Hvordan vi som samfunn organiserer helsevesenet er avgjørende for å sikre befolkningen tilgang til likeverdige og gode helsetjenester. På denne temasiden finner du artikler om aktuell helsepolitikk.
Investeringer i sykehusbygg har ikke gitt lavere kostnader på gruppenivå. Kun ved full fornyelse av bygningsmassen ble det observert en kostnadsreduksjon etter fire år.
08.05.2024:
Sykehusene i Norge står overfor flere kriser forårsaket av helseledere og helsepolitikere som ignorerer fagmiljøenes anbefalinger. Nå er det nødvendig med aksjoner. Helseplattformen i Helse Midt-Norge er en varslet katastrofe. Flere år før datasystemet ble tatt i bruk, advarte fagmiljøene om dets mangler og sårbarheter. Advarslene ble ignorert, og resultatet er blitt alvorlige avvik, svekket pasientsikkerhet, ustyrlige kostnader og utslitte og desillusjonerte ansatte (1). Mens pasienter forsømmes og helsepersonell flykter, hevder de ansvarlige at det «ikke finnes alternativer» til å fortsette...
29.04.2024:
Regjeringen hevder at fastlegeordningen snart kan friskmeldes. Men er det egentlig slik? Avtroppende helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol uttalte til Dagsavisen 18.4.2024 at «Regjeringens grep for å redde fastlegeordningen gir resultater. Fastlegekrisen er på hell» (1). Det er riktig at det har vært økt rekruttering til fastlegeordningen, og at dette kan forklares med en viss styrking av finansieringen i ordningen, kombinert med statlige tilskudd til oppstart og spesialistutdanning i allmennmedisin, med regionale ALIS-kontor. En rekke kommuner har også tatt økte kostnader, ved at mange...
25.04.2024:
Regjeringen ønsker å gi sykehusene mulighet til å tilby NIPT-test til alle gravide, for å kunne avdekke kromosomavvik. De yngre skal betale full pris. Non-invasiv prenatal test (NIPT) av cellefritt føtalt DNA fra mors blod kan avdekke genetiske tilstander hos fosteret (1). Resultatene er ikke 100 % pålitelige, og et positivt svar må derfor verifiseres ved hjelp av en invasiv undersøkelse (1). I Norge er det kun tillatt å teste for trisomi 21 (Downs syndrom) og de mer sjeldne trisomiene 13 og 18 (2), med mindre det foreligger kjent risiko for spesifikke tilstander. Risikoen for å bære et foster...
11.04.2024:
Selvsagt skal Legeforeningen uttale seg og protestere høylytt mot angrep på sivile og brudd på medisinsk nøytralitet. Foreningens medlemmer forventer det. Men det forventes også at foreningen ikke tar politisk side. «Fordømmer Israels angrep på al-Shifa-sykehuset i Gaza». Slik formuleres det i en nylig publisert fellesuttalelsen fra Legeforeningen, Sykepleierforbundet og Psykologforeningen (1). Israels angrep på sykehuset? En selektiv virkelighetsbeskrivelse. Og uten kontekst, et retorisk knep der halve sannheten er utelatt. Den ene krigførende parten fordømmes, mens den andre ikke blir nevnt...
20.03.2024:
I oktober 2023 publiserte noen av oss en artikkel i Tidsskriftet om Helsedirektorats nasjonale faglige retningslinjer for helsetjenesten (1). Ved en systematisk gjennomgang viste vi at de nasjonale faglige retningslinjene i liten grad overholder internasjonalt etablerte standarder for troverdige retningslinjer (1). I en lederartikkel i samme nummer av Tidsskriftet støttet en av oss bekymringen for den metodologiske kvaliteten på nasjonale faglige retningslinjer (2). Her ble det påpekt at studien avdekker «betydelig rom for forbedring» som Helsedirektoratet må ta tak i for å sikre at nasjonale...
18.03.2024:
«Regjeringens hovedmål er én innbygger – én journal», het det i stortingsmelding nr. 9 (2012–2013). Daværende helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre hadde arvet meldingen fra sin forgjenger og lød nesten skeptisk når meldingen ble vedtatt i Stortinget 19. mars 2013: «Jeg undervurderer ikke kompleksiteten i denne oppgaven. Derfor tror jeg vi skal sette oss realistiske mål og gå skrittvis fram», sa han. Ganske nøyaktig 11 år senere, 1. mars 2024, fremmet regjeringen Støre Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 for Stortinget. Med den gravlegges endelig ambisjonen fra 2013....
