30.09.1998:
Landets sykehusstruktur har vært og er gjenstand for heftig debatt. Norge har få innbyggere og spredt bosetting overstore avstander. Vår sykehusstruktur er blitt til under helt andre forhold enn det som råder i dag: ingen overordnetplanlegging eller styring, uoverkommelige avstander og "enkel" fagutøvelse der en lege stort sett var en lege. Om den overordnede styringen av planleggingen er blitt vesentlig bedre kan man alltid stille spørsmål ved. Utviklingav de to regionsykehusene Ullevål og Rikshospitalet på hver sin side av en firefelts motorvei er et underlig eksempel.De som gikk inn for...
20.09.1998:
Arbeidstilsynet har vurdert hvorvidt allmennlegenes legevakttjeneste faller inn under arbeidsmiljølovensbestemmelser om arbeidstid. Spørsmålet har vært vurdert både i relasjon til privatpraktiserende leger og tilfastlønnede kommuneleger. Særavtalen mellom Kommunenes Sentralforbund og Legeforeningen slår fast at leger ansees som ansatt i deltidsstillingi samsvar med vaktplan når de deltar i kommunalt organisert legevakt. Det har vært hevdet at leger i slik tjenesteomfattes av unntaksbestemmelsene i arbeidsmiljølovens §41 som sier at arbeid av ledende art og arbeid av andre som haren særlig...
10.09.1998:
Sosial- og helsedepartementets handlingsplan for å ta i bruk moderne informasjonsteknologi i helsevesenet har detbesnærende navnet Mer helse for hver bIT. Noen vil trekke assosiasjoner til et liknende slagord som, ettermanges mening, har medført at økonomien og ikke faglige hensyn styrer helsevesenet. Når informasjonsteknologi skal tasi bruk, må utgangspunktet være at det skal gagne pasientene. Ideen om elektroniske pasientkort er ingen nyskapning. Innen EU har man arbeidet med slike planer siden 1976 og harogså hatt et vedtak om å introdusere slike kort innen 1997. Systemet skulle være...
30.08.1998:
Det har i sommermånedene vært en økt interesse for sykehus som aksjeselskap etter at helsebyråden i Oslo, AnneHerseth, lanserte ideen om å omgjøre Ullevål og Aker sykehus til egne aksjeselskaper. Forslaget har fått bred støtte,men det har også møtt sterk motstand. Argumentene for og imot er svært blandede. Ikke alle er like relevante, i hvertfall ikke tilpasset de politiske realiteter i Norge. Det offentlige styrte, solidarisk finansierte helsevesen har en meget sterk stilling i vårt land. En forutsetningfor at det fortsatt skal være slik, er selvfølgelig at helsevesenet har en kvalitet og en...
20.08.1998:
Da Legeforeningens landsstyremøte høsten 1997 gav fullmakt til oppsigelse av legefordelingsavtalen, ble dette møttmed fyrop fra blant annet Kommunenes Sentralforbund. To måneder senere sa Kommunenes Sentralforbund selv opplegefordelingsavtalen med utløp 31.12. 1998. Samtidig sa de også opp stillingsstrukturavtalen. Det har vært enpedagogisk oppgave for Legeforeningen å få forståelse for at disse avtalene ikke har noe med hverandre å gjøre bortsettfra at de administreres av et felles sekretariat. Legefordelingsavtalen ble en belastning for Legeforeningen. Det ble blant enkelte politikere og i...
10.08.1998:
For leger er arbeidets art ofte slik at det ikke kan organiseres og reguleres på den måte hovedtariffavtalene leggertil grunn. Derfor har vi utviklet særavtalene hvor arbeidstid og arbeidstidsordninger reguleres på en hensiktsmessigmåte både sett fra legenes side og fra arbeidsgiversiden. Uten særavtalene ville arbeidsmiljølovens bestemmelser omarbeidstid (maksimum 38-40 timer per uke), arbeidstidsordninger (fordeling av arbeidstid per dag og uke) ogovertidsgrenser også omfatte leger. En betydelig del av legenes lønn reguleres av særavtalene. I prinsippet skulle Legeforeningen gjerne ønsket...
