30.09.1996: Diskusjonen om alternative behandlingsformer er høyst aktuell. Sentralstyret oppnevnte i november 1994 et utvalg somskulle se nærmere på hva begrepet alternativ medisin omfatter, hvor utbredt slik behandling er i Norge i dag, gi envurdering av de mest sentrale alternative medisinske fagtradisjoner og utarbeide forslag til retningslinjer forLegeforeningens forhold til disse områdene. Utvalget har nå avgitt sin innstilling, og den blir i disse dager sendt påhøring i organisasjonen. Arbeiderpartiets leder, Thorbjørn Jagland, hadde på partiets landsmøte i 1995 et utspill hvor han tok til orde...

20.09.1996: I debatten om legenes lønns- og arbeidsforhold har Lastebileierforbundet hatt et innspill som peker på det urimeligei at en lastebilsjåfør har hvileplikt etter et visst antall timer, mens en lege kan arbeide så lenge hun eller han viltil tross for det store ansvar og krav til aktpågivenhet som legeyrket medfører. I tillegg har Arbeidstilsynet i et brev til Oslo kommune stilt spørsmål ved lovligheten av den overtidsbruk som erpraktisert med hjemmel i avtaler inngått mellom kommunen og Legeforeningen. Arbeidstilsynet trekker inn både hensynettil forsvarlig pasientbehandling og hensynet til...

10.09.1996: Debatten omkring aktiv dødshjelp kommer opp med jevne mellomrom. Legeforeningen har en fast holdning til dettespørsmål. Da våre etiske reglers første del ble revidert i 1994, ble de etiske problemer omkring livets slutt utdypetog spesifisert i kapittel I, § 5. Det slås fast at aktiv dødshjelp og hjelp til selvmord ikke kan aksepteres. Detpresiseres også at det å ikke iverksette behandling, eller å avslutte behandling, ikke er å betrakte som aktivdødshjelp. Flere forhold har gjort at debatten nå blusser opp igjen. Den vesentligste årsak er Christian Sandsdalensegenanmeldelse av sitt forhold...

30.08.1996: Antall klagesaker til tilsynsmyndigheter og erstatningssaker til pasientskadeerstatningsordningen har vært økende.Om det er et uttrykk for at flere feil begås, eller om det er et utslag av endret holdning hos våre pasienter, vet viikke. Den økende mediefokuseringen på forhold som karakteriseres som feilbehandling og legetabber, kan også ha flereårsaker. De færreste av oss vil gå gjennom en lang yrkeskarriere uten å bli konfrontert med en klage eller få et søksmål motseg. Bare i sjeldne tilfeller skyldes klagen eller søksmålet grov uaktsomhet fra legens side, men nyansene i dettekommer sjelden...

20.08.1996: Undersøkelser viser at sykehuslegenes jobbtrivsel er lav, at mange nyutdannede leger angrer på sitt yrkesvalg, atleger føler seg lite verdsatt og at mange føler belastningen av negative presseoppslag om legestanden eller omenkeltleger. Gjennom Legeforeningens fokusering på legers lønns- og arbeidsforhold ved sykehusene, har vi nå bak oss et godtlønnsoppgjør. Dette bør gi nødvendig arbeidsro ved sykehusene, slik at vi nå kan konsentrere oss om å utvikle sider vedlegerollen som lenge har vært nedprioritert. Jeg tenker først og fremst på å gjenskape arbeidsgleden i legeyrket og fåtrivselen...

10.08.1996: Vårt forhold til Akademikernes Fellesorganisasjon (AF) har vært varierende gjennom AFs 20-årige historie.Legeforeningen var en av de fremste aktører ved dannelsen av AF i januar 1975. Sentralstyret den gang følte et behovfor en forlenget politisk arm og så en mulighet i en større sammenslutning av akademiske yrker. Alt i 1982 kom denførste skilsmissen. Legeforeningen meldte seg ut fordi man fryktet at AF skulle tre inn som avtalepart også på denkommunale sektor. Legeforeningen ville i så fall miste sitt partsforhold i kommunesektoren, slik som det er istatssektoren. Legeforeningen mente også...

