29.04.2025: Vittige tunger skal ha det til at i noen kommuner er fastlegedekningen så svak at ordet fastlege betyr å ha den samme legen under hele konsultasjonen. Med regjeringens nye prøveordning kan snart denne definisjonen utvides til enda flere kommuner. Dersom du synes ventetiden hos fastlegen er for lang, eller «timen ikke passer», skal du nemlig ha automatisk rett på «digital konsultasjon hos en annen lege som kommunen har avtale med». I praksis vil slike digitale engangsleger sitte langt unna, uten å kjenne hverken pasient eller kontekst. Og du vil treffe en ny hver gang du ikke gidder å vente på...

24.04.2025: Det er fem år siden Norge stengte ned som følge av pandemien – den største nasjonale krisen siden andre verdenskrig. De neste årene kan være en historisk god mulighet til å styrke beredskapen før neste krise treffer. Paradoksalt nok er ofte utfordringen innen beredskapsarbeid det forebyggende aspektet. Det vi forsøker å forhindre, merkes ikke i hverdagen, og vi ser sjelden umiddelbare resultater av arbeidet. Beredskap koster, samtidig som konsekvensene av manglende beredskap ikke kjennes så faretruende. Da kan det være krevende å mobilisere. Vi har sett det før, hvordan oppmerksomhet og...

21.04.2025: Bedre kreftscreening er viktig for folkehelsen, men entusiasmen rundt MCED-tester – multi-cancer early detection tests – bør modereres. Prognosen for mange kreftpasienter har blitt betydelig bedre de siste årene, blant annet på grunn av forbedret forebygging og tidlig oppdagelse. Likevel står kreft fortsatt for mer enn 20 % av dødsfallene i mange vestlige land, også i Norge (1). Norge har befolkningsbaserte screeningprogrammer for brystkreft og livmorhalskreft for kvinner. Nylig startet screeningprogrammet for tarmkreft for både kvinner og menn (2), og det vurderes også å innføre...

21.04.2025: Comité permanent des médecins européens er en sammenslutning av 28 nasjonale legeforeninger i Europa og representerer 1,7 millioner leger. Det bør åpne for muligheter til å påvirke europeisk helsepolitikk. De neste tre årene har Norge presidentvervet i Comité permanent des médecins européens (CPME). Perioden sammenfaller med ny EU-kommisjon og nytt EU-parlament. Starten på vervet har derfor vært preget av å bygge relasjoner til en rekke nye kommisjonærer, parlamentsmedlemmer og komitéer i parlamentet. I en situasjon der helse ikke står høyest på den politiske dagsordenen, parlamentsvalget har...

21.04.2025: Legeforeningen bør fremme debatt og stille seg nøytral til selvvalgt assistert livsavslutning. Assistert dødshjelp diskuteres stadig oftere i offentligheten, og mange leger deltar i debatten. En rekke vestlige land har modeller for regulering av lovlig dødshjelp. Det danske Udvalget for en mere værdig død leverte i januar 2025 sitt «refleksionsoplæg» til regjeringen (1). Formålet er å få en bredere samfunnsdebatt og et nyansert beslutningsgrunnlag (1, 2). I Norge har nå både Frp og Venstre programfestet å utrede temaet. Flertallet av den norske befolkningen støtter i dag assistert dødshjelp (3...

11.04.2025: Fastlegekrisen er over. Nå venter kampen om rammene for en ordning som trenger ro. Våren 2025 presenterer Jan Christian Vestre (Ap) en ny stortingsmelding (1) om allmennlegetjenesten. Sentralt i denne er fastlegeordningen. Ordningen knytter nesten 5,5 millioner nordmenn sammen med en av 5 379 fastleger (2). Kun drøye 136 000 personer er uten fastlege i dag, og dette antallet er nær halvert de siste par årene (3). Og som om ikke det var nok: Årets Helsepolitiske barometer viste dessuten at nordmenn stadig blir mer fornøyde med legen sin (4). Denne positive utviklingen følger flere år med krise...

