12.06.2003: Forekomsten av hjertesykdom øker med alderen, og andelen av eldre i befolkningen stiger. Sterkere ønsker om avansert behandling også blant eldre, kombinert med kunnskap om nye behandlingsmuligheter med mindre invasive teknikker, vil trolig medføre økt etterspørsel etter kardiologiske tjenester i eldre aldersgrupper. Komplikasjonsraten ved angioplastikk og koronarkirurgi vil naturlig nok være høyere hos svært gamle pasienter sammenliknet med yngre. Men det er nylig vist at invasiv behandling av koronarsykdom hos pasienter over 75 år gir bedre resultater enn medikamentell behandling (1). Dette...

12.06.2003: I 1986 var 3,4 % av befolkningen over 80 år. Denne andelen forventes å øke til 4,5 % i 2005. Forventet gjenværende levetid for 80-åringer var i 1999 5,7 år for menn og 6,1 år for kvinner (1). I Norge ble det i 2000 rapportert 8 182 dødsfall med iskemisk hjertesykdom som årsak, og mer enn 50 % av de døde var over 80 år (2). Andelen hjerteopererte over 80 år i Norge var i 1999 under 4 %. Dette tallet øker, og ved vårt sykehus er antallet hjerteopererte over 80 år fordoblet hvert år siden 1999. Flere studier peker på økt morbiditet og mortalitet ved hjertekirurgi hos eldre (3) –  (5). Ved...

28.05.2003: I løpet av 30 år økte hyppigheten av keisersnitt fra 2 % av de fødte til 13,6 % i 1998 (1). Denne utviklingen har flere ganger vært drøftet på lederplass i Tidsskriftet (2, 3). Det er ikke klart hva som har ført til økningen, og det er ikke dokumentert at økte keisersnittsrater fører til helsegevinst. Utviklingen har vært nokså lik i alle de nordiske land, og i 1990-årene lå ratene i Norden stabilt på rundt 12 – 14 % (4). Tabell 1 Kriterier for seleksjon av fødsler fra Norsk pasientregisters database ved bruk av diagnoserelaterte grupper, diagnose- og prosedyrekoder. Kodene er i henhold til...

28.05.2003: Lungekreft er den fjerde hyppigste kreftformen i Norge og den hyppigste årsaken til dødsfall pga. kreft i Norge og på verdensbasis (1) –  (4). Lungekreft er hyppigere hos menn enn hos kvinner, men endrede røykevaner hos kvinner vil forandre dette (1). Prognosen har stort sett vært uendret de siste 30 årene, med en relativ femårsoverlevelse på knapt 10 % (5). Den eneste kurative behandlingen for ikke-småcellet lungekreft er radikal kirurgi. I Storbritannia opereres under 10 %, i Nederland og USA 20 – 25 % (4). Rapportert 30-dagersmortalitet ved reseksjon av lungecancer varierer mye, og de siste...

28.05.2003: Angiosarkomer er sjeldne, maligne endoteliale neoplasmer. I Norge utgjør de ett av 3 700 krefttilfeller. Gjennomsnittlig femårsoverlevelse er 10 % (1). Vi presenterer her erfaringer med diagnostikk og behandling av angiosarkomer gjennom det siste tiår. Materiale og metode Journalene til 11 pasienter med angiosarkom diagnostisert ved Universitetssykehuset Nord-Norge i perioden 1992 – 2000 ble gjennomgått. Resultater og diskusjon Pasientmaterialet inkluderer ti nydiagnostiserte angiosarkomer og ett residiv. Åtte av pasientene var menn. Median alder på diagnosetidspunktet var 60 år. Samtlige...

28.05.2003: Det første fleksible fiberbronkoskopet til klinisk bruk ble utviklet i begynnelsen av 1970-årene, og bronkoskopi er i dag en vanlig undersøkelse i Norge. Vi har ønsket å foreta en kvalitetsvurdering av våre fleksible bronkoskopier av følgende årsaker: Det er tidligere ikke publisert noe større norsk bronkoskopimateriale. Vi utfører et relativt lite antall bronkoskopier. Er kvaliteten på undersøkelsen likevel tilfredsstillende? Materiale og metode Nedslagsfeltet for sykehuset i Hamar er omtrent 75 000 mennesker. Spesialister eller leger under spesialistutdanning ved poliklinisk og dagkirurgisk...

