20.03.2003: Helsemyndighetene har ansvar for at det er god kvalitet på helsetjenestene som tilbys, og for at kostnadsutviklingen holdes under kontroll. Effekten av tiltak for kvalitetsforbedring er stort sett usikker, og i den grad det er gjort gode studier for å undersøke virkningen av slike tiltak, har resultatene ofte vært skuffende (1). Det finnes lite robust kunnskap om hvordan forskjellige betalingsmetoder, f.eks. bruk av takstsystem, påvirker praksis (2, 3). I hvilken grad norske leger tar hensyn til refusjonsreglene når de forskriver medikamenter på blåresept er også uvisst. Rikstrygdeverket har...

20.03.2003: Nedre luftveisinfeksjoner er en hyppig årsak til sykehusinnleggelse ved medisinske avdelinger (1, 2). Flere studier har vist at mikrobiologisk diagnostikk har begrenset betydning ved valg av antimikrobiell behandling hos pasienter med nedre luftveisinfeksjoner oppstått utenfor institusjon (3) –  (7). Vi ønsket å undersøke utbyttet av mikrobiologisk diagnostikk, både med henblikk på positive funn og effekt på valg av antibiotikabehandling ved pneumoni oppstått utenfor institusjon i en populasjon av norske pasienter. Videre studerte vi hvordan den antimikrobielle behandlingen ble gjennomført hos...

20.03.2003: Traumatisk bukveggsbrokk etter stumpt traume er sjeldent hos barn. Små bukveggsdefekter påført ved et lokalisert abdominaltraume, for eksempel et sykkelstyre, er hyppigst, men er rapportert i bare 11 tilfeller (1). Ved denne skademekanismen er skaden oftest begrenset til bukveggen, uten ledsagende skade av intraabdominale organer. Store bukveggsdefekter påført ved høyenergiskade, som i trafikkulykker og ved fall fra store høyder, er hyppig assosiert med intraabdominale skader, og svært få tilfeller er rapportert hos barn (2). Vi presenterer to tilfeller av traumatisk bukveggsbrokk med...

06.03.2003: Cauda equina-syndromet er eit uvanleg, men likevel velkjent problem innan ryggkirurgien. Det kan vere både ein indikasjon for operasjon og ein komplikasjon til ryggoperasjon. Cauda equina-syndrom oppstår ved 1 – 3 % av lumbale nukleusprolaps (1) –  (6). Årsak til syndromet er oftast eit stort, midtstilt prolaps i nest nedste skive (1, 2). Trong spinalkanal eller anomaliar kan predisponere (1, 2, 7). Pasientane er oftast i 40 – 50-årsalderen, og det er overvekt av menn (1, 2). Dei fleste pasientane har hatt isjiasplager ei tid, men eit prolaps kan også debutere akutt med eit fulminant cauda...

06.03.2003: Årsaken til at kreftpasienter benytter seg av behandlingsmetoder som ikke er vitenskapelig dokumentert, alternative terapier, er ikke kjent. En viktig grunn kan være at den etablerte medisinen ikke kan helbrede alle som har en kreftsykdom. Pasientene ønsker å gjøre noe selv. Mange ønsker seg behandling med få bivirkninger, behandling som de mener virker på hele mennesket (1) –  (5). Enkelte forfattere beskriver at brukerne, i kontrast til ikke-brukerne, har hatt mer nervøs lidelse før kreftsykdommen, at de er storbrukere av helsevesenet og at de er mer opptatt av sin helse generelt (6, 7). Den...

06.03.2003: Sarkoidose er en multisystemisk granulomatøs sykdom med ukjent årsak (1). Predileksjonsstedene er lunger, hud og øyne, men en lang rekke organsystemer, inklusive sentralnervesystemet, kan være affisert (2). Sykdommen eksisterer sannsynligvis over hele verden, men prevalenstallene varierer betydelig. Nordiske studier har vist prevalenstall på 27 per 100 000 i Norge (3), 47 i Sverige og 8 – 102 i Finland (4). Insidensen er i de samme studier angitt relativt likt i de nordiske land og antas å ligge mellom15 og 20 per 100 000 per år (4). Epidemiologiske studier antas imidlertid å være usikre, dels...

