FNs 17 bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Et hovedprinsipp i bærekraftsmålene er hensynet til sårbare grupper (Leaving no one behind). Tidsskriftet ønsker å synliggjøre og arbeide for bærekraftsmålene. På denne siden finner du lenker til relevante artikler.
30.01.2025:
I Norge har vi tradisjonelt vært opptatt av blodsikkerhet. Nå blir situasjonen utfordret – særlig på fire viktige områder. Norske sykehus har god tilgang på trygt blod. Med få unntak dekkes pasientenes behov gjennom blodbankenes produksjon av blodkomponenter og ved import av blodprodukter. Denne gunstige situasjonen er oppnådd i en desentralisert, sykehusbasert blodbankvirksomhet med stor autonomi. Vi har nasjonale ordninger for eksport av plasma og import av plasmaderiverte legemidler. Systemet fungerte også under covid-19-pandemien, selv om det da var særlige vanskeligheter (1). Til...
20.01.2025:
Det er et paradoks at vi bygger opp beredskapslager uten å ta hensyn til dets belastning på natur og miljø. Ekstremvær, hetebølger og pandemi viser oss at klimaendringer har konsekvenser for folkehelsen. Likevel krever vi ikke at beredskapen tar klimagassutslipp med i regnskapet. Er vi redde for å komme sist i et kappløp om utstyr, slik at vi står like uforberedt som når det gjaldt smittevernutstyr 12. mars 2020? Følger vi «flokken» i en sprint hvor hver nasjon skal sikre seg selv, og det er først til mølla? Tror vi at når behovet er viktig nok, trumfer investeringer på kort sikt konsekvenser...
20.01.2025:
De ti siste årene har vært de varmeste som noen gang er målt på kloden. Og blant dem var 2024 aller varmest. «Vi har hatt en dekade av dødelig varme», uttalte FNs generalsekretær António Guterres i årets nyttårshilsen. Men det er ikke bare varmen som dreper. Skogbranner, tropiske sykloner, ekstrem nedbør, tørke og flom forsterkes alle av temperaturstigningen, og de gir stadig økende helsekonsekvenser. Europa er den regionen som varmes fortest, omtrent dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet. Allerede nå er hete ansvarlig for over 175 000 premature dødsfall årlig i Europa, ifølge WHO...
10.12.2024:
I Japan har overlevende etter atombombesprengninger et eget navn – hibakusha. I Norge nekter myndighetene å signere FNs traktat om et forbud som vil forhindre at flere land i fremtiden skal trenge en slik betegnelse. Atombombene gjorde Hiroshima og Nagasaki til døde byer: hauger med brente kropper, betente og hovne; lik med utstående øyne og sprengt buk; utbrente trikker med passasjerene fremdeles ombord; mennesker fanget og forkullet under ruiner; rekker med spøkelsesaktige skikkelser, med hengende strimler av hud. [...] Vi kunne hverken redde barn eller foreldre, ikke engang gi vann til de...
28.11.2024:
Et inkluderende læringsmiljø krever tillit, ikke polarisering. Rasisme og diskriminering i medisinsk utdanning må motvirkes gjennom likeverdig dialog, nyansert debatt og toleranse for ulike meninger. Medisinstudentene Mohammed Almashhadani og Amanda Hylland Spjeldnæs har skrevet en viktig debattartikkel om rasisme i medisinsk utdanning (1). Som etnisk norsk, middelaldrende mann, professor, underviser og avdelingsleder ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, representerer jeg en sentral målgruppe for denne kronikken. Jeg tilhører den privilegerte eliten både globalt og på...
26.11.2024:
Store fremskritt for global helse er mulig de neste årene. Hvorfor – og hvordan – bør Norge fortsatt være pådriver og ta lederskap i dette arbeidet? Og kan norske leger og medisinstudenter bidra? De siste månedene har vi vært med i et ekspertutvalg som fikk i oppgave å svare på hvordan Norge bør jobbe med global helse i tiårene fremover. Utvalget var satt sammen av fire norske frivillige organisasjoner og tre tankesmier, og 4. november lanserte vi en rapport med anbefalinger til norske myndigheter (1). Utvalgets rapport bygger på en ny Lancet-kommisjon som beskriver veien til et nytt og...