26.02.2024:
Abortrestriksjonene i USA går på helsa og helsepersonell løs. Yeniifer Alvarez, kaldt Yeni, var 27 år gammel og gravid i 31. uke da hun døde av lungeødem i juli 2022. Heller ikke fosterets liv kunne reddes (1). Yeni hadde, ifølge pasienthistorien slik den gjengis i The New Yorker, alvorlig fedme, hypertensjon, diabetes og tidligere lungeødem (1). Hennes død kunne antakelig vært unngått (på bekostning av fosterets), hadde hun takket ja til abort på medisinsk grunnlag. Men ifølge artikkelen fikk hun aldri den muligheten. Legene torde kanskje ikke spørre (1). USA har ikke hatt en nasjonal...
20.12.2023:
Halvveis inn i regjeringsperioden kan det være på sin plass å vurdere i hvilken grad helseministeren er på god vei mot «trygg helse og omsorg i vår felles helsetjeneste». Midtveisevaluering ble innført i ph.d.-programmene for å vurdere om «kandidaten er godt på vei» og om «prosjektet er i rute» (1). I hvilken grad overbeviser Kjerkol i en slik evaluering? Hurdalsplattformen er Arbeiderpartiets og Senterpartiets mindretallsregjering sin prosjektbeskrivelse for «kampen mot økte sosiale og geografiske forskjeller» (2). Prosjektet er ambisiøst med hensyn til primær- og spesialisthelsetjenesten...
06.12.2023:
Tarmkreftscreening har nå blitt innført i Norge for alle fra 55 år. USA har redusert startalderen for screening til 45 år. Bør vi følge etter? Screening for tarmkreft blir nå et tilbud til alle personer som fyller 55 år i Norge (1). Samtidig rapporteres det i flere land at forekomsten av tarmkreft er økende også blant yngre (2). Av den grunn endret amerikanske retningslinjer sine anbefalinger i 2021 til at alle skal få tilbud om tarmkreftscreening fra 45 årsalder (3). Også i Norge har det kommet medieoppslag om «dramatisk økende forekomst» av tarmkreft hos yngre (4, 5). Er det dermed grunn til...
28.11.2023:
Både opprettelsen og avviklingen av godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg er blitt kraftig kritisert. Stortinget vedtok i 2015 en modell hvor pasienter som hadde fått vurdert at de har behov for behandling eller utredning, også automatisk ville få rett til spesialisthelsetjenester i private institusjoner godkjent av Helfo (1). Denne nye ordningen med et fritt behandlingsvalg kom på toppen av behandlingskapasiteten til helseforetakene og private, ideelle institusjoner som hadde avtale med de regionale helseforetakene. De private, ideelle institusjonene har en betydelig plass i...
28.11.2023:
Den norske legeforening har sidan 1990-talet samarbeida med den tyrkiske legeforeninga om menneskerettar. Tidlegare var arbeidet sentrert rundt tilhøva i tyrkiske fengsel, no er det presidenten og sentralstyret i foreninga som treng støtte. Sentralstyret i den tyrkiske legeforeninga er kollektivt tiltalt for å propagandere for terrorverksemd. Presidenten, Şebnem Korur Fincancı, er dømt til to år og åtte månader fengsel, og dom i ankesaka er venta å kome i desse dagar. Den tyrkiske legeforeninga sitt sentralstyre med presidenten møtte 10. november i retten i Ankara (1). Det samla klagemålet mot...
20.11.2023:
Iranske myndigheter arresterer leger som utøver sin grunnleggende moralske plikt til å gi helsehjelp til alle som trenger det. Det kan vi ikke godta. Se for deg at du som lege på sykehus eller legevakt får inn sårede pasienter, men at myndighetene nekter deg å stoppe en blødning eller behandle et brudd fordi pasienten har et livssyn eller politisk ståsted som ikke aksepteres. Og om du likevel skulle få til å gi nødvendig helsehjelp, risikerer du som helsepersonell arrestasjon og straffeforfølgelse. Dette er realiteten for våre kollegaer i Iran (1). Legegjerningen er grunnleggende sett et etisk...