06.03.2003: Om lag hver tredje voksne nordmann har fått alternativmedisinsk behandling (1), og mer enn hver femte kreftpasient har prøvd slik behandling som tillegg til den skolemedisinske (2) –  (4). Medisinsk personell er i stor grad positive til alternativmedisin, sykepleiere og fysioterapeuter i større grad enn leger (1, 5, 6). 34 – 64 % av norske leger anbefaler/henviser pasienter til akupunktur (5, 7), og hver tiende er selv behandlet med akupunktur (7). Andre alternative behandlingsformer blir brukt og henvist til i mindre grad (5, 8). Sykehusleger er mer skeptiske til alternativmedisinsk...

06.03.2003: Intensivmedisinen har de siste årene gjort store fremskritt når det gjelder behandlingen av kompliserte og livstruende tilstander. Imidlertid har det vist seg at det er forskjell på hva vi ut fra kontrollerte studier mener er den beste behandling og den behandling som pasientene faktisk mottar (1) –  (4). Respiratorbehandling er et av de vanligste tiltak overfor intensivpasienter og ofte hovedårsaken til at pasienter ligger i intensivavdelingen. Disse pasientene er vanligvis avhengige av adekvat smertelindring og sedasjon for å tolerere behandlingen, og kontinuerlig infusjon er den vanligste...

06.03.2003: Trombolytisk behandling med intravenøs rekombinant human vevsplasminogenaktivator (r-tPA) har en positiv effekt ved akutt hjerneinfarkt de første tre timene etter sykdomsstart (1) –  (3). Metaanalyser tyder på at effekten er størst ved tidlig behandling, men at den også kan være til stede i tidsvinduet 3 – 6 timer (4) –  (6). Trombolytisk behandling med tPA de første tre timene medfører imidlertid også en statistisk ikke-signifikant økt dødelighet og en signifikant økt risiko for intrakraniale blødninger (1) –  (3). Behandlingen bør derfor utføres etter en definert behandlingsprotokoll med...

06.03.2003: Målet med denne studien var, som ledd i kvalitetssikring, å kartleggje komplikasjonar etter isjiasoperasjonar og samanlikne eigne resultat med resultata i andre studiar. I litteraturen varierer komplikasjonsfrekvensen for primæroperasjonar for nukleusprolaps frå 5 % til 11 % (1) –  (4). Vi ville også finne ut om ein komplikasjon hadde signifikant effekt på langtids-resultatet målt med ryggstatus, arbeidssituasjon og pasientens subjektive vurdering av resultatet. Om lag 10 % av norske isjiaspasientar blir opererte. Både operasjonsfrekvens og operasjonsmetode varierer. Det er derfor stort behov...

06.03.2003: Symptomgivende primær hyperparatyreoidisme behandles tradisjonelt med kirurgisk eksplorasjon av alle fire parathyreoideakjertler og fjerning av patologisk kjertelvev. Preoperativ kartlegging av kjertlenes beliggenhet er da av mindre betydning og har i hovedsak vært reservert de fåtallige, men ofte teknisk mer utfordrende reoperasjonene. Inngrepet har som regel vært utført i generell narkose, og pasientene har vært innlagt i sykehus i flere dager (1). På grunn av forbedringer innen bildediagnostikk, hvor selv små adenomer kan fremstilles med høy grad av treffsikkerhet, er det nå blitt mer...

20.02.2003: Svulster som involverer basis av hodeskallen forekommer relativt sjelden. Ikke desto mindre utgjør de en stor utfordring, idet den kirurgiske tilgangen til slike svulster er svært vanskelig og ofte ledsaget av betydelig morbiditet. Svulster i gulvet av fremre skallegrop kan som oftest opereres via standard nevrokirurgiske tilganger, så som frontale eller bifrontale kraniotomier (1, 2). Slike kraniotomier gir god visualisering av svulster i fremre deler av fremre skallegrop (1, 2), men kan også benyttes som en øvre tilgang til svulster i øvre bihuleområder (3). Imidlertid oppnår man begrenset...