21.11.2024:
Personer med lav sosioøkonomisk status har økt risiko for depresjon. Depresjon er en viktig årsak til lidelse og død. I en studie med nesten 70 000 personer over 50 år fra 24 land, utviklet nesten 30 % av dem depresjon i løpet av fem år (1). Lav sosioøkonomisk status, det vil si lav utdanning og inntekt, var assosiert med 34 % økt risiko for depresjon sammenliknet med høy sosioøkonomisk status. Ensomhet og lite sosial aktivitet forklarte kun 12 % av denne økte risikoen. Personer med lav sosioøkonomisk status som også var ensomme og lite sosiale, hadde hele 145 % høyere risiko for depresjon enn...
18.11.2024:
Utsagnet «Ingen er trygge før alle er trygge» gjelder fortsatt – for smittsomme sykdommer generelt og for antimikrobiell resistens spesielt. 18.–24. november er Verdens helseorganisasjons (WHO) uke for økt oppmerksomhet på antimikrobiell resistens (1). WHO rangerer resistensproblematikken blant de ti alvorligste truslene mot global helse. Hvert år dør nesten 1,3 millioner mennesker som følge av mikrobers resistens mot antibiotika (2). Mens du bruker tre minutter på å lese denne artikkelen, har åtte mennesker, inkludert ett barn, dødd av tuberkulose (dr. Soumya Swaminathan, Pumphandle Lecture...
12.11.2024:
Medisinske fakulteter i Norge kan ikke lenger oppføre seg som om rasisme ikke foregår her. Vi trenger medisinske fakulteter som aktivt jobber mot rasisme og som utdanner antirasistiske leger. Vi er medisinstudenter på slutten av studiet ved Universitetet i Oslo. Nylig har vi vært med på å starte en arbeidsgruppe mot rasisme på fakultetet (1, 2). Basert på egne observasjoner og historier vi har hørt fra medstudenter ønsker vi å vise hvordan rasisme er et utbredt og systematisk problem ved medisinutdanningen i Oslo. Vi ser rasisme både i undervisningssammenheng, mellom studenter og i møte med...
12.11.2024:
Rasisme finnes både i samfunnet og i helsetjenesten, også i Norge. Rasisme har ikke vært et prioritert tema innen verken medisinutdanningen eller forskningen i Norge. Vi står midt i et paradigmeskifte: Stadig flere anerkjenner at rasisme finnes i det norske samfunnet og i det norske helsevesenet. I denne artikkelen drøftes rasisme og helse i en norsk kontekst. Vi argumenterer for at universitetene og Den norske legeforening bør arbeide for å fremme antirasistisk utdanning, praksis og politikk. Hva er rasisme? Det finnes ikke en entydig definisjon av rasisme. Rasisme er et komplekst og...
10.10.2024:
Det er mulig å redusere 651 kg avfall og spare ca. 100 000 kroner i året ved ett sykehus dersom det brukes sterile eksplorasjonshansker i stedet for sterile kirurgiske hansker under fødsel. Forbruk av engangsprodukter i helsesektoren medfører mye avfall. En studie viste at det ble produsert 200 kg restavfall på 36 timer bare ved tre sykehusavdelinger (1). Nasjonalt bruker vi årlig om lag 13 000 tonn engangshansker (1). Det å bruke mindre engangsmateriell og dermed redusere avfallet samt å øke bevisstheten om hvilke miljøtiltak sykehus kan gjøre, vil gi en stor miljøgevinst (1). Økt hanskebruk...
30.09.2024:
Flertallet av norske barn har blodkonsentrasjoner av per- og polyfluorerte alkylstoffer som overskrider grenseverdiene for voksne. Dette kan føre til alvorlige helseeffekter. Per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS) har blitt produsert i industrien siden 1950-tallet, og man antar at det nå finnes mer enn 10 000 slike forbindelser. Dette er stoffer som er vanskelig nedbrytbare og som derfor akkumulerer i miljøet, derav tilnavnet «evige kjemikalier». En rekke PFAS-forbindelser er nå inkludert i Stockholmkonvensjonen, en internasjonal miljøavtale i regi av FN med formål om å begrense persistente...