07.04.2025: Dagens lovgivning er et dårlig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten. Regjeringen lovet å legge frem sitt forslag til samtykkelov før påske. Temaet har vært oppe til diskusjon ved flere anledninger over de siste årene. Det er enighet om at sex skal være frivillig. Uenigheten ligger i hvilket lovverk som gir et godt nok vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten. Vi i Norsk medisinstudentforening jobber for å bedre den seksuelle folkehelsen og mener det nå er på høy tid at Norge innfører en lov som slår fast at kun ja betyr ja. Dagens lovgivning beskytter ikke godt nok Straffeloven...

17.03.2025: USA har lenge vært et fyrtårn i verdens helseforskning. Men systematisk politisering og rasering av fri forskning risikerer å slukke fyrtårnet. USA er verdens ubestridt ledende nasjon innen helseforskning. Syv av verdens ti mest produktive universiteter innen helseforskning er amerikanske, og USAs andel av den globale helseforskningen er like stor som de ni neste landene på listen til sammen (1). Men nå politiserer og raserer Trump-administrasjonen systematisk landets frie helseforskning. Redaktørene i en av USAs viktigste medisinske tidsskrifter, Annals of Internal Medicine, opplever nå...

03.03.2025: Mens markeringen av 8. mars fyller 50 år, fører politiske endringer i USA til at kvinner verden over igjen mister livsviktige helsetjenester. Få uker inn i sin nye presidentperiode har Donald Trump klart å filleriste de fleste av systemene som opprettholder USAs engasjement for helsefremmende arbeid i og utenfor landets grenser: Han har varslet utmelding fra WHO, begrenset aktivitetene til USAs smittevern- og helseforskningsinstitutter, sensurert forskere og truet med å legge ned USAs største bistandsorganisasjon – USAID (1). For å nevne noe. Kanskje vil noen av de mest ekstreme utspillene...

03.03.2025: Norge er et globalt symbol på velstand og trivsel, men et økende sosioøkonomisk gap gir større helseforskjeller. Dette er budskapet i en nylig lederartikkel i tidsskriftet The Lancet Regional Health – Europe. «Den nordiske modellen svikter i å beskytte sårbare barn», skriver forskerne Věra Skalická og Terje Andreas Eikemo i en artikkel i samme nummer, og peker på at Norge er på 35. plass av 39 OECD- og EU-land i arbeidet med å redusere barnefattigdom. I perioden 1999–2001 levde 3,3 % av barn i Norge i familier med en samlet inntekt på under 60 % av medianinntekten. I perioden 2020–22 var...

18.02.2025: Det partiet som sikrer seg sakseierskapet til helsepolitikken, kan trolig tiltrekke seg mange velgere. Før lokalvalget i 2023 mente 25 % av velgermassen at helse var den viktigste saken i valgkampen (1). Lite tyder på at temaet mister relevans inn mot stortingsvalget i 2025. Så hvilken helsepolitisk visjon vil kunne skape bredest oppslutning blant velgerne? Robuste lokalsykehus I opptakten til stortingvalget i 2021 «kriget» Arbeiderpartiet og Senterpartiet om å være partiet for «vanlige folk». Strategien innebar blant annet økt søkelys på å gjenvinne velgere fra distriktene som kunne ha følt...

10.02.2025: Strømmen av presidentordre og utspill fra Donald Trumps administrasjon har vært enorm. Allerede første dag i presidentperioden ga han ordre om å trekke USA ut av WHO. Dersom det gjennomføres, vil WHO miste opp mot en femtedel av sin finansiering, og USA kan miste en viktig partner for mange av sine egne forskningsprogrammer innenfor biosikkerhet, antibiotikaresistens og andre nøkkelområder. Samtidig har Trump signalisert kraftige kutt i offentlige stillinger. Ved National Institutes of Health, verdens største offentlige finansiør av biomedisinsk forskning, er alle forskningssøknader stoppet og...

