30.09.1997: Utvalg for legestillinger og stillingsstruktur, forkortet til det mer kjente ULS, er et partssammensatt utvalg somforvalter to avtaler inngått mellom staten, Kommunenes Sentralforbund, Oslo kommune og Legeforeningen. Utvalgetssekretariat er lagt til Statens helsetilsyn. Staten oppnevner leder og nestleder, de andre partene har til sammen seksrepresentanter, tre av disse er fra Legeforeningen. Foruten å behandle søknader om nye legestillinger er sekretariatets oppgave å rangere søkere til åremålsutdanningsstillinger. Dette er en meget viktig oppgave, og for Legeforeningen er en slik sentral...

20.09.1997: Det er konstatert at forskningens kår i Norge generelt er dårlige. Sammenliknet med våre naboland bruker vi enmindre andel av våre ressurser til forskning. Medisinsk forskning er i så måte intet unntak. Det er gjentatte gangerdokumentert at vi ligger på en jumboplass i klinisk forskning innen Norden. Det er også relativt få henvisninger tilnorsk forskning i de store internasjonale tidsskriftene. I de senere år er det dokumentert både en flukt fraforskningen til andre typer stillinger og en manglende rekruttering til akademisk medisin innen mange fagområder.Varsellampene er mange, og de blinker...

10.09.1997: Å lovfeste pasientrettigheter har vært på dagsordenen gjennom mange år. NOU 1992: 8 Forslag til ny lov ompasientrettigheter, gikk ganske langt i å fastsette rettigheter både med klare tidsfrister og med sanksjonsmuligheternår retten ikke ble gitt. Legeforeningens høringsuttalelse var positiv til det prinsipielle i en lovmessig forankringav retten til å bli pasient. Det er av avgjørende betydning for velferdsstatens troverdighet på helsetjenestensområder. Den senere tids utvikling har kanskje gitt noen grunn til å spørre om det offentlige helsevesen hartroverdighet i dag. Når nå omsider forslag...

30.08.1997: Fra Sosial- og helsedepartementet foreligger et omfattende høringsutkast hvor ideen om en ny lov om helsepersonelllanseres. I store trekk bygger utkastet på NOU 1993: 33 Helsepersonells rettigheter og plikter. Grovt forenklet kan man si at det nye utkastet bygger på lov om leger, hvor ordet lege er byttet ut medhelsepersonell og begrepet medisinsk-faglig er erstattet med begrepet helsefaglig. I tillegg er det lagt inn noen nyebestemmelser som avspeiler temaet som har vært oppe til debatt i den senere tid: Pliktmessig avhold, forbud mot å mottagaver (f.eks. betalte kongressreiser), plikt til å...

20.08.1997: I sommer ble det inngått en avtale mellom den amerikanske tobakksindustrien og påtalemyndigheten i en lang rekke avdelstatene. Avtalen innebærer at tobakksindustrien i de neste 25 årene skal bidra med ufattelige 2686 milliarder kronertil behandling av tobakksskader og forebygging av tobakksbruk. I utgangspunktet kan dette se ut som en seier i kampenmot tobakk. I amerikanske medier og blant politikere er imidlertid skepsisen meget stor og velbegrunnet. Det alle erenige om, er at advokatene som har vært involvert, har gjort århundrets kupp. Avtalen pålegger industrien å yte betydelige beløp til...

10.08.1997: Forsikringsselskapene er avhengige av legeopplysninger for å kunne gi sine kunder et riktig tilbud. Kundene, vårepasienter, er avhengig av legens opplysninger for å få utbetalt forsikring eller tegnet nye poliser. Når vi nå i ett århar vært uten veiledende avtale om takster for utfylling av forsikringsattester er pasientene som forsikringskunderkommet i skuddlinjen. Dette har vært en belastning både for forsikringsselskapene og Legeforeningen. Noenforsikringsselskaper har omgått attesten ved å be om pasientens samlede journal, en praksis som har vært lovlig, mensom likevel etter vår mening er...

