31.10.2023: Overskrifter i mediebildet om utbrenthet, slitasje, angst og depresjon er med på å beskrive arbeidsforholdene i norsk helsevesen. Er moralsk skade en mulig årsak til de belastninger helsepersonell står i? Nylig publiserte Tidsskriftet en kronikk av Espegren om arbeidsforholdene til norske leger der de formulerte følgende: «Enkelte har foreslått at vi slutter å snakke om utbrenthet hos leger, og heller snakker om moralsk slitasje» (1). Moralsk skade, ikke utbrenthet? Det er nærliggende å kalle det som mange leger føler på for utbrenthet. Men det er ikke nødvendigvis det å jobbe mye som er...

30.10.2023: Vi leger er samvittighetsfulle, pliktoppfyllende og hardt arbeidende. Det utgjør også vår største risiko. Media har de siste månedene fokusert på sykehusleger med en uhåndterlig arbeidsbelastning og et helseskadelig arbeidsmiljø. Oppmerksomheten rundt arbeidsforholdene har utløst sympati fra mange hold, men det er få konkrete forslag til tiltak. I kronikken «Veien til bærekraftige arbeidsforhold for leger», som ble publisert i Tidsskriftet tidligere i høst, beskriver Espegren situasjonen godt (1). Hun framhever at det er arbeidsgiver som har ansvaret for et forsvarlig arbeidsmiljø. Det samme...

09.10.2023: Bedring av legers velferd er en investering i kvalitet og sikkerhet for pasienter. Oppropet #legermåleve har satt et nødvendig og kritisk søkelys på legers arbeidsforhold og speiler det forskning har vist: Det er betydelige profesjonelle og personlige utfordringer med å være lege under et varig høyt arbeidspress (1, 2). Selv om det er på overtid, er det ikke for sent å gjøre noe med strukturfaktorer som bidrar til dette. For å ivareta ryggraden i en norsk offentlig helsetjeneste må rammebetingelsene for legers arbeidsliv bedres. Helsepersonellkommisjonen har pekt på at det kreves nye politiske...

28.09.2023: Helsepersonell ved akuttpsykiatriske avdelinger rapporterer om trusler og vold. Stadig oftere må politi og vektere inn i sykehusavdelingene. Som leger har vi en overordnet målsetting om å hindre at pasienter dør av sykdom og ulykker. I psykisk helsevern er det også en risiko for at pasienter kan ta sitt eget liv og at helsepersonell og andre kan utsettes for vold og drap utført av mennesker med alvorlig psykiatrisk sykdom. Å arbeide med mennesker med alvorlig psykiatrisk lidelse, for eksempel ubehandlet psykose, innebærer en viss risiko. I Sverige og Danmark er det flere tilfeller de siste...

24.08.2023: Legers arbeidsforhold har fått mye oppmerksomhet i sommer. Legeforeningen og tillitsvalgte jobber kontinuerlig med temaet. Likevel er vi langt unna å kunne sikre et godt og trygt arbeidsmiljø, kultur for faglig og emosjonell støtte og åpenhet samt utrusting av den enkelte til å stå i legerollen. Dødsfallet til en ung, overarbeidet kollega har katalysert et voldsom engasjement hos leger. I juni ble interessegruppa «#legermåleve» uformelt dannet, og medieaksjonen med samme navn er godt synlig både i riksmedia, lokalmedia og sosiale media. Historiene som er delt under #legermåleve, viser tydelig...

14.08.2023: Arbeidsmiljøloven gir oss verktøy for systematisk å endre arbeidsmiljøet til det bedre. Legers arbeidsmiljø er satt på dagsordenen etter at en kollega nylig tok sitt eget liv. I sosiale medier og andre medier samles leger under bevegelsen #legermåleve. Der deles historier fra arbeidslivet som gjør inntrykk (1, 2). Mye av det som kommer fram, kan sorteres under begrepene organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøfaktorer (3–6), blant annet lange arbeidsuker, dårlig balanse mellom jobbkrav og -kontroll samt jobbkrav som forstyrrer privatlivet. På mange av disse faktorene skårer leger som...

