29.10.2019: Antallet studieplasser i medisin foreslås økt med 440 plasser innen 2027, og det innenfor dagens fire medisinske fakulteter. Nå må Legeforeningen komme på banen. 26. september 2019 presenterte Grimstad-utvalget sin rapport om hvordan Norge kan utvide utdanningskapasiteten av leger (1). Hovedkonklusjonen i denne er at antall studieplasser i medisin må økes med 440, slik at Norge utdanner 80 % av sitt legebehov. En slik økning er også et steg i retning av en mer bærekraftig modell for utdanning av leger i Norge, i henhold til anbefalingene i WHO-koden om rekruttering av helsepersonell (2)...

07.10.2019: En rekke ikke-radiologiske spesialiteter har fått radiologiske læringsmål inn i sin utdanning. Dette mener vi er urealistisk og lite gjennomtenkt. Spesialistutdanningen ved norske sykehus er i endring. Det er innført nye læringsmål for LIS-leger (1). Flere spesialiteter har fått radiologiske læringsmål inn i utdanningen, bl.a. indremedisin, akutt- og mottaksmedisin, øre-nese-hals-sykdommer, nevrologi og karkirurgi. Målene omfatter til dels avansert bildediagnostikk, bruk av ulike radiologiske modaliteter og både vaskulær og ikke-vaskulær intervensjon. For å bli øre-nese-hals-lege skal man f...

23.09.2019: Det nasjonale karriereveiledningstilbudet er antakelig lite kjent for pasienter og helsevesen. Det er dårlig nytt for folkehelsen. Sykmeldte kan i varierende grad anses å være i en overgang, hvor det for mange kan være vanskelig å komme tilbake til egen jobb eller ut i annen jobb. Det er derfor viktig for både samfunn og individ at overgangen blir så kort som mulig (1). Den økende omstillingstakten i arbeidslivet og endringer av kravene til den enkelte arbeidstaker understreker behovet for, og fordelene med, tidlig karriereveiledning for å redusere og forhindre sykefravær (2). Dette...

07.02.2019: Forskerlinjen i medisin har levd opp til forventningene, men gir ingen formell og berettiget uttelling i den nye spesialistutdanningen. Det er høyst diskutabelt. I 2018 var det 20 år siden vi igjen ble minnet om bekymringen ved at stadig færre leger og medisinstudenter engasjerte seg i biomedisinsk forskning (1). Nedgangen gjaldt alle disipliner, men rammet basalfagene sterkest. Var bunnen nådd? ble det stilt spørsmål om da (2). Tingenes trøstesløse tilstand førte til et samlet initiativ fra de fire medisinske fakultetene, og det ble opprettet et tilbud om et utvidet, innskutt forskerlinjeløp...

03.09.2018: Veiledningen i psykoterapi for utdanningskandidater i psykiatri er i endring. Et utvalg oppnevnt av Norsk psykiatrisk forening foreslår at den fremtidige veiledningen bør bestå av to obligatoriske bolker i henholdsvis psykodynamisk og kognitiv terapi, samt av en valgfri bolk i psykodynamisk terapi, kognitiv atferdsterapi eller gruppeterapi. Hittil har den treårige psykoterapiveiledningen bestått av to år obligatorisk såkalt grunnleggende veiledning med fokus på forholdet mellom lege og pasient med utgangspunkt i psykodynamisk teori og ett år valgfri veiledning i enten psykodynamisk psykoterapi...

01.09.2018: Helsetjenesten trenger leger som ledere. Vi har behov for både klinikere og leger med annen erfaring til å ta på seg lederoppgaver. Forskningen om betydningen av medisinsk ledelse preges av metodologiske svakheter, men funnene indikerer at ledere med medisinsk bakgrunn har positiv innvirkning på helsetjenesten (1–5). Leger som ledere kan også bidra positivt gjennom sin medisinske kunnskap og ved å fremme engasjement og delaktighet i legegruppen (4). På den annen side kan leger som først og fremst vektlegger eget fag og utøver autoritære former for ledelse ha en negativ virkning på...