30.06.1998:
De to siste årene har forhandlingene om normaltariffen vært preget av sykehuslegenes lønnsoppgjør i 1996. I år vardet duket for et mer normalt oppgjør, det vil si at man forhandlet om hvilken økonomisk ramme som skal til for å dekkeforventede økninger i praksisutgifter og dertil gi de praktiserende legene en inntektsvekst på linje med det"sammenliknbare grupper" har. Hvilke grupper som er sammenliknbare, kan også diskuteres. Forhandlingene resulterer i en avtale om hvilken prosentsats som skal legges til den totale ramme per 1. juli for ågi den ønskede effekt for året som helhet. I år ble...
20.06.1998:
Da Legeforeningen var med å stifte Akademikerne i oktober 1997 hadde vi tatt sikte på at den nye organisasjonenskulle fremstå som en fullverdig forhandlingssammenslutning i det offentlige lønnsoppgjøret per 1. mai 1998. Slik bledet ikke. Motkreftene som ble utløst var sterkere enn vi hadde forventet. I statssektoren var det for så vidt enighet om atAkademikernes forhandlingsrett skulle avgjøres av Arbeidsretten, den saken tapte vi. I KS-sektoren varproblemstillingene ikke så meget preget av jus som av politikk. På den annen side er partsforholdet her knyttet til denenkelte organisasjon og ikke...
10.06.1998:
Vi står midt oppe i store reformer i helsevesenet med vidtrekkende konsekvenser for våre medlemmer. Særlig aktueltnå er arbeidet med en eventuell innføring av en fastlegeordning fra 1. januar 2000 og gjennomføringen av Ot.prp.nr. 47 (1996-97). Om endringer i lov om folketrygd per 1. juli. Landsstyremøtet 1997 vedtok at et ekstraordinært møte skulle behandle Legeforeningens forhold til disse reformenemed tanke på de konsekvenser de får for Legeforeningens medlemmer. Når landsstyret samles 10. juni vil sentralstyretlegge frem en statusrapport om fastlegeordningens fremdrift. Sosial- og...
30.05.1998:
Legeforeningen har en tid vært kjent med at Statens helsetilsyn hevder at klagesaker mot helsepersonell kommer innunder offentlighetsloven. Vi er også kjent med at Helsetilsynet i en viss utstrekning har praktisert deretter. Vi vet at en fylkeslege har offentliggjort opplysninger omkring en pasientklage, inkludert legens navn, før klagensinnhold overhodet var vurdert. Oppslag i lokalpressen var belastende for legen, og ble bare i liten grad forsøkt rettetopp da det ble kjent at klagen var grunnløs. Vi har også eksempler på at en klagesak mot en navngitt lege, som senereogså viste seg å være...
20.05.1998:
Helsinkideklarasjon ble vedtatt av World Medical Association (WMA) i 1964. Problemstillinger omkring forskning ogforskningsobjekter hadde vært drøftet og faktisk lovregulert alt i slutten av forrige århundre, men Nürnberg-dommen i1948 førte til ny debatt. I WMA var det et sterkt nordisk engasjement, blant annet var professor Erik Enger fra Norgeog professor Povel Riis fra Danmark sentrale i arbeidet da en deklarasjon skulle utarbeides. Deklarasjonen gir retningslinjer for biomedisinsk forskning som omfatter mennesker. Den har tre seksjoner, en medgenerelle prinsipper, en vedrørende klinisk...
10.05.1998:
Våre medlemmers faglige interesser ivaretas først og fremst av våre 56 spesialforeninger, når vi ser bort fra de treprimærmedisinske fag som er samlet i yrkesforeningene Alment praktiserende lægers forening (Aplf), Offentlige legerslandsforening (OLL) og Norsk arbeidsmedisinsk forening (Namf). Spesialforeningene varierer i størrelse fra en litenhåndfull til ca. 1000 medlemmer. Mange leger er medlemmer i flere spesialforeninger. I henhold til §14 i Legeforeningens lover er spesialforeningene rådgivende for Legeforeningens sentrale ledelse,både avdelingsstyrene, sentralstyret og landsstyret. De...
