30.10.2002: MATADOR som står for Medical Advanced Training in an Artificial Distributed Environ-ment, er et nordisk forskningssamarbeid om en nettverksbasert simulator for mottak og initial behandling av multitraumatiserte pasienter. Prosjektet har vært prøvd ut ved universitetene i Oslo og Umeå. Teknologien som brukes er en multimedieapplikasjon i et bredbåndsnett. Målet med MATADOR er å bedre kvaliteten på traumebehandling ved å utnytte mulighetene for kommunikasjon og samhandling over nettet. Ved en øvelse i vår deltok seks leger, seks sykepleiere og 12 medisinstudenter. Deltakerne, som befant seg ved...

30.10.2002: Forsøkene ved Haukeland Sykehus ledes av onkologene Olav Mella og Baard-Christian Schem. Studien inkluderer pasienter med non-Hodgkins lymfom som forventes å ha kortvarig effekt av standard kjemoterapi, samt kvinner med ovarialcancer som har residiv etter primærbehandling med kirurgi og cellegifter. Cytotoksisk effekt – Vi vet at høyere temperatur forsterker virkningen av stråling og visse cellegifter. Effekten er størst på dårlig ernærte celler i sure, hypoksiske miljøer. Nettopp slike områder i maligne svulster er ofte de mest stråleresistente. Det er dette vi nå vil utnytte klinisk, enten...

30.10.2002: Sett at en kjent politiker brekker beinet under et besøk i Bergen. Dagen etter kan behandlende lege Peder Ås ved Haukeland Sykehus gå inn på hans journal via PC-en. Dersom politikeren brekker beinet på Voss, kan doktor Ås fortsatt lese journalen, ettersom flere sykehus har felles elektronisk journalsystem. Hvis politikeren er innlagt ved en annen avdeling ved Haukeland, må doktor Ås logge seg inn og begrunne hvorfor han vil lese journalen til politikeren. Dette blir riktignok registrert, men med mange journalåpninger på kryss og tvers av avdelinger og sykehus daglig, er det nærmest umulig å...

30.10.2002: Det fremgår av en evaluering som Hallvard Lærum ved Det medisinske fakultet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har gjennomført sammen med Gunnar Ellingsen og Arild Faxvaag (se side 2540). Pasientopplysninger – I prinsippet kan man bruke elektronisk pasientjournal (EPJ) til 23 ulike arbeidsoppgaver. I gjennomsnitt hadde minst 50 % av legene tilgang på funksjonalitet for 15 av 23, men i praksis bruker leger systemene til bare 2–7 av oppgavene og først og fremst til å lese pasientopplysninger. Svært få brukte for eksempel muligheten til å skrive ut resepter og sykmeldinger...

30.10.2002: Siden mai i år har fem nye sykehus fått mulighet til å sende elektroniske epikriser, mens 110 flere legekontorer kan motta slike. – Fra mai til september har antall somatiske sykehus som kan sende elektroniske epikriser økt fra 17 til 22 på landsbasis, opplyser Arnstein Leonardsen, seniorrådgiver i Kompetansesenter for IT i Helsevesenet (KITH). Han er prosjektleder i Samordningsprosjekt for elektronisk epikrise og henvisning (1). Av helseregionene er det nå Helseregion Vest som har flest somatiske sykehus som kan sende elektroniske epikriser, tett fulgt av Helseregion Nord. – Antall...

30.10.2002: Det sier Hans Christian Holte i avdeling for IT-strategi og statistikk i Sosial- og helsedirektoratet til Computerworld (1). Holte er ansvarlig for gjennomføringen av handlingsplanen for elektronisk samhandling i helsesektoren Si@!-planen. Etablering av et nasjonalt helsenett er en svært viktig del av planen som skal være i mål i løpet av 2003. Det nasjonale helsenettet skal bli et helhetlig kommunikasjonssystem der sikker elektronisk samhandling i helsesektoren, er et sentralt mål. Skal samhandlingen fungere, er det nødvendig med en fysisk infrastruktur med tilfredsstillende kapasitet og...

30.10.2002: Oversikten oppdateres kontinuerlig og sykehusene har selv ansvar for å melde fra om endringer til Fritt sykehusvalg. Helse Midt-Norge har også inngått avtale med private helseinstitusjoner. Det er fortsatt fastlegen som skal henvise pasienten til sykehusbehandling, men pasienten skal selv kunne bestemme hvilket sykehus han eller hun ønsker å bruke. Målet med Internett-oversikten er å gjøre valget lettere for pasienter og leger. Alle henvisninger til sykehusene blir vurdert individuelt. Pasienter med samme diagnose kan få ulike ventetider avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad og andre...

