«I medisinen har man oversett kjønn som variabel». Det uttalte Johanne Sundby, samfunnsmedisiner og leder av Norges første NOU om kvinnehelse, i et intervju her i Tidsskriftet. For det er kjønnsforskjeller i helse. Og ofte er det kvinners helse vi vet minst om. Herunder har vi derfor samlet artikler som omhandler ulike aspekter av kvinnehelse.
Gravide med inflammatoriske revmatiske sykdommer inkluderes i et landsdekkende register som gir utspring til forskningsprosjekter og europeisk samarbeid.
En kvinne var gravid i uke 38 da hun ble innlagt med akutt innsettende magesmerter. Kort tid etter fødte hun. Etter fødselen ble smertene kraftigere, og pasienten dekompenserte og utviklet sirkulatorisk sjokk.
Norsk gynekologisk forening utarbeider retningslinjer på dugnad, med støtte fra Legeforeningen. Vi mener prosessen er samlende og at retningslinjene er godt forankret i fagmiljøet.
27.06.2022:
Blodtrykkssenkende behandling til gravide med mild hypertensjon gir færre fødselskomplikasjoner, uten at fosterveksten hemmes. Hos kvinner som ikke er gravide, er behandlingsmål for blodtrykkssenkende behandling < 140/90 mmHg. For gravide med mild hypertensjon, dvs. 140–160/90–100 mmHg, har det vært usikkert om det samme behandlingsmålet kan gi redusert fostervekst. I en ublindet studie fra over 70 sentre i USA ble rundt 2 400 gravide med mild hypertensjon randomisert til aktiv farmakologisk behandling med behandlingsmål < 140/90 mmHg eller observasjon (1). 22 % av pasientene hadde...
27.01.2022:
Forsøk med genmanipulerte hunnmus avslørte en ny signalmekanisme for østrogenhormonet i hypotalamus. Den preovulatoriske økningen av 17-β-østradiol i østrusfasen hos mus medfører økt energiforbruk og økt fysisk aktivitet. I en ny studie med bruk av normale og genmodifiserte mus har forskere utredet de aktuelle signalmekanismene i spesielle østrogensensitive nerveceller i hypotalamus (1). Disse signalmekanismene forklarer det økte aktivitetsnivået og resistensen mot fedme under østrogenpåvirkning. Nevronene i denne noden sender aksoner til aktivitetssentre ( arousal centres) i hjernestammen og...
10.12.2021:
Siden 1986 har den offentlige svangerskapsomsorgen inkludert tilbud om én ultralydundersøkelse i svangerskapsuke 17–19, i samsvar med internasjonale anbefalinger (1). De fleste rutineultralydundersøkelsene blir utført av jordmødre med ett års utdanning i ultralyddiagnostikk, mens noen undersøkelser blir utført av leger. De fleste alvorlige utviklingsavvik blir nå oppdaget før fødselen (2–4). Mange kvinner søker om svangerskapsavbrudd når fosteret har alvorlige avvik, men det er ikke enighet om hva som er et alvorlig utviklingsavvik. Downs syndrom er oftest en følge av et ekstra kromosom 21...
25.10.2021:
Kryopreservering og autotransplantasjon av eggstokkvev er en fertilitetsbevarende behandling som tilbys prepubertale jenter og kvinner i reproduktiv alder som har risiko for å utvikle prematur ovarial insuffisiens (1). Behandlingen tilbys ved spesialiserte sentre i over 20 forskjellige land (2). I mange land tilbys fjerning av eggstokkvev ved flere sentre, mens kryopreservering, oppbevaring og autotransplantasjon hovedsakelig foregår ved utvalgte sentre (3, 4). En av de hyppigste årsakene til prematur ovarial insuffisiens er gonadotoksisk behandling – kjemoterapi og strålebehandling – under...
25.10.2021:
På verdensbasis har mer enn 200 millioner kvinner og jenter gjennomgått kvinnelig omskjæring (1). Praksisen følger etniske skillelinjer og er primært forankret i kultur, ikke religion (2). Den omfatter inngrep av ulikt omfang og klassifiseres i tre hovedtyper (figur 1) (3). Terminologien er omdiskutert (2). Begrepet female genital mutilation (kjønnslemlestelse) ble innført for å markere forskjell fra omskjæring av gutter. Det formidler imidlertid også fordømmelse. I denne artikkelen om behandling har vi valgt å bruke kvinnelig omskjæring, som er bedre egnet enn kjønnslemlestelse i klinisk...