20.02.2003: Artrose i hofteledd inndeles i primær artrose, der årsaksforholdene ikke er klarlagt, og sekundær artrose, der en underliggende årsak som medfødt hofteluksasjon, Calvé-Legg-Perthes sykdom, brudd og andre tilstander har ført til forandringer i leddet. Fordelingen primær/sekundær varierer mye i ulike arbeider, fra 40/60 (1) til 85/15 (2), alt etter definisjon og sammensetning av materialet. Prevalensen av symptomgivende primær artrose i den hvite befolkning over 55 år angis til ca. 1,6 %, og den øker sterkt med alderen (2). Standardbehandlingen ved invalidiserende artrose hos dem over 50 år er...

20.02.2003: Psykodynamisk teori og praksis har tradisjonelt hatt stor plass innen norsk psykiatri. I 1972/73 kom dette til uttrykk i retningslinjene for spesialistutdanningen i psykiatri, og det ble slått fast at utdanningskandidater skulle ha minst ett års veiledning på egen psykoterapeutisk praksis av kvalifisert veileder i psykoterapi. I 1985 ble dette utvidet til to års obligatorisk ukentlig psykoterapiveiledning, minimum 70 timer. I gjeldende regler for den psykiatriske spesialistutdanningen heter det at målsettingen med psykoterapiveiledningen er å utvikle: Forståelse for og kjennskap til basale...

06.02.2003: Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) er nå endemisk i store deler av verden. Infeksjoner med disse bakteriene er vanskelige å behandle fordi det finnes få effektive antibiotika. I 2001 ble det ifølge Nasjonalt folkehelseinstitutt meldt 122 tilfeller av MRSA-infeksjon i Norge, mot 67 i 2000. Noen pasienter blir kroniske bærere, til tross for systemisk antibiotikabehandling og saneringsforsøk, og flere pasienter utskrives fra sykehus som smittebærere (1) –  (5). Vi har fulgt en MRSA-smittet pasient under oppholdet ved Sentralsjukehuset i Rogaland og åtte måneder etter utskrivning til...

06.02.2003: Legevakten i Oslo er alene om å gi et døgnkontinuerlig akuttmedisinsk tilbud til hovedstadens ca. 500 000 innbyggere. Årlig gjennomføres det over 100 000 konsultasjoner, hvorav 50 000 ved skadeseksjonen. Ca. 20 000 av disse er avtalte kontroller. 2 597 pasienter oppsøkte i 1998 Legevakten med en akutt knetilstand eller skade. Vurdering av en akutt kneskade er ofte en diagnostisk utfordring, selv for den erfarne kliniker. I vår institusjon er arbeidet med denne pasientgruppen fordelt på skadeseksjonens 25 leger. Flertallet av disse har 1 – 2 års erfaring som lege, og ingen er spesialister i...

06.02.2003: Blodtransfusjoner har reddet menneskeliv gjennom mange år. Til tross for at risikoen for transfusjonsrelaterte komplikasjoner er lavere nå enn noen gang tidligere, har det de siste 20 år vært et paradigmeskifte i forståelsen av mulige skadelige effekter av allogent blod (ramme 1). Dette har medført at man har lett etter alternativer til allogene transfusjoner og samtidig stilt spørsmål ved indikasjonen for transfusjon av erytrocytter ved spesifikke hemoglobinnivåer. Blodtransfusjoner Erytrocyttransfusjon blir brukt for å bedre transporten av oksygen til vevet. Det har imidlertid aldri vært...

06.02.2003: Gynekologisk laparoskopi har en lang historie i Norge. I 1970-årene begynte man med diagnostisk laparoskopi og laparoskopisk sterilisering av kvinner. Lenge var dette hele det laparoskopiske repertoaret. Da videolaparoskopien ble tatt i bruk og man fikk mulighet til aktiv assistanse med bruk av flere porter, fikk vi nærmest en laparoskopisk revolusjon. Nye energimodaliteter for disseksjon og hemostase gav nye muligheter, men gjorde laparoskopien også mer teknisk krevende. Laparoskopisk adnekskirurgi ble tidlig tatt i bruk ved enkelte avdelinger (1), også som vaktarbeid, særlig ved tubare...