30.06.1996: Årets lønnsoppgjør har vært fulgt med spent oppmerksomhet, og det er ingen tvil om at særlig Legeforeningensforventninger, krav og mulige resultater har vært et hett tema gjennom flere måneder. At Legeforeningen nå har kommet ihavn i KS-området vil bli hilst med glede fra sykehuseiere landet rundt, og forhåpentligvis også av våre medlemmer. Detaljene i resultatet av årets lønnsoppgjør vil bli omtalt i Tidsskriftet senere. Når sentralstyret etter nøyeoverveielser fant å kunne si ja til oppgjøret i KS, er det fordi vi mener at vi har oppnådd det som i denne omgang varmulig, og til tross for at...

20.06.1996: Legeforeningen har nylig avgitt høringsuttalelse på NOU 1996: 5 Hvem skal eie sykeusene? (Hellandsvik-utvalgetsinnstilling). I denne leder er hovedmomenter i Legeforeningens uttalelse gjengitt. Hellandsvik-utvalgets mandat var å vurdere ulike eiermodeller i lys av Stortingets ønske om en nasjonal og helhetlighelsepolitikk. Legeforeningen mener at helsetjenestens nåværende organisering ikke primært er valgt ut fra helsetjenestens formål,mål og aktuelle strategier. Den er tilpasset den generelle organisering av norsk forvaltning med fylkeskommunene ogprimærkommunene som ansvarlige organer. En...

10.06.1996: I november 1995 sa arbeidsgiveren opp de lokale avtalene om forlenget arbeidstid, såkalte F-planer, for legene vedSentralsjukehuset i Møre og Romsdal. Mot vanlig praksis aksepterte legene oppsigelsene, og begrunnet dette med atkummerlige arbeidsforhold medførte at de ikke lenger orket de lange arbeidsdagene. Denne hendelsen førte til en vekkelse blant kolleger ved mange sykehus. Man oppdaget at det faktisk gikk an å si oppF-planer, og det kom slike oppsigelser ved en rekke sykehus. Oppsigelsene bredte seg Kommunenes Sentralforbund (KS) hevdet at legene ved sykehuset i Ålesund ikke hadde rett...

30.05.1996: Det har gjennom flere måneder vært en konflikt om hvordan ledelsesstrukturen skal være ved Rikshospitalet. Styretbesluttet i oktober 1995 en todelt, enhetlig ledelsesmodell. Stortinget vedtok senere at det også i helsevesenet skullevære en leder på alle nivåer. Den best kvalifiserte etter en totalvurdering skulle velges, men det ble også uttalt atden som hadde det medisinsk-faglige ansvar måtte ha nødvendig myndighet. Rikshospitalets styre måtte etter dette trekke sitt opprinnelige vedtak. I den videre prosess ble det fremmet et nyttforslag, basert på en leder av de planlagte klinikker...

20.05.1996: Lønnsoppgjøret er i havn, på den måten at forhandlingssammenslutningene i kommunesektoren har anbefalt det fremlagteforslag. Nå går forslaget ut til den enkelte organisasjon som kan si ja eller nei, innen 21. juni. De førstereaksjoner jeg har mottatt fra medlemmene har vært negative. Det forhatte kronetillegget, som automatisk gir relativtmindre til dem med høyere lønnstrinn, samt føringer mot lavlønn og kvinnedominerte yrker, har ikke falt i god jord.Legeforeningens medlemmer kan gjerne glede seg over at de lavlønte har fått et godt oppgjør. Vi må være enige i at allebør ha en lønn som det...

