11.08.2015: For erfaringsdeling og felles forskningsprosjekter trenger vi samarbeid gjennom gode nettverk. I Norge har Legeforeningen og stiftelsen Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP) valgt å satse både på kollegiale støttetiltak for leger og på forskning om hvordan legers helse, helserelaterte atferd og arbeidskår kan ha betydning for legene selv og for kvalitet på pasientbehandlingen. På Legeforeningens nettsider finner man mer informasjon om støttetiltakene Støttekollegaordningen og Villa Sana: https://legeforeningen.no/Emner/Andre-emner/kollegastotte/, og på http://legeforsk.org/, LEFO –...

30.06.2015: Dypere forståelse av hva en utenlandsk lege opplever når han starter sitt virke i Norge, vil kunne føre til bedre klima for samarbeid med de norske kollegene En utenlandsk lege som kommer til Norge, må tilegne seg en god del kunnskap og ferdigheter for å gli inn i det medisinske miljøet. Det skjer både eksplisitt og implisitt læring. Dette tilpasningsarbeidet vil ofte ta oppmerksomheten bort fra de prosessene som foregår i legens psyke. For idet et menneske setter sin fot i et ukjent miljø, mobiliseres det psykologiske forsvaret for å mestre følelsene som blir skapt i den nye situasjonen...

30.06.2015: De siste årene har rundt 16 % av de praktiserende legene i Norge og 20 % av spesialistene hatt utenlandsk utdanning og statsborgerskap (1, 2). Det er kjent at utenlandske arbeidstakere kan erfare usikkerhet og tilpasningsvansker på arbeidsplassen, blant annet på bakgrunn av at kommunikasjonen i norsk sammenheng er mer uformell og mindre preget av hierarkiske relasjoner enn det som er vanlig i de fleste andre land (3). Det norske språket kan også være en utfordring for utenlandske leger (4), selv for dem som snakker et skandinavisk språk (4, 5). Utenlandske leger i norsk helsetjeneste har...

14.01.2014: Er det mulig å komme seg i jobb igjen som lege etter å ha vært alvorlig psykisk syk? Jeg har gjennomgått grundig sakkyndig psykiatrisk vurdering for å se om jeg kan komme tilbake til legeyrket. Psykiateren mente at jeg skal gradvis friskmeldes, bli ferdig med turnustjenesten og jobbe som lege. Med bakgrunn i denne vurderingen ga Statens autorisasjonskontor for helsepersonell beskjed om at jeg kan skaffe meg hospiteringsplass og jobbe som underordnet lege. Jeg var veldig stolt over vurderingen fra psykiateren. Den ga meg tro og håp om at jeg skal klare å realisere meg selv. Jeg var glad for å...

14.01.2014: Den anonyme turnuslegens innlegg er tankevekkende. Det reiser to hovedspørsmål: hensynet til pasientene og hensynet til legen. Universitetene skal kvalitetssikre medisinstudentene før turnustjeneste. Det er nok mer systematikk i kvalitetssikringen av teoretiske og praktiske ferdigheter enn av personlig egnethet. Deretter skal de klinisk ansvarlige godkjenne turnustjenesten. Det er bedre oppfølging nå enn for noen år siden – og noen kandidater får ikke godkjent tjenesten. Etter godkjent turnustjeneste har tilsynsmyndighetene ansvaret for oppfølging og kontroll, som oftest etter klager eller...

25.06.2013: Er legers faglige ytringsfrihet i fare, eller ropes det tvert om ulv uten noen grunn? I løpet av et legeliv vil de fleste oppleve etiske og moralske dilemmaer som det aldri vil finnes enkle eller allmenngyldige svar på. Ulike former for etiske grunnprinsipper, eksempelvis pliktetikk versus nytteetikk, vil kunne gi forskjellige svar (1). Dilemmaer knyttet til livets begynnelse og slutt er blant de vanskeligste vi blir stilt overfor. Andre er prioritering mellom ulike oppgaver og behandlinger, mellom ulike pasienter og pasientgrupper samt ressursbruk generelt. For at slike etiske...

28.05.2013: Eg veit kor fristande det er å dele brunostskiva med datamaskina og siste vekes epikriser. Eller å skvulpe i seg kaffien medan ein signerer ut prøvesvar og fyller ut endelause skjema. Eller rett og slett å hoppe over lunsjen fordi antalet uferdige notat nærmar seg kritisk nivå. Men eg spør likevel. Eg treng nemleg nokon å snakke med. Nokon som også kjenner kor skoen trykkjer. Som kjenner på det ansvaret og den myndigheita til å ta avgjerder som ligg på legane. Nokon eg kan be om råd, på uformelt vis, men som like fullt kan vere rettleiande og viktig for å minske risikoen for å gjere feil eller...