30.04.1998:
Før påske kunne vi i dagspressen se hvordan kunsten å lyve med statistikk fikk utfolde seg. I en artikkel iDagbladet 31. mars kunne vi lese at "legene "ranet" lavlønte kvinner". Der slås det fast at mens mange yrkesgrupper ikommunesektoren hadde reallønnsnedgang fra 1996-97, kunne overlegene og turnuslegene notere en forbedring påhenholdsvis 3,5% og 5,2%. Det virkelig store "ranet" fant imidlertid sted i perioden 1995-97 da disse legene hadde enreallønnsutvikling på hele 28,5% og 34,9%, mens lavtlønte kvinneyrker måtte nøye seg med en reallønnsutvikling påmellom 3,1% og 5,1%. Dagbladets tall...
20.04.1998:
Steine-utvalgets innstilling (1) har feiret ettårsdag med god margin. Et enstemmig utvalg gikk inn for enhetligledelse på alle nivåer. Det ble lagt til grunn at lederen måtte ha personlige lederegenskaper, relevant ledererfaringeller formell lederkompetanse og faglige kvalifikasjoner. Det var uenighet i utvalget om hva tilstrekkelige fagligekvalifikasjoner innebar. Legeforeningen har sluttet seg til utvalgets hovedkonklusjoner, men har pekt på at bare når man med medisinsk-fagligkompetanse er leder på avdelingsnivå, vil man ha en reell enhetlig ledelse. Hvis lederen ikke har medisinsk...
30.03.1998:
Sentralstyret har avviklet sitt årlige arbeidsmøte med etterfølgende samling av alle lederne for fylkesavdelingeneog yrkesforeningene. I disse møtene trekkes retningslinjene for det fremtidige arbeidet opp. Det er fire områder som isærlig grad krever vår oppmerksomhet: Spesialistutdanning, stillingsstruktur og legefordeling Det kommende lønnsoppgjøret Fastlegeordningen Det nye nasjonale rådet for spesialistutdanning er ennå ikke oppnevnt. Vi har brakt i erfaring at regjeringen menerdet nye rådet skal være rådgivende overfor Sosial- og helsedepartementet i alle spørsmål om gjennomføring av...
20.03.1998:
Endringene i referanseprissystemet som nå blir innført, i henhold til Stortingets vedtak i forbindelse medbudsjettbehandlingen for 1998, er vesentlig strammere enn dagens ordning. Nå omfatter ordningen ikke bare generiskemedikamenter, men også parallellimporterte preparater. Ordningen er også frarøvet all fleksibilitet og mulighet forindividuell tilpasning. Hensikten med den nye ordningen er å presse prisene slik at folketrygdens utgifter reduseres. Dette er en målsettingsom alle vil slutte opp om. Det er ingen grunn til at det offentlige skal betale mer for en vare enn det som ernødvendig...
10.03.1998:
Siden 1981 har profesjonell boksing ikke vært tillatt i Norge. Hovedargumentene da lovforbudet kom, var faren formedisinske skadevirkninger på utøveren, en antatt forrående virkning på publikum, og innslaget av usunne økonomiskeinteresser i proffboksingen. Det er betegnende at Norsk bokseforbund var pådriverne for å få innført forbud dengang. Et privat lovforslag om opphevelse av lov av 12.6. 1981 om forbud mot profesjonell boksing er nå satt frem avstortingsrepresentant Jan Simonsen, Fremskrittspartiet. Dette har sitt utgangspunkt i at det nå er legitimt å tjenepenger på idrett. Skjermingen...
28.02.1998:
Det vesentligste grunnlag for en positiv utvikling av folkehelsen er en generell velstandsøkning. At denne påstandhar gyldighet i de internasjonale samfunn, synes nokså åpenbar for de fleste. Imidlertid blir vi stadig minnet på atogså i vårt rike land er helse, sykdom og dødelighet ulikt fordelt både mellom landsdelene og innen en kommune. Dettetema ble beskrevet og analysert i årets første nummer av Tidsskriftet. De lærde strides om hvorvidt den ujevnefordeling av økonomiske og sosiale goder i seg selv er årsaken, eller om økt sykelighet og dødelighet fullt utforklares ved den enkeltes egne...
