«I medisinen har man oversett kjønn som variabel». Det uttalte Johanne Sundby, samfunnsmedisiner og leder av Norges første NOU om kvinnehelse, i et intervju her i Tidsskriftet. For det er kjønnsforskjeller i helse. Og ofte er det kvinners helse vi vet minst om. Herunder har vi derfor samlet artikler som omhandler ulike aspekter av kvinnehelse.
Gravide med inflammatoriske revmatiske sykdommer inkluderes i et landsdekkende register som gir utspring til forskningsprosjekter og europeisk samarbeid.
En kvinne var gravid i uke 38 da hun ble innlagt med akutt innsettende magesmerter. Kort tid etter fødte hun. Etter fødselen ble smertene kraftigere, og pasienten dekompenserte og utviklet sirkulatorisk sjokk.
Norsk gynekologisk forening utarbeider retningslinjer på dugnad, med støtte fra Legeforeningen. Vi mener prosessen er samlende og at retningslinjene er godt forankret i fagmiljøet.
28.05.2018:
De fleste svangerskapsavbrudd skjer nå ved medikamentell abort og ikke med utskrapning fra uterus. Hvem bør kunne tilby slik behandling? I 2009 henvendte Norsk gynekologisk forening seg til Helse- og omsorgsdepartementet med ønske om at avtalespesialister i gynekologi skulle kunne tilby svangerskapsavbrudd. Helsedirektoratet fikk oppdraget med å evaluere et prøveprosjekt. Studien av Devold Pay og medarbeidere, som nå publiseres i Tidsskriftet, er en del av en slik evaluering (1). Studien viser at de fleste kvinnene som fikk medikamentelt indusert svangerskapsavbrudd hos avtalespesialist, var...
17.04.2018:
Nye retningslinjer for svangerskapsdiabetes vil føre til massiv sykeliggjøring av gravide – og gi marginal helsegevinst. Vi fikk i fjor nye retningslinjer for svangerskapsdiabetes (1). De bygger på en WHO-rapport (2) om at risikoen for å føde et stort barn øker med økende verdier av både fastende blodsukker og blodsukker etter glukosebelastning. For den gravide er svangerskapsdiabetes ufarlig, medfører ikke symptomer og er begrenset til svangerskapet. Svangerskapsdiabetes er en risikofaktor for stort barn (makrosomi), og metaanalyser av fem randomiserte, kontrollerte studier viser at mosjon...
19.03.2018:
Menopausal hormonbehandling med oppstart før 60 års alder har overveiende positive helseeffekter. Det viser nye studier. Nå bør retningslinjene endres slik at flere kvinner kan få hormonbehandling lenger. Women's Health Initiative var en stor amerikansk studie som ble initiert av National Institute of Health i 1991. Over 27 000 kvinner i alderen 50–79 år ble randomisert til hormonbehandling eller placebo. Kvinner med intakt uterus ble behandlet med en kombinasjon av konjugerte østrogener (conjugated equine estrogens, 0,625 mg) og gestagen (medroksyprogesteronacetat, 2,5 mg). Hysterektomerte...
19.02.2018:
En ny metode for å undersøke for kromosomfeil har mindre risiko for abort og er godkjent i Norge. Likevel er det fortsatt uklart om – og når – den kan tas i bruk. Ikke-invasiv prenatal testing (non-invasive prenatal testing, NIPT) er en metode hvor man analyser cellefritt føtalt DNA i mors blod. Metoden kan brukes til å undersøke ulike tilstander i fosterlivet (1). I september 2016 ble ikke-invasiv prenatal testing innført i Norge for fosterdiagnostikk av rhesusblodgruppe, men fortsatt er det uklarheter rundt finansieringen av rhesusprofylakse. I mars 2017 godkjente Helse- og...
30.10.2017:
I år er det 50 år siden norske kvinner fikk tilgang til p-pillen. P-pillen ble registrert i Norge med prevensjon som indikasjon i 1967. I USA hadde den da vært registrert som prevensjonsmiddel i syv år, og flere europeiske land var også tidligere ute enn Norge. Den norske sendrektigheten skyldtes en ikke usunn skepsis hos våre helsemyndigheter mot eventuelle ukjente langtidsvirkninger av et medikament som hadde en så inngripende virkning på kvinnekroppen. Det var kjent fra dyreforsøk fra sent i 1930-årene at progesteron injisert i høye doser hemmet ovulasjonen, men at det ikke var virksomt...
