30.09.1999:
Det er gode muligheter for å få et senter for telemedisin med internasjonal betydning ved Regionsykehuset i Tromsø.Telemedisinsk avdeling ved sykehuset har vært tidlig ute og utviklet metoder og systemer som er i daglig bruk i denordligste fylkene til stor nytte for både befolkningen og legene. Med en rask utvikling av bruksområdene oppstår det også diskusjon om hvor ansvaret for pasienten ligger.Problemstillingen er internasjonal og har også vært grundig debattert i World Medical Association (WMA). I 1992 ble detvedtatt en erklæring som i første rekke tok opp problemene omkring de situasjoner...
20.09.1999:
Debatten omkring genteknologi og forskning på gener er svært aktuell. I Tidsskriftet nr. 19/1999 tar Terje Vigen oppspørsmålet i forbindelse med EUs patentdirektiv som skal implementeres i EØS-landenes lovgivning innen 30. juni 2000.Vigen gir uttrykk for det etisk forkastelige i at det skal gå an å ta patent på et gen. Naturlig forekommendemenneskelige gener oppfinnes ikke, de oppdages og tilhører menneskeheten, og bør ikke kunne patenteres. Det gir hellerikke EU-direktivet anledning til. Men i det øyeblikk noen lager et forretningskonsept basert på kunnskap om et gen, kan dette patenteres...
10.09.1999:
I mer enn 30 år har norske leger nytt godt av Legeforeningens fond for videre- og etterutdanning. Fond I bleopprettet i 1967 og gir tilskudd til generelle utdanningsformål og all formell kursvirksomhet som drives avfakultetene, fylkesavdelingene og andre organisasjonsledd i Legeforeningen. Også Legeforeningens forvaltningsoppgavervedrørende godkjenning av spesialister dekkes gjennom dette fondet. Fond II ble opprettet i 1983 og gir tilskudd til dekning av praktiserende medlemmers utdanningsaktiviteter.Tilsvarende fond for sykehusleger, fond III, ble opprettet i 1988. Avsetninger til fondene...
30.08.1999:
Høringsfristen for NOU 1999: 15 Hvor nært skal det være. Tilknytningsformer for offentlige sykehus, er gåttut og debatten om temaet er igjen aktuell. En gruppe leger har skrevet en motmelding til Sørensen-utvalget som omtalesi dette nummer av Tidsskriftet (side 3058). Jeg hadde gleden av å være med i det bredt sammensatte Sørensen-utvalget der mangfoldet i norsk helsevesen varrepresentert. Det var en lærerik prosess som munnet ut i en klar anbefaling fra et massivt flertall. Jeg sluttet megtil denne gruppen. Det er min bestemte oppfatning at flertallet i utvalget legger til grunn den samme...
20.08.1999:
Dessverre står ikke Legeforeningens medlemmer i kø når det skal velges nye tillitsvalgte. Spesielt er det vanskeligå skape interesse for vervene på lokalt nivå. Mange forbinder fagforeningsarbeid med forhandlinger og lønnskamp. Detteer viktige arbeidsområder både for sentrale og lokale tillitsvalgte, men tillitsvalgtarbeid er så mye mer. Det spennerfra å veilede enkeltmedlemmer i spørsmål om lønns- og arbeidsforhold, bidra til konfliktløsning, til å påvirke arbeidetmed å finne gode modeller for omorganisering av helsevesenet. For dem som ikke selv deltar i prosessen, kan det virke som om...
10.08.1999:
Den tidligere kollektivavtalen mellom Legeforeningen og Rikstrygdeverket om direkteoppgjør for legeregninger harikke bidratt til å ivareta legenes rettssikkerhet på en tilfredsstillende måte. Enkelte elementer i kollektivavtalen erheller ikke fulgt opp i tilstrekkelig grad av Rikstrygdeverket. Kollektivavtalen ble derfor sagt opp høsten 1998 for åbli reforhandlet. Legeforeningens forhold til Rikstrygdeverket og trygdeetaten har vært anstrengt de siste årene. Årsaken til dettehar først og fremst vært den måten Aksjon riktig takstbruk er blitt gjennomført på av trygdeetaten. Problemene medAksjon...
30.06.1999:
Stortinget har vedtatt at kiropraktorer skal få refusjonsrett uten krav om henvisning fra lege, rett til å sykmeldefor en kortere periode, rett til å henvise til spesialist og rett til å rekvirere fysikalsk behandling. Ogsåfysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi skal omfattes av ordningen. Forslaget var blant annet begrunnet i at pasienter som kommer direkte til kiropraktor, kommer raskere tilbake iarbeid. Det finnes ingen dokumentasjon for dette. I debatten i Stortinget ble også andre antakelser og personligeopplevelser lagt til grunn for å innføre ordningen. Fagdepartementets...
20.06.1999:
Forhandlingene om endringene i normaltariffen er gjennomført som forutsatt, slik at Regjeringen kunne legge frem detnødvendige beslutningsgrunnlag til Stortinget før sommerferien. I protokollen fastsettes rammen for årets oppgjør, slikat driftstilskudd og fond økes med 3,5% og takstene i normaltariffen økes med 4,1%, inkludert 15 millioner kroner tilkirurgiske takster. Forhandlingene tar utgangspunkt i at praktiserende leger skal ha en inntektsutvikling på høyde med sammenliknbaregrupper og dessuten få dekket inn økte kostnader slik det kan dokumenteres eller sannsynliggjøres. Ingen av...
10.06.1999:
Etter en noe vanskelig fødsel er Akademikerne etablert som en fjerde hovedsammenslutning i norsk arbeidsliv. Vi hardeltatt på lik linje med de andre sammenslutningene både i forberedelsene til og i gjennomføringen av åretsforhandlinger. Det konseptet som ble lagt til grunn for danningen av Akademikerne, har nå fått anledning til å prøveseg i det praktiske liv. Det er derfor betimelig å stille spørsmål ved om konseptet var liv laga. Et vesentlig element i konseptet var at Akademikerne skulle ha et lite sekretariat og basere seg på å benytteeksisterende ressurser i medlemsorganisasjonene...
30.05.1999:
Ideen om et bredt sammensatt nasjonalt råd som skulle ha et overordnet syn på spesialistutdanningen, ble lansert avHaffner-utvalget i 1994. Utvalget var oppnevnt av Statens helsetilsyn og skulle vurdere spesialistutdanningen særligknyttet til de indremedisinske og kirurgiske fag. Ideen ble senere tatt opp i Stortingsmelding nr. 24 (1996-97) Tilgjengelighet og faglighet og vedtattgjennomført av Stortinget i 1998. Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling har 21 representanter fra Norsk Pasientforening,Legeforeningen, de medisinske fakultetene, helseregionene, Kommunenes...
20.05.1999:
Akademikerne har vært fullverdig part i forberedelsene til årets lønnsoppgjør, både i arbeidet med etter- ogvidereutdanningsreformen og i arbeidet med å trekke opp grensene for et forsvarlig lønnsoppgjør. I det såkalte Arntsen-utvalget sluttet Akademikerne seg til konklusjonen om at rammen for årets oppgjør skulle væreom lag 4,5% i alle sektorer, og var også med på å legge noen føringer for det videre arbeidet med etter- ogvidereutdanningsreformen. Arntsen-utvalgets konklusjon har vært lagt til grunn for utformingen av Akademikernes kravoverfor offentlige arbeidsgivere. Fjorårets lønnsoppgjør...
10.05.1999:
Uavhengig av politisk system, finansieringsordninger og organisering av helsevesenet synes det som om leger overhele verden er opptatt av spørsmål om legers autonomi. Begrepet er imidlertid ikke entydig, og motivene for interessenkan variere fra rent altruistiske til det mest egoistiske. Fra vår egen krok av verden kjenner vi igjen debatten i forbindelse med innlemmingen av legeloven i en felleshelsepersonellov. Legelovens § 16 som uttrykte at "legers virksomhet skal organiseres i slike former at den ermedisinsk forsvarlig, og slik at legen er selvstendig og uavhengig overfor andre...