21.08.2018: Dagens opptaksordning til medisinstudiet vektlegger i liten grad personlige egenskaper som er sentrale i utøvelsen av legeyrket. Hvordan kan vi best strukturere opptaket til medisinstudiet for å sikre de best egnede legene? Helsevesenet er i endring. Det er et skifte fra en hierarkisk og ekspertfokusert struktur mot en mer pasientsentrert og teambasert modell der samarbeid mellom ulike yrkesgrupper står sentralt (1). Endringer i demografi, sykdomspanorama, ny viten og teknologiske fremskritt påvirker studiets innhold og struktur, og samarbeid mellom ulike helseprofesjoner og egenskaper som...

21.08.2018: Norge er ett av få land som primært legger vekt på karakterer ved opptak på medisinstudiet, men sikrer det at de beste studentene blir valgt ut? Bør vi legge andre kriterier til grunn? Medisinstudiet har vært lukket siden 1940, og opptakskravene er høye. Hvert år søker flere tusen personer opptak ved de fire universitetene i Norge som tilbyr dette studiet, mens antall studieplasser i 2017 var vel 660. Halvparten av søkerne blir tatt opp på grunnlag av førstegangsvitnemål. Ved ordinært opptak (dvs. vitnemål pluss tilleggspoeng) har studentene en høyere poengskår, for eksempel alderspoeng og...

21.08.2018: Er tiden inne for en nasjonal avsluttende eksamen i medisinstudiet? Norsk medisinstudentforening sier forbeholdent ja. Nasjonal delprøve i medisin (1) ble nylig gjennomført for andre år på rad for sjetteårsstudenter ved alle studiestedene i Norge. Hensikten med en felles prøve har vært etterspurt (2), og mulighet for tilbakemelding på faglig nivå til både student og studiested har vært et viktig argument (3). På sikt er det ikke usannsynlig at delprøven blir en nasjonal avsluttende eksamen som erstatter fakultetenes egne skriftlige embetseksamener. Første mulighet for gjennomføring er våren...

21.08.2018: Undervisningens anseelse må styrkes. Det må etableres et system som gjør at god undervisning gir meritter ved vurdering av akademisk kompetanse. En doktorgrad betyr at man er kvalifisert til å undervise, og er en forutsetning for å kvalifisere seg til en akademisk stilling. I vurderingen skal både forskning, ledelse og undervisning vektlegges. Erfaringsmessig veier forskningen tyngst. Arbeidsoppgavene i en akademisk hovedstilling omfatter undervisning, ledelse og forskning; ansatte i bistillinger har andre oppgaver i tillegg. I dag evalueres undervisningen kvantitativt, mens forskningen...

21.08.2018: Fra 2019 blir turnustjeneste, nå LIS1, en obligatorisk del av spesialiseringen for leger. At alle fremtidige spesialister heretter må ha jobbet et halvt år i allmennpraksis er en god ordning. – Hun er snart ordentlig lege, sier moren til gutten som jeg skal undersøke for ørebetennelse. Der kom den igjen, en sånn bemerkning som jeg har hørt gjentatte ganger gjennom turnustjenesten: «Du er snart ferdig lege, du altså?» eller kanskje enda verre: «Kandidaten skal undersøke først, så kommer legen senere.» En velkjent irritasjon vokser i meg, og jeg får lyst til å påpeke at vi nå faktisk får...

21.08.2018: I år er det 125 år siden Marie Spångberg ble den første kvinnen som avla norsk medisinsk embedseksamen. Norge var det siste landet i Norden som slapp kvinner til på medisinstudiet. Under debatten noen få år tidligere uttalte det medisinske fakultets professorer at kvinners nervesystem og helbred neppe ville tillate de omfattende studiene og det strenge åndsarbeidet som medisinen krevde. Mye har skjedd på 125 år. Av medisinstudentene som i disse dager starter studiene er nærmere tre av fire kvinner. Det bekymrer de medisinske fakultetene i Oslo og Bergen, som de siste årene har søkt...

22.01.2018: Leger som blir godkjent som spesialist, får ikke lenger et diplom fra Helsedirektoratet. Hudlegeforeningen sørger for at de får overrakt et spesialistdiplom likevel. Etter at Helsedirektoratet overtok godkjenningen av spesialister, får ikke lenger leger som blir godkjent som spesialist, et diplom som viser deres nye status (1). Årsaken til at diplomordningen falt bort er uklar. Kanskje ligger det økonomiske forhold bak – til tross for at søkeren må betale hele 4 500 kroner av egen lomme for at søknaden skal innvilges. Ledelsen i den aktuelle avdelingen i Helsedirektoratet har ikke kommentert...