28.01.2025: Diagnostikk av lesjoner eller svulster som aldri ville blitt til sykdom i pasientens levetid, kalles overdiagnostikk. Overdiagnostikk av infiltrerende brystkreft kan ikke være null. De siste 20 årene har flere norske studenter tatt doktorgrad i statistisk analyse (modellering) av hvordan små kreftsvulster i brystet vokser, og hvordan de kan oppdages tidligere ved mammografi (1–4). Felles for disse doktorgradene er at de bygger på en antagelse om at ingen kreftsvulster blir mindre eller forsvinner uten behandling. De antar tvert imot at alle svulstene vokser, om enn med varierende hastighet...

23.01.2025: Som Støre-regjeringens andre helseminister skulle Jan Christian Vestre holde sykehustalen for første gang. Så hvorfor gjorde han ikke det? Det var innkalt til Sykehustalen 2025 på Radiumhospitalet 15. januar. Helse- og omsorgsministeren valgte å kalle talen for Helsetalen 2025 isteden (1). Vestre begrunnet navneskiftet blant annet med å vise til Gro Harlem Brundtland og hennes «alt henger sammen med alt» (2). Alt henger nemlig ikke sammen med alt i helsetjenesten. Ansvar og nivåer er adskilte. Kommunene er ansvarlige for omsorgs- og primærhelsetjenester, mens de regionale helseforetakene er...

13.01.2025: Regjeringen ønsker å slå Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten sammen med Helsetilsynet. Det er en dårlig idé. Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) ble opprettet i 2019. Dersom regjeringen får det som den vil, er det nå snart slutt for denne uavhengige vaktbikkja i helsevesenet (1). Initiativet til opprettelsen av kommisjonen kom i sin tid fra familier som hadde mistet pårørende under sykehusbehandling, og som ønsket at helsesektoren skulle få sin egen «havarikommisjon» (2). Uttrykket var inspirert av Statens havarikommisjon, som siden...

10.12.2024: I Japan har overlevende etter atombombesprengninger et eget navn – hibakusha. I Norge nekter myndighetene å signere FNs traktat om et forbud som vil forhindre at flere land i fremtiden skal trenge en slik betegnelse. Atombombene gjorde Hiroshima og Nagasaki til døde byer: hauger med brente kropper, betente og hovne; lik med utstående øyne og sprengt buk; utbrente trikker med passasjerene fremdeles ombord; mennesker fanget og forkullet under ruiner; rekker med spøkelsesaktige skikkelser, med hengende strimler av hud. [...] Vi kunne hverken redde barn eller foreldre, ikke engang gi vann til de...

26.11.2024: Store fremskritt for global helse er mulig de neste årene. Hvorfor – og hvordan – bør Norge fortsatt være pådriver og ta lederskap i dette arbeidet? Og kan norske leger og medisinstudenter bidra? De siste månedene har vi vært med i et ekspertutvalg som fikk i oppgave å svare på hvordan Norge bør jobbe med global helse i tiårene fremover. Utvalget var satt sammen av fire norske frivillige organisasjoner og tre tankesmier, og 4. november lanserte vi en rapport med anbefalinger til norske myndigheter (1). Utvalgets rapport bygger på en ny Lancet-kommisjon som beskriver veien til et nytt og...

07.11.2024: Økt arbeidsmengde og flere samtidighetskonflikter på kvelds- og nattestid i sykehusene håndteres mange steder ved å øke antallet leger i tilstedevakt. Dette tar imidlertid ikke tak i årsakene, og gir heller økt arbeidsbelastning, dårligere spesialistutdanning og reduserer effektiviteten i sykehusene. Ved «mitt» helseforetak, Sykehuset i Vestfold, som har et pasientgrunnlag på rundt 240 000, var det i 2006 én assistentlege til stede på vakt på medisinsk avdeling om kvelden og natten. I 2020 var antallet på nattestid tredoblet. Antall legeårsverk i sykehusene har økt de siste årene og omfatter...

04.11.2024: En av de gode nyhetene i regjeringens ferske forslag til statsbudsjett er 50 nye studieplasser i medisin. Men i forslaget ligger det ikke midler til flere stillinger for leger i spesialisering 1 (LIS1). Køen er allerede lang, og behovet øker for hvert år. Flere studieplasser gir på sikt enda lengre kø. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ser ut til å mene at de har løsningen, og har foreslått at kommuner og sykehus selv skal kunne opprette LIS1-stillinger, at rekkefølgekravet skal kunne avvikes og at veiledere ikke trenger å være spesialister. HOD sine forslag er dårlige. LIS1 er en...