08.01.2013: Årsaker til sykmelding er avhengig av flere forhold enn helse. Fastlegene har en vanskelig forvaltningsrolle. Dette bør frem i samfunnsdebatten Sykmelding skrives oftest ut av fastlege og regnes som en av allmennmedisinens vanskelige oppgaver. Sykmeldingsarbeidet er en vesentlig del av samfunnsoppdraget og fastlegene har her en viktig portnerfunksjon for økonomiske goder. Dette arbeidet er endret de senere årene, idet legen ikke lenger bare skal utstede dokumentasjon for sykefravær, men gi en «medisinsk vurdering av arbeidsmuligheter ved sykdom». Samtidig som sykmelding skal ivareta syke, er...

21.08.2012: Det skjer noe med legestudentene i Tromsø i 5. studieår. Jeg har sett dem komme tilbake etter endt praksisperiode, og forandringen er ikke til å ta feil av. De er ikke bare studenter lenger. De er i ferd med å bli leger. Nå har jeg opplevd forvandlingen selv. Jeg har vært fire måneder i praksis på et lokalsykehus, og to måneder i allmennpraksis i en distriktskommune. På sykehuset jobbet jeg med samme type oppgaver som turnuslegene, men med mer oppfølging og mindre ansvar. I allmennpraksis hadde jeg eget kontor og egne pasienter. I kontoret ved siden av satt veilederen min. Det var alltid mulig...

07.08.2012: Er det mogeleg for helsepersonellet å følgje alle regelverkskrav? Ja, dersom regelverket byggjer på god medisin Rettsvitskapen er eit akademisk fag som vi som ikkje er juristar bør vere varsame med å utfordre i si grunnlagstenking. Respekten for fagleg, disiplinbasert kunnskap tilseier det. Like fullt er det slik i vår tid at klinisk arbeid ikkje berre byggjer på medisinsk kunnskap og samhandling med pasienten. Avgjerder i klinisk praksis er faktisk sett også ofte rettslege avgjerder. Når sjukehuslegen fattar vedtak om at ein pasient har rett til nødvendig helsehjelp ut frå tilvising frå...

17.04.2012: Sykehussammenslåinger har potensielle gevinster gjennom utnytting av stordriftsfordeler, men kunnskapen om hva som kjennetegner en vellykket omstillingsprosess er begrenset En sentral målsetting ved helseforetaksreformen var at den skulle lede til bedret ressursutnyttelse. De statlig eide regionale helseforetakene skulle bidra til en mer effektiv sykehusstruktur og samtidig jevne ut geografiske forskjeller i tilbud og bruk av helsetjenester. Ett av virkemidlene har vært sykehussammenslåinger. Etter reformen er drøyt 50 sykehus blitt til 20 helseforetak. Dels har dette vært administrative...

27.03.2012: Å bli pensjonist kan være vanskelig. Mange av oss gjør forberedelser med økonomi og bolig, men hva skal dagene fylles med? Da jeg ble alvorlig syk for et par år siden, ble jeg tvunget til å reflektere over dette. Før eller siden må vi alle slutte som lege. For noen skjer det ved at man går av på en planlagt og ordnet måte. For andre skjer det mindre forutsett, ved at man blir syk, utsettes for en ulykke eller av andre grunner må slutte før man hadde tenkt. Vi kjenner alle noen som var svært aktive i sitt arbeid, og som ikke ønsket å slutte. Da de endelig sluttet, gikk det kort tid før de var...

27.03.2012: Min kone Ellen Tvergrov Grytting skrev en artikkel om å bli hengt ut i pressen. Artikkelen sto på trykk i Tidsskriftet i 1994. Hun ville den gang være anonym, men jeg tror ikke hun hadde hatt noe imot å bruke navnet sitt i dag. Hun døde i mars 2011. Artikkelen fra 1994 (1) ble trykt opp igjen i forbindelse med 125-årsjubileet til Legeforeningen i 2011 (2). Redaksjonen forsøkte i forbindelse med bokprosjektet å få kontakt med flere anonyme forfattere, også Ellen, men lyktes ikke. Jeg er i etterkant blitt gjort oppmerksom på dette, og ble oppfordret av redaksjonen om å skrive noen refleksjoner...

27.03.2012: Denne historien er en personlig beretning om det å være legestudent. Den handler om ikke å få det til, om å føle seg som en lettvekter og om kanskje å være god nok likevel. Forhåpentligvis kjenner noen seg igjen. Du har kanskje sett BI-reklamen med disse menneskene som sitter rundt et bord og den fjonge, intelligente damen ved enden av bordet spør: «Har dere ikke hørt om ??» De andre letter fra stolene sine og flyr av gårde, som lettvektere. Du vet, denne «ehh…»-følelsen. Det er i hvert fall denne reklamen jeg refererer til når folk spør meg hvordan det går på studiet. Det er mye «ehh…», «jeg...