30.06.1997: Når dette leses, er vi forhåpentlig på vei inn i sommerstillheten etter et usedvanlig travelt halvår. De erfaringenevi aller kjenner fra helsevesenet, har gjenspeilet seg i helsepolitikken. Sakene har stått i kø og det har værtnødvendig med streng prioritering. Selv om mye er gjort, har alle de ugjorte ting ligget der. Vi har hatt følelsen avat tempoet i prosessen har gått utover kvaliteten. Kjenner noen seg igjen? Ikke bare Legeforeningen sentralt har vært engasjert, medlemmene har også vist sterkt engasjement. Vi har mottattmange brev fra enkeltmedlemmer og fra grupperinger. Brevene har på...

20.06.1997: Folketrygdens refusjon for legehjelp har vært førstesidestoff gjennom lengre tid. Faktisk har det vært angrep pådenne pasientrettigheten de siste 25 årene, med vekslende styrke. De siste ti årene har angrepene vært konsentrert omlegens forhold, det vil si at pasientene skulle få refusjon hvis de gikk til de "riktige" legene. Det første praktiskeanslaget mot fri utøvelse av legeyrket, og dermed mot fritt legevalg for pasientene, kom med Stortingets vedtak10.10.1992. Noen hevder at nådestøtet mot fri etablering av legepraksis ble satt inn gjennom Odelstingsproposisjon nr.47 (1996-97) Om...

10.06.1997: Legeforeningens landsstyre var innkalt til ekstraordinært møte 28. mai for å ta stilling til aktuelle helsepolitiskesaker og sentralstyrets arbeid med disse. Det ble særlig fokusert på Stortingsmelding nr. 23 (1996- 97). Omlegetjenesten i kommunene og fastlegeordningen og Odelstingsproposisjon nr. 47 (1996-97) om endringer ifolketrygdloven som foreslår å frata pasientene rett til refusjon hvis de går til avtaleløse leger. Stortingsmeldingnr. 24 (1996-97). Om sykehus og annen spesialisthelsetjeneste, ble også trukket inn, men sosialkomiteen harennå ikke avgitt sin innstilling om denne. At dette...

30.05.1997: Rikstrygdeverket er blant Legeforeningens nære samarbeidspartnere, vi er gjensidig avhengig av hverandre. Blantannet forvalter Rikstrygdeverket folketrygdens delvise betaling av legetjenester i henhold til normaltariffens satser.Som forvaltningsorgan er Rikstrygdeverket ansvarlig for å kontrollere at normaltariffen brukes på riktig måte. Somavtalepart er også Legeforeningen ansvarlig for medlemmenes anvendelse av takstsystemet. Aksjon riktig takstbruk ble igangsatt med aktiv medvirkning fra Legeforeningen i de partssammensattepraksisutvalgene, et fra allmennmedisin og et fra spesialistpraksis...

20.05.1997: Jan Helge Solbakk, professor i medisinsk etikk, uttaler i Vårt Land 18. mars at leger skal reparere, ikke forebygge.Her går han til frontalangrep på Verdens helseorganisasjons helsedefinisjon, og refser de som vil reduserealkoholbruken og leger som prøver å få folk flest til å slutte å røyke. Fagsjef i Statens helsetilsyn, dr.med. Marianne Mjaaland, hadde i Aftenposten 18. desember i fjor en kronikk medtittelen Helse erstattet med risiko, undertittel Forebyggende medisin: Låter besnærende riktig, men har sinbakside. Begge de ovennevnte trekker frem viktige sider ved det forebyggende arbeidet...

10.05.1997: Helsevesenets problemer hoper seg opp. Ventelistene øker og budsjettene sprekker som aldri før. Noen har enkleforklaringsmodeller: Norske leger tjener for mye. I 1996 var en del av løsningen å gi sykehuslegene et godtlønnsoppgjør. I 1997 synes noen at dette er hovedproblemet. Derfor må norske pasienter sendes til utlandet. Riktignokhar også utlandet køer og manglende kapasitet. Det kan de løse ved å leie inn norske leger. Man føler seg hensatt tilen Holbergsk komedie. Reformene som skal bidra til å løse problemene kommer på løpende bånd. I vårmånedene skal Stortinget behandlestortingsmelding...