15.05.2003: Primær perkutan koronar intervensjon eller utblokking gir redusert dødelighet og sykelighet ved akutt hjerteinfarkt, sannsynligvis bedre enn fibrinolyse (1–5) selv om dette ikke er endelig fastlagt (6). Tiden fra infarktdebut til igangsetting av behandling er en kritisk faktor med henblikk på å redde størst mulig del av hjertemuskelen (7–9). Ullevål universitetssykehus gjør primær perkutan koronar intervensjon for Oslos pasienter, men sektorinndelingen av pasienter har tidligere ført til at pasienter med symptomer på hjerteinfarkt først ble kjørt til sitt sektorsykehus for vurdering. Ved...

30.04.2003: Leverskade er en kjent bivirkning av en rekke medikamenter (1). Hyppigst sees en stigning i leverenzymnivå, uten at pasienten får kliniske symptomer på leversykdom. Det er beskrevet enkelte tilfeller med akutt hepatitt og derav følgende akutt leversvikt etter bruk av legemidler i terapeutiske doser (2), men sammenhengen er ikke alltid veldokumentert (3). Mer vanlig er mindre alvorlig leveraffeksjon når medikamentet brukes i terapeutiske doser. Skadene kan oppstå etter lang eller kort tids bruk, avhengig av mekanismene som ligger bak (4). Mange vanlige legemidler kan gi leverbivirkninger, men...

30.04.2003: Pneumoni er globalt sett hyppigste dødsårsak for barn under fem år. Årlig dør fire millioner barn av pneumoni. Mer enn 60 % av disse forårsakes av pneumokokker og Haemophilus influenzae serotype b (Hib) (1, 2). Før den konjugerte Hib-vaksinen ble introdusert i Norge i 1992, ble det årlig meldt om lag 200 tilfeller av alvorlige Hib-infeksjoner til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Etter innføring av vaksinen har invasive Hib-infeksjoner praktisk talt forsvunnet (3). Som barneleger med særlig interesse for infeksjonssykdommer vil vi i det følgende diskutere noen forhold vi mener...

30.04.2003: En medfødt føflekk defineres som en melanocyttisk nævus som er til stede ved fødselen. Slike finnes hos ca. 1 % av de nyfødte (1). Føflekkene inndeles i små, mellomstore og store, basert på størrelsen ved fødselen (tab 1). Store medfødte føflekker (kjempenævi) har dokumentert økt risiko for malignitetsutvikling. Tabell 1 Inndeling av medfødte nævi etter størrelse i første leveår (1) Små < 1,5 cm Mellomstore 1,5 – 20 cm Kjempenævi > 20 cm Det finnes ingen registrering av medfødte føflekker i Norge, men kjempenævi regnes å forekomme med en frekvens på 1 : 20 000. Ifølge Sandsmark og medarbeidere...

30.04.2003: Cutis marmorata telangiectatica congenita ble første gang beskrevet i 1922 (1). Ved denne benigne vaskulære anomalien er overflatiske vener og kapillærer i huden stedvis dilaterte. Typisk sees et flatt eller indurert rødlilla nettverk som minner om fysiologisk cutis marmorata, men er mer uttalt. Lesjonene finnes oftest på en ekstremitet eller en del av truncus, men kan også være mer utbredt. Hudforandringene avblekes ved trykk og kommer tydeligere frem ved temperaturendringer, fysisk aktivitet og gråt. I noen tilfeller er det underliggende subkutane vev underutviklet, og det utvikles...

10.04.2003: Pasienter med psoriasis har ofte behov for kontinuerlig behandling. Ved utbredt sykdom er ingen av dagens terapimuligheter optimale. Ulike former for lokalbehandling og lysbehandling er ofte tidkrevende og gir relativt raskt residiv. Systemisk terapi med immunsuppressiv behandling som metotreksat og ciklosporin er forbundet med alvorlige bivirkninger. Ved psoriasis skjer det en infiltrasjon av inflammatoriske celler både i epidermis og dermis og en epidermal hyperproliferasjon og abnormal differensiering av keratinocytter. Psoriasis betraktes i dag som en T-cellemediert sykdom. Binding mellom...

