24.10.2023: Gjør kloke valg er Legeforeningens faglige stemme mot medisinsk overaktivitet. En kampanje tuftet på selvransakelse må også tåle et kritisk blikk i speilet: Hjelper det å forfekte kloke valg? Forankring i fagmiljøet er en hjørnestein i Choosing Wisely, den internasjonale kampanjen for å unngå behandlinger og utredninger som ikke er til nytte for pasienten og i verste fall kan være til skade. Mange av våre egne fagmedisinske foreninger har tatt utfordringen, startet en faglig selvransakelse og laget gode Gjør kloke valg-anbefalinger om å redusere helsetjenester med lav verdi ( low-value care)...

23.10.2023: Klodens gjennomsnittstemperatur ligger mer enn én grad høyere enn den gjorde før den industrielle revolusjonen. Hva gjør det med helsen vår? Helseeffekter av klimaendringene handler i stor grad om at nye regioner rammes av utfordringer som er kjent fra andre deler av verden, eller at kjente utfordringer blir langt større enn de har vært. For mange kan dette virke diffust, og det kan være vanskelig å forstå de globale klimaendringenes konsekvenser for enkeltindividet. Denne kronikken gir en oversikt over noen av de viktigste effektene av klimagassutslipp og forurensning på helsen, noe jeg også...

23.10.2023: Sikring av god helse og livskvalitet for alle er det sentrale helsemålet blant FNs bærekraftsmål. Oppbyggingen av solide helsesystemer må skje i samarbeid med andre sektorer, med åpne og inkluderende beslutningsprosesser, og med støtte av pålitelige data- og overvåkingssystemer. 18.–19. september 2023 ble FNs andre toppmøte om bærekraftsmålene (Sustainable Development Goals, SDG) avholdt i New York. Åtte år er gått siden De forente nasjoner kom til enighet og vedtok 17 hovedmål og 169 delmål som en felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene...

23.10.2023: Eitt av berekraftsmåla til FN er å redusere prematur dødelegheit forårsaka av ikkje-smittsame sjukdommar med ein tredjedel innan 2030. Å bruke fysisk aktivitet utandørs som behandling og førebygging, kan hjelpe oss å nå målet. I dag er meir enn 70 % av dødsfall på verdsbasis ein følgje av ikkje-smittsame sjukdommar (1). Skal ein unngå sjukdom og uhelse må ein førebyggje og leve i tråd med gode livsstilsråd, samtidig som ein tek vare på og lever i eit godt miljø (2). Regelmessig fysisk aktivitet er ein del av ein god livsstil og førebyggjer sjukdom. Likevel har det vore underkommunisert og for...

23.10.2023: Klimakrisen er en mer eksistensiell krise for menneskeheten enn koronapandemien. Men der innsatsen under pandemien var preget av målrettet, rask og storstilt mobilisering av ressurser, helsepersonell og befolkning framstår innsatsen mot klimakrisen som langsom, stillferdig og på «lavbudsjett». Ifølge Verdens helseorganisasjon er klimaendringene den største helsetrusselen vi står overfor i dag, og de påvirker både menneskers levekår og fysiske og psykiske helse. Klimakrisen truer med å reversere de siste 50 års framgang på områder som global helse og fattigdomsbekjempelse, og det er de som har...

23.10.2023: Engangsutstyr er som regel et dårlig valg fra et miljø- og klimaperspektiv. Utstyret produseres også under helseskadelige forhold, i områder som blir hardt rammet av klimaendringene. Forsyningskjedene illustrerer noen av utfordringene på veien mot et bærekraftig helsevesen. Norsk helsevesen har et stort forbruk av engangsutstyr i metall. Det innebærer at instrumentene pakkes ut fra steril innpakning og benyttes til én eneste medisinsk prosedyre. Engangsutstyr i metall brukes til alt fra komplisert kirurgi til suturering med ett eller to sting. Det hender også at metallinstrumenter blir pakket...