30.04.1997: Legeforeningen har i sitt prinsipprogram slått fast at forskning, fagutvikling og kvalitetssikring må være enprioritert og integrert del av medisinsk virksomhet. Vi er derfor glad for at Steine-utvalget foreslår at det iformålskapitlet i ny lov om spesialisthelsetjeneste bør fastsettes at sykehusene har tre hovedoppgaver;pasientbehandling, utdanning av helsepersonell og forskning. Grunnlaget for medisinsk forskning og fagutvikling må legges i våre akademiske, medisinske miljøer. Legeforeningenhar sett behovet for dette, og var pådriver for å inkludere allmennmedisin og senere også...

20.04.1997: Utformingen av Hernes' nye helsetjeneste fortsetter, nå med stortingsmelding nr. 24 (1996-97) Tilgjengelighet ogfaglighet. Om sykehus og annen spesialisthelsetjeneste. Meldingen tar til orde for en endret sykehusstruktur hvor det stilles større krav til akuttberedskap, men ved færresykehus enn i dag. Samtidig åpnes det for elektiv kirurgi, behandling av kronisk syke og rehabilitering ved de andresykehusene. Dette er en endring vi hilser velkommen. Mange hensyn tilsier at mer spesialiserte, og derved størreenheter vil gi bedre muligheter for faglig oppdatering, mer hensiktsmessige vaktordninger...

10.04.1997: Regjeringen har nå lagt frem Stortingsmelding nr. 23 (1996-97) Trygghet og ansvarlighet - om legetjenesten ikommunene og fastlegeordningen - hvor de foreslår at alle skal få anledning til å velge fast lege. I Legeforeningenshelsepolitiske manifest Fra medisinsk kunnskap til bedre helse, har foreningen gått inn for et slikt prinsipp på vissevilkår. Det er også et mål i vårt prinsipprogram. Spørsmålet nå er om den ordningen som foreslås er hensiktsmessig, ogom den lar seg gjennomføre på en slik måte at den gir en bedre helse for befolkningen og gjør den akseptabel for våreberørte medlemmer. Også...

20.03.1997: I utgangspunktet kreves det autorisasjon for å utøve legevirksomhet i Norge. Dersom kravene til autorisasjon ikkeoppfylles, kan det gis midlertidig lisens med det for øye at kandidaten skal skaffe seg det formelle grunnlag. Det kanogså gis midlertidig lisens til utenlandske leger som har planer om et kortere arbeidsopphold her i landet. Prosedyrene for å nå frem til autorisasjon har vært enkle for leger med nordisk utdanning. For andre utenlandskeleger har det vært mer tungvinte prosedyrer hvor både Universitetet i Oslo og Fylkeslegen i Oslo har arbeidskrevendeoppgaver. Ved siden av krav til...

10.03.1997: Siden 1984 har det vært et formalisert samarbeid mellom de europeiske legeforeningene og Verdens helseorganisasjonseuropakontor. Dette samarbeidet organiseres i European Forum of Medical Associations and WHO, EFMA. Samarbeidet har sommål å bidra til bedret folkehelse og bedret helsetjeneste i Europa, WHOs målsetting er helse for alle i år 2000. Forumet møtes en gang i året og har nettopp avsluttet årets møte i København, hvor også WHOs regionkontor for Europahar hovedsete. På møtet fikk vi rapport om utbredelsen av smittsomme sykdommer i Europa. Et storstiltvaksinasjonsprogram i WHOs regi har...

28.02.1997: To nye utvalgsinnstillinger har kommet på bordet. Det såkalte Strøm-utvalget har vurdert omsetningsleddene forlegemidler, mens blåreseptutvalget har vurdert kriterier og retningslinjer for refusjonsordninger når det gjeldermedisiner. Begge utvalg har sin begrunnelse i folketrygdens økende utgifter til medisiner på blå resept. Det kan derforikke være tvil om at økonomistyring er vesentlig for begge utvalg, selv om andre elementer også er trukket inn ivurderingene. Det mest kontroversielle sett fra vår synsvinkel er Strøm-utvalgets forslag om å prøve ut terapeutiskereferansesystemer. I sin...