23.09.2024: Av og til kan det være vanskelig å se tydelig forskjell på våre politiske partier i spørsmål om helse og velferd. Det ser ut som om regjeringen har funnet en løsning på det. I slutten av august la nemlig avkommersialiseringsutvalget frem sine forslag til hvordan kommersiell drift kan fases ut i helse- og velferdstjenestene. Blant forslagene var strengere regulering av private leverandører når det gjelder lønn, arbeidstid og pensjonsordninger for ansatte, samt tiltak for å hindre at ansattes vilkår ikke virker som en driver for konkurranseutsetting. Og vips var de politiske skillelinjene...

03.09.2024: Antallet henvendelser til statsforvalterne og Helsetilsynet fortsetter å øke. Ny tilsynspraksis skal bedre ivareta mengden tilsynssaker og pasientsikkerhet. Statsforvalterne og Helsetilsynet balanserer mange hensyn. Som tilsynsmyndighet skal de bidra til å styrke sikkerheten og kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten, befolkningens tillit til helsepersonell og tjenester samt ivareta rettighetene til pasienter og helsepersonell. Å hevde at tilsynet ikke alltid har lyktes med alt dette, er å slå inn åpne dører. I 2022 kom det endringer i helselovgivningen som åpner for en ny tilsynspraksis (1, 2...

12.08.2024: 20 år med røykeloven har gitt en markant nedgang i andelen dagligrøykere i Norge. Det er likevel en stor gruppe hvor slike folkehelsetiltak ikke har hatt effekt. Den 1. juni i år var det 20 år siden røykeloven trådte i kraft. I motsetning til hva mange tror, er det ikke en egen lov, men et folkelig navn på § 25 i tobakksskadeloven. Bestemmelsen ble innført i 1988, og markerte et skifte fra kun å regulere produktet til også å regulere bruken (1). I 2004 ble det forbudt å røyke innendørs på alle serveringssteder. Lovendringen skapte debatt, selv om styresmakten har regulert adgangen til å røyke...

21.05.2024: Ein banebrytande dom i den europeiske menneskerettsdomstolen gjer det umogleg å avvise koplinga mellom klimaendringar, menneskerettar og helse. Legeforeininga bør følge opp ved å ta til orde for stans i oljeleitinga. I byrjinga av april i år slo den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg for første gong fast at manglande klimahandling kan bryte med menneskerettar. Dette hende etter at 2 400 eldre kvinner gjekk til sak mot staten Sveits for manglande klimahandling. Kvinnene argumenterte med at dette trua deira rett til liv og helse og la særleg vekt på at eldre menneske er sårbare i...

14.05.2024: Innlegget til leder av Oslo legeforening gjør det nødvendig å redegjøre for en del faktiske forhold. Det er ikke riktig at det er gjennomført en halvferdig styrebehandling av varselet vedrørende omorganiseringen og administrerende direktør. Konsernrevisjonens rapport omtales som «delrapport 1», fordi det etter varslingen 12. desember 2023 er sendt inn nye varsler om andre forhold. Denne saksopplysningen er kjent for styret, som derfor behandlet konklusjonene fra Konsernrevisjonen gjennom styremøtet 9. april. At «resten er unntatt offentlighet», slik Hovland skriver, er ikke riktig. Oslo...

14.05.2024: Gode prosesser er avgjørende for å sikre gode helsetjenester når sykehusene omorganiserer. Da kan det ikke råde tvil om hva som skal regnes som akseptabel ledelse ved arbeidsplassene våre. Regjeringen fremmer trygge og gode arbeidsforhold som en av de viktigste satsingene i Nasjonal helse- og samhandlingsplan (1). Samtidig viser Legeforeningens medlemsundersøkelser om arbeidsforhold på sykehus at hele 46 % av legene ikke visste om de ønsker eller ikke ønsker å bli værende i jobben sin om to år (2, 3). I tillegg har leger over hele landet gjennom oppropet #legermåleve varslet om uholdbare...