10.11.2023:
Prioritering handler om fordeling av knappe goder. Endring av prioriteringsregler medfører omfordeling av goder. Vi presenterer to forslag til hvordan endrede regler kan bidra til å skape mer velferd og akseptabel fordeling. Regjeringen har bebudet en ny prioriteringsmelding i 2024 (1). Her er det knyttet spenning til om regjeringen ønsker prioriteringsregler som trekker inn helsetiltakenes effekter på verdiskaping i samfunnet. Enkelt sagt vil slike regler bety prioritering av pasientgrupper som kan bidra til verdiskapingen, men med risiko for at andre grupper taper. Vi omtaler dette som...
26.06.2023:
Når National Health Service fyller 75 år i sommer, har det siste året vært dominert av de frykteligste meldinger fra den engelske helsetjenesten. I nyheter fra England har vi lest at opp mot 500 pasienter dør unødig hver uke, at folk dør i ambulanser mens de venter på plass i overfylte akuttmottak, og at pasienter som er akuttinnlagt, ikke får tilstrekkelig tilbud om mat. Streiker blant leger, sykepleiere og ambulansepersonell har heller ikke gjort situasjonen lettere. Vi kan starte med begynnelsen og den radikale reformen som bidro til at britene fikk sin heldekkende nasjonale helsetjeneste,...
15.05.2023:
1. mai 2023 ble pasienttilpasset basistilskudd innført for fastlegene uten å ha blitt vurdert i trepartssamarbeidet mellom Legeforeningen, KS og staten. Både Norsk forening for allmennmedisin og Allmennlegeforeningen har vært sterkt kritiske til innføringen. 720 millioner friske midler ble tilført ordningen. Alle har lovfestet rett til en fastlege, men en hektisk jobbhverdag med økende ansvar, plikter og oppgaver som strekker seg langt ut over en normal arbeidsmengde har skapt en fastlegekrise. I mars 2023 var 217 000 innbyggere uten fastlege (1). Helse- og omsorgsminister Kjerkol lovet «en...
08.05.2023:
I fremtiden skal det bli færre og færre hender per pasient i helsesektoren. Det har både helseminister og helsepersonellkommisjon gitt klar beskjed om i vinter: Selv om omsorgsbyrden øker, trengs arbeidskraften i enda større grad andre steder, ikke minst for å få til «generell styrking av næringslivet», slik kommisjonen uttrykte det. Men hva sier fremtiden selv? Vårens søkertall til høyere utdanning kan være en indikasjon på hvor ungdommen har tenkt seg. Fortsatt er det helsefag som har flest søkere. Men noe er i ferd med å skje. Totalt har søkningen til høyere helseutdanning sunket med 7,5 %...
24.04.2023:
Det stunder mot lokalvalgkamp i Norge. I en nylig undersøkelse i regi av Norstat er helse den saken flest velgere trekker frem som viktig i valget. Klima, som var den viktigste saken for velgerne ved forrige lokalvalg, er nå nede på en åttende plass. Omtrent samtidig kom FNs siste klimarapport, som slår fast at verden trenger umiddelbar handling for å unngå katastrofale klimaendringer. «Menneskeheten er på tynn is, og den isen smelter fort», som FNs generalsekretær uttrykte det. Hetebølger, ekstrem tørke, flom og økt havnivå er bare noen av endringene som vil gi store negative...
17.04.2023:
Ulikskapar i behandling og lang ventetid innan psykisk helsevern bekymrar helse- og omsorgsministeren. Eit ekspertutval skal sjå på om sterkare tematisk organisering av tenestene kan vere løysinga. Tidlegare helse- og omsorgsminister Bent Høie forsøkte forgjeves å få helseføretaka til å følge «den gylne regelen» om at psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling skal prioriterast sterkare enn somatisk sektor (1). Noverande helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol har skrota regelen, og satsar i staden på opptrappingsplan (2) og ekspertutval (3). Opptrappingsplan for psykisk...
27.03.2023:
Deltagelse i tarmscreening varierer mellom ulike sosiodemografiske grupper. I forprosjektet for tarmscreeningprogrammet har man gjennom de siste ti årene sammenlignet deltagelsen blant dem som screenet seg hjemme og dem som møtte opp på sykehus for sigmoidoskopi. Kunnskapen kan brukes for å utvikle screeningprogrammet. Målet med kreftscreening er å redusere dødeligheten og forekomsten av den kreftformen det screenes for. Et screeningprogram er effektivt hvis en stor andel av de inviterte deltar, spesielt de som har høyest risiko for å få sykdommen. Nytten av tarmscreening er sterkt avhengig av...