20.02.1997: Legeforeningen har i sitt prinsipp-program sluttet opp om WHOs målsetting fra 1993 om å arbeide for å redusere dettotale alkoholkonsum med 25% frem til år 2000. Utviklingen så langt kan tyde på at målet er oppnåelig. Men selv omdette er en idealistisk målsetting, vil ikke alle interesser trekke i samme retning. Noen vil også ha interesse av atalkoholkonsumet øker, eller i hvertfall at enkelte alkoholprodukter får økt omsetning. I den siste tiden har vi kunnet lese om en eksplosiv økning i bruk av alkoholholdige fruktdrikker. Det gjøres ingenhemmelighet av at målgruppen for markedsføringen...

10.02.1997: Legeforeningen har om og om igjen pekt på at uklare ledelsesstrukturer er et hovedproblem for sykehuseneseffektivitet. Vi hadde håpet Steineutvalgets innstilling kunne gi grunnlag for en avklaring av de viktigsteforholdene. Vi er meget tilfreds med at utvalget enstemmig foreslår å forskriftsfeste at det skal være en leder. Vi slutter ossogså til at denne lederen skal ha basis i et team. Det synliggjør den innflytelse de forskjellige yrkesgrupper må ha iet moderne ledelseskonsept. Legeforeningen slutter seg også til utvalgets enstemmige innstilling om at det må stilles krav til reell og...

30.01.1997: Vi har fem års erfaring med ventelistegaranti. Før man eventuelt går videre på samme vei, bør vi stoppe opp ogspørre om retningen er riktig. Garantiordningen har satt fokus på ressursmangelen i helsevesenet, men kritiske røster har hevdet at den favorisererbehandling av enkelte sykdommer på bekostning av andre. Hvis dette var et resultat av en reflektert prioritering, villeinnvendingen miste mye av sin kraft. Det er imidlertid grunn til å tro at nettopp prioriterte grupper som psykiatriskepasienter og kronisk syke taper i konkurransen i forhold til pasienter som har diagnoser som egner seg...

20.01.1997: I sin nyttårstale tok statsminister Thorbjørn Jagland til orde for en folkereisning mot vold. I dette nummeret avTidsskriftet er det artikler som dokumenterer fysiske helseskader av vold. Volden som helseproblem går imidlertid langtvidere enn dette. Forebygging av vold blir derfor et sentralt anliggende for helsevesenet. I den folkereisning mot voldsom statsministeren ønsker, har derfor legene en sentral plass. I mediene fokuseres det mye på den blodige gatevolden. Temmelig sikkert er dette bare toppen av et isfjell. Skalvold forebygges, må man arbeide langsiktig, og man må starte på bunnen...

10.01.1997: Den norske lægeforening er på plass i nye lokaler i Legenes hus. Vi er klare for utfordringene i 1997. Legenes husvil gi oss et nytt og bedre utgangspunkt for kontakten med medlemmene, med våre tillitsvalgte og med det pulserende,nyskapende samfunnslivet rundt oss. Og det er i samhandlingen mellom Legeforeningen og de organisasjoner oginstitusjoner som preger samfunnsutviklingen, at våre største utfordringer ligger. Med helseministerens bebudede utredninger og meldinger, vil ikke oppgavene avta i 1997. For å gi faglige korrektivtil de fremlegg som kommer vil det kreve stor innsats av oss som...

10.12.1996: Et begivenhetsrikt år for Legeforeningen går mot slutten. Året vil bli husket som spesielt. Vi har hatt et lønnsoppgjør uten sidestykke i vår tid. Det endelige resultat er ikke helt klart ennå. Fortsattventer vi på de lokale forhandlinger, i enkelte statsetater vil de ikke komme før langt inn i neste år. Heller ikkesæravtalene i staten er forhandlet. I hvor stor grad de øvrige særavtaler vil medføre inntektsøkninger for våremedlemmer er det også for tidlig å si noe sikkert om. Noen grupper blant våre medlemmer har åpent gitt uttrykk formisnøye med forhandlingsresultatet, foreløpig kan vi...