27.03.2012: Ingrid Neteland gir en urovekkende beskrivelse av hvordan hun opplever tilværelsen som medisinstudent. Det som i hovedsak burde være en god opplevelse av læring og personlig vekst, er blitt en kamp for å bevare selvrespekt og selvtillit. Hun er neppe alene blant medisinstudenter om opplevelse av manglende mestring, men er kanskje modigere enn de fleste siden hun tør eksponere sin frustrasjon og usikkerhet. Hvorfor opplever hun det slik? Hun nevner selv mulige individuelle årsaker, og dessverre rettes ofte oppmerksomheten ensidig mot dem når vi som lærere står overfor slike beretninger. Men...

07.02.2012: Det er etablert flere støtte- og hjelpeordninger for leger, men undersøkelser tyder på at det trengs ytterligere tilbud til denne gruppen. Vi har gjennomført et tre måneders prøveprosjekt med to kollegastøttetiltak ved tre kliniske avdelinger ved Haukeland universitetssykehus. Som avdelingstillitsvalgte for Yngre legers forening ønsket vi å finne gode ordninger for bedre ivaretakelse av yrkesgruppen ved våre respektive sykehusavdelinger, slik arbeidsmiljøloven stiller krav om. Selv om det er etablert flere hjelpe- og støtteordninger spesielt for leger, tyder undersøkelser på at det er behov...

20.05.2011: Midt på natta. «Pip, pip!»Du vil skrive deg ut, NO! Frivillig innlagt, lèt deg ikkje overbevise om å bli.Sjukehistorie: kronisk paranoid, samarbeider dårleg. Uff da...Traskar gjennom tomme korridorar. «Klikk, klakk».Første møte: Du står med posane pakka og klar til å reise.Samtalen går ikkje bra. Eg når ikkje gjennom. Du stoler ikkje på meg, på oss, på sjukehuset.Eg kjenner at dette greier eg ikkje å stå i åleine. Du vil ut. Personalet er redd for kva som skjer om du blir nekta å reise. Eg søkjer tryggleik i bakvakt. Uaktuelt at du får reise under slike omstende. Du må haldast på naudrett...

20.05.2011: Det føles dypt urettferdig og frustrerende når man som helsepersonell blir sterkt kritisert, truet eller angrepet av den man ønsker å hjelpe. Særlig ille blir det dersom hendelsen etterlater seg en sterk følelse av maktesløshet og der det har vært en reell fare for legemsbeskadigelse og med frykt for å dø. Oppslag i medier kan skape det inntrykket at personer med psykiske problemer generelt er farlige. Denne myten gir grobunn for stigmatisering og kan bidra til at pasienter og pårørende søker nødvendig helsehjelp for sent. De aller fleste som periodevis eller mer kontinuerlig sliter med...

26.08.2010: Livet er deilig. Lykkelig som turnuslege i distrikt! Det er mandag og jeg er i ferd med å avslutte dagens arbeidsoppgaver. Mannen min har hentet guttungen vår på 14 måneder i barnehagen, og jeg kan ta meg god tid til å avslutte dagens arbeid og forberede meg på ettermiddagen som venter meg hjemme. Jeg er selvfølgelig av det oppofrende legeslaget og har full forståelse for at mannen min vil på kurs i en uke. Han er jo også lege, under spesialisering nå, og jeg skysser ham av gårde for en ukes kurs i hovedstaden. Jeg skal jo styre skipet hjemme, ikke noe problem, jeg er supermamma...

14.12.2006: Norske leger har gjennomgående god helse. Tall fra 1993 viser at norske leger har lavere sykefravær enn befolkningen generelt (1). Selv om andelen sykmeldte leger har økt siden da, er andelen fremdeles betydelig lavere enn i tilsvarende grupper i befolkningen (upubliserte data, Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger). Noen internasjonale studier viser en høyere forekomst av depresjon, suicidalitet, rusmiddelavhengighet og samlivsvansker blant leger enn i grupper med tilsvarende akademisk bakgrunn (2) –  (4). Andre studier antyder at leger kan ha færre slike problemer og ofte er mer gunstig...

10.12.2001: De siste ti år er det i Norge gjennomført flere studier under forskningsprogrammet Legekårsundersøkelsen (1). Noen av disse er beskrevet i Tidsskriftet, men flere er kun publisert i engelskspråklige internasjonale tidsskrifter. Helseproblemer blant leger og bakgrunnen for Legekårsundersøkelsen er tidligere omtalt i Tidsskriftet (2, 3). Det mangler imidlertid en oppdatert norskspråklig gjennomgang av internasjonal litteratur om helseproblemer og helsetjeneste for leger. Flere studier tyder på god somatisk helse og helseatferd blant leger, men noen undersøkelser indikerer stressproblemer og...