08.01.2018: Dagens medisinstudenter skal være yrkesaktive frem til 2060–70. Det er sannsynlig at fremskrittene som kommer i løpet av vår karriere, vil stille enda større krav til teknisk kompetanse enn tidligere. I hvilken grad forbereder medisinstudiet oss på å arbeide med teknologiske løsninger i morgendagens helsevesen? Teknologiske nyvinninger vil komme i alle sektorer av arbeidslivet, og helsesektoren er intet unntak. Det er vi nødt til å forholde oss til. Kunstig intelligens kommer trolig til å spille en vesentlig rolle i fremtidens pasientbehandling. IBMs «Dr. Watson» er bare startskuddet. Watson...

13.11.2017: En doktorgradskandidat skal vise sine pedagogiske evner med en prøveforelesning om et emne utenfor emnet for avhandlingen. Slik er det dessverre ikke ved Det medisinske fakultet i Oslo. Kravene til en doktorgrad i medisin er strenge. Foruten å levere og forsvare en avhandling basert på minst tre originale forskningsartikler, skal kandidaten gjennomføre en prøveforelesning over et oppgitt emne. Emnet oppgis ti arbeidsdager før prøveforelesningen finner sted. På den måten skal kandidaten demonstrere sin evne til å sette seg inn i et emne og lage en god studentforelesning på kort tid. For at...

30.10.2017: Som ledd i en større revisjon av medisinstudiet i Oslo ble det for første gang innført valgfrie emner i vårsemesteret 2017. Vi mener det kan gi mulighet for faglig fordypning og nyttige erfaringer med tanke på fremtidig karrierevalg. I utlandet er det vanlig å ha valgfrie emner i medisinstudiet (1–3). I Storbritannia ble det for eksempel innført et nasjonalt krav om valgfrie emner i 1993 (4). Mange studiesteder deler studieplanen inn i en kjerneplan og i valgfrie emner, kurs eller elektive perioder (5). Valgfrie emner kan gjennomføres i utlandet eller ved eget studiested. Karolinska Institutet...

18.09.2017: En nasjonal delprøve ble gjennomført i mars 2017 for medisinstudenter i siste studieår. Oppslutningen om prøven var stor, og resultatene indikerer et jevnt faglig nivå på tvers av de norske studiestedene. I 2014 bestilte dekanene ved de fire medisinske fakultetene en utredning av en nasjonal prøve (1). Det nasjonale utdanningsmøtet i medisin opprettet i mars 2015 en prosjektgruppe hvor mandatet var å utarbeide en skriftlig digital delprøve i klinisk resonnement i studiets siste semester. Dekanmøtet besluttet i desember 2015 at en delprøve i medisin skulle gjennomføres (1, 2). En viktig...

18.09.2017: Kvalitetsforbedring, ledelse og kunnskapshåndtering får en viktig plass i den nye spesialistutdanningen for leger. Styrkingen av legers kompetanse er betimelig, men vil kreve ressurser og kompetente veiledere. Spesialistutdanningen for leger er omorganisert, og det nye regelverket innebærer omfattende endringer i spesialiseringsløpene for leger (1). Første del av den nye utdanningen for leger i spesialisering (LIS1) starter alt i 2017 og vil erstatte turnustjenesten. Andre og tredje del (LIS2 og LIS3) starter etter planen i 2019. Den nye spesialistutdanningen er ambisiøs og nyskapende når det...

05.09.2017: Turnustjenesten er avviklet og erstattet av en ny modell for spesialistutdanningen, og de første legene i spesialisering er i gang med del 1. Svært mange har vært involvert i arbeidet med å styrke utdanningen og kompetansen for fremtidens legespesialister. Spesialistutdanningen er en praktisk utdanning der opplæringen i hovedsak skjer under ordinært arbeid som lege (1). Utdanningsstillinger utgjør så mye som 40 – 50 % av legeårsverkene i helseforetakene. De 465 legene (LIS1) som starter i ny utdanning høsten 2017 vil ha to- eller tredelt praksis på medisinsk, kirurgisk eller psykiatrisk/annen...