30.10.2002: Rapporten (1) ble lansert i oktober og fikk stor oppmerksomhet i flere tidsskrifter, bl.a. i BMJ (2). Vold vanlig dødsårsak Rapporten tar for seg helseproblemer knyttet til vold i forskjellige sammenhenger, f.eks. i hjemmet, blant ungdom, overfor eldre, seksuell vold, vold med håndvåpen, mord og selvmord. Blant fakta som fremkommer, kan nevnes at vold i hjemmet er vanlig i de fleste samfunn og at vold på verdensbasis er en av de vanligste dødsårsaker mellom 15 og 45 års alder, spesielt blant menn. Ett menneske blir drept i mellommenneskelige voldshandlinger i verden nesten hvert minutt og...

20.10.2002: I 2001 hadde Tidsskriftet et oppslag om at beinmargsceller gir opphav til ulike vev (1). Det ble bl.a. vist til en studie på mus der stamceller fra beinmarg gav utvikling til funksjonelt myokard etter infarkt (2). En klinisk studie publisert i Circulation 8. oktober viser at det også hos mennesker utvikles funksjonelt myokardvev etter injeksjon av pasientens egne beinmargsceller i infarktområdet (3). Studie på mennesker Studien ble gjennomført i Düsseldorf i Tyskland. Den bygger på dyreeksperimentelle studier og gunstige behandlingsresultater hos noen enkeltpasienter. Studien omfattet 20 menn...

20.10.2002: – Egne takster for fastlegene og avkorting av poliklinikktakstene kan bli aktuelle virkemidler for å stimulere til dette, sa utvalgsleder Terje P. Hagen da han presenterte status for utvalgets arbeid på et møte for administrativt ansatte i helseforetakene nylig. Et viktig mål for det nye finansieringssystemet er en mer effektiv ressursbruk i spesialisthelsetjenesten og at pengene skal følge pasienten (1). For å sikre like vilkår mellom offentlige og private tilbydere, sa Hagen at det skal satses på langsiktige kontrakter slik at det lønner seg for private å investere i personell og utstyr så...

20.10.2002: Studien er nylig publisert i Medicine & Science in Sports & Exercise (1). Sammenhengen mellom kroppsmasseindeks og dødelighet ble studert blant 22 000 middelaldrende menn i Finnmark, Sogn og Fjordane og Oppland. Disse mennene deltok i en hjerte- og karundersøkelse og ble fulgt i 16 år med hensyn til dødelighet. Forskerne fant en J-formet sammenheng mellom kroppsmasseindeks og totaldød og død av hjerte- og karsykdommer. Lavest var dødeligheten blant de normalvektige. Det var økt dødelighet blant de tykkeste og tynneste. Denne sammenhengen var til stede både hos røykere, tidligere røykere og...

20.10.2002: Det mener Kjell Maartmann-Moe som er leder av Alment praktiserende lægers forening. – Myndighetene må være liberale med å opprette nye hjemler etter hvert som oppgavene flyttes ut slik at pasientene får god service og fastlegesystemet ikke blir overbelastet, sier han. Aplf-lederen påpeker nødvendigheten av gode samarbeidsarenaer for første- og annenlinjetjenesten: – Fastlegeordningen har ført til økende kravmentalitet fra sykehusene. Sykehusene overfører oppgaver til førstelinjetjenesten uten å diskutere det med oss. Vi har eksempler på at sykehusleger bestemmer at pasienten skal sykmeldes...

20.10.2002: Størst frustrasjon knytter det seg til sene tilbakemeldinger fra annenlinjetjenesten. – Som allmennlege skal jeg ha totalansvar for pasienter, men når jeg får epikriser åtte til ti uker etter et sykehusopphold, blir det vanskelig. Pasienter kommer til meg og lurer på hva nå? og jeg sitter uten noen som helst opplysninger – ingen resultater av røntgen eller prøver, ikke et ord om oppfølging, om reseptfornyelse, ny undersøkelse sier Øren. Må purre I stedet må han purre på epikrisen og prøve å få tak i sykehuslegen som har behandlet vedkommende pasient. – Dette skaper unødig ekstraarbeid, det er...

20.10.2002: – Praktisk samarbeid mellom nivåene i helsetjenesten kan ikke bestemmes av foretaksstyrene. Prosessen må begynne med en faglig debatt der legene bør delta aktivt, sier Daniel Haga som sitter i Hagen-utvalget og er fastlege i Alta. Han sier at det ikke er snakk om å gi fastlegene oppgaver de ikke er kvalifisert for, slik forslaget lett kan forstås som. – Spesialistene skal fortsatt ta seg av pasienter som trenger spesialistkompetanse, beroliger Haga, som understreker at han uttaler seg under forutsetning av at forslagene blir som Tidsskriftet beskriver. – Utvalget skal vurdere hvordan...

