FNs 17 bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Et hovedprinsipp i bærekraftsmålene er hensynet til sårbare grupper (Leaving no one behind). Tidