30.01.2023: Leger i spesialisering har ansvar for egen læring i en lite forutsigbar spesialistutdanning, der hensyn til drift kan gå foran læringsaktiviteter. Uten en tydeligere spesialistforskrift kan det bli en vanskelig balansegang. Ny forskrift om spesialistutdanning for leger som ble implementert i 2019, sier at sykehusleger uten spesialitet skal ansettes som lege i spesialisering (1). Et mål med stillingen er at legen skal gjennomføre en spesialistutdanning. Spesialiseringen hadde vært bedre hjulpet med en forskrift som var tydeligere på balansen mellom rettigheter og plikter i en stillingskategori...

26.01.2023: Som turnuslege på et fastlegekontor har jeg falt for den allmennmedisinske måten å jobbe med pasienter på. Men jeg frykter at et dystert mediebilde tar motet fra kollegaer som ville ha elsket denne jobben. Over 200 000 nordmenn mangler fastlege (1). I avisene formidler overarbeidete allmennleger at nok er nok. De jobber fra morgen til kveld med lange pasientlister, i en utømmelig haug av elektroniske forespørsler, med to måneders ventetid på ordinær time. I helger og på kvelder er det legevaktarbeid. Selv har jeg to måneder igjen av LIS1-praksisen i allmennmedisin, på et veldrevet...

24.01.2023: Bedre og systematisk teamtrening (BEST) er en metode for å trene på akuttsituasjoner i eget lokalt fagmiljø med et nasjonalt nettverk i ryggen. Stiftelsen BEST (Bedre og systematisk teamtrening) startet som en trening av tverrfaglige traumeteam ved sykehusene i Hammerfest, Odda, Voss og Stord for 25 år siden ( https://best.bestnet.no). Det viste seg snart at andre sykehus var interessert i å trene på samme måte, og i 2008 hadde hele 47 sykehus hatt slike treningskurs lokalt i egne akuttrom. BEST-kursene lener seg på en felles teori. Man benytter seg av det utstyret som er lokalt tilgjengelig...

08.12.2022: Mykpreservering av lik kan være en stor mulighet når det gjelder anatomisk videreutdanning av kirurger og andre klinikere. Det mener ukens gjest Michel van Schaardenburgh, som er en av forfatterne bak et debattinnlegg om temaet i Tidsskriftet. Schaardenburgh er ph.d., spesialist i allmennmedisin og førsteamanuensis i anatomi ved NTNU. Hva er egentlig mykpreservering og hvorfor har ikke denne metoden blitt tatt i bruk tidligere? Hør mer i ukens episode! Stetoskopet kommer med nye episoder hver torsdag. Vi snakker om aktuelle medisinske problemstillinger, ny forskning og hvordan det er å være...

21.11.2022: Mykpreservering av legemer kan være en stor mulighet i anatomisk videreutdanning av kirurger og andre klinikere. Universitetene kan legge til rette, men hvem tar regningen? De siste årene har anatomiske avdelinger i Norge startet samarbeid med utenlandske universiteter. Når det gjelder samarbeid mellom anatomiske avdelinger og de kliniske spesialitetene, ser vi at Norge ligger etter både i etterutdanning av klinikere og i anatomifaget generelt. Men det er positive ting på gang. Siden 2018 har flere klinikere fra ulike spesialiteter jobbet ved anatomiske avdelinger for å utvikle klinisk anatomi...

21.11.2022: Kvier du deg for å åpne Tidsskriftet? Det trenger du ikke. Medisinstudenter må forholde seg til lærebøker og nettsteder, forelesninger og PowerPoint-presentasjoner. Har de da tid til og nytte av å lese et medisinskvitenskapelig tidsskrift? Dette spørsmålet diskuterer vi jevnlig i Tidsskriftets redaksjon. I 1998 omtalte Steinar Westin og Per Brodal, begge erfarne undervisere og mangeårige medlemmer av Tidsskriftets redaksjonskomité, et møte med en gruppe medisinstudenter (1). Flere visste ikke hva Tidsskriftet var før de fikk «disse tunge bladene i posten», som de ofte kastet «rett i bøtta med...

07.11.2022: Trygve Tjade Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer 5. utg. 345 s, tab, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2021. Pris NOK 579 ISBN 978-82-450-3546-9 En mer pedagogisk og lettfattelig innføring i mikrobiologi skal man lete lenge etter. Målgruppen er primært sykepleierstudenter, der den treffer bortimot perfekt. Boken er velorganisert og har en strukturert presentasjon av fagstoffet, der hvert kapittel starter med definerte læringsmål og avsluttes med kontrollspørsmål. Avsnittene er korte og luftige og har gode overskrifter og markerte stikkord i margen. Dette gjør det lett å orientere seg i...

07.11.2022: Med dagens ordning er det ikke mulig å utveksle hele semestre mellom fakultetene i Norge. I år har jeg vært på besøk i Tromsø for første gang i mitt voksne liv. Da jeg var der, tenkte jeg: Her kunne jeg studert. Jeg er medisinstudent i Oslo. Da jeg skulle bestemme meg for studiested, valgte jeg det eneste stedet jeg kjente godt til. Begrunnelsen min, slik det er for mange, er at man skal studere i seks år. Bommer man på studiested, må man leve med det i mange år. Begrensede utvekslingsmuligheter Heldigvis kan man søke utveksling til utlandet i løpet av studiet, og forholdsvis store deler av...

26.10.2022: Jeg har hatt jobb på sykehjem før studiet, jeg har hatt sommerjobb som pleieassistent på sykehus, jeg har bidratt og tatt ekstravakter under koronapandemien, jeg har hospitert hver sommer under studietiden. Jeg har flere verv, kurs og gode attester fra tidligere arbeidsgivere. Jeg er positiv, engasjert, selvstendig og så videre. Dette er en CV og egenskaper mange av mine medstudenter kjenner seg igjen i, og man skulle jo tro den var ganske solid. Hva fikk jeg? Ikke et eneste intervju Det jeg nå ønsket før sommeren var å tre inn i en stilling som legevikar, med min lenge ettertraktede...

24.10.2022: Jesper Krog, Carsten Hjortshøj, Morten Arendt Rasmussen et al. Biostatistikk & Epidemiologi Grundbog for de sunhedsvidenskabelige uddannelser268 s, tab, ill. København: FADLs forlag, 2022. Pris DKK 500 ISBN 978-87-93810-27-3 To leger, en folkehelseforsker og en statistiker har skrevet en lærebok i biostatistikk og epidemiologi for medisinstudenter og andre helsefaglige miljø i Danmark. Forfatterne tar sikte på å gi leserne en forståelse av grunnbegrepene i statistikk og epidemiologi, slik at de kan beherske enkelte basale statistiske metoder. Boken starter med et velskrevet og kort kapittel om...

24.10.2022: Drøye 10 % av leger i Norge har to spesialiseringer. En av dem er overlege Inger Marie Drage, som først ble barnelege og deretter anestesilege. Det har hun ikke angret et sekund på. – Her er Kalle Kanin, som barna får hilse på når de kommer. Han har fått på seg veneflon og elektroder, og her har han også et navneskilt! Anestesioverlege Inger Marie Drage (59) er midt i vakten en fredags ettermiddag på Lovisenberg Diakonale Sykehus. Vakttelefonen ligger parat i lomma, men enn så lenge er det rolig. Derfor har hun tid til å vise frem en av operasjonsstuene hvor barn blir behandlet for øre-nese...

24.10.2022: Spesialister bør få beholde spesialistlønn hvis de velger å starte i ny spesialitet. For tiden er vi flere spesialister i barnesykdommer som har gått fra legespesialist og overleger til ny tilværelse som lege i spesialisering (LIS) i anestesiologi. Å begynne i ny spesialitet er utfordrende uansett hvilken spesialitet man går til. For sykehusavdelingen vil det utvilsomt være en styrke med kompetanse fra flere spesialiteter. At spesialister må gå ned i lønn hvis de utdanner seg i en ny spesialitet, mener vi er helt feil. Tilgrensende spesialitet I 2020 ble det foretatt en endring av...

13.10.2022: Halvparten av de 62 nye LIS1-stillingene som kom på statsbudsjettet i fjor, strykes i den samme regjeringens budsjettforslag for 2023. Løftebruddet rammer ikke bare de som står i kø for LIS1-tjeneste. Det er gammelt nytt at det står dobbelt så mange nyutdannede leger i kø for LIS1-tjeneste som det er utlyste stillinger (1). På samme tid er fastlegekrisen blitt et landsdekkende problem for primærhelsetjenesten, der snart en kvart million nordmenn kan stå uten fastlege (2). I psykisk helsevern avvises hver fjerde henvisning til spesialist, en stigende trend bare fra i fjor (3). Nå velger...

18.08.2022: Uerfarne turnusleger kan plutselig måtte ta imot alvorlig syke pasienter på nattevakter i akuttmottaket – alene. Er dette til det beste for pasienten og legen? Spørsmålet ble fremmet av LIS1-lege Victoria Schei da hun i vår skrev en tekst til Tidsskriftets Legelivet-spalte med tittelen: En turnusleges bønn om bedre arbeidsvilkår. Teksten fikk stor oppmerksomhet og vakte mange reaksjoner. Hvordan har hun opplevd responsen og hva krever det egentlig å skulle heve stemmen på denne måten? Og hvilke tips har Schei til nyutdannede leger som nå skal ta fatt på turnusløpet? Stetoskopet kommer med nye...

16.08.2022: Staten Norge utdanner bare i overkant av halvparten av sine egne leger. I et globalt perspektiv er det skammelig. Nærmere halvparten av alle yrkesaktive leger i Norge (45,2 %) er nå utdannet i utlandet (1). Og Norge kommer på en 26. plass av 29 OECD-land når det gjelder hvor mange leger vi utdanner selv per innbygger (2). Selv på bunnen av denne listen skiller Norge seg ut ved å ha en særdeles lav andel utenlandsutdannende leger med utenlandsk landbakgrunn. Våren 2021 hadde 87 % av de utenlandsutdannede søkerne til LIS1-stillinger i Norge norsk nasjonalitet (3). Og mens antall søkere med...

16.08.2022: Studietiden skal gi medisinstudenter de praktiske og teoretiske kunnskapene man trenger som lege. Likevel er overgangen fra medisinstudent til lege stor. For å parafrasere Søren Kierkegaard kan det føles som å ha «70 000 favner vann under seg». Tegneserieskaper og grafisk designer Kristoffer Kjølberg har utformet forsideillustrasjonen til dette nummeret av Tidsskriftet: «Jeg har illustrert eksamenssituasjonen som et stup fra den teoretiske studietiden ut i en praktisk tilværelse som for noen kanskje kan virke litt skremmende. Alt står og faller på hvordan du gjennomfører det stupet.» Flere av...

15.08.2022: I disse dager trer hundrevis av helt ferske studenter inn i medisinstudiet. Caroline har tatt seg en prat med en av studentene, en LIS3-lege og en overlege om forventninger, studietips og hva det egentlig vil si å være en god lege. Disse tre personene befinner seg altså på forskjellige stadier innen sin medisinske karriere – hva slags tanker har de om yrkesidentitet? Sigurd Clementsen skal i august begynne på medisinstudiet ved Universitetet i Oslo, Anders Sundstøl Bjørkheim jobber som LIS-lege ved Personlighetspoliklinikken på Oslo universitetssykehus – mens Kaja Johannson Ødegaard er...

15.08.2022: Ordningen med turnustjeneste ble i 2017 erstattet med LIS1-tjeneste, dvs. lege i spesialisering del 1. Med omleggingen fulgte også en kvalitetsreform. Men har egentlig utbyttet av tjenesten blitt bedre? Turnustjenesten ble i 2017 erstattet av tjeneste som lege i spesialisering del 1, gjerne forkortet LIS1-tjeneste, som første del av utdanningen til spesialist. Selv om antallet LIS1-stillinger øker, vedvarer køen av unge leger som venter på en slik stilling (1). Den nye spesialistutdanningen skulle være en kvalitetsreform, men foreløpig synes den største endringen å være et betydelig økt...

12.08.2022: Vurderingsformene i de norske medisinstudiene blir stadig debattert (1–3). Vurdering er en samlebetegnelse på all form for prøving av studenters kompetanse. Hensikten er både å sikre forsvarlig kunnskaps- og ferdighetsnivå og å påvirke studentenes læringsprosess (4–6). Ulike ekspertutvalg har utarbeidet kriterier for å bestemme hva som kan anses å være en god vurderingsform. Disse oppsummeres i stikkordene validitet, reliabilitet, ekvivalens, gjennomførbarhet, pedagogisk effekt, katalytisk effekt og troverdighet (7) (ramme 1). Ramme 1 Kriterier for god vurderingspraksis (7). Validitet – at...

11.08.2022: I måten medisinstudentenes kompetanse testes på, er det for liten vekt på læring og tilbakemelding. Forskjellige vurderingsformer brukes for å teste medisinstudenters kompetanse. Hovedhensikten er å sikre at nyutdannede leger har et forsvarlig kunnskaps- og ferdighetsnivå, men i tillegg skal eksamen hjelpe studentene i læringsprosessen. Hva tenker universitetene om testingen av medisinstudentene slik den foregår i dag? Medisinstudentene Dag og Ole Raaheim har, sammen med Håkon Reikvam og Monika Kvernenes ved Universitetet i Bergen, samlet og systematisert informasjon om eksamensformer ved...

10.08.2022: De har bygget CV i flere år med ett hovedmål for øyet: å kapre en av de ettertraktede LIS1-plassene. Nå venter spente, nyutdannede leger på å ta fatt på arbeidslivet. Men dette er langt fra realiteten for alle. I en klassisk bygård i Oslo sentrum bugner det av fargerike blomster på stuebordet. Ivar Christiansen (30) har nettopp rukket å starte en ny dag etter nattevakt, og på timeplanen venter en gledelig hendelse: avgangsball og vitnemålsutdeling. – Jeg gleder meg til å få vitnemålet i hånden, smiler han. Vitnemålsarket beviser at seks år med medisinstudier er gjennomført, og forklarer også...

08.08.2022: Medisinstudiet må gi legene kunnskaper, verdier og verktøy til å arbeide mot klimaendringene. Klimakrisen og miljøødeleggelsene angår oss alle, også leger. Helsearbeideres hverdag er styrt av enkeltpasientens sykdom og lidelse, og det er få som har ansett klodens helse som sitt anliggende. Men helsetjenesten bidrar selv til klimakrisen, og klimaendringene angår både pasientarbeid og folkehelsen. Dermed er klimakrisen også en folkehelsekrise, som helsepersonell må bidra til å løse. Dagens legeutdanninger er imidlertid ikke innrettet til å gi kommende leger de ferdigheter som skal til. Dekanene...

01.08.2022: Norske leger trenger et langt bedre tilbud om anatomisk etterutdanning enn hva de får i dag. Et økende antall utenlandske utdanningsinstitusjoner tilbyr klinisk vinklet anatomiundervisning for leger (klinisk anatomi), i hovedsak basert på makroanatomisk ferdighetstrening på kadavre (1, 2). Høydepunktet for allmenne anatomikunnskaper er for de fleste når de avlegger eksamen i anatomi under medisinstudiet. I løpet av spesialiseringen er man for det meste kun interessert i strukturene som har relevans for de enkelte diagnostiske og terapeutiske prosedyrene innen feltet. Den generelle...

23.05.2022: Hei, du lege som leser dette, husker du hvordan det var å være student? Selv har jeg vært medisinstudent i fem år og har mange adjektiver jeg finner passende: innholdsrikt, kaotisk. «En helt ny verden» er ikke et adjektiv, men er allikevel beskrivende. Det som gjorde at jeg tidlig tenkte at dette var studiet for meg, var følelsen av fellesskap. I begynnelsen av studietiden handlet det om fellesskapet med kullingene mine. Gjennom foreningslivet ble jeg kjent med flotte studenter på andre kull, og følelsen av fellesskap vokste. De siste årene har jeg også blitt kjent med både undervisere og de...