10.05.1996: Sykehuslegers lønns- og arbeidsforhold har vært i fokus på lederplass i Tidsskriftet de siste månedene. Detgjenspeiler landsstyremøtet i Trondheim i oktober 1995 hvor den nåværende ledelse ble valgt, og det mandatsentralstyret fikk derfra. Den første og hittil viktigste oppgave har vært forberedelse til, og gjennomføring av forhandlinger om nyhovedtariffavtale og nye særavtaler, som i alle sektorer forfalt 1.5.1996. Det har vært nedlagt et betydelig arbeid istyrende organer, bl.a. av tillitsvalgte ved sykehus og av medlemmer rundt om i landet. Vi skal heller ikke glemme deninnsats som er gjort...

30.04.1996: I skrivende stund er årets lønnsoppgjør så vidt startet. Fellesforbundet har kommet i havn med et generelt tilleggpå kr 1,50 per time. Dette innebærer en lønnsvekst på ca. 2,8% for 1996, når man også tar inn ettervirkningene av1995-oppgjøret (det såkalte overheng). Fellesforbundet organiserer arbeidstakere i private bedrifter med godinntjening. Det er allerede varslet at det er ventet betydelige tillegg i de kommende lokale forhandlinger. Den totalelønnsveksten vil derfor bli vesentlig større enn de 2,8%. Man snakker om det beste lønnsoppgjør på flere tiår. Hotell- og...

20.04.1996: Den 1. april, i den stille uke, "slapp" Gudmund Hernes sitt syn på problemene i helsevesenet. Samtidig lanserte hannoen ideer til mulige løsninger. De 100 dager han gav seg selv til voksenopplæring har han brukt meget effektivt. Vedselvsyn har han observert helsevesenets mangfold fra innsiden. Deretter har han tenkt. Konklusjonene De to viktigste konklusjoner er: 1) Problemene er så komplekse at kjappe, greie løsninger ikke kan forventes, og 2)Helsevesenet må tilføres mer penger. Han konkretiserer noen problemstillinger og legger spesiell vekt på at man må sepå struktur, organisering og...

30.03.1996: Årets lønnsoppgjør er i full gang. Som vanlig starter oppgjøret i privat sektor, hvor det første LO-forbundet harlevert sine krav. Det er fastlagt politikk i Norge at offentlig sektor ikke skal være lønnsledende, derfor vil detresultat man kommer frem til i forhandlingene mellom LO og NHO også få betydning for våre forhandlinger med deoffentlige arbeidsgivere. Problemet er at lønnsutviklingen i det private næringsliv, sett fra arbeidstakernes side,alltid blir bedre enn det som avspeiler seg i første omgang. For det første er det en ikke ubetydelig lønnsdannelse i lokale forhandlinger i det...

20.03.1996: I ledelsessammenheng er det vanlig at én person sitter med det samlede ansvar og tilsvarende myndighet. De som harvurdert forholdene i helsevesenet har konkludert med at det bør være slik også der (jf. Anderslandsutvalgetsinnstilling, NOU 1991:7 om spesialisthelsetjenesten og NOU 1993:33 om helsepersonellets rettigheter og plikter). Tiltross for dette har helsevesenet blitt belemret med paradokser som "den todelte enhetlige ledelse". Slikeledelsesmodeller kan gjerne fungere når det er god kjemi mellom dem som skal lede og den ene aksepterer at den andre(les legen) i realiteten bestemmer. Men...

10.03.1996: Vi har gjennom flere år registrert en økende misnøye og frustrasjon blant sykehuslegene. Resultater fralegekårsundersøkelsen forteller at særlig overlegene er frustrerte over manglende faglig autonomi, stort ansvar oguklare ledelsesforhold, og dårligere lønnsutvikling i forhold til andre grupper. Assistentlegene har gjentatte gangerpekt på manglende forståelse fra arbeidsgiver når det gjelder å legge forholdene til rette for utdanningskandidatene.På toppen kommer et stadig sterkere press for å øke "produksjonen". Kravene til innsats kommer i bølger, som en følgeav pakker og ekstrabevilgninger...