23.01.2003: Siden 1978 har den private stiftelsen Alternativ til Abort i Norge (AAN) drevet rådgivning for gravide i en vanskelig livssituasjon og for kvinner som er uønsket gravide. Rådgivning i forbindelse med abort er fordelt på flere i det offentlige helsevesenet, men stiftelsen er den eneste instansen i Norge som har abortrådgivning som hovedoppgave. Stiftelsen har 19 kontorer i 18 fylker og et koordinerende landskontor i Oslo. Den finansieres hovedsakelig med statlige midler. Tilskuddet har økt fra 10,5 millioner kroner i 1997 til 12,1 millioner kroner i 2002. De statlige midlene dekker lønninger...

23.01.2003: Organtransplantasjon er etablert behandling og var tema i Tidsskriftet høsten 1999. Denne oversiktsartikkelen er basert på søk i Medline. Emneord i søkene var transplantasjon, lungetransplantasjon, hjertetransplantasjon, levertransplantasjon, nyretransplantasjon, vekt, ernæringsstatus, diett, dietterapi, intervensjon og ernæring. Hvor det er gjort store studier, er disse tatt med. For lungepasienter var det mindre informasjon tilgjengelig og det er derfor referert fra noen sammendrag. I artikkelen omtales transplantasjon av hele organer, lunge, hjerte, lever og nyre, og utfallet etter...

23.01.2003: Metanol i seg selv er ikke en toksisk substans. Den nedbrytes til formaldehyd via enzymet alkoholdehydrogenase i leveren og videre til maursyre som er den toksiske metabolitten (1, 2). Nedbrytningen er langsom, omtrent halvparten så langsom som for etanol (3), men raskere enn eliminasjonen av maursyre. Det tar derfor 15 – 20 timer før nok maursyre er akkumulert til å fremkalle hyperventilasjon (kompensasjon for acidosen) og synsforstyrrelser (1, 2). Andre symptomer er kvalme, brekninger og hodepine. I de alvorligste tilfellene opptrer blindhet, koma og respirasjonsstans. Letal dose av metanol...

23.01.2003: Intracytoplasmatisk spermieinjeksjon (ICSI) er etablert som en effektiv behandling av mannlig infertilitet og som et supplement til in vitro-fertilisering uten åpenbar mannlig infertilitet. Denne typen kunstig befruktning ansees nå som en trygg metode, uten sikkert påvist økning i medfødte misdannelser (1). Det ble imidlertid nylig rapportert to barn med det sjeldne Angelmans syndrom, barna var unnfanget ved intracytoplasmatisk spermieinjeksjon (2). Angelmans syndrom forekommer hos 1/15 000 nyfødte og medfører alvorlig mental retardasjon, lite hode, epilepsi, ataksi og manglende språkutvikling...

23.01.2003: Hepatitt B-virus (HBV)-infeksjon utgjør et stort globalt helseproblem. På verdensbasis er det mer enn 300 millioner bærere av hepatitt B-viruset (1) –  (3). Det er store geografiske forskjeller i forekomst av infeksjon. I vestlige land er prevalensen bare 0,1 – 2 %, mens opptil 20 % av befolkningen i Sørøst-Asia, Kina og områder av Afrika er smitteførende med hepatitt B-virus (2, 3). I land med høy prevalens overføres smitten hyppigst perinatalt eller i barneårene, og opptil 90 % av de smittede barna blir kroniske bærere (2, 3). I vestlige land, derimot, er det voksne som oftest smittes...

09.01.2003: Angiotensinkonvertase (ACE)-hemmere og angiotensin II-antagonister brukes i behandling av en rekke tilstander, og er blant førstevalgsmedikamentene ved hypertensjon. Fallet i nyrefunksjon ved diabetesnefropati reduseres ved bruk av ACE-hemmere eller angiotensin II-antagonister. Intervensjon i renin-angiotensin-systemet er viktig i behandlingen av nyresykdommer og tilstander med proteinuri. ACE-hemmere har bedret leveutsiktene for hjertesviktpasienter (1) –  (3), og er derfor etablert standardbehandling. Angiotensin II-antagonister synes å ha samme effekt som ACE-hemmere ved hjertesvikt (4) – ...