10.04.2003: Karbonmonoksid (CO) eller kullos er en luktfri, fargeløs og ikke-irriterende gass som oppstår ved ufullstendig forbrenning av hydrokarboner og som raskt og effektivt absorberes gjennom lungene. Det er derfor umulig å oppdage at man blir eksponert for kullos med mindre det er installert CO-detektor. CO bindes lett til hemoglobin (Hb) og danner et tungt reversibelt kompleks – karbonmonoksidhemoglobin (CO-Hb) – som reduserer blodets kapasitet for oksygentransport og derfor gir generell hypoksi (1, 2). CO kan også ha en mer direkte skadelig virkning på cellenivå (3) og mengden av fritt CO i plasma...

10.04.2003: Churg-Strauss’ syndrom ble først beskrevet av J. Churg og L. Strauss i 1951 (1). Astma, allergisk rhinitt, pulmonal og systemisk vaskulitt som affiserer små og middels store kar, samt ekstravaskulære granulomer var felles for pasientene. Churg & Strauss baserte seg hovedsakelig på obduksjonsrapporter og fant hos pasienter med dette syndromet en distinkt histopatologi som de kalte allergisk granulom. Tidligere hadde slike pasienter ofte fått diagnosen polyarteritis nodosa. Klassifikasjon av vaskulitt kan basere seg på størrelse og lokalisasjon av blodkar som er involvert eller om vaskulitten er...

10.04.2003: Dødsfall i politiarresten har i de senere år vært i medienes søkelys. Politiets oppgaver medfører bruk av tvangsmidler. Dette stiller store krav til dem som håndhever tvangen. Dødsfall er en tragedie for de pårørende og en stor belastning for de polititjenestemenn og/eller arrestforvarere som har vært involvert. Flere enkeltsaker har fått bred omtale og i noen tilfeller har det ført til rettssaker med krav om erstatning. Verken antall dødsfall eller årsaker til dødsfall i norske politiarrester har vært kjent tidligere. Hensikten med denne studien er å finne hvor mange som døde i norske...

10.04.2003: Sovemidler blir hyppig brukt i sykehjem og aldershjem (1, 2). Dette er bekymringsfullt, fordi disse legemidlene er assosiert med betydelige sentralnervøse bivirkninger som særlig rammer eldre. Pasienter i institusjon har ofte kroniske sykdommer og bruker også andre legemidler  –  faren for bivirkninger øker (3). Nytten av sovemidler ved langvarige søvnvansker er omdiskutert. Det utvikles toleranse for effekten, men ikke for bivirkningene av disse legemidlene. Nyere studier tyder på at seponering av sovemidler ikke medfører økte søvnvansker blant eldre i geriatriske institusjoner (4, 5)...

10.04.2003: Hodepine medfører nedsatt livskvalitet og betydelig sykefravær for mange (1) –  (5). I denne artikkelen omtales noen resultater fra Head-HUNT, en delundersøkelse i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. I tverrsnittsdelen av undersøkelsen er det beregnet forekomst av migrene, ikke-migrenøs hodepine, og hyppig hodepine. Videre er bruk av spesifikke anfallskuperende migrenemedisin registrert. I den prospektive delen av Head-HUNT er data fra de to HUNT-undersøkelsene kombinert. Artikkelen handler om hva blodtrykk og sosioøkonomisk status betyr som risikofaktorer for hodepine. Materiale og metode En...

10.04.2003: Mange mennesker blir hvert år stukket av veps, og noen får livstruende anafylaktiske reaksjoner. Etter en kraftig reaksjon opplever mange angst som medfører redusert livskvalitet (1, 2). Årlig dør 1 – 2 personer i Norge etter vepse- eller bistikk (3). Personer med anafylaktisk reaksjon på vepsestikk har ubehandlet omtrent 50 % risiko for ny, alvorlig reaksjon ved senere stikk (4, 5). Allergivaksinasjon er eneste behandling som kan redusere risikoen for dette (6). En rekke studier har vist at behandlingen er effektiv (4, 7) –  (16) og reduserer risikoen for ny reaksjon til under 5 % (5, 8)...