09.08.2023: Den norske stat bryter EØS-avtalen når de avviser legers yrkeskvalifikasjoner fra Danmark. Staten kan ikke la LIS1-køen fortsette å øke og samtidig se bort fra kunnskaper og kvalifikasjoner hos leger utdannet i Danmark som ønsker å jobbe i Norge. Med fullført legeutdanning og avlagt legeløfte kan man som nyutdannet i Danmark oppnå autorisasjon som lege. Samtidig har man rett til å påbegynne klinisk basisuddannelse, kjent som KBU (1). Fullført KBU-tjeneste gir tilladelse til selvstændigt virke som er nødvendig for godkjenning av dansk spesialistutdanning (2). Som i den norske LIS1-ordningen (3)...

29.05.2023: Leger må ofte handle og ta viktige beslutninger ut fra et begrenset kunnskapsgrunnlag. Hvordan kan vi sørge for at våre ferskeste kollegaer føler seg trygge i usikkerheten? Medisinen er en usikker vitenskap og sannsynlighetens kunst, heter det. Nettopp dette er temaet for studien utført av Ofstad og medarbeidere som nå publiseres i Tidsskriftet (1). LIS1-leger ved to norske sykehus ble intervjuet på slutten av sitt sykehusår. Formålet var å undersøke hvordan LIS1-leger opplever og håndterer usikkerhet i medisinen. At legene i studien strevde med medisinens iboende usikkerhet og var utrygge...

25.04.2023: Ekspertutvalget for gjennomgang av allmennlegetjenesten konkluderer med at norske fastleger bør ha lengre pasientlister. De foreslår dessuten modeller for noe ingen har klart tidligere: å lede dem. 376 sider, dissens om finansieringsmodellen, 59 forslag, blant annet nasjonal døgnåpen allmennmedisinsk chat-tjeneste bemannet med spesialister i ulike fagdisipliner. Joda, rapporten til regjeringens hurtigarbeidende ekspertutvalg for gjennomgang av allmennlegetjenesten (1) har gitt oss litt å diskutere i tiden fremover. Hovedbudskapet i rapporten er at fastleger er viktige. Vi snakker tross alt om...

29.03.2023: I sykehustalen for 2023 ba helseministeren Helse Nord om å sikre «bærekraften» fordi den økonomiske situasjonen er prekær. Dette brukes nå for å legitimere strukturelle endringer som vil endre helsetjenesten i nord dramatisk. Konstituert direktør i Helse Nord RHF, Marit Lind, har foreslått en ny funksjonsfordeling fra «små og sårbare» til «større og mer fleksible» enheter og vaktordninger med «høy aktivitet» (1). Utspillet har skapt et ras av protester. Dette tolkes som en klar anmodning om sentralisering av helsetjenesten uten at de berørte fagmiljøene og kommunene har vært konsultert (2)...

20.02.2023: Vi må lære av alvorlige hendelser i helsetjenesten. Det skylder vi de berørte pasientene og deres pårørende. Helsepersonell som bidrar med informasjon, må kunne snakke trygt og åpent. Da to familier i 2010 uventet mistet en av sine nærmeste under sykehusbehandling, savnet de et system som kunne hjelpe dem med å finne årsaker til dødsfallet (1). De opplevde at de ikke fikk hjelpen de trengte og etterlyste en egen havarikommisjon som kunne undersøke alvorlige hendelser i helsesektoren. Initiativet fikk stor politisk oppmerksomhet, og regjeringen oppnevnte i 2013 et utvalg som skulle vurdere...

07.02.2023: Utfordringane i dag er resultat av ei ønskt utvikling med aukande levealder og betre helsetenester som mål. No er vi truleg der at dei folkevalde, i alle fall inntil vidare, må tora seia at nok er nok. «Som det framgår av de foregående kapitler, vil personellbehovet og personelltilgangen til helsevesenet bli et hovedproblem i årene framover» (1). «Politikkutvikling fremover må bygges på en samlet forståelse av at personellet er den begrensende faktoren i helse- og omsorgstjenesten» (2). Det er om lag 50 år mellom desse to utsegnene frå offentlege publikasjonar om personelltilgangen i...