26.09.2024:
Are Brean deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Det amerikanske presidentvalget nærmer seg, og flere ytrer bekymring for hvordan det skal gå med medisin og vitenskap i USA dersom Trump skulle vinne (1). Antibiotikaresistens koster årlig 1,14 millioner menneskeliv, og det haster å imøtegå denne trusselen (2). Myggbårne sykdommer blir vanligere i Europa, som følge av klimaendringene (3, 4). Mikroplast er påvist i menneskehjerner (5). I en nylig publisert studie i BMJ har forskerne sett nærmere på prostatakreft og screeningprogrammer (6). Wegovy funker som behandling ved...
19.09.2024:
Antallet personer med mange kroniske sykdommer samtidig vil øke betydelig frem mot 2049, viser en engelsk studie. Utviklingen vil særlig ramme dem med lavest sosioøkonomisk status. Personer med flere kroniske sykdommer samtidig utgjør en stor belastning for helsevesenet i de fleste land. Hvor mange kommer til å ha slik multimorbiditet om 30 år? Med data fra primærhelsetjenesten i England og ulike mikrosimuleringsmodeller har en forskningsgruppe estimert hvor mange personer i aldersgruppen 30–90 år bosatt i England som kommer til å ha ingen, én, to eller flere kroniske sykdommer i 2049 (1)...
18.09.2024:
Helsefarlige stoffer som er forbudt eller strengt regulert i Norge, skal nå spres på norsk matjord. Vi må arbeide for å hindre spredning i grunnvann og i næringskjeden. I Norge er det lave konsentrasjoner av farlige miljøgifter i drikkevannet. Dette er en uvurderlig ressurs som vi må forvalte godt. Forurensningsloven skal verne grunnvannet mot forurensning, der de viktigste kildene er landbruksaktivitet, avfallsdeponier, industri, bebyggelse og trafikk. Det er en rekke internasjonale avtaler som Norge har sluttet seg til, slik som FNs vannkonvensjon av 1992 og vanndirektivet (1). I andre deler...
12.09.2024:
Ragnhild Ørstavik deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. M-kopper har spredd seg til 13 afrikanske land, men vaksinene lar vente på seg (1). Når flaggermusbestanden går ned, øker barnedødeligheten (2–5). Hvordan går det med kvinner som har fått såkalt falskt positivt resultat ved screeningundersøkelse for brystkreft (6, 7)? I en ny dansk studie har forskerne sett på sammenhengen mellom fallende fertilitet og forurensning (8). Amerikanske myndigheter ber leger være oppmerksomme på at Oropouche-viruset dukker opp i stadig flere land i Sør-Amerika (9). Franske forskere har...
09.09.2024:
Helsesituasjonen på Gazastripen forverres stadig. I juli i år ble det oppdaget poliovirus i kloakken. Og i august kom de første bekreftede tilfellene av polio hos barn. Mangelen på rent vann og de prekære hygieniske forholdene har, slik WHOs generalsekretær har uttrykt det, skapt «perfekte forhold» for sykdommer som polio. Redselen er nå stor for at et større utbrudd er på vei i den underernærte og sterkt infeksjonsutsatte befolkningen. FN har derfor innstendig bedt om en syv dager lang våpenhvile for at det skal bli mulig å vaksinere Gazas over 640 000 barn under ti år. To dråper oral...
09.09.2024:
Helse- og omsorgstjenesten kan forebygge infeksjoner like effektivt med lavere klima- og miljøavtrykk. Et viktig sted å starte er forbruket av engangshansker. Helsesektoren har et betydelig avtrykk på natur og miljø, og forårsaker omkring 5 % av det globale klimagassavtrykket (1). For å redusere dette klimaavtrykket har Helsedirektoratet nylig laget et utkast til veikart mot en bærekraftig, lavutslipps helse- og omsorgssektor (2). Å redusere helsetjenestens klimaavtrykk innebærer både å redusere unødig forbruk og aktivitet, og å forebygge sykdom. De regionale helseforetakene har derfor vedtatt...
05.09.2024:
Et system for testing og oppbevaring av utgåtte medikamenter kan styrke legemiddelberedskapen i fredstid, krise og krig. Krig, konflikter, klimakrise og katastrofer krever medisinsk behandling av skadde og syke – som igjen krever store mengder medikamenter. Norge har nå et økt militært beredskapsnivå og må planlegge for mulig medikamentmangel. 2023 ga oss en forsmak med 1 403 meldinger om forsyningsproblemer på sentrale legemidler til mennesker i Norge (1). Samtidig destrueres legemidler ved norske apotek, sykehjem, sykehus, legekontorer, forsvaret, legevakter, skip, private helseinstitusjoner...
