Utbruddet av SARS-CoV-2 i Wuhan i Kina i januar 2020 ble starten på en pandemi som har hatt enorme konsekvenser for liv og helse over hele verden. Herunder finner du lenker til de over 300 ulike artiklene knyttet til pandemien som Tidsskriftet til nå har publisert – fra den aller første i januar 2020 og til de siste oversikter.
– Ifølge statsministeren har vi ikke råd til å utbedre intensivkapasiteten uten å ta fra andre pasientgrupper. Men ellers synes pengene å sitte ganske løst, skriver Liv-Ellen Vangsnes.
04.02.2022:
Covid-19-pandemien utgjør en biopsykososial helserisiko for gravide, fødende og deres barn verden over. Covid-19 rammer gravide, fødende og deres barn hardere enn vi har trodd. I tillegg til risikoen for alvorlig maternell sykdom øker også faren for alvorlige svangerskapskomplikasjoner som for tidlig fødsel, preeklampsi og dødfødsel (1, 2). Eberhard-Gran og medarbeidere beskriver nå i Tidsskriftet at i deres utvalg av kvinner som fødte i Norge under pandemien, hadde en tredel høy skår for depressive symptomer (3). Det er tre ganger høyere enn i en studie fra ti år tilbake, og i tråd med funn...
18.01.2022:
Bruk av antigenhurtigtester for påvisning av SARS-CoV-2-virus kan gi falsk trygghet og økt smittespredning. I desember 2021 holdt Norge på å gå tom for antigenhurtigtester for SARS-CoV-2-virus, til tross for at norske helsemyndigheter hadde kjøpt inn mer enn ti millioner enheter. Ettersom bruk av hurtigtester kanskje kan avlaste behovet for mer inngripende smittevernsregimer, ble det raskt inngått kjøpsavtaler om 15 millioner hurtigtester og ytterligere 50 millioner tester med leveranse tidlig i 2022 (1). Testene er angitt å koste 30 kroner per stykk (2), og så langt er 2,25 milliarder kroner...
11.01.2022:
Samfunnsbyrden ved covid-19-pandemien er vanskelig å fastslå, men en videreføring av strenge smitteverntiltak vil være for kostbart i forhold til gevinsten ved lavere sykdomsbyrde nå som en stor andel av befolkningen er vaksinert. Det er umulig å presist anslå samfunnsbyrden ved covid-19-pandemien, men The Economist (1, 2) har forsøkt: Globalt anslo de en overdødelighet på 18,4 millioner mennesker ved årsskiftet 2021/22 og økonomiske kostnader til om lag 10 billioner dollar – kun overgått av depresjonen i 1930-årene og verdenskrigene. I Norge har vi foreløpig begrenset helsekonsekvensene til 1...
10.01.2022:
Medisinstudentene savner ikke å sitte isolert på hybelen. Men kan vi fortsatt få gode digitale forelesningsvideoer som et supplement til den tradisjonelle undervisningen? 25. september 2021 åpnet samfunnet endelig opp, etter til sammen 562 dager med landsdekkende restriksjoner. Universitetene ble tvunget til å tenke nytt da restriksjonene ble innført i mars 2020, nærmest over natten. Fysiske forelesninger ble til digitale videoer, og campuser ble stengt. Omleggingen av undervisningsform har gitt utdanningsinstitusjonene erfaring fra en alternativ studiehverdag. Denne hverdagen kunne vi...
10.01.2022:
Da den greske myteskikkelsen Pandora åpnet krukken sin, strømmet all verdens sykdommer og plager ut over menneskeheten. Innen hun rakk å lukke den igjen, var bare håpet igjen på bunnen av krukken. I 2020 og 2021 har det vært som om en pandemisk Pandoras krukke har blitt åpnet igjen og igjen. Men håpet ligger heldigvis fortsatt igjen på bunnen. «Hvis vi får slutt på ulikhet, får vi slutt på pandemien og det globale marerittet som vi alle har gjennomgått», skrev generalsekretæren i Verdens helseorganisasjon, Tedros Adhanom Ghebreyesus, i årets nyttårshilsen. 2022 kan bli året da pandemien tar...