30.11.1996: Landsstyremøtet i Haugesund vedtok kontingentforhøyelse på 500 kroner for alle medlemmer. Det var et enstemmiglandsstyre som mener at skal foreningen gjøre den jobb medlemmene ønsker, må både tillitsvalgte og sekretariat settes istand til dette. Derfor gikk et enstemmig landsstyre lenger enn sentralstyret hadde foreslått; fra 1.1.1997 erkontingenten 2500 kroner. Økningen gjør det mulig å styrke tillitsvalgtarbeidet og opplæringen i tråd med landsstyrets ønsker. Tillitsvalgtemed store belastninger må kunne få anledning til frikjøp i perioder. En forutsetning for å få dette til, er at vi...

20.11.1996: Leger over hele verden står overfor er en rekke sykdommer og epidemier som kjenner verken landegrenser eller andrestengsler og vi har et felles ansvar for å finne løsninger på problemene som AIDS-epidemien skaper. Likeledes har legeryrkesetiske og profesjonelle utfordringer som er grenseoverskridende og hvor leger fra U-land og leger fra I-land kanhøste av hverandres erfaringer. Selv om Legeforeningen ikke har prioritert sitt internasjonale engasjement på topp, harvi nå i en rekke år gradvis økt engasjementet. Legeforeningen er stolt av det engasjementet som enkeltleger viser gjennom sin...

10.11.1996: Regulering av hvilke leger som har adgang til å praktisere med godtgjøring fra det offentlige ellerforsikringskasser, er vanlig i land vi kan sammenlikne oss med. Dette har vært ansett som helt nødvendig for å ha entilstrekkelig kontroll med utgiftsøkningen på offentlige budsjetter. Imidlertid har ingen av disse landene slik legemangel som Norge har. Ingen av disse har en dato som kriterium forhvilke leger som er innenfor eller utenfor refusjonssystemet. Leger som drev praksis i Norge før 10.10.1992 fårrefusjon, de andre er ute, dersom de ikke får driftsavtale med en kommune eller et fylke...

30.10.1996: Forsikringsselskapenes behov for legeattester og legeattestenes innhold har vært debattema gjennom noen tid. Det harvært hevdet at forsikringsselskaper enkelte ganger krever informasjon som ikke er relevant for det forhold attestenomfatter. Dette kan gjøres ved at forsikringstakeren avkreves en generell fullmakt til innhenting av helseopplysninger.Datatilsynet har varslet at de vil se på denne praksis og vurdere om den kommer i konflikt med lover og regelverk. Legeforeningens etiske regler inneholder en bestemmelse om at en legeerklæring skal inneholde de opplysninger somansees nødvendig for...

20.10.1996: Vi har nå nylig fått presentert det første statsbudsjettet hvor helseminister Gudmund Hernes legger frem forslag tilhvordan han mener problemene i helsevesenet kan løses. Det skal ikke legges skjul på at hans forslag ble sett frem tilmed store forventninger. Sett fra pasientenes og legenes synsvinkel er det imidlertid lite å glede seg over. Detforeslås en marginal økning av statens utgifter til spesialisthelsetjenesten, dels for å øke poliklinisk kapasitet,dels for å behandle flere inneliggende pasienter. Vi vet fra tidligere år at økte statlige overføringer ikkenødvendigvis fører til en...

10.10.1996: Vi kan nå se hovedtrekkene i våre nye tariffavtaler i alle avtaleområder. Fortsatt gjenstår de lokale elementene.Disse skal våre tillitsvalgte i kommuner, fylker og ved de statlige institusjoner ta hånd om. Legeforeningen gikk i år til forhandlinger med det mål å få hevet grunnlønnen. Assistentlegene var vår prioritertegruppe, men vi ville også ha substansielle resultater for de andre gruppene av offentlig ansatte leger. Legeforeningensa tidlig fra om at vi ville se på helheten i de resultater som ble oppnådd. Våre forhandlingsmotparter sa at de villese oppgjøret for alle leger under ett. Med...