11.01.2023: Når er en sak så alvorlig at leger sender e-post til statsråder og stortingsrepresentanter? Jo, når pasientsikkerheten i en hel helseregion er truet, helsetjenestens kapasitet nedskaleres med viten og vilje og penger og prestisje veier tyngst. Den 12. november 2022 ble journalsystemet Helseplattformen, levert av amerikanske Epic Systems, innført ved St. Olavs hospital. Vi har nå fått et system som er usedvanlig lite brukervennlig. Dette viktigste verktøyet for drift og dokumentasjon som et sykehus har, bidrar derimot til truet pasientsikkerhet, redusert effektivitet og enorme kostnader...

06.12.2022: Ekspertutvalget for fastlegeordningen har levert på tida til første passering. Den første rapporten om en ordning i krise pirker borti såre punkter. Det mest interessante er imidlertid det som ikke har fått plass. Eller mer presist, det som er lagt til side som et vedlegg B (1). Dyttet ut fra innholdsfortegnelsen, men fortsatt synlig og like dårlig skjult som en rød klut i kanten av en tyrefektingsarena. Det regjeringsoppnevnte utvalget startet arbeidet i august 2022 og er bedt om å fullføre med en endelig rapport i april 2023 (2). Mandatet er ambisiøst, og som et minimum skal de utrede...

01.09.2022: Fastlegeordningen er i krise. Frafallet er stort og tilfanget magert. Vi trenger mer forskningsbasert kunnskap for å gjøre ordningen bedre. Fastlegetjenesten er en kostnadseffektiv bærebjelke i dagens helsevesen – og bør forbli det også i fremtiden. Men om fastlegeordningen overlever, er høyst usikkert. Ordningen er i krise, frafallet er stort og rekrutteringen liten. I tillegg står private aktører i kø for å overta mange av fastlegens oppgaver. Fastlegenes evne til omstilling var viktig da pandemien var på sitt verste. Dette kommer frem i en kvalitativ studie av Renaa og Brekke som nå...

07.06.2022: Hvorfor er det så vanskelig å få unge leger til velge psykiatri? Psykisk helsevern har sterke tverrfaglige tradisjoner og lite hierarkisk struktur. I det somatiske helsevesenet er legens rolle vanligvis klarere, og oppgavene er tydeligere skilt fra andre yrkesgrupper. Nesvåg og Skirbekk publiserer nå i Tidsskriftet en kvalitativ studie der de har dybdeintervjuet syv psykiatere om deres oppfatning av legerollen i psykisk helsevern (1). Svarene deres gir ny innsikt i en ikke helt ny problemstilling, nemlig at psykiaterens rolle er krevende og i endring – sannsynligvis en viktig grunn til at...

08.11.2021: Hvordan kan det ha seg at legemangelen i Norge øker parallelt med at antallet yrkesaktive leger øker? Ifølge Legeforeningens tall fra juli i år er antallet yrkesaktive leger under 70 år i Norge 27 924, hvorav 15 502 har spesialistgodkjenning (1). Det er en tredobling fra 1985, da antallet var 10 134. For tiden har vi én lege per knapt 200 innbyggere. I Europa er det bare Hellas, Litauen og Østerrike som har høyere legetetthet (2). Medisinstudiet er et av de mest attraktive studiene, og nåløyet for å få en studieplass i Norge er trangt. En gjennomgang av de fire medisinske fakulteters...

29.12.2020: Pandemiens andre bølge krever gode lokale smittevernvurderinger, bedre samhandling og bedre kommunikasjon. Da må kommuneoverlegen være sentral i den lokale kriseledelsen. For å redusere smittespredning under pandemien har ledelsen både nasjonalt og lokalt innført tiltak som endrer folks hverdagsliv. At folk faktisk gjennomfører disse endringene, er avgjørende for å lykkes med smittevernarbeidet. Verdens helseorganisasjon (WHO) påpeker at for å etterleve tiltak må enkeltindividene ha en egen motivasjon for – samt både evne og mulighet til – å gjennomføre endringene (1). I starten av pandemien...

29.10.2020: De forventes å være en kombinasjon av aksjemegler og prest. Nå streiker endelig fastlegene. Fordi de ikke også vil være maratonløpere. Jeg har mange samtaler på fastlegekontoret om balanse. Mange syns de jobber for mye, men kommer seg ikke ut av det. Det er for mye ansvar, for lite hvile. Løsningen er sjelden å prøve litt hardere. Som oftest er det best å ta et steg til side. Ikke sjelden anbefaler jeg mine pasienter å jobbe mindre – hvis de kan. Jeg bør nok ikke fortelle mine pasienter for mye om fastlegene. De som skal hjelpe, men som snart ikke orker mer. De som jobber 55,6 timer i...