23.10.2023: Norsk anestesipersonell etterlyser tiltak for å redusere utslippet av anestesigasser som skader klima og miljø. Helsesektoren står for store mengder utslipp av klimagasser. Hva kan gjøres for å endre dette? Nesten 700 anestesileger og anestesisykepleiere svarte på en spørreskjemaundersøkelse om klimaendringer og bærekraftig anestesipraksis (1). De aller fleste mente at helsesektoren må redusere sitt klimafotavtrykk. 84 % mente at helseinstitusjonene er ansvarlige for å redusere klimafotavtrykket, og 57 % mente at helsepersonellet også har et slikt ansvar. 12 % oppga at det er lagt opp til...

23.10.2023: I Tidsskriftet nr. 17/2011 skrev Gunnar Kvåle og medarbeidere en artikkel om vår tids største helsetrussel, nemlig klimaendringene. Du finner hele artikkelen og litteraturlista her, under følger et utdrag (Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 1670–2). Klimaendringer – vår tids største helsetrussel Gunnar Kvåle, Lars Thore Fadnes, Morten Tryland, Lasse Pihlstrøm Klimaendringene utgjør en alvorlig helsetrussel. Det er fortsatt mulig å redusere skadene på liv og helse dersom verdenssamfunnet samler seg om effektive tiltak slik at CO 2-utslippene reduseres raskt og betydelig. Mange av tiltakene vil...

23.10.2023: Sagarmatha kalles Mount Everest i Nepal. Ordet som kommer fra sanskrit, betyr «jordens hode berører skyene». Å bestige det høyeste fjellet, å dykke til havets dypeste bunn. Mennesker forsøker stadig å bryte grenser. Men i jakten på fremskritt har vi glemt å ta vare på vårt eget livsgrunnlag. Det høyeste fjellet – og den vanskeligste tindebestigningen – ligger foran oss. Berget av søppel har vokst inn i himmelen, natur- og dyrearter blir ødelagt og utryddet og klimaet er i ferd med å forandre seg. Forsideillustratør er Musubu Hagi fra Japan. Hun har tidligere blant annet laget illustrasjoner...

23.10.2023: For 40 år siden, i 1983, ba FNs generalsekretær en norsk lege om å lede arbeidet med en rapport om felles bærekraftig utvikling for verdens land. I rapporten definerte Gro Harlem Brundtlands kommisjon «bærekraftig utvikling» som en «utvikling som møter dagens behov uten å kompromittere fremtidige generasjoners evne til å møte sine egne behov». Rapporten er et startpunkt for det som senere har blitt til FNs 17 bærekraftsmål – og hensynet til fremtidige generasjoner er fortsatt den viktigste drivkraften. Helse har alltid stått sentralt i arbeidet for en bærekraftig utvikling. Det er bakgrunnen...

23.10.2023: God helseovervåkning er en forutsetning for å vurdere om Norge beveger seg i riktig retning for å nå målene i den globale og nasjonale strategien for ikke-smittsomme sykdommer. Ikke-smittsomme sykdommer ( non-communicable diseases, NCD) er en betegnelse Verdens helseorganisasjon (WHO) i 2011 ga til en gruppe sykdommer som har felles årsaker. Begrepet omfatter hjerte- og karsykdommer, diabetes, lungesykdommer og kreft. Norge har sluttet seg til WHOs mål om å redusere sykelighet og for tidlig død (før fylte 70 års alder) av disse sykdommene med 25 % innen 2025 og 33 % i perioden 2015–2030 i tråd...

19.10.2023: Hva betyr bærekraft for fremtidens helseprofesjoner? Medisinstudent Ritika Sharma og resten av gjengen i bærekraftsenteret SHE vil ha studentene på banen. – Det meste er på plass og det er ti minutter til vi starter konferansen. Vi gleder oss! Sjetteårs medisinstudent Ritika Sharma henger begeistret opp en plakat på en hvit, tjukk søyle. Overskriften? «Helse og Bærekraft». Deretter står det: «Hva kan vi som fremtidens helsearbeidere gjøre for å kunne bli mer rustet til å håndtere fremtidens helseutfordringer?» Kanskje er ikke dette det mest forlokkende temaet etter årevis med snakk om...