30.04.1999:
Forskjellige typer misbruk har vært sett i alle samfunn til alle tider. Definisjonen av misbruk har imidlertidvariert, og det er lite statistikk som sier noe sikkert om problemets størrelse. Det er likevel en alminnelig antakelseat problemet er økende over hele verden. I europeiske land sier mellom 5% og 10% av den voksne befolkningen at de harbrukt illegale stoffer minst én gang. Tilsvarende tall for 15-årige skoleungdommer i EU viser at mellom 4% og 30% harprøvd slike stoffer. Det er også klare tegn på at misbruksproblemet brer seg utenfor de store byene til flere lag avbefolkningen. Det er...
20.04.1999:
Medisin og medisinsk ansvar er blitt tabuord i det politiske vokabularet. I NOU 1998: 21 Alternativ medisinfinner vi imidlertid betegnelsen medisin, men der hører den til gjengjeld ikke hjemme! Studerer man de fire helselovenesom er til behandling i Stortinget, må man lete svært godt for å finne ordet medisin. Det gjelder lov omspesialisthelsetjenesten, lov om pasientrettigheter, helsepersonelloven og psykiatriloven. I disse lovverkene snakkerman i stedet om helsefag og helsefaglig. Dette er begreper som ikke har noe klart innhold og som ikke lar seg avgrense.I den sammenhengen er alle som har...
10.04.1999:
Legeforeningen har i noen år argumentert for at sykehusene i større grad bør få anledning til å styre seg selvinnenfor overordnede rammer. Politikerne styrer prioriteringen av offentlige ressurser, men så bør også den politiskeprosessen avsluttes og ledelsen av sykehus overlates til andre. Stadig flere har inntatt liknende standpunkter. Sosial- og helsedepartementet har gitt klare signaler om at de storestatssykehusene bør fristilles i større grad. Det første skrittet mot dette målet er gjort i årets statsbudsjett derstatssykehusene er nettobudsjettert. Det vil si at sykehusene kan forvalte de...
20.03.1999:
Landsstyret vedtok i oktober 1997 å pålegge sentralstyret å arbeide for at legens rolle i sykmeldingsarbeidet iarbeidsgiverperioden skulle utredes. På bakgrunn av dette vedtaket har Legeforeningen hatt drøftinger både med Landsorganisasjonen (LO) og Sosial- oghelsedepartementet. Fra tid til annen har problemstillingen også vært tatt opp i pressen. Ulike ledd i Legeforeningenhar gitt sine synspunkter til kjenne i denne forbindelse. Saken ble nylig slått opp som en nyhetssak i forbindelse medat Arbeiderpartiets stortingsgruppe har fremmet et forslag om at kiropraktorer skal få rett til å...
10.03.1999:
I 11 år har vi hatt en prøveordning som har gitt erstatning for behandlingsskader i offentlige somatiske sykehus ogpoliklinikker. Ordningen ble i 1992 utvidet til også å gjel-de kommunehelsetjenesten og psykiatriske sykehus ogpoliklinikker. Privatpraktiserende spesialister og private helsetjenester omfattes ikke av ordningen. Da pasientskadeerstatningsordningen kom, beveget man seg bort fra det tradisjonelle skyldansvar og over mot et merobjektivisert ansvar. Ordningen hadde blant annet til hensikt å føre søkelyset fra behandler til selve behandlingen somble gitt en pasient. Forenklet kan man...
28.02.1999:
Et regjeringsoppnevnt utvalg har levert en utredning om behandling, pleie og omsorg for uhelbredelig syke og døende, NOU 1999: 2 Livshjelp. At utvalget ble oppnevnt må sees i sammenheng med den nokså heftige debatten vi har hatt om aktiv dødshjelp. En avbegrunnelsene til de som vil tillate aktiv dødshjelp er nettopp den mangelfulle behandlingen og den dårlige omsorgensom kan prege situasjonen for døende mennesker. Legeforeningen erkjenner at det er en diskrepans mellom de mulighetersom ligger i moderne behandlingsprinsipper og den praktiske hverdagen ved våre sykehus og i primærhelsetjenesten...