09.01.2003: Utviklingen av moderne celle- og molekylærbiologi tvinger frem et endret kroppsbilde (fig 1). DNA-molekylet fremstår i økende grad som en nøkkel til hvem vi er. Informasjon om våre fysiske og mentale anlegg og utsikter til helse og sykdom ligger for en stor del lagret i arvestoffet. Celler og vev som avgis, for eksempel i flass, hår, urin, avføring og svette, inneholder denne informasjonen. Biobanker Mange personer har gjennom tidene avgitt celler og vev, og dermed DNA, til en eller flere biobanker (1). Dette er systematiske samlinger av humant biologisk materiale (fig 2). Biobankene kan...

09.01.2003: Tabell 1 Demografiske data vedrørende 525 leger og psykologer som besvarte spørreskjemaet Kjønn  Kvinne 183  Mann 342 Arbeidsfelt  Somatikk 460  Psykiatri 65 Stillingstatus  Overleger med akademisk bistilling 61  Andre overleger/avdelingsoverleger 202  Assistentleger 201  Turnusleger 31  Psykologer 30 Forskerutdanning  Respondenter med doktorgrad 102 Tabell 2 Respondentenes forskningsaktivitet uttrykt ved tid brukt til forskning i hovedstilling, bistilling og fritid (N = 517) Ingen forskning 0,5 – 4,9 t/uke 5 – 9,9 t/uke ³ 10 t/uke Antall (%) Antall (%) Antall (%) Antall (%) Totalt Arbeidssted...

09.01.2003: Spesialisthelsetjenesten er i Norge i hovedsak organisert ved at pasienter må henvises fra fastlege eller annen lege for å få time til undersøkelse. Dette innebærer at de i varierende grad må vente på time til undersøkelse. Ventetiden avhenger blant annet av den prioritet avdelingen har gitt søknaden. I 1990 ble ventelistegarantien innført (1). Ingen pasienter skulle i henhold til denne forskriften vente lenger enn seks måneder på time til spesialistundersøkelse (1). Konsekvensene av lang ventetid er ikke tilstrekkelig undersøkt, men forsinket diagnostikk og feilprioritering med risiko for tap...

10.12.2002: Nils Fredrik Wisløff har gått av som styreleder i Helse Sør RHF og fagdirektør Trine Magnus i Helse Nord RHF går tilbake til Universitetssykehuset Nord-Norge. – Det var en tung, men nødvendig beslutning å ta, sier Nils Fredrik Wisløff til regionsavisen Drammens Tidende (1) . Wisløff er rådmann i Drammen kommune, og er blitt stilt til ansvar for den dårlige økonomiske situasjonen i kommunen. Han ønsker å prioritere rådmannsarbeidet fremover, etter at byens formannskap gav ham tillit i et ekstraordinært møte. Fagdirektør Trine Magnus i Helse Nord har oppgitt som grunn til sin fratreden som...

10.12.2002: Britiske forskere har beregnet kostnadseffektiviteten ved ultralydscreening for abdominalt aortaaneurisme hos 67 800 menn i alderen 65 – 74 år. Deltakerne er rekruttert via allmennleger i fire distrikter i Sør-England. Det er The Multicentre Aneurysm Screening Study Group (MASS) som står bak den randomiserte, kontrollerte undersøkelsen. Forskerne mener at man nå har de nødvendige data som skal til for å sette i gang et nasjonalt screeningprogram blant eldre menn i Storbritannia. Undersøkelsen er publisert samtidig i BMJ (1) og Lancet . Risikoreduksjon ved screening I løpet av fire år ble det...

10.12.2002: Det sa direktør Bjørn-Inge Larsen i Sosial- og helsedirektoratet på konferansen Verdien av liv og helse. Hvor mye bør samfunnet være villig til å betale for helseforbedringer? i Oslo i november. Han kunne skue utover en tallrik forsamling av forskere, økonomer, helsepersonell og byråkrater. Bare de inviterte politikerne fra Stortingets sosialkomité glimret med sitt fravær, med unntak av Olav Gunnar Ballo (SV). De folkevalgte gikk således glipp av anledningen til å drøfte det politisk brennbare spørsmålet: Hva er det rimelig at samfunnet skal betale for helsetjenester i forhold til tiltakets...