20.10.2002: Det er hovedpunktene i regjeringens forslag til omorganisering av Norges forskningsråd. Forslaget innebærer store endringer sammenliknet med dagens struktur. I dag er Forskningsrådet inndelt i seks områder, basert på fagområder. Regjeringen ønsker i stedet at funksjonsinndeling skal legges til grunn for organiseringen, og legger særlig vekt på hensynet til grunnforskning og innovasjonsrettet forskning. Dagens seks områder blir erstattet av tre avdelinger: avdeling for fag- og disiplinutvikling, avdeling for innovasjon og brukerinitiert forskning, avdeling for strategiske satsinger. Bakgrunnen...

20.10.2002:

20.10.2002: Allmennleger har tilgang til et vidt spekter av etterutdannings- og kvalitetsforbedringstilbud, for eksempel kurs i Norge og utlandet, fagmøter, tidsskrifter, elektroniske verktøy, osv. Hvilke av disse bruker du, og i hvilken grad passer tilbudene til dine behov? I slutten av oktober mottar ca. 1 000 allmennleger et spørreskjema fra Legeforeningens forskningsinstitutt der vi søker svar på disse spørsmålene. Skjemaet er utarbeidet av Avdeling for helsetjenesteforskning i Sosial- og helsedirektoratet, i samarbeid med blant andre Alment praktiserende lægers forening (Aplf) og Norsk selskap for...

20.10.2002: Regjeringen vil innføre et egenandelstak 2 for pasienter som har høye helseutgifter. Kostnadene ved dette tiltaket skal dekkes ved å sette opp egenandelen for legebesøk, fysioterapi og psykologhjelp med 4 %. Dessuten skal 380 millioner kroner spares ved å øke takhøyden for frikort fra 1 350 kroner til 1 850 kroner. Ytterligere 400 millioner kroner skal spares ved å gjeninnføre egenandel for legemidler på blåresept til eldre og uføre som ble fjernet 1. oktober i år. Begrunnelsen er at slike egenandeler går inn under frikortordningen. Egenandelstak 2 skal gjelde for helsetjenester som ikke...

20.10.2002: 17. juli lå den gamle legebåten Doktor Wessel fra Drøbak i småbåthavnen i Grimstad. Om bord var en 56 år gammel mann som fikk hjertestans. Mannen ble sendt til Aust-Agder sykehus, der han døde to dager senere. Aina Åsheim, datter av avdøde, ønsker kontakt med den mannlige legen som like før stod og beundret båten, snakket med faren som da tok en ankerdram på dekk. Legen hoppet om bord og hjalp til da han fikk hjerteinfarkt. – Vi ønsker først og fremst å få takket vedkommende, men ingen av de andre som var til stede i det travle kaoset, sørget for å skrive ned navnet hans. Politiet har også...

20.10.2002: Regjeringen foreslår at det bevilges 2,35 milliarder kroner til opptrappingsplanen for psykisk helse neste år. Dette er en reell økning på 670 millioner kroner i forhold til 2002. Selv om denne bevilgningen er den sterkeste økningen siden Stortinget vedtok planen i 1998, er ikke det nok, mener Rådet for psykisk helse. – Neste års budsjett må være på minst 1 milliard kroner for å holde opptrappingstakten for psykiatrien som Stortinget vedtok i 1998. Nå blir vi i stedet liggende så langt etter at det knapt er mulig å nå de målene Stortinget har satt, sier generalsekretær Tor Øystein Vaaland. Han...

20.10.2002: Smittervernoverlege Max Jens Holm i Stavanger kan puste ut. Smittekildene for høstens legionellautbrudd i oljebyen er forhåpentligvis identifisert. Legionellabakterien er oppdaget i kjøletårnene til Gilde Vest og Esso Norges kontorbygg, begge på Forus i Sandnes, og prøver er sendt til genotyping i København. Holm er likevel forberedt på nye sykdomstilfeller; endelig svar får han først når genotypingen er klar, men han blir ikke lenger tatt på sengen. – Beredskapen er enormt mye bedre i år enn den var da vi fikk legionellaepidemi i fjor. Nå har vi landets beste beredskap mot legionella, sier...

20.10.2002: Universitetssykehusene i Oslo har det siste året arbeidet på spreng for å skaffe penger til et nasjonalt senter for positronemisjonstomografi (1). PET er en nukleærmedisinsk bildeteknologi som får stadig økende betydning for diagnostikk og forskning innen onkologi, psykiatri og nevrologi. De fleste land i Vest-Europa, unntatt Norge, har PET-skannere eller etablerte PET-sentre. I vår gikk Norges forskningsråd og Amersham Health AS ut og garanterte for til sammen 50 millioner kroner, mer enn halvparten av det et PET-senter vil koste. Forutsetningen var at myndighetene skulle betale resten av...