26.10.2020: Har leger en moralsk plikt til å gi helsehjelp selv om de skulle mangle tilstrekkelig smittevernutstyr under en pandemi? Verken Genève-deklarasjonen, Legeforeningens etiske retningslinjer eller Norges lover gir oss noe presist svar. Vi vil argumentere for at svaret er nei. Leger som yter helsehjelp uten mulighet for adekvat smittevern, gjør mer enn de har plikt til, og det kan ses på som heltemodig. Ultimo desember 2019 varslet den kinesiske oftalmologen Li Wenliang om et mulig SARS-lignende utbrudd i Wuhan. Han oppfordret sine kollegaer sterkt til å beskytte seg selv. Den 7. februar 2020 døde...

15.09.2020: Enhver lege vil uunngåelig få forespørsler fra familie, venner og bekjente om medisinske råd og behandling av større eller mindre art. I denne artikkelen diskuteres etiske, juridiske og medisinskfaglige aspekter ved slik medisinsk involvering. Her foreslås videre noen vurderinger man bør gjøre før man går inn i en slik behandlerrolle. Som lege innehar man etterspurt kompetanse om noe av det som opptar oss aller mest: vår egen helse. For mange er det en ekstra trygghet å ha en lege i familien eller som nær venn, og de fleste leger har opplevd forespørsler om diagnostikk eller behandling i en...

12.05.2020: Handlingsplanen for allmennlegetjenesten er en invitasjon til å jobbe i team. Ikke alle norske fastleger vil være fornøyde med det. Mandag kom den. Lenge varslet, bredt utredet. Handlingsplanen for allmennlegetjenesten 2020–24 er på 58 sider og er verdt omtrent 1,6 milliarder kroner (1). Den er et resultat av langvarig dialog mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Legeforeningen, Kommunenes sentralforbund (KS) og Oslo kommune, og beskriver hvordan partene skal jobbe frem en robust fastlegeordning, med faglig sterke allmennlegetjenester. Fastlegeordningen er i krise. Denne planen skal gjenreise...

30.03.2020: Fastlegeordningen er selve grunnmuren i norsk helsevesen. Hvordan kan ordningen styrkes? Evalueringen av fastlegeordningen i 2019 viste at det er et enormt sprik mellom medisinstudentenes yrkesønsker og nødvendig rekruttering av fastleger for å opprettholde stabil legedekning (1). Kun 6 % av studentene tror at de kommer til å jobbe som fastlege i fremtiden, 9 % hvis vi inkluderer leger i spesialisering. Kun 18 % av dagens fastlegevikarer ønsker å bli værende i yrket. Enda mer foruroligende er en undersøkelse som viser at hele 20 % av fastlegene i studien innen få år planlegger å bytte karriere...

09.03.2020: Er økende antall pasientklager mot fastleger et symptom på en ordning i krise? Hvert år utføres omkring 14 millioner konsultasjoner i fastlegeordningen, mens det kun meldes inn omkring 500–600 saker om mulig pasientskade til Norsk pasientskadeerstatning (1). I 24 % av sakene får erstatningssøkerne medhold. Antallet saker utgjør ca. 5 % av det som kunne forventes ut fra data fra internasjonale systematiske litteraturstudier (2). Monsbakken og medarbeidere presenterer nå i Tidsskriftet en studie av pasientskader hos fastleger meldt til Norsk pasientskadeerstatning i perioden 2011–17 (1). Svikt i...

18.11.2019: Jeg, og mine venner med meg, vil ikke jobbe oss i hjel. Er helsevesenet klart for den nye generasjonen leger? I studien av Fimland og medarbeidere som nå publiseres i Tidsskriftet, forteller medisinstudenter om en diskrepans mellom hva de selv synes er viktig og hva som forventes av dem på arbeidsplassen (1). Fokusgruppeintervjuene tyder på at medisinstudenters motivasjon og behov for å være flinke gjør at de lettere aksepterer vanskelige arbeidsvilkår. At intervjuobjektene i studien er bekymra for at de i fremtiden vil komme til å gå på akkord med egne behov, bør vekke uro. Siden det fortsatt...