20.02.1999:
Et regjeringsoppnevnt utvalg ledet av Johanne Sundbye har lagt frem utredningen Kvinners helse i Norge, engrundig innstilling hvor mange viktige problemstillinger tas opp. Det må likevel være lov å reise en kritisk røstoverfor hovedkonklusjonen slik den presenteres i avisene: "Kvinners helseproblemer får bunnprioritering hos bådeforskere og behandlere. Diagnosene er ofte diffuse og sykdommene har lavstatus." Slike generelle utsagn er et slag i ansiktet på de tusenvis av leger som i løpet av en arbeidsdag møter ca. 50000pasienter, hvorav vel halvparten kvinner. Legene møter disse pasientene som...
10.02.1999:
Tobakk og helse har vært mye i medienes søkelys den siste tiden. En av årsakene kan være at leder av Verdenshelseorganisasjon, tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland, har tatt et godt grep om problemstillingen. En annenforklaring henger sammen med de avtaler som er inngått i USA mellom enkeltstater og tobakksindustrien og de pågåenderettssaker i Norge med krav om erstatning på grunn av tobakksrelatert sykdom. Også i Norge vurderer enkelte fylker å gå til erstatningssøksmål mot tobakksindustrien for de utgifter fylkene harhatt i forbindelse med tobakksrelatert sykdom. I forbindelse med...
30.01.1999:
Like før jul fikk ble Aarbakke-utvalgets innstilling lagt frem i form av NOU 1998: 21 Alternativ medisin.Bedømt ut fra de foreløpige reaksjoner som er kommet, må utvalget ha gjort en god jobb. Alle parter synes å værerimelig fornøyd. Utvalget kommer ikke med store overraskelser. I sin vurdering av effekten av alternative behandlingsformerkonkluderes det med at akupunktur har dokumentert effekt ved enkelte tilstander, andre former for alternativ behandlingkan ha en mulig effekt som ikke er tilstrekkelig dokumentert eller det finnes utilstrekkelig datagrunnlag til å foretaen vurdering. Dette...
20.01.1999:
Moderne teknologi gjør det i dag mulig å gjennomføre operative inngrep i privat spesialistpraksis i et betydeligomfang. Dette gjelder for eksempel kataraktoperasjoner, forskjellige øre-nese-hals-inngrep, ortopediske inngrep oggynekologiske inngrep. Ved alle disse fagområder er det betydelige ventelister ved sykehusene. Man skulle tro atsamfunnet da var interessert i å få brukt tilgjengelige ressurser for å avvikle køene. Før 1. juli 1998 kunne de vel 1000 spesialister som hadde refusjonsrett, men ikke driftsavtale med fylkeskommunen,gjennomføre operative inngrep i sin praksis og ta en...
10.01.1999:
Økningen av antall leger i Norge er betydelig. I 1960 var det 940 innbyggere per yrkesaktiv lege, i 1975 var tallet606 og ved inngangen til det nye året er det bare omkring 307 innbyggere per yrkesaktiv lege. I 1989 utdannet Norge 310 leger mens 50 leger ble utdannet i utlandet. I 1998 ble det tatt opp 520 studenter i Norgeog 280 i utlandet, til sammen 800. Dette er mer enn en dobling på ni år. Opptak av medisinstudenter ved norske universiteter er økt så mye at mange stiller spørsmål ved kvaliteten istudiet. Vi importerer leger fra land både i og utenfor Europa og har også i stor grad vært...
10.12.1998:
Stortingets behandling av statsbudsjettet for 1999 har fått konsekvenser for områder Legeforeningen er opptatt av.Det viktigste er at gjennomføringen av fastlegeordningen er utsatt i ett år til 2001. Den umiddelbare reaksjonen på dette kunne vært lettelse. Legeforeningen stod overfor store problemer med ordningensom til dags dato ikke er løst. Tiden frem til januar 2000 ville vært meget knapp for å få til et godt sluttresultat ien så omfattende sak, både for Legeforeningen, Sosial- og helsedepartementet og for Stortinget. Utsettelsen gir noe mertid, selv om departementet fortsatt tar sikte på...