27.12.2021:
Kunnskap om hvordan det har gått med covid-19-pasienter innlagt ved et lokalsykehus i Oslo-området gir viktig informasjon for forberedelsene til neste koronabølge. I Tidsskriftet presenterer nå Myrstad og medarbeidere sykdomsforløp og behandling for de totalt 300 covid-19-pasientene som ble innlagt ved Bærum sykehus i løpet av de tre første «bølgene» med koronasmitte i 2020 og 2021 (1). Bærum sykehus er et forholdsvis stort lokalsykehus som dekker knapt 200 000 innbyggere. For en avdeling med vel 90 sengeplasser, hvorav åtte for pasienter med behov for intensiv overvåking og behandling, har...
20.12.2021:
Vi trenger mer kunnskap om migrasjonshelse og høyt faglig refleksjonsnivå for å unngå stigmatisering av særlig utsatte grupper. Innvandrerbakgrunn er en selvstendig helsedeterminant, heter det gjerne blant oss som jobber med migrasjonshelse (1). Sammenhengen mellom innvandrerbakgrunn og helse er ulik i de forskjellige innvandrergruppene. Derfor må også effekter av spesifikke tiltak for å forbedre helsetjenestene for disse gruppene evalueres før de settes i verk. Forskere har i flere år bedt om å gjøre systematisk informasjon om innvandrerbakgrunn tilgjengelig i helseregistre. Svaret fra norske...
13.12.2021:
Mens vi krangler om den globale vaksinefordelingen, dør langt flere av andre sykdommer enn av korona. Er global helse-feltet på feil spor? For femti år siden mente eksperter i global helse at feltet fokuserte for mye på infeksjonssykdommer, på bekostning av arbeid for tilgang på mer grunnleggende ressurser som rent drikkevann og mat (1). Er det tilfellet fremdeles? Vertikale programmer Arbeid i global helse som kun dreier seg om enkeltsykdommer, kalles vertikale programmer. Det kan for eksempel være klinikker som kun tar imot og behandler pasienter med malaria, eller kampanjer for å utrydde...
13.12.2021:
2021 skulle bli året da vi kunne se tilbake på pandemien. Slik ble det ikke. Belastningen er fortsatt høy i store deler av helsevesenet, og usikkerheten er stor for hva vinteren 2022 vil bringe. Likevel skal vi nok en gang feire barnet i krybben, og med det feire håpet, lyset og livet, slik vi har gjort på våre vintermørke breddegrader siden førkristen tid. Også i 2022 skal norske leger gi håp og liv, omsorg, trøst og lindring. Som i fjor, er det derfor også denne julen verdt å minne om formuleringen i Verdens legeforenings universelle legeed: «Jeg vil ivareta min egen helse, mitt velvære og...
07.12.2021:
Befolkningen i Norge mottar dose tre, mens leger og helsearbeidere i lavinntektsland er uvaksinerte. Svikter vi våre kollegaer? Verdens helseorganisasjon estimerer at mellom 80 000 og 180 000 helsearbeidere har mistet livet som følge av covid-19 siden starten av pandemien (1). Så langt har ikke Legeforeningen vært en tydelig stemme i den offentlige debatten om rettferdig fordeling av vaksiner globalt. Det bør den være. Ubeskyttede helsearbeidere Vaksiner mot covid-19 er grovt skjevfordelt. Mens flere og flere vestlige land nå anbefaler oppfriskningsdoser til fullvaksinerte voksne, er...
15.11.2021:
Rundt 87 % av den voksne befolkningen i Norge har fått to doser med vaksine mot covid-19. Nå vaksineres eldre med en tredje dose. Hva særpreger immunsystemet hos eldre personer, og hva vet vi om effekten av vaksinene hos eldre? Ved covid-19 er høy alder den viktigste risikofaktoren for alvorlige følger og død (1). Over 90 % av dødsfallene i Norge har vært blant dem over 60 år, selv om den samme gruppen bare har stått for ca. 8 % av smittetilfellene (2). Gjennomsnittsalderen for covid-19-assosierte dødsfall i Norge er 81,5 år. Blant dødsfallene over 70 år hadde over halvparten hjerte- og...
12.11.2021:
Siden starten av pandemien har Avdeling for mikrobiologi ved Oslo universitetssykehus utført nesten 1,6 millioner analyser for påvisning av SARS-CoV-2. Hva har vi lært, og hva kan gjøres for at vi skal være bedre rustet for neste pandemi? I Norge ble det første tilfellet av severe acute respiratory syndrome coronavirus 2 (SARS-CoV-2) påvist 26. februar 2020. Siden har testing vært en svært sentral del av strategien for å kontrollere pandemien, og i skrivende stund har over 195 000 smittetilfeller blitt påvist. Analysene har i stor grad blitt utført ved landets mikrobiologiske laboratorier...