03.04.2003: Steinsykdom i de øvre urinveier er vanlig. I Norge er prevalensen ca. 10 % for menn og 5 % for kvinner. Sykdommen er en kronisk lidelse, da 50 % og 70 % av pasientene får residiv innen henholdsvis fem og 20 år. Den kirurgiske behandlingen av stein i de øvre urinveier har forandret seg dramatisk de siste 20 år. Frem til 1980 var den operative teknikken åpen kirurgi. Operasjonene ble utført på de fleste sykehus av både urologer og generelle kirurger. Rask utvikling av medisinsk kunnskap og teknisk utstyr har siden gjort behandlingen mindre invasiv, og den er blitt spesialisert og sentralisert...

03.04.2003: Respiratorisk syncytialvirus (RS-virus) er globalt sett en av de hyppigste årsakene til nedre luftveisinfeksjoner hos små barn (1). Nesten alle har gjennomgått infeksjon før to års alder. Det er vanlig med reinfeksjoner senere i livet, men den første infeksjonen vil vanligvis være den alvorligste (2) –  (6). Hos yngre barn gir ofte infeksjon med RS-virus symptomer på bronkiolitt, karakterisert ved obstruktivt luftveisbesvær og eventuelt hypoksi (7). Alle pasienter med nedsatt lungefunksjon har økt risiko for et alvorligere forløp (8) –  (10). Det er nylig utviklet et humanisert monoklonalt...

03.04.2003: Omtrent 100 000 akutte konsultasjoner blir gjennomført hvert år ved Legevakten i Oslo, hvorav rundt 50 000 ved Skadeavdelingen. Omtrent 2 500 pasienter henvender seg med en knetilstand. Pasienter som trenger kirurgisk behandling eller en spesialistvurdering blir henvist til sitt lokalsykehus. Røntgenavdelingen tilbyr vanlig skjelettrøntgen og, siden juli 1988, MR. Vi har ikke funnet dokumentasjon på hvordan bruk av MR endrer oppdagelsesfrekvensen av menisk- og korsbåndsskader i primærhelsetjenesten. Målet med undersøkelsen var å kartlegge bruken av MR, og å finne ut hvordan innføringen av MR...

03.04.2003: Første replantasjon av en avkappet hånd ble utført av Chen og medarbeidere i Kina i 1963 (1). I Norge utførte vi den første håndreplantasjonen i 1984. Siden har det ved Kronprinsesse Märthas Institutt (nå Rikshospitalet) vært utført vel 100 replantasjoner/resirkulasjoner av totalt eller subtotalt avkappede hender. Fra flere replantasjonssentre i verden er det publisert gode resultater både når det gjelder motorikk og sensibilitet i den replanterte hånden (2). Spesielt gjelder dette amputasjon i nærheten av håndleddet med beskjeden knusing av vevet. I slike tilfeller er det mulig å oppnå...

03.04.2003: Tapet av et barn er en av livets største tragedier. Forskning viser at etterlatte etter barnedødsfall har forhøyet risiko for utvikling av psykiske og somatiske lidelser (1, 2). Samtidig er det dokumentert at ulike former for omsorg og støtte kan ha en lindrende og forebyggende effekt (3). Undersøkelsen Omsorg etter krybbedød og barneulykker – tilbudet i norske kommuner (4), som denne artikkelen tar utgangspunkt i, viser store variasjoner i tilbudenes omfang og sammensetning. Særlig er mangelen på organisering og planmessighet urovekkende. Dette samsvarer med inntrykk fra tidligere tilsvarende...

03.04.2003: Det som skjer fra en kreftsvulst oppstår til pasienten dør, dersom sykdomsprosessen blir overlatt til seg selv, kalles sykdommens naturlige forløp (1). Siden brystkreftpasienter som regel blir behandlet, er det vanskelig å studere det naturlige forløp av brystkreft hos mennesker. Vår kunnskap er derfor begrenset til hypoteser. I denne artikkelen vil jeg kun diskutere aspekter ved infiltrerende brystkreft. Det er enighet om at en kreftsvulst starter med akkumulering av genetiske skader i en celle (2). Primærsvulsten kan spre seg til vitale organer (metastasering), og metastatisk brystkreft kan...