18.09.2017:
Våren 2015 ble en ny test innført i screeningprogrammet mot livmorhalskreft. Cytologisk vurdering av celleprøver fra livmorhalsen blir erstattet med testing for høyrisiko humant papillomavirus. I første omgang er den nye testen blitt innført i fire fylker under randomiserte og kontrollerte forhold. Allerede i 2007 viste den første store randomiserte studien at testing for høyrisiko humant papillomavirus (HPV) er et likeverdig alternativ til cervixcytologi som screeningtest (1). HPV-basert screening har 23 – 27 % høyere sensitivitet for forstadier til livmorhalskreft i forhold til cytologi, og...
21.08.2017:
Ved eggdonasjon møtes arv og miljø. Begge har en biologisk forklaring. Mye tyder på at det intrauterine og postnatale miljøet, men også oppvekstmiljøet, utløser epigenetiske, kjemiske reaksjoner som forandrer genuttrykket hos barnet. Den sosiale mor som bærer barnet intrauterint, påfører barnet en biologisk likhet med seg selv, som er av betydning for barnets psykiske helse og intellekt. Den nye stortingsmeldingen om bioteknologi ble lagt frem 16. juni i år (1). Forbudet mot eggdonasjon ble opprettholdt. Dette var et ledd i en politisk strategi. Assisterende sjefredaktør i Tidsskriftet...
21.08.2017:
En ny blodtest av gravide utfordrer dagens fosterdiagnostikk og gjør at vi må vurdere alternative måter å organisere fosterdiagnostikken på. Her presenteres seks ulike alternativer som tar hensyn til de grunnleggende etiske utfordringene og eksisterende muligheter for regulering. Fosterdiagnostikk er «undersøkelse av føtale celler, foster eller en gravid kvinne med det formål å få informasjon om fosterets genetiske egenskaper eller for å påvise eller utelukke sykdom eller utviklingsavvik hos fosteret» (Bioteknologiloven §4 – 1). Teknologier for fosterdiagnostikk har vært blant de mest...
10.08.2017:
Intimkirurgi omfatter ulike typer inngrep som utføres på eller i nær tilknytning til de ytre genitalia, uavhengig av indikasjonen for inngrepet. Det vanligst utførte intimkirurgiske inngrepet er labiaplastikk, som er forminsking av de indre kjønnslepper (labia minora). Labiaplastikk er ingen ny behandlingsmetode, men det har vært økende oppmerksomhet omkring prosedyren i de senere år. Dessuten er det en pågående samfunnsdebatt om intimkirurgi både i Norge og internasjonalt. Prosedyren ble opprinnelig beskrevet som behandling av funksjonelle plager, men den ble tidlig også benyttet i estetisk...
26.06.2017:
Kvinner er mindre utsatt for infeksjonssykdommer enn menn, men blir oftere rammet av autoimmune sykdommer. Noe av denne overhyppigheten er knyttet til X-kromosomet, som har mange immunrelaterte gener. Det er en fordel for kvinner å ha to X-kromosomer, men prisen er en økt tendens til utvikling av autoimmunitet. Kvinner er friskere og lever lenger enn menn. De blir sjeldnere rammet av infeksjonssykdommer (1), men til gjengjeld er 80% av individene med autoimmune sykdommer kvinner. Disse sykdommene rammer 5-10% av befolkningen, er ofte kroniske og utgjør en betydelig belastning på...
22.09.2015:
Når prostitusjon tas opp i mediene, illustreres det ofte med bilder av kvinner på mørke gatehjørner – ansiktsløse, anonyme og tragiske. Bak disse bildene finnes menneskeliv få vet noe om. I denne artikkelen vil vi gi et innblikk i noen av disse livene gjennom fiktive pasienthistorier basert på våre erfaringer med migrerte kvinner vi møter på Pro Sentret, en «drop in»-klinikk for personer som selger seksuelle tjenester i Oslo. Prostitusjonsmarkedet har det siste tiåret vært i stor forandring. Personene som brukte Pro Sentrets tilbud tidligere, var i hovedsak norske kvinner med rusproblematikk...
11.02.2014:
Tiden etter en fødsel er en høyrisikoperiode for kvinners psykiske helse. Konsekvensene av barselsdepresjon og postpartumpsykose kan være alvorlige. Screening for depresjon kan identifisere flere som trenger hjelp. Barselsdepresjon fortjener oppmerksomhet av mange grunner. Det som ofte forventes å være «den lykkeligste tiden i livet», blir slett ikke alltid slik. At det er et stort misforhold mellom det som forventes og slik man har det, kan øke terskelen for den enkelte til å rapportere plager og symptomer. Det er knapt en periode i en kvinnes liv hvor kravet til god omsorgsevne er større enn...