13.03.2023:
Helseanalyseplattformen skulle gi enklere tilgang til helseregisterdata for forskere og andre. 200 millioner kroner senere skrotes nå løsningen. Det hele var en «ambisiøs og fremtidsrettet teknisk utviklingsretning som vil sette Norge på verdenskartet», ifølge Direktoratet for e-helses egen «konseptvalgutredning» fra 2018. Noe slikt kunne umulig gå galt, siden lønnsomheten var «robust overfor de mest kritiske usikkerhetsfaktorene». Oppdraget ble gitt til konsulentselskapet Accenture, som de foregående årene hadde hatt oppdrag for direktoratet for mer enn 120 millioner kroner. Heller ikke dette...
20.12.2022:
Vi trenger en ny og attraktiv fastlegeordning. Men regjeringens forslag om ny basisstøtte er ikke godt. Man bør heller vurdere løsninger som likner den man har tatt i bruk i Tromsø. Flere enn 250 000 nordmenn står uten fastlege, og presset på helsetjenesten er større enn noen gang (1). Forrige krise i allmennlegetjenesten var før fastlegeordningen ble innført i 2001 (2). Ordningen var svaret på flere av de utfordringene man da sto overfor, slik som manglende rekruttering til allmennlegevirksomhet i utkantene og bekymring for overetablering av leger i større byer (1). Den skapte en bølge av...
06.12.2022:
Ekspertutvalget for fastlegeordningen har levert på tida til første passering. Den første rapporten om en ordning i krise pirker borti såre punkter. Det mest interessante er imidlertid det som ikke har fått plass. Eller mer presist, det som er lagt til side som et vedlegg B (1). Dyttet ut fra innholdsfortegnelsen, men fortsatt synlig og like dårlig skjult som en rød klut i kanten av en tyrefektingsarena. Det regjeringsoppnevnte utvalget startet arbeidet i august 2022 og er bedt om å fullføre med en endelig rapport i april 2023 (2). Mandatet er ambisiøst, og som et minimum skal de utrede...
26.09.2022:
«Det USAs myndigheter gjorde, var skammelig, og jeg beklager.» Dette sa USAs president Bill Clinton ved en tilstelning i 1997. Det han beklaget, var Tuskegee-studien av ubehandlet syfilis. Studien startet i 1932 og fulgte 600 afroamerikanske menn med mistenkt syfilis. Formålet var å studere det naturlige, ubehandlede forløpet av sykdommen. Allerede ved studiestart fantes det effektiv behandling i form av Salvarsan. Selv ikke da penicillin ble tilgjengelig i midten av 1940-årene, ble studien stoppet eller behandling igangsatt. Minst 128 deltagere døde av syfilisrelaterte komplikasjoner. 40...
05.09.2022:
Juni 2021: 115 000 innbyggere er uten fastlege «Så må vi redde fastlegeordningen. Det haster aller mest.» Ingvild Kjerkol, helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, 13. september 2021 Oktober 2021: 120 000 innbyggere er uten fastlege «En redningsaksjon for fastlegeordningen vil ha høy prioritet. Økt rekruttering og stabil legedekning skal sikres i hele landet.» Regjeringen Støres tiltredelseserklæring, 18. oktober 2021 «Det ble ikke bevilget mer midler i revidert nasjonalbudsjett for å sikre fastlegeordningen.» Nationen, 26. mai 2022 Juni 2022: 150 000 innbyggere er uten fastlege August...
01.09.2022:
Fastlegeordningen er i krise. Frafallet er stort og tilfanget magert. Vi trenger mer forskningsbasert kunnskap for å gjøre ordningen bedre. Fastlegetjenesten er en kostnadseffektiv bærebjelke i dagens helsevesen – og bør forbli det også i fremtiden. Men om fastlegeordningen overlever, er høyst usikkert. Ordningen er i krise, frafallet er stort og rekrutteringen liten. I tillegg står private aktører i kø for å overta mange av fastlegens oppgaver. Fastlegenes evne til omstilling var viktig da pandemien var på sitt verste. Dette kommer frem i en kvalitativ studie av Renaa og Brekke som nå...