30.08.2024:
Utbruddet i Sentral-Afrika av en ny subtype m-kopper har betydning for internasjonal folkehelse. Det pågående utbruddet har høyere dødelighet enn tidligere epidemier, smitter lettere fra person til person og ser ut til å ramme barn og gravide ekstra hardt. 14. august 2024 erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) at utbruddet av m-kopper (mpox, tidligere kalt apekopper), er en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse (1). Utbruddet startet i Den demokratiske republikken Kongo. M-kopper skyldes et ortopoxvirus i slekt med koppeviruset (variola). M-kopper har hittil...
29.08.2024:
Leger er tydelige varslere i klimasaken. Men hvorfor blir vi ikke hørt? Leger har ansvar for å varsle når store helsefarer truer. Europa varmes opp i raskt tempo, tørke fører til reduserte avlinger og mangel på rent vann i store deler av verden og skogbranner herjer. Klimaendringene er den største trusselen mot verdens folkehelse, og leger har et etisk ansvar for å varsle. Det mangler ikke på debattinnlegg, ledere og kronikker fra norske leger om dette temaet, blant annet her i Tidsskriftet, senest fra Nylander og medarbeidere (1–6). Allerede i 2011 skrev Kvåle og medarbeidere et innlegg med...
20.08.2024:
Sykling sparer det franske helsevesenet for nesten fem milliarder euro hvert år. Sykling fremfor bilkjøring er gunstig for klimaet, men hvor stor effekt har sykling på helse og helseutgifter? Dette ble undersøkt i en ny fransk studie (1). Studien kombinerte data om bevegelse og sykdomsbyrde i den franske befolkningen, og brukte statistiske modeller for å vurdere effekten av sykling på utvalgte kroniske sykdommer og på utgifter i helsevesenet. På tross av relativt lite sykling i den franske befolkningen i 2019, viste beregningene at syklingen forhindret over 900 premature dødsfall og nesten 6...
19.08.2024:
Ingen medisiner kan konkurrere med helsegevinstene av fysisk aktivitet. Hvordan har vi endt opp med å behandle medisinsk gull som gråstein? Helsegevinstene av fysisk aktivitet er i et medisinsk perspektiv enestående. De vitenskapelige bevisene er overveldende, og kan blant annet vise til en risikoreduksjon på 25–50 % for mer enn 25 kroniske sykdommer (1). De viktigste risikofaktorene for sykdom er høyt blodtrykk, høy blodglukose, tobakk, inaktivitet, overvekt, høyt kolesterol og alkohol (2). Risikofaktorene er i all hovedsak livsstilsrelaterte, og den vanligste er inaktivitet. Nye tall viser...
19.08.2024:
Helsepersonell må rustes til å forebygge og håndtere virkninger på folks helse som følge av klimaendringene. Legenes klimaaksjon utfordret i 2021 de medisinske og helsevitenskapelige fakultetene til å belyse de medisinske følgene av klimaendringer i utdanningen av helsepersonell (1). Fakultetene nedsatte en arbeidsgruppe med representanter fra universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø (2). Arbeidet ledes og koordineres av Senter for bærekraft i helseutdanningene (SHE) ved Universitetet i Oslo. De publiserte i 2021 rapporten Klima og bærekraft i helseutdanningene, som inneholder status...
01.08.2024:
Virushepatitt skal elimineres som folkehelseproblem innen 2030. Hvordan ligger Norge an til å oppnå de globale eliminasjonsmålene? På verdensbasis har 254 millioner mennesker kronisk infeksjon med hepatitt B-virus (HBV) (1). Omtrent en fjerdedel av disse vil dø av levercirrhose og/eller hepatocellulært karsinom dersom de ikke får behandling. I Norge anslår Folkehelseinstituttet at omtrent 26 000 har kronisk hepatitt B-virusinfeksjon. De fleste av disse er innvandrere smittet under fødsel eller i tidlig barndom (2). Hepatitt B-vaksine ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet i 2017, men...