22.01.2013:
Med hormonpreparater som i dag er tilgjengelige kan kvinner ta kontroll over sin egen menstruasjonssyklus Kvinnens liv i reproduktiv alder er preget av begivenheter som kan redusere livskvaliteten, for eksempel uønsket svangerskap, ufrivillig barnløshet, fødselsangst og plager i overgangsalderen. Disse byrdene kan vi i dag i stor utstrekning forebygge eller avhjelpe med prevensjon, abortinngrep, prøverørsbehandling, keisersnitt og hormonbehandling. Vi har lovbestemmelser om selvbestemt abort, sterilisering og infertilitetsbehandling. Samfunnet har således akseptert at det gripes inn i...
04.11.2010:
Svangerskapsrelaterte bekkenplager er vanligste årsak til sykmelding hos gravide, og mange er plaget. Tilstanden er vanligvis selvbegrensende, og de fleste blir bra etter fødselen Det fødes 60 000 barn i Norge hvert år, og mange av disse barnas mødre har slitt med smerter i bekken og korsrygg under svangerskapet. Plager i svangerskapet er årsak til omtrent en tredel av all sykmelding hos kvinner i alderen 20 – 35 år, av disse igjen er smerter i bekken og korsrygg vanligste årsak til sykmeldingen. Svangerskapsrelaterte bekkenplager har fått mye oppmerksomhet i mediene. Det er lett å bli skremt...
26.02.2009:
Bruk av aromatasehemmere på premenopausale kvinner er kontraindisert i Felleskatalogen. Skal vi allikevel bruke det ved ufrivillig barnløshet? At medikamenter benyttes på andre enn godkjente indikasjoner, er vanlig. I en studie fra USA om forskrivning av 160 vanlige medikamenter var 21 % på ikke-godkjent indikasjon, hvorav 73 % hadde liten eller ingen vitenskapelig støtte (1). Forskrivning av medikamenter på ikke-godkjent indikasjon er nylig beskrevet i Tidsskriftet (2). I dette nummer presenteres en oversikt over bruk av aromatasehemmere til ovulasjonsinduksjon (3). I tillegg til ikke å være...
04.12.2003:
Dersom høy mammografisk tetthet er en sterk, men reversibel risikofaktor for brystkreft, kan en reduksjon av tettheten senke risikoen Vår kunnskap om det naturlige forløp av brystkreft er dessverre utilstrekkelig til å kunne anbefale tiltak som kan forebygge sykdommen på en effektiv måte. Selv om behandlingen av denne fryktede sykdommen er blitt vesentlig bedre de siste 20 årene, må vi erkjenne at kanskje 30 % av pasientene fortsatt vil dø av den. Antall kvinner som får stilt diagnosen hvert år, har økt jevnt i mange år og er nå på over 2 500. Årlig dør omtrent 800 norske kvinner av brystkreft...
11.09.2003:
Store ressurser brukes til utredning og behandling av urinveisinfeksjoner hos kvinner Anna-Karina Brandal beretter i dette nummer av Tidsskriftet om sin sykdom og sine møter med helsevesenet (1). Hun har hatt residiverende urinveisinfeksjoner siden hun var liten. Som voksen har hun syndromet smertefull blære, som nesten gjør henne yrkesufør og ødelegger samlivet med mannen. Fortvilelsen er forståelig. Kritikken er berettiget, og lett å forklare. Diagnosen urinveisinfeksjon stilles ut fra kliniske, biokjemiske og mikrobiologiske kriterier. Kritisk grense for antall leukocytter og...
28.08.2003:
Hormonbehandling med østrogen alene eller i kombinasjon med gestagen har vært førstevalg ved forebyggende behandling av postmenopausal osteoporose og har også vært et alternativ i behandling av etablert osteoporose. En rekke studier har vist at østrogenbehandling fører til økning i beintettheten, og epidemiologiske studier har gitt holdepunkter for en frakturreduserende effekt. Det foreligger kun få randomiserte, placebokontrollerte studier med frakturdata. De studiene som er utført, er enten primærprofylaksestudier eller kombinerte primær-, sekundær- og tertiærprofylaksestudier (HERS I- og II...
10.08.2002:
I Tidsskriftet nr. 16/02 skrev Else Høibraaten en omfattende og fin oversikt om hormonbehandling i overgangsalder og hjerte- og karsykdom (1). Etter at den oversikten ble trykt, er det i juli måned kommet to viktige rapporter som vil kunne få betydning for vår praksis når det gjelder forskrivning av hormonsubstitusjon (2, 3). Særlig rapporten om hormonsubstitusjon som primærprofylakse (3) har vakt stor oppsikt, med til dels skandalepregede oppslag, blant annet i Dagbladet (4, 5). Det er i denne sammenhengen viktig for legene å få mer kunnskap om hva studiene har vist enn det som dagspressen...