20.09.2021:
Uterusruptur er en sjelden og alvorlig obstetrisk hendelse. Tidligere gjennomgått keisersnitt er den største risikofaktoren, men også mindre operative inngrep på uterus kan gi økt risiko for ruptur. En tidligere frisk, førstegangsfødende kvinne i 20-årene hadde for fire år siden hatt en ekstrauterin graviditet og ble da salpingektomert på høyre side. Grunnet infertilitet gjennomgikk hun tre år senere en diagnostisk laparoskopi med tubeperfusjon. Kvinnen ble etter dette spontant gravid. I svangerskapsuke 42 (41 + 3) var hun til overtidskontroll hvor alt ble funnet normalt, med foster i hodeleie...
14.09.2021:
Behandling med traneksamsyre ga færre postpartumblødninger i en stor randomisert studie, men den kliniske relevansen er usikker. Postpartumblødning er en av de viktigste årsakene til sykelighet etter svangerskap og fødsel. Traneksamsyre er en fibrinolysehemmer som er vist å redusere dødeligheten ved blødninger ved traumer og etter fødsel. Har middelet også en profylaktisk effekt, slik at det bør gis rutinemessig til alle fødende? I en fransk multisenterstudie av kvinner som skulle gjennomgå keisersnitt, ble rundt 4 400 kvinner randomisert til å få enten 1 g intravenøs traneksamsyre eller...
21.06.2021:
Også kvinner som fikk en MS-diagnose flere år etter fødselen, hadde økt risiko for fødselsdepresjon. Angst og depresjon er vanlig ved multippel sklerose (MS), men det er få studier om den psykiske helsen før og etter fødsel til kvinner med denne sykdommen. I en norsk studie som nylig ble publisert i tidsskriftet Neurology, hadde nesten 115 000 kvinner svart på spørsmål om angst og depresjon under graviditet i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa-undersøkelsen) (1). Kvinner med en MS-diagnose før graviditet hadde dobbel så høy risiko for depresjon i tredje trimester (justert...
25.05.2021:
Systemisk lupus erythematosus er en sjelden revmatisk bindevevssykdom som rammer kvinner i fertil alder. Sykdommen innebærer økt risiko for føtale og maternelle svangerskapskomplikasjoner. Aktiv inflammatorisk sykdom og forekomst av antifosfolipidantistoff er risikofaktorer. Planlegging før graviditet og multidisiplinær strukturert oppfølging reduserer risikoen for uheldige svangerskapsutfall. Kun i sjeldne tilfeller bør kvinner med systemisk lupus erythematosus frarådes å få barn. Systemisk lupus erythematosus (SLE) er en inflammatorisk revmatisk bindevevssykdom med varierende klinisk...
19.04.2021:
Magesmerter i graviditet er vanlig og kan skyldes alt fra fysiologiske forandringer til livstruende sykdom. Ikke-obstetriske tilstander kan være utfordrende å diagnostisere på grunn av utypisk symptombilde samt forutinntattheten graviditeten introduserer. I tillegg skal det foreligge en god klinisk indikasjon for billeddiagnostikk som kan utsette fosteret for skadelig påvirkning. En førstegangsfødende kvinne ble meldt til fødeavdelingen i svangerskapsuke 34 med akutte magesmerter uten forutgående traume. Hun var frisk fra tidligere og brukte ingen faste medisiner. Graviditeten hadde stort sett...
15.04.2021:
Ved håndkirurgisk avdeling har vi behandlet to unge kvinner for alvorlig skade på ulnarisnerven etter fjerning av p-stav. For å unngå varige skader er det viktig at p-staven settes inn riktig, og at pasienten henvises håndkirurg dersom man mistenker at det kan bli vanskelig å fjerne implantatet. I Norge anvendes p-staven Nexplanon® – en 2 mm × 4 cm myk plaststav som anbefales plassert subkutant medialt på overarmen (1). Vi har behandlet to kvinner med slanke overarmer for alvorlige venstresidige ulnarisnerveskader etter fjerning av slike implantater. Pasient 1 ble henvist til håndkirurg på...
01.02.2021:
Andelen fødende med innvandrerbakgrunn er økende i Norge, og i 2019 hadde 28 % av alle nyfødte en mor med innvandrerbakgrunn (1). Risikoen for uheldige svangerskapsutfall er høyere blant innvandrerkvinner sammenlignet med vertsbefolkningen (2). I en rapport fra Helsedirektoratet i 2020 beskrives innvandrerkvinner som en spesielt sårbar gruppe innen fødselsomsorgen (3). Innvandrere defineres som personer født i utlandet med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre (4). Med «landbakgrunn» menes kvinnenes fødeland eller hennes foreldres/besteforeldres fødeland dersom...