04.09.2017: Den kliniske praksisen i medisinstudiet må svare til helsetjenestens og pasientenes behov. Politisk vilje til å styrke den praktiske undervisningen er nødvendig for å skape de legene fremtidens helsetjeneste trenger. Jeg og mine medstudenter leder visitten på en medisinsk intensivovervåkningsavdeling. Tempoet er høyt. Overlegen følger nøye med oss. Han kommer med kritiske spørsmål og stiller høye krav, samtidig som han gir konkrete tilbakemeldinger. Vi medisinstudenter følger opp hver vår pasient. Slik både får og tar vi ansvar. Etter en uke er det videre til neste sykehusavdeling. Der sitter...

21.08.2017: Flere distrikter i Norge strever med rekrutteringen av leger, spesielt fastleger. Kan det hjelpe at mer av legeutdanningen foregår i distriktene? Det er bred politisk enighet i Norge om å sikre befolkningen tilgang til gode helsetjenester uavhengig av bosted (1). Det er også bred enighet om å ha en sterk primærhelsetjeneste, inkludert fastleger, nært der folk bor. I land med en sterk primærhelsetjeneste har befolkningen bedre helse generelt, det er lavere kostnader i helsetjenesten og mindre sosial ulikhet i helse i befolkningen (2). I enkelte distrikter har det lenge vært vanskelig å...

21.08.2017: Den akademiske skoleringen er blitt en viktig del av legers grunnutdanning. Da Øivind Larsen skrev om legeprofesjonens utvikling i anledning 100-årsjubileet for Den norske legeforening, tok han for seg den manglende vitenskapelige skoleringen innen medisinstudiet: «Faktisk forutsetter mange medisinske karrieremønstre selvstendig kunnskapsproduksjon… Her er det en klar forskjell fra andre profesjoner – likevel er det medisinske studium i Norge kjennetegnet av at det gis forsvinnende liten veiledning i vitenskapelig arbeid» (1) . Det har skjedd mye med utdanningen siden 1986 når det gjelder...

21.08.2017: I disse dager begynner hundrevis av nye norske legestudenter på den mangeårige veien mot sitt fremtidige yrke. Selv om studiet fortsatt er prestisjetungt, er legerollen som vil møte dem i endring. Elendighetsbeskrivelsene er mange: Mangel på turnusplasser. Press mot faglig autonomi. Tap av privilegier og posisjon. En åpent fiendtlig arbeidsgiverside i sykehus. Stadig nye og medisinsk perifere oppgaver i kommunene. Og som alltid advares det mot overproduksjon av leger. Som nyslått legestudent bør du ikke høre for mye på elendighetsbeskrivelsene. Der det er endring, er det også muligheter. For...

09.08.2017: Aldri før har det vært flere søkere til turnustjenesten. Økt antall søkere og ingen økning i antall plasser gir større konkurranse mellom kandidater som i utgangspunktet er vanskelige å skille fra hverandre. Den søknadsbaserte ansettelsesordningen er overordnet mer rettferdig enn loddtrekning, men det meldes om uryddige ansettelsesprosesser. Dessuten importerer vi spesialister fra andre land i stedet for å utdanne våre egne. Drøyt 1 000 personer søkte på stilling som turnuslege våren 2016, det høyeste tallet siden ordningen ble søknadsbasert i 2012 (1). Kun 46 % av søkerne ble ansatt i en...

23.08.2016: Skal fremtidens behov for legetjenester utenfor sykehus dekkes, må strategien legges nå. Og det må koste penger. Hvorfor ønsker så mange dyktige og dedikerte unge mennesker å studere medisin? Når jeg opp gjennom årene har spurt studentene om dette, har jeg fått to svar: interesse for naturvitenskap og/eller ønske om å jobbe med mennesker. Som leger kan de realisere begge deler. På hjemmesiden til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet kan vi lese at «Medisin er studiet av den menneskelige organisme, fra den minste celle til større organer. Du vil lære om hvordan kroppen fungerer...