25.10.2021:
Katalin Karikó og Drew Weissman er to av de mest sentrale forskerne som muliggjorde mRNA-vaksinene mot covid-19-viruset. Katalin Karikó vokste opp under fattigslige kår som datter av en slakter i en småby i Ungarn, i et hus uten innlagt vann eller strøm. Som nyutdannet biokjemiker arbeidet hun i et ungarsk forskningslaboratorium som mistet finansieringen. I fortvilelsen dro hun som 30-åring til USA med mann og datter, uten hverken penger eller kontakter. Hennes forskerkarriere i USA har vært preget av stadige avslag på forskningssøknader, motarbeiding og nederlag. Likevel ga hun aldri opp...
07.10.2021:
Covid-19 gir grunn til å friske opp et mantra fra undervisningen i barnesykdommer: Barn er ikke små voksne. Immunresponsen er avhengig av alder og viser seg i form av andre sykdomsbilder og i responsen på vaksiner. I midten av april 2020 ble åtte barn innlagt på sykehus i det sørlige London med et nytt sykdomsbilde etter infeksjon med SARS-CoV-2. Tre uker senere publiserte The Lancet kasusserien, som på det tidspunktet beskrev over 20 innlagte barn (1). I løpet av uker rapporterte klinikere fra Frankrike, Italia og USA om barn med samme alvorlige sykdomsbilde. Effektiv digital kunnskapsdeling...
27.09.2021:
Hvilke erfaringer har ungdom gjort seg under koronapandemien? Covid-19-pandemien har synliggjort at smittevern kan ha andre konsekvenser enn bare smitteverneffekten. Mange har løftet fram de sosiale og psykiske belastningene som barn og unge utsettes for. Vi trenger kunnskap om ungdommers liv og hvordan disse påvirkes i kriser for å kunne iverksette og evaluere tiltak på tvers av sektorer lokalt og nasjonalt. Å etablere en infrastruktur for overvåking og evaluering tar tid og kan ikke utsettes til krisen rammer. Data for krisehåndtering må basere seg på etablerte system for datainnhenting...
16.08.2021:
Covid-19-pandemien har gjort legeutdanningen til et ensomt og nettbasert studium. Hvordan kan vi sikre at medisinstudentene likevel blir fullverdige leger? I disse dager starter nye studentkull på medisinstudiet her hjemme og ved utenlandske studiesteder. Vi har lagt bak oss et vårsemester preget av pandemiens «tredje bølge», med høye smittetall, nedstenging og venting på vaksiner. Dette ser heldigvis ut til å kunne være over, men store spørsmål gjenstår: Hvordan vil høsten bli? Vil samfunnet – og dermed universitetene – nærme seg en normal situasjon? Vil de nye studentene igjen kunne møte...
28.06.2021:
Menneskers helse er viktigere enn produsentenes rettighetsbeskyttelse av covid-19-vaksiner. 2. oktober 2020 foreslo India og Sør-Afrika for Verdens handelsorganisasjon (WTO) å unnta alle relevante covid-produkter fra legemiddelfirmaenes immaterielle rettigheter. Dette vil innebærer at produsentenes rettighetsbeskyttelse oppheves. Forslaget ble støttet av over 100 land. I mai ga både Biden-administrasjonen i USA og Europaparlamentet sin støtte til forslaget som vil åpne for at flere land kan produsere covid-19-vaksiner. Forslaget ble fremmet etter at vestlige land hadde kjøpt opp vaksiner før...
28.06.2021:
Kan covid-19 forårsake epilepsi eller øke anfallstendensen hos dem som har epilepsi? Og er det trygt for personer med epilepsi å ta vaksine mot covid-19? Epilepsiforbundets rådgivningstjenester har fått en markant økning i henvendelser etter utbruddet av pandemien. Først og fremst etterlyser pasienter og pårørende mer spesifikk informasjon om covid-19 og epilepsi. Mange har problemer med å applisere den generelle informasjonen til deres konkrete helse- og livssituasjon. Vi har foretatt et litteratursøk og gjort et skjønnsmessig utvalg av denne litteraturen for å gi svar på de mest sentrale...
27.05.2021:
Barn og unges hverdag har endret seg drastisk under koronapandemien. Kan mye digital hjemmeundervisning gi risiko for mer utvikling av myopi? Siden mars 2020 har koronapandemien utløst alarmknapper og restriksjoner verden over. Ulike tiltak har blitt iverksatt for å begrense virusspredningen i befolkningen. Blant annet har man sett en enorm økning i bruken av digitale hjelpemidler. For barn og ungdom har stengning av skoler og innføring av hjemmeundervisning ført til mange timers opphold foran dataskjermen. Fritidsaktiviteter, sport, lek og andre utendørsaktiviteter har blitt innskrenket...