30.11.1998:
Sommeren 1997 la daværende helseminister Gudmund Hernes frem høringsutkast til fire nye lover som skulle regulerehelsetjenester. Disse var lov om spesialisthelsetjenesten, lov om helsepersonell, lov om psykisk helse-vern og lov ompasientrettigheter. Legeforeningen hadde kritiske kommentarer til flere av forslagene. Disse er gjort gjeldende gjennomvåre høringsuttalelser, men vi har også fremført våre synspunkter i de fora hvor det har vært mulig. Fredag 13. november passerte de bearbeidede forslagene statsråd i form av fire odelstingsproposisjoner.Pasientrettighetsloven er en nyskapning...
20.11.1998:
Ingen av de foreslåtte reformer i helsevesenet er blitt så grundig diskutert blant leger som fastlegereformen. Deter helt naturlig når man ser på de vidtrekkende konsekvensene en slik reform får, også personlig for våre vel 3000allmennpraktikere. Både Legeforeningens landsstyremøte og generalforsamlingen i Alment praktiserende lægers foreninghar debattert Regjeringens høringsutkast om organiseringen av ordningen. Samtidig som begge disse organer gir sin tilslutning til at et fastlegesystem kan være svært tjenlig for pasientene,uttrykkes det uro over et manglende helhetssyn på allmennmedisinens...
10.11.1998:
Legeforeningen har gjennomført sitt ordinære landsstyremøte 1998. Fylkesavdelingene i Aust- og Vest-Agder stod somarrangører for et prikkfritt arrangement. Landsstyremøtene har skiftet karakter. Tidligere var det sosiale aspektet mer fremtredende, mange hadde med segledsagere og det var tid til sosiale og kulturelle aktiviteter. Nå er dagene fylt med hardt arbeid dirigert av tøffemøteledere. Jeg tror trygt vi kan si at våre landsstyremøter gjennomføres profesjonelt. Likevel blir det tid tilhyggelig samvær omkring kveldens middag. Den helsepolitiske debatten var i år konsentrert om de...
30.10.1998:
Som kjent var ikke Legeforeningen tilfreds med tilbudet Kommunenes Sentralforbund (KS) ville gi i forbindelse medforhandlingene om ny særavtale for sykehusleger. Istedet for å gå til konflikt valgte sentralstyret å bringe tvisteninn for særskilt nemnd. Forberedelsene til behandling i nemnd ble gjort i et godt samarbeid med forhandlingsavdelingeni KS. Et felles dokument ble utarbeidet hvor det ble identifisert i alt 19 forskjellige tvistepunkter. Nemnden satt sammen 28. og 29. september. Resultatet foreligger nå. Legeforeningen har fått gjennomslag for sinesynspunkter på en rekke punkter. Til...
20.10.1998:
Tidsskr Nor Lægeforen 1998; 118: 4021 Privat spesialistpraksis er blitt drevet fra skanse til skanse. Før 1980 kunnealle sykehusleger drive praksis i egen regi ved sykehusene. Denne praksisformen ivaretok pasientene på en god måte tillave kostnader. Vi må imidlertid innrømme at noen leger misbrukte ordningen. Fra 1984 har vi hatt systemet med avtalebasert spesialistpraksis i fylkene. Til tross for at fylkene har betaltdriftstilskudd har de vist liten interesse for denne driftsformen. De har i svært liten grad forsøkt å trekke privatespesialister inn i fylkeskommunale helseplaner. I...
10.10.1998:
Helseregistre er kjekke å ha, dess mer de omfatter dess kjekkere er de. Dessverre er det stadig de som gir uttrykkfor et så enkelt standpunkt i et så vanskelig spørsmål. Legeforeningen ønsker en løpende debatt om hvilke helseregistresom er av en slik karakter at det er allment akseptert å opprette dem, og hvilke helseregistre vi ikke bør ha av hensyntil vern om det enkelte individs integritet. Det er lett å forstå at det kan gjøres mye interessant epidemiologisk forskning på store helseregistre medomfattende dataregistrering på individnivå. Heldigvis har også motforestillingene vært mange. I...