01.02.2021:
I en studie var mors bruk av paracetamol under svangerskapet assosiert med utvikling av ADHD hos barnet. Mange bruker paracetamol mot smerter, også gravide kvinner. I en kanadisk studie ble paracetamol påvist i mekonium, spedbarnets første avføring, hos 199 av 345 barn (1). Ved oppfølging 6–7 år senere hadde 33 av 345 barn fått diagnostisert ADHD. Paracetamol i mekonium var assosiert med rundt 2,5 ganger høyere risiko for ADHD sammenliknet med barn uten påvist paracetamol i mekonium (OR 2,43; 95 % KI 1,41 til 4,21). Risikoen var doseavhengig, med en oddsratio på 4,10 (95 % KI 2,41 til 6,95)...
11.01.2021:
En økende andel opiatavhengige i Norge behandles i dag i legemiddelassistert rehabilitering med substitusjon med metadon eller buprenorfin (1). Årlig fødes 30–60 barn av kvinner som har fått slik behandling under graviditet (2). Substitusjonsbehandling har vist seg å redusere forbruk av opioider, redusere dødelighet og forbedre livskvalitet (3). Utvikling av neonatalt abstinenssyndrom hos den nyfødte er på kort sikt den mest åpenbare negative konsekvensen av legemiddelassistert rehabilitering under graviditet. I en norsk studie av barn eksponert for metadon eller buprenorfin utviklet...
07.01.2021:
Selen er et essensielt sporelement og inngår i en rekke proteiner, hvorav mange er enzymer med antioksidant-effekt. Både for lavt og for høyt maternelt selennivå kan påvirke barnets psykomotoriske utvikling i negativ retning. Kjøtt, fisk, meieriprodukter og kornprodukter er hovedkilder til selen (1). Selennivået i jordsmonnet varierer i ulike geografiske områder. Det er lavt i Norden, noe som påvirker nivået i kornet og dermed gir befolkningen i disse landene et lavt selennivå. Behovet for selen er økt i perioder med rask vekst. Gravide, ammende kvinner og spedbarn har derfor økt risiko for...
08.10.2020:
Hormonbehandling hos postmenopausale kvinner påvirker risikoen for brystkreft. I en ny studie viser langtidsoppfølging at kombinasjonsbehandling med østrogen og gestagen gir moderat økt risiko. I studien gjennomføres en oppfølging av to tidligere gjennomførte randomiserte, placebokontrollerte studier (1). De nær 30 000 kvinnene som inngår i materialet, ble rekruttert til studiene i perioden 1993–98 og fulgt ut 2017. Blant hysterektomerte kvinner ga bruk av østrogen signifikant lavere risiko for brystkreft sammenlignet med placebo, med en årlig insidens på hhv. 0,30 % og 0,37 % (hasardratio 0...
07.10.2020:
Hysterektomi er en vanlig gynekologisk prosedyre som kan gjennomføres med ulike teknikker. Det foreligger ingen nasjonal retningslinje for foretrukket operasjonsmetode, men den nasjonale retningslinjen for behandling av kvinner med uterusmyom anbefaler bruk av minimalt invasive hysterektomiteknikker om mulig (1). Metoder for minimal invasiv hysterektomi inkluderer vaginal hysterektomi, laparoskopisk hysterektomi og laparoskopisk assistert vaginal hysterektomi. I flere internasjonale studier har man konkludert med at minimalt invasive hysterektomimetoder er fordelaktig sammenliknet med...
05.10.2020:
Norge er ett av få vestlige land hvor fosterdiagnostikk er lovregulert. I mai 2020 vedtok Stortinget endringer i bioteknologiloven som representerte en liberalisering med utvidet tilbud om fosterdiagnostikk for alle gravide. Bioteknologiloven slik den i dag regulerer fosterdiagnostikk inntil nye retningslinjer blir utformet, ble vedtatt i desember 2003 (1) og trådte i kraft i 2005 (2). Ifølge loven fra 2003 tilbys fosterdiagnostikk til gravide som vil være 38 år eller eldre ved termin, gravide som tidligere har fått barn eller foster med alvorlig sykdom eller utviklingsavvik, og gravide som...
07.09.2020:
Gynekologiske fistler med kommunikasjon mellom genitalia (livmor, skjede eller perineum) og urinveier (urogenitale fistler) eller med tarm (enterogenitale fistler), forårsaker lekkasje av urin eller avføring/luft og gir betydelig redusert livskvalitet (1). Globalt er det fistler som fødselskomplikasjon (obstetrisk fistel) som dominerer. Dette forekommer etter opptil 124/100 000 fødsler i utviklingsland (2) og 16/100 000 i land med god fødselsomsorg (3). I industrialiserte land har gynekologiske fistler en årlig insidens på 6/10 000 (4), hovedsakelig som komplikasjon ved bekkenkirurgi eller...