14.05.2021:
Mens befolkningen prøver å finne en utvei til en normal hverdag, må vi begynne diskusjonen om hvordan vi skal leve med SARS-CoV-2 som et endemisk virus. Koronapandemien og tiltakene mot den har kostet mye i lidelse, død, penger og arbeidsplasser. Den direkte sykdomsbyrden er et produkt av hvor mange som blir smittet, og hvor alvorlig sykdom de får. Smitteverntiltakene har bidratt til at få i Norge er blitt smittet, og at de alvorlig syke har fått god behandling (1). Vaksinasjon bidrar nå til at færre blir smittet, særlig blant dem med størst risiko, og at de vaksinerte som likevel blir smittet...
12.05.2021:
Nyutviklete vaksiner mot covid-19 er tatt i bruk i stor skala. Spontanrapporter fra leger om mistenkte bivirkninger har sjelden hatt større betydning. Bare få dager etter de første internasjonale nyhetsoppslagene om alvorlig blodpropp etter vaksinering med AstraZeneca-vaksinen, ble det meldt flere lignende tilfeller i Norge (1, 2). Observante leger reagerte på uventede og alvorlige sykdomsbilder hos i utgangspunktet friske helsearbeidere som nylig var vaksinert. Legene meldte dette som mulige bivirkninger via nettsiden melde.no og tok samtidig direkte kontakt med Legemiddelverket. Etter et...
05.05.2021:
Vaksinasjon mot koronavirus må ikke gå på bekostning av andre essensielle vaksinasjonsprogram. Håndtering av covid-19-pandemien, vaksineutvikling og vaksinefordeling er høyaktuelt og viktig. Tilgang på og bruk av de godkjente vaksinene mot koronavirusinfeksjon bidrar både til å forebygge alvorlig sykdom og å fremskynde en sårt tiltrengt gjenåpning av samfunnet. Det er ikke feil å fokusere på dette, men likefullt er det viktig at vi ikke trapper ned på arbeidet med å bekjempe andre alvorlige infeksjonssykdommer. Årlig dør 1,5 millioner barn av sykdommer som i utgangspunktet lar seg forebygge...
03.05.2021:
Russefeiringen er en av de aller eldste akademiske tradisjonene, med røtter tilbake til middelalderen. Det høye alkoholinntaket, den utsvevende festingen og kritikken av begge deler har fulgt russefeiringen helt siden den gang. Tradisjonen har overlevd alle forsøk på å begrense den – inkludert forbud mot slik feiring gjennom deler av 1700-tallet. Våren 2020 klarte koronakrisen nesten det flere hundre års voksenfordømmelse ikke har klart – å temme ungdommens årvisse overgangsritual og feiring av livet og friheten. Hjemmeskole, sosial isolasjon samt utsatte og avlyste prøver og eksamener har...
19.04.2021:
Å prioritere de unge har vært et mantra i den norske koronastrategien, og i norske medier har debatten gått om hvorvidt det er en psykisk helsekrise blant ungdom i Norge eller ikke. Men nå lyder en oppsiktsvekkende klar advarsel fra en lang rekke internasjonale aktører på vegne av hele klodens unge. I oppropet, publisert i The BMJ, advarer blant andre representanter fra Verdens helseorganisasjon, FN og regjeringer på fire kontinenter om hvor ødeleggende pandemien er for klodens 1,2 milliarder barn og unge mellom 10 og 19 år. Selv om de er blitt spart for de mest alvorlige direkte effektene av...
14.04.2021:
Vi er helt avhengige av engasjerte leger som sier ifra hvor skoen trykker. Jeg forstår utålmodigheten som Bjørg Bakke setter ord på i innlegget «Når spydspissen blir liggjande i skuffen» (1). Men kritikken mot Legeforeningen er skivebom. Legeforeningen har gjennom pandemien kjempet for god faglig praksis og medlemmenes sikkerhet, rettigheter og rammevilkår. Det skjer både bak lukkede dører og for åpen mikrofon. Fra det øyeblikket koronaviruset traff Norge, har vi påvirket der beslutningene tas til medlemmenes, pasientenes og resten av helsetjenestens beste. Medlemmenes sikkerhet og...