20.02.1998:
I den senere tid har vi hatt en debatt om oppsøkende genetisk virksomhet. Enkelte fagmiljøer har ønsket en mulighetfor aktivt å kunne oppsøke slektninger til pasienter med sykdommer knyttet til arvelig disposisjon. Jagland-regjeringen la frem et forslag om at leger uten pasientens samtykke kunne oppsøke pasientens slektninger forå fortelle om arvelig disposisjon for en sykdom. Ifølge forslaget skulle dette bare gjelde for alvorlige sykdommer hvorden arvelige komponenten er sterk og hvor man ved tiltak kunne forhindre sykdommen eller eventuelt behandle den. Pålinje med en rekke andre...
10.02.1998:
Det har alltid vært gode forbindelser mellom legemiddelindustrien og legene. Det er både ønskelig og nødvendig atdisse forbindelsene videreføres. De er ikke til hinder for at man hele tiden har et åpent øye for hvilke problemerdisse forbindelsene kan tenkes å medføre. Legenes beste utgangspunkt er å erkjenne at legemiddelindustrien har som sin legitime oppgave å tjene penger ved åutvikle legemidler og påvirke legene til å bruke disse. Når legemiddelindustrien i Norge årlig bruker 50000 kroner perlege til markedsføringstiltak, er det selvfølgelig ut fra en betraktning om at dette lønner seg. De...
30.01.1998:
Stortinget vedtok sist sommer å øke egenandelene med 11%. Etter Stortingets behandling av årets statsbudsjett eregenandelene økt med nye 12% fra 26.1. 1998. I løpet av seks måneder er det beløpet pasientene betaler ved legekontakt,økt med 24,3%. Neppe noen annen tjeneste har hatt en slik prisstigning. En egenandelsøkning har to sider; en helsepolitisk og en av mer teknisk karakter. Den siste egenandelsøkningen stårdet to regjeringer bak; den ble foreslått av Jagland-regjeringen og videreført av Bondevik-regjeringen. Sistnevnteregjering har redusert skadevirkningene for pasienter med størst...
20.01.1998:
Fra 1. juli 1998 vil folketrygden bare gi refusjon for spesialistbehandling til pasienter som oppsøker spesialistmed fylkeskommunal avtale. Det er gjort unntak for psykiatere og for spesialister som fra før har refusjonsrett og somer over 62 år. Stortinget har uttalt at den avtaleløse spesialistpraksis som drives i dag, skal videreføres enten vedat det inngås nye heltids- eller deltidsdriftsavtaler, eller ved at sykehusansatte spesialister får tilbud om å arbeidemer innenfor sykehuset. Til dette er det øremerket 150 millioner kroner på statsbudsjettet for tilskudd til nyefylkeskommunale...
10.01.1998:
Valgene i Legeforeningen før jul har lagt en rekke nye kort. Vi har fått nye hovedtillitsvalgte, nye folk iyrkesforeninger og fylkesavdelingers styrer og nye representanter i sentralstyret. Mitt første nyttårsønske vil være atde nye styrene raskt vil komme i funksjon med godt konstruktivt samarbeid. Det nye sentralstyret vil begynne sitt arbeid umiddelbart. På dagsordenen står et tre dagers arbeidsmøte hvor vi villegge opp årets arbeid ut fra de pålegg og signaler det siste landsstyret gav. Senere i vinter vil alle yrkesforeningerog fylkesavdelingers ledere bli orientert om sentralstyrets...
10.12.1997:
Vi nærmer oss slutten på en valgperiode i Legeforeningen. Det kan være en anledning til å se både bakover ogfremover. En gang i fremtiden vil historien felle sin dom. Det må likevel være tillatt for en som har vært midt oppe idet, å gjøre noen betraktninger. Perioden har vært preget av uvanlig stor aktivitet med mange viktige hendelser både i fagforeningen og forprofesjonen. I tråd med de prioriteringer medlemmene har ønsket, er fagforeningsvirksomheten blitt styrket. Vårttillitsvalgtapparat er sterkere og bedre skolert enn noen gang tidligere. Også fagpolitisk har vi engasjert oss sterkere...