22.05.2020:
Etter at mødre i Nigeria fikk informasjon om tegn på og farer ved gulsott hos nyfødte, sank forekomsten av kjerneikterus betydelig. I Norge og andre høyinntektsland er hjerneskade relatert til gulsott hos nyfødte, såkalt kjerneikterus, svært sjelden, fordi vi har gode rutiner for å fange opp og behandle gulsott (1). I Afrika sør for Sahara, derimot, er kjerneikterus fortsatt årsak til mange tilfeller av hørselstap, cerebral parese og død. I en studie med omtrent 1 500 nyfødte i Nigeria ble et undervisningsprogram for mødre testet ut som tiltak for å forebygge kjerneikterus (2). Programmet...
04.05.2020:
Postoperativ smerte etter keisersnitt kan være underrapportert og mangelfullt håndtert (1). I en tverrsnittsundersøkelse av postoperativ smerte hos 215 norske sykehuspasienter fra 2011 ble vellykket smertebehandling definert som gjennomsnittlig smerte siste døgn ≤ 3 på NRS-skalaen (Numeric Rating Scale, skala 0–10). Dette ble ikke oppfylt hos 38 % av pasientene (2). Fødeavdelingen ved Oslo universitetssykehus, Ullevål benyttet et multimodalt regime med 40 ml bupivakain 2,5 mg/ml infiltrasjon samt peroral paracetamol 1 g × 4, ibuprofen 400 mg × 4 og oksykodon depot 10 mg × 2 for å forebygge...
24.02.2020:
Å gjøre brystforstørrelse med kosmetisk brystimplantat (heretter kalt implantat) blir stadig vanligere i Norge (1–3). Brystimplantat ble tatt i bruk i 1960-årene i USA (4, 5). Så vidt vi vet har ingen studier vist at kvinner med implantat har økt risiko for å utvikle brystkreft (6–9), snarere det motsatte (9, 10). Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner i Norge, og i 2017 fikk 3 623 kvinner diagnostisert sykdommen (11). Det finnes i dag ikke noe nasjonalt register over kirurgiske prosedyrer med kosmetiske brystimplantater i Norge, men en norsk studie fra 2004 viste at 8 % av...
12.02.2020:
Vaksinering mot pandemisk influensa A(H1N1) under svangerskapet ga ingen uheldige følger hos barna i en stor kohortstudie. I en retrospektiv kohortstudie med rundt 104 000 levendefødte barn født i perioden 2009–10 var rundt en tredel født av mødre som ble vaksinert mot pandemisk influensa A(H1N1) under svangerskapet (1). Ved koplinger mellom ulike databaser ble sammenhengen mellom eksponering for vaksine og utvikling av immunrelaterte sykdommer (bl.a. infeksjoner og astma), ikke-immunrelaterte sykdommer (bl.a. kreft og kognitiv svikt) og dødelighet studert. Studien viste ingen sikre...
06.02.2020:
En studie der man sammenliknet fødselsinduksjon ved overtidig svangerskap mot avventende behandling, måtte avbrytes på grunn av flere dødfødsler ved avventende behandling. Risikoen for perinatale komplikasjoner øker ved overtidige svangerskap, dvs. f.o.m. dag 294 eller uke 42+0. For svangerskap mellom uke 41+0 og 42+0 er det varierende praksis i ulike land for å igangsette fødsel, og dokumentasjonen er mangelfull. I en ny svensk studie ble gravide kvinner med lavrisikosvangerskap og ultralydverifisert svangerskapslengde mellom uke 40+6 til 41+1 randomisert til igangsettelse eller avventende...
20.01.2020:
Vaginal fødsel er oftest det beste alternativet for både mor og barn og forløper som regel uten alvorlige komplikasjoner. En del kvinner får imidlertid rifter i perineum under vaginal fødsel. Skadens omfang graderes 1–4 (1, 2) ( ramme 1). Ramme 1 Gradering av perinealruptur (2) Grad 1: Overflatisk skade av hud i perineum eller vaginalslimhinne Grad 2: Dyp perinealskade med affeksjon av muskulatur i perineum, uten affeksjon av eksterne analsfinkter Grad 3: Skade som involverer analsfinkter Grad 4: Skade av perineum som involverer analsfinkter og rektumslimhinne Rundt 900 kvinner får...