. Han fremholder at det er trygt for kvinner å ta mammografi, og understreker at Statens strålevern har ansvaret for de strålehygieniske forholdene knyttet til mammografiprogrammet. – Stråledosene som benyttes ved mammografi er...

10.09.2002: – Mens amerikanske psykoanalytikere har tatt et grundig oppgjør med tidligere tankegods, mangler vi fortsatt en offentlig uttalelse her til lands som fjerner enhver tvil om at utdanningen i regi av Norsk psykoanalytisk forening bryter bestemmelsene i antidiskrimineringsloven, sier psykiater Reidar Kjær. Flertall bak resolusjon Sammen med kollega Morten S. Selle, overlege ved psykiatrisk avdeling Vinderen, Diakonhjemmets sykehus i Oslo, har Kjær satt diskriminering av homoseksuelle på dagsordenen (se s. 2054– 55). Blant annet fikk de flertallet i Norsk psykiatrisk forening til å slutte opp om...

10.09.2002: En studie publisert i BMJ (1) viser at antall kvinner som får utført radikal brystkreftkirurgi har gått ned. Dessuten har det vært en økning i antall kvinner som får utført brystbevarende kirurgi. BMJ-artikkelen er interessant sett i forhold til den pågående diskusjonen om effekten av mammografiscreening på forekomsten av mastektomi. Blant annet har en Cochrane-rapport (2) konkludert med at screening har ført til 20 % økning i tallet på mastektomier, først og fremst som følge av overdiagnostisering av brystkreft. Viktig studie Mammografiscreening ble innført i Firenze i 1990. Frem til 1996 ble...

10.09.2002: − Cochrane-samarbeidets mål er å gjøre kvalifisert helseinformasjon tilgjengelig for både profesjonelle og publikum. Ved systematisk å sammenlikne og vurdere tilgjengelig helseforskning gir Cochrane-samarbeidet et godt grunnlag for informerte beslutninger om helse og sykdom, sier Andy Oxman i Avdeling for helsetjenesteforskning i Sosial- og helsedirektoratet. Han ledet møtet i Stavanger som samlet rundt 450 forskere, leger og beslutningstakere fra 30 land. Pålitelig kunnskap Anslagsvis 8 000 forskere over hele verden er knyttet til Cochrane-samarbeidet som utgir kvalitetskontrollerte...

10.09.2002: Idrettsmedisiner Roald Bahr bruker det faglig veldokumenterte eksemplet for å illustrere hvor farlig velmente råd om immobilisering og hvile kan være for pasienter som oppsøker allmennlegen med skader i ledd og bløtdeler etter et fall i skiløypa i helgen eller en ankelvrikking på vei til bussen samme morgen. Mister lysten Dessverre er det nettopp velmente råd om ro og hvile og god bedring som mange pasienter har i hodet når de halter ut av legekontoret. For mange blir trykking på fjernkontrollen den viktigste aktiviteten de nærmeste ukene. – Det verste er at lysten til å drive fysisk aktivitet...