30.11.1997:
Verdens legeorganisasjon, WMA, har nettopp avholdt sin generalforsamling i Hamburg og feiret sitt 50-årsjubileum.Denne organisasjonen er åpen for nasjonale legeforeninger dersom de er uavhengige og organiserer kun leger. Av de ca.200 nasjoner i verden er det dessverre ennå mange som ikke oppfyller kravet til frihet for organisasjoner. Likevel harorganisasjonen mer enn 70 medlemsland. De fleste er fra den industrialiserte del av verden, men det er økendetilslutning av søramerikanske, asiatiske og afrikanske land. WMA konsentrerer seg i hovedsak om arbeidet for menneskerettigheter, legeetiske...
20.11.1997:
Legeforeningen har vært utsatt for sterk negativ medieomtale og mye kritikk fra politisk hold "fordi vi med vårsteile holdning hindrer at kreftsyke får behandling". Alle som kjenner Legeforeningen og hva dens medlemmer står for,vil vite at denne kritikken, forsiktig sagt, er urimelig. Slik saken om utenlandske leger til Radiumhospitalet har værtpresentert for offentligheten, kan jeg likevel ha forståelse for de reaksjoner vi har vært vitne til. De faktiske forhold vedrørende det å opprette stillinger ved Radiumhospitalet øremerket for utenlandske leger, erimidlertid vesentlig mer nyansert. Så...
10.11.1997:
Legeforeningen har nettopp lagt bak seg sitt ordinære årsmøte, og det kan være tid til refleksjon. Jeg vil først fårette en honnør til Hordaland legeforening og til hovedkomiteen for et prikkfritt arrangement i en god atmosfære som lagrunnlaget for et vellykket landsstyremøte. Dernest må nevnes fremragende møteledelse som gjorde det mulig å kommegjennom alle saker innen de tidsrammer som var satt. Og sist, men ikke minst, en berømmelse av vårt sekretariat somsørget for at alt fungerte som det skulle. Et landsstyremøte er en stor og komplisert prosess som krever stor og intensinnsats fra alle...
30.10.1997:
Legeforeningen har hatt et noe ambivalent forhold til hovedsammenslutninger. To ganger har vi meldt oss ut avAkademikernes Fellesorganisasjon, årsakene var imidlertid svært forskjellige. Da det ekstraordinære landsstyret i juni1996, etter gjennomføringen av vårt historiske lønnsoppgjør, vedtok utmelding, var årsaken først og fremst at vi så etmanglende interessefellesskap. Etter Legeforeningens syn ble det brukt mye energi på arbeid vi ikke så oss tjent med,og det kan heller ikke være tvil om at mye energi ble brukt på indre stridigheter i AF-systemet. Mange av våremedlemmer mente også at det...
20.10.1997:
Blant medisinere vil forkortelsen CP oftest gi diagnostiske assosiasjoner. Vi må også venne oss til å assosiere denmed Comité Permanente des Medecin European, eller på engelsk, Standing Committee of European Doctors. Denneorganisasjonen er åpen for legeforeninger fra de land som omfattes av EU og EØS-avtalen. I tillegg kan legeforeningerfra andre europeiske land møte som observatører. CP ble stiftet i 1959 og var tenkt som legenes talerør overfor EU-systemet. I dag, 28 år senere, har fremdeles ikkeorganisasjonen noen formell status i EU-systemet, annet enn som en uformell høringsinstans...
10.10.1997:
Det er en generell tendens i vår del av verden til at oppmerksomheten i økende grad rettes mot alternativ medisineller komplementær behandling. Temaet har ført til debatt i internasjonale fora hvor leger møtes og også debatt innad ivår egen forening. Avtroppende statsminister Thorbjørn Jagland har talt varmt om sin erfaring, og Stortinget har bedtom en utredning om alternativ medisins plass i norsk helsevesen. Også i Europa finnes den samme debatten. Et radikaltforslag om å sidestille medisin og alternative behandlingsformer, den såkalte Lannoye-rapporten, er parkert på etsidespor av EU...