20.03.2003: Nedre luftveisinfeksjoner er en hyppig årsak til sykehusinnleggelse ved medisinske avdelinger (1, 2). Flere studier har vist at mikrobiologisk diagnostikk har begrenset betydning ved valg av antimikrobiell behandling hos pasienter med nedre luftveisinfeksjoner oppstått utenfor institusjon (3) –  (7). Vi ønsket å undersøke utbyttet av mikrobiologisk diagnostikk, både med henblikk på positive funn og effekt på valg av antibiotikabehandling ved pneumoni oppstått utenfor institusjon i en populasjon av norske pasienter. Videre studerte vi hvordan den antimikrobielle behandlingen ble gjennomført hos...

20.03.2003: Traumatisk bukveggsbrokk etter stumpt traume er sjeldent hos barn. Små bukveggsdefekter påført ved et lokalisert abdominaltraume, for eksempel et sykkelstyre, er hyppigst, men er rapportert i bare 11 tilfeller (1). Ved denne skademekanismen er skaden oftest begrenset til bukveggen, uten ledsagende skade av intraabdominale organer. Store bukveggsdefekter påført ved høyenergiskade, som i trafikkulykker og ved fall fra store høyder, er hyppig assosiert med intraabdominale skader, og svært få tilfeller er rapportert hos barn (2). Vi presenterer to tilfeller av traumatisk bukveggsbrokk med...

20.03.2003: Carotisstenose forårsaket av aterosklerotisk plakk med opphopning av lipider, bindevev og kalk i blodåreveggen er en viktig årsak til hjerneslag og død. To store randomiserte multisenterundersøkelser har vist positiv effekt av kirurgisk behandling av høygradige, men ikke lavgradige carotisstenoser, og har dermed vist at stenosegrad er en vesentlig risikofaktor for hjerneslag (1, 2). Det er imidlertid velkjent at noen høygradige stenoser er stabile og aldri forårsaker symptomer, mens andre utvikler seg raskt og fører til TIA, hjerneslag og/eller død. Fra studier av koronar hjertesykdom vet man...

20.03.2003: Åpentstående foramen ovale skyldes manglende tilhefting av septum primum mot septum secundum, og danner en potensiell forbindelse mellom høyre og venstre forkammer. Autopsistudier har vist en forekomst av åpentstående foramen ovale i normalbefolkningen på 27 % (1). I ekkokardiografiske studier varierer forekomsten av åpentstående foramen ovale mellom 9 % og 25 % (2) –  (4). Så lenge trykket i venstre forkammer er høyere enn trykket i høyre forkammer, vil det tynne, venstresidige septum primum bli presset mot det noe tykkere septum secundum og hindre shunting på forkammernivå (fig 1). Slik...

20.03.2003: Ultralydkontrastmiddel i form av mikrobobler injisert i en perifer vene vil under fysiologiske forhold destrueres i lungekretsløpet og ikke nå systemisk sirkulasjon. Hvis det foreligger en kardial eller pulmonal høyre-venstre-shunt, vil mikrobobler gå over i den systemiske sirkulasjonen. Mikroboblene kan registreres i den cerebrale sirkulasjonen ved hjelp av transkranial dopplersonografi med kontinuerlig monitorering av intracerebrale arterier (bobletest). Materiale og metode Fra februar 2001 til april 2002 ble pasienter under 60 år med sannsynlig kardioembolisk hjerneinfarkt eller TIA utredet...

20.03.2003: Dyspné hos pasienter har ofte sammenheng med langtkommen hjertesvikt og alvorlig lungesykdom. Hos disse pasientene bør man imidlertid vurdere andre årsaker til deres dyspné, særlig hvis den er hovedsymptomet. Det er viktig at tilstander som kan kureres ikke blir oversett. Trakeal stenose er en slik tilstand. Den oppstår som en følgetilstand etter et traume, enten ved intubasjon eller ekstern skademekanisme, inkludert trakeostomi. Behandlingsresultatene er gode, og det er derfor viktig å tenke på denne tilstanden hos pasienter som tidligere har gjennomgått narkose. Vi ønsker å synliggjøre dette...