20.10.2002: Inntil videre skal dagens pasientbro til utlandet opprettholdes, men i mindre skala enn før. I statsbudsjettet er det avsatt 60 millioner kroner til behandling i utlandet. Tilbudet gjelder pasientgrupper som mangler et adekvat helsetilbud i Norge, i første rekke personer med alvorlige spiseforstyrrelser, sammensatte rygglidelser, Parkinsons sykdom, prostatakreft, visse hjertelidelser og cochleaimplantasjon. Det foreslås også at å utvide ordningen med behandlingsreiser til å omfatte flere grupper av funksjonshemmede, blant annet pasienter med revmatiske lidelser, poliomyelitt og cerebral parese...

20.10.2002: Tall fra Verdens helseorganisasjons Europa-kontor (1) viser at det i 2000 var registrert ca. 370 000 tuberkulosepasienter, en formidabel stigning fra 1995, da tallet var 280 000. Især Øst-Europa og Baltikum er hardt rammet, men også i en rekke vesteuropeiske byer er tuberkulose på fremmarsj. Dødelig kombinasjon I for eksempel Barcelona og Milano har man sett en alarmerende økning i nye sykdomstilfeller blant grupper av narkotikabrukere, noe som blant annet skyldes at disse er oftere predisponert på grunn av samtidig HIV-infeksjon. De tidligere sovjetrepublikkene tegner seg for nesten 70 % av...

20.10.2002: Midlene som bevilges over Sosialdepartementets budsjett, skal brukes til å bedre helsetilbudet, forebyggende arbeid lokalt og bedre botilbud for rusmiddelmisbrukere. Det er også satt av 23 millioner kroner på Helsedepartementets budsjett til legemiddelassistert rehabilitering. Regjeringen vil prioritere tiltak for barn og ungdom i risikosonen, herunder barn av rusmiddelmisbrukere, og de mest belastede misbrukerne. Terskelen for å få hjelp skal være lav og terskelen for å miste hjelp skal være høy. I planen foreslås det å oppnevne to rådgivende ekspertkomiteer for alkohol- og...

20.10.2002: Det sier overlege og mikrobiolog Per Sandven ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. I mange år har det vært et omfattende samarbeid mellom helsemyndighetene i Arkhangelsk fylke og to samarbeidende institusjoner i Norge (Folkehelseinstituttet og Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke) for å bedre diagnostikk og behandling av tuberkulose. Den finske lungehelseassosiasjonen (FILHA) samarbeider med Murmansk og Karelen om omlegging av tuberkulosekontrollen i disse områdene. Samarbeidet ble initiert gjennom Barents’ helseprogram. Vanskelig å behandle Forekomsten av tuberkulose i Arkhangelsk er høy...

20.10.2002: Det sier sentralstyremedlem Einar Hysing i en kommentar til budsjettforslaget. Legeforeningen mener at forslaget ikke tar hensyn til underskuddene i foretakene i 2002, verken ved beregning av kostnader for 2003 eller ved nedbetaling av underskuddene i 2003. Merkostnadene av lønnsoppgjøret er heller ikke beregnet. – Det er ikke samsvar mellom forventede mål for helseforetakene og budsjettforslaget. I stedet for mer og bedre pasientbehandling er målet kostnadskontroll og innsparinger. Resultatet vil trolig bli lengre køer og økte ventetider for pasientene, sier Hysing. Forskning og utdanning som...

20.10.2002: Det sa Arild Moe, assisterende direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, da han overrakte evalueringen av Barents’ helseprogram til statssekretær Kristin Ravnanger i Helsedepartementet (1). Foruten tuberkulosekontroll har særlig vaksinasjonsprogrammer og prosjekter innen spedbarnspleie og amming ført til påviselige helseeffekter og holdningsendringer, viser evalueringen. Dårlig helse Fra 1999 til i år har Norge støttet i alt 60 samarbeidsprosjekter i den russiske delen av Barents-regionen med 50 millioner kroner. 43 prosjekter drives i Arkhangelsk og 29 i Murmansk. Fire prosjekter drives i...

10.10.2002: Det går frem av en britisk tverrsnittsstudie gjennomført av Julia Hippisley-Cox og med-arbeidere, og som nylig er publisert i BMJ (1). Studiens deltakere som hadde ektefeller med astma, depresjon, høyt blodtrykk, hyperlipidemi eller magesår, hadde økt risiko for å utvikle samme sykdom selv. Risikoen økte med over 70 % for astma, depresjon og magesår. Forfatterne skriver at en slik risikosammenheng tidligere er funnet ved hypertensjon, og mener det er aktuelt å diskutere hvorvidt begge ektefeller skal undersøkes ved disse sykdommene. Årsaken til at ektefeller utviker samme sykdomsbilde kan være...

10.10.2002: