Veien fra fersk medisinstudent til ferdig legespesialist strekker seg over et tosifret antall år. Ferdighetene og holdningene som legen tilegner seg på disse årene er helt avgjørende for at norsk helsevesen skal fortsette å være i verdenstoppen. Herunder finner du artikler som omhandler utdanning av leger.
En kvalitativ studie blant medisinstudenter viser at realistiske forberedelsesoppgaver og aktiv bruk av disse i undervisningen kan styrke både engasjement, forståelse og profesjonell trygghet.
11.08.2015:
Langsiktige relasjoner til erfarne leger kan bidra til å stimulere medisinstudenter til personlig og profesjonell utvikling. Det bør innføres mentorordninger på medisinstudiet Legeyrket er myteomspunnet og forbundet med respekt, prestisje og takknemlighet. De fleste medisinstudenter har jobbet hardt for å komme inn på studiet, og de trives. Møtet med prestasjonspress, menneskeskjebner og kravet om å tilegne seg store mengder fakta kan imidlertid virke overveldende. Mange blir usikre: Hva om jeg gjør noe alvorlig galt? Hvorfor opplever jeg meg så lite engasjert i enkeltpasienter? Hva gjør jeg...
11.08.2015:
Antallet doktorgradsprosjekter gjennomført i helseforetakene er mer enn doblet i perioden 2006 – 14. Universitetssykehusene står for et klart flertall av disse, men de andre helseforetakenes bidrag har økt kraftig. Andelen leger som avlegger doktorgrad i helseforetakene har vært på vei ned, men var rekordhøy i 2014. Det har lenge pågått en debatt i Norge om fordeler og ulemper ved å måle forskning ved hjelp av publikasjonsanalyser/bibliometri. Mitt inntrykk er at de fleste forskere ved landets helseforetak, som deres kolleger på universitetene, har en sterk bevissthet rundt publikasjonspoeng...
19.08.2014:
De overordnede målene for legestudiene i Norge signaliserer en intensjon om å utdanne leger som har integrert de naturvitenskapelige, samfunnsmessige og humanistiske aspektene ved å være lege. Det viktigste for å nå et slikt mål er ikke studieplanene, men at det på alle nivåer er vilje til å se sammenhengen mellom mål og midler, og til å se studiets enkeltdeler i et helhetsperspektiv. Legeutdanning er utvilsomt en kompleks virksomhet. Å utdanne gode leger er bare tilsynelatende et klart mål. Hvem kan vel gi en presis og fullstendig beskrivelse av hva det vil si å være en god lege – i dag og om...
19.08.2014:
I møte med pasientskjebner opplever medisinstudenter ofte både faglig og menneskelig utilstrekkelighet. Mange velger å distansere seg følelsesmessig i en misforstått «profesjonalitet». Det blir for ubehagelig å nærme seg pasientens perspektiv. Men hva er medisinsk profesjonalitet? En ung medisinstudent uttrykte seg slik: «Etter en lang samtale grep pasienten tak i meg og gav meg en klem, mens hun gråtkvalt takket meg for at jeg var der. Skremt av nærheten, fór jeg ut av rommet. Det ble for nært!» (1). Mange starter som engasjerte, sultne og nysgjerrige førsteårsstudenter, men glir sakte inn i...
19.08.2014:
Profesjonalitet er ikke et eget fag med egne teorier, men de verdiene og tenkemåtene som kommer til uttrykk i alt legearbeid gjennom måten legen opptrer på. Ved det medisinske fakultet i Bergen satses det nå sterkere på utdanning til profesjonalitet. Ved Universitetet i Bergen er man i ferd med å endre studieplanen for profesjonsstudiet i medisin, der profesjonalitet er planlagt som en del av grunnmuren. Dette er anerkjent som et viktig aspekt ved medisinutdanningen ved mange universiteter internasjonalt. Profesjonalitetskomiteen, bestående av vitenskapelig ansatte og studentrepresentanter ved...
20.08.2013:
Kunnskapsbasert praksis er basert på en kombinasjon av beste tilgjengelige forskningskunnskap, klinisk ekspertise og pasientenes egne preferanser. Ved kunnskapsbasert praksis brukes redskaper for å finne troverdige svar på relevante kliniske spørsmål, noe som krever ferdigheter i kunnskapshåndtering. Kunnskapshåndtering bør følges av kvalitetsforbedring for å oppnå endring i klinisk praksis. Bør Eva (53 år gammel), som er innlagt med akutt alvorlig pankreatitt, få ernæringssonde eller er det greit med intravenøs ernæring? En sykepleier som nettopp hadde vært på kurs, stilte dette spørsmålet...
21.08.2012:
Tradisjonen tro deles dette nummeret av Tidsskriftet ut til dem som tar fatt på medisinstudiet nå i august. Det inneholder artikler som spesifikt omhandler utdanning. I tillegg er det som vanlig et bredt spekter av artikler om helt andre medisinske emner. Å utdanne seg til lege er ikke noe man gjør én gang for alle gjennom et formalisert løp. Å være lege innebærer å holde seg kontinuerlig oppdatert om det som skjer i helsevesenet – ikke ved å kjenne alle detaljer om alle spesialiteter, men ved å være nysgjerrig og beholde et åpent sinn overfor alle sider ved medisinen. En av Tidsskriftets...
21.08.2012:
Kunnskapshåndtering, ledelse og kvalitetsforbedring – forkortet KLoK – er fra 2011 innført som eget fag i medisinstudiet i Oslo. Faget skal gi studentene kompetanse til å utøve legeyrket på en profesjonell måte, både som fagpersoner og som deltakere i grupper og team. Kunnskapsgrunnlaget i medisinen utvikler seg raskt. Leger må kunne beherske metoder og strategier for å innhente og ta i bruk gyldig og oppdatert kunnskap (1). Økt spesialisering og samarbeid fordrer også kompetanse i ledelse, organisering og teamarbeid, slik at man kan bidra til koordinerte og trygge helsetjenester tilpasset...
23.08.2007:
Er det for lite erfaringsbasert læring og medisinsk profesjonalisme i dagens medisinske utdanning? I de senere årene har det internasjonalt vært rettet økende oppmerksomhet mot utvikling av medisinske profesjonelle standarder (1). I boken Measuring medical professionalism definerer Stern medisinsk profesjonalitet til å omfatte fire likeverdige deler: medisinsk kompetanse, humanisme, etterrettelighet og altruisme (2). Medisinsk kompetanse omfatter beherskelse av det medisinske kunnskapstilfanget, inkludert etisk og juridisk forståelse, praktiske ferdigheter, kommunikasjonsevner og evnen til å...