19.10.2023: Klimaendringer, naturmangfoldskrisen og forurensningskrisen erkjennes som globale kriser. Det er håp om at helsekonsekvensene blir mindre om vi ikke ser krisene hver for seg. Utnyttelsen av jordas ressurser har ført til en nesten ubegripelig fremgang for menneskeheten de siste århundrene. Vurdert etter praktisk talt alle globale helseindikatorer, herunder forventet levealder, spedbarnsdødelighet, andelen som lever i ekstrem fattigdom og andelen som kan lese og skrive, befinner menneskeheten seg på en historisk topp. Samtidig er situasjonen motsatt for alt annet liv på jorda (1). Dyrs...

18.10.2023: Det finst ein oversett medisin som er der for alle – men den får ikkje den heideren eller beskyttelsen den fortener. No er tida for å gi naturen anerkjenning som helsebringande aktør. Gjennom tusenvis av år levde vi i pakt med naturen. Dessverre har vi i takt med teknologisk utvikling trekt oss innandørs, medan naturen har blitt igjen ute. Utbygging i ein veldig fart truar nå artsmangfaldet og menneskets helse (1). Dei positive helseeffektane ved naturen er varierte, som naturen sjølv. Allereie i 1984 kom artikkelen «View through a window may influence recovery from surgery» (2). Her...

17.10.2023: Som enkeltindivid kan man lett bli oppgitt over hvor liten innflytelse man har på håndteringen av globale katastrofale klimaendringer. Å spise plantebasert er imidlertid et helt konkret og enkelt tiltak alle kan gjøre, og samtidig fremmer det folkehelsen. De mye omtalte kostholdsrådene Nordic Nutrition Recommendations 2023 ble publisert denne sommeren (1), og Miljødirektoratet har også oppdatert rapporten Klimatiltak i Norge mot 2030 (2). I begge disse trekker man fram matproduksjon som en vesentlig kilde til klimagassutslipp, og førstnevnte siterer FNs klimapanels estimat som angir at disse...

17.10.2023: Jeg er gjort kjent med noen grunnløse beskyldninger mot meg i en meningsytring i Tidsskriftet (1). Ytringen er signert John Georg Riisdal, en «spesialist» i rus- og avhengighetsmedisin. Denne legen gjør noen fortvilte forsøk på å så tvil om min faglige integritet blant annet ved påstander om bindinger til norsk matbransje og utstrakt bruk av anførselstegn (eksempler: finansiert «forskning». såkalte «fremste eksperter», såkalt «fagrapport» på bærekraft). Det er under sterk tvil jeg bruker tid på å imøtegå innlegg av en slik standard, men jeg føler at leserne fortjener litt fakta. For...

17.10.2023: John Georg Riisdal, lege i spesialisering i rus- og avhengighetsmedisin ved Stavanger universitetssjukehus, kommer med urettmessig kritikk mot meg og sår tvil om min kompetanse i en meningsytring i Tidsskriftet (1). Han hevder at MatPrat har finansiert min forskning og at jeg har unnlatt å nevne mine «finansielle interessekonflikter». Hans eneste dokumentasjon på bindingen til MatPrat er at jeg holdt et innlegg på et frokostseminar de arrangerte 12. mars 2020, et arrangement med flere eksterne innledere. Påstanden om finansiering er ikke riktig. Jeg har aldri mottatt støtte fra MatPrat til min...

16.10.2023: Helseutdanningene må utvikle studentenes evne til å håndtere utfordringer knyttet til bærekraftige beslutninger. Bærekraft er et utfordrende begrep. Det er et kraftfullt maktuttrykk som krever noe av oss alle, samtidig som det er et tomt uttrykk som brukes om alt og ingenting. Det er likevel hevet over tvil at FNs 17 bærekraftsmål (1) er avgjørende viktig som et globalt veikart for legearbeid og utdanning. Helse er et prisme hvor alle bærekraftsmålene kommer i spill. Det handler om luft og vann, varmebølger, forurensning, krig, fred, sosial ulikhet osv. Helse skapes med andre ord langt utenfor...