28.02.1996: Oppslag i mediene den senere tid om legers feilbruk av takster kan ha skapt det inntrykk at mange leger mer ellermindre bevisst lurer til seg penger fra fellesskapet. Det er ikke riktig. Men vi må erkjenne at et fåtall leger harmisbrukt takstsystemet for egen vinnings skyld. Dette tar Legeforeningen sterkt avstand fra. Det er vår plikt åmedvirke til at takstsystemet brukes riktig. Det at aviser skaper sensasjon av slike saker kan Legeforeningen gjørelite eller ingenting med. Det Legeforeningen imidlertid krever er at slike saker blir belyst så saklig som mulig. Deter også i samfunnets...

20.02.1996: Å redusere bruken av tobakk er uten tvil det tiltak som vil ha størst betydning her i landet for folkehelsen. Hvertår har vi 7500-8000 for tidlige dødsfall som kan henføres til røykerelaterte sykdommer. Legeforeningen vedtok på sitt årsmøte i 1981 å arbeide for et røykfritt samfunn innen år 2000. Vi kan nå med storsannsynlighet si at vi ikke vil nå dette målet. Først på 1990-tallet er arbeidet virkelig kommet i gang, bl.a. med etgodt samarbeid mellom Legeforeningen, andre organisasjoner og myndighetene. Det er ingen tvil om at helseopplysningkombinert med strengere lovgivning kan gi resultater...

10.02.1996: Kvalitetssikring er blitt et moteord, og for noen kanskje et tomt sådan. Arbeidet med kvalitetssikring er imidlertidikke noe nytt for vårt fag, det har leger drevet med i hele medisinens historie. Det nye er kanskje at vi nå prøver åsystematisere kvalitetssikringen bedre enn tilfellet var tidligere. Legeforeningen har nettopp gjennomført sitt årlige kvalitetssikringsseminar. Hensikten med disse er å gjennomgåerfaringene med den innsats som er gjort med støtte fra kvalitetssikringsfondene. Det er ønskelig både å vurdere ommidlene har vært anvendt på en god måte, og å samle erfaringer og...

30.01.1996: Abortdebatten er ikke over. Tvert imot mener vi at denne nå vil bli sterkere i tilknytning til den nyeabortmeldingen. Med 15000 utførte provoserte aborter hvert år i et land der det fødes 50000 barn, bør den ogsåfortsette. Foreløpig er det ikke noe som tyder på at spørsmålet om selvbestemt abort skal være gjenstand for debatt.Den viktige debatten om hvordan vi kan få redusert antall aborter vil derimot gå videre så lenge dette tallet er såhøyt, og her har legene og Legeforeningen en viktig oppgave. I diskusjonen om enkelte typer p-piller bør fritas for resept, har Legeforeningen sagt et klart...

20.01.1996: Manglene i spesialisthelsetjenesten vekker stadig interesse og debatt. Det er økende køer av pasienter som venter mer enn seks måneder med garanti, og antall pasienter på venteliste uten garanti er urovekkende. I de siste årene har det vært hevdet at manglende økonomiske ressurser til sykehusene er årsaken til manglende behandlingskapasitet. Regjeringen har fulgt opp med tilleggsbevilgninger i form av "pakker", eller "premier" til de som er flinkest. Til tross for dette vokser køene. Selv om det er bred enighet om at sykehusene har blitt sulteforet i altfor lang tid, må vi også vurdere andre...

10.01.1996: Vi har lagt bak oss et begivenhetsrikt og aktivt år i Den norske lægeforening, og på denne plass i Tidsskriftet hardet gått ut regelmessige kommentarer til aktuelle situasjoner og utfordringer. Vi har vært opptatt av ledelsesspørsmåli helsetjenesten, fagutvikling, kvalitetssikring og etikk. Det er uttrykt bekymring for antall klager mot leger og forlegenes rettsvern. 1995 ble også året hvor leger i sykehussektoren alle som en stod bak kravet om bedre lønns- og arbeidsforhold. Det ble også demonstrert at når norsk lov ikke er tilpasset god medisinsk praksis, synes det for enkelte å...