12.10.2023: Det er en økende erkjennelse av at ikke alle kvinner føler seg trygge og behandlet med respekt på norske fødeavdelinger. Selv om Norge har et av verdens beste helsevesen innen fødselshjelp, har vi fremdeles en lang vei å gå for at alle skal føle seg godt ivaretatt. Mødredødelighet står øverst på prioriteringslisten over FNs helserelaterte bærekraftsmål (1). Antallet kvinner som dør under svangerskap og fødsel globalt, er bortimot halvert, fra 532 000 i 1990 til 303 000 i 2015 (2), men fødende har fortsatt svært ulike muligheter for overlevelse og god helse. Studier fra ulike land har vist at...

29.09.2023: Pasienter med lav inntekt får mindre behandling og dårligere effekt av behandlingen enn pasienter med høy inntekt, viser nederlandsk studie. Behovet for psykisk helsehjelp øker. Hvordan påvirker sosioøkonomiske faktorer denne hjelpen? Dette spørsmålet er studert i en nederlandsk studie med nesten en million personer behandlet i spesialisthelsetjenesten for psykisk helsevern (1). Pasientene med lavest inntekt hadde over dobbelt så høy risiko for å starte behandling i psykisk helsevern, og de hadde oftere en alvorlig psykisk lidelse enn rike pasienter ved behandlingsstart. Kontrollert for behov...

21.09.2023: Covid-19 er «glemt, men ikke borte», står det i en artikkel i JAMA (1). Er folk som bor med barn mer utsatt for å få covid-19 (2)? Hva skjedde med mpox-pandemien, også kjent som apekopper og m-kopper (3)? FNs generalforsamling bekrefter denne uken igjen sin forpliktelse til å få slutt på tuberkulose innen 2030 (4). Verden ligger foreløpig bare an til å nå rundt 12 % av undermålene i FNs bærekraftsmål innen 2030, men det er fortsatt det beste alternativet ifølge en lederartikkel i Nature (5). Storbritannia er igjen tilbake i Horizon Europe, etter å ha stått utenfor siden Brexit (6, 7). Det...

04.09.2023: In January, 2023, the Science and Security Board of the Bulletin of the Atomic Scientists moved the hands of the Doomsday Clock forward to 90 s before midnight, reflecting the growing risk of nuclear war (1). In August, 2022, the UN Secretary-General António Guterres warned that the world is now in "a time of nuclear danger not seen since the height of the Cold War" (2). The danger has been underlined by growing tensions between many nuclear armed states (1, 3). As editors of health and medical journals worldwide, we call on health professionals to alert the public and our leaders to this...

24.08.2023: Helsedirektoratet har gjennomgått klimagassutslipp fra helse- og omsorgstjenestene. Rapporten gir kunnskapsgrunnlag for et veikart mot en mer bærekraftig helse-og omsorgssektor. Sammen med helsemyndigheter fra om lag 70 land har Norge forpliktet seg til helseprogrammet som ble vedtatt på klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 (COP26) (1, 2). For Norge innebærer dette en forpliktelse til det grønne skiftet gjennom tre konkrete leveranser: en gjennomgang av status for klimagassutslipp i helse- og omsorgssektoren, en nasjonal analyse av sårbarhet og tilpasningsbehov knyttet til klimaendringer og helse...

19.07.2023: Hvordan vil helse og helsesektoren påvirkes av klimaendringer, og hvordan kan helsepersonell bidra i responsen? Legestudenter ved Universitetet i Oslo kan lære om dette i et nytt toukerskurs. Det er et stort behov for å integrere klima og bærekraft bedre i utdanningen av leger. De fire medisinske fakultetene har i liten grad systematisk undervisning om klima og bærekraft i dag (1). Helsedirektoratet konkluderte nylig med at tiltak for økt kompetanse blant ansatte og ledere er nødvendig for omstilling til en bærekraftig lavutslippshelsesektor i tråd med de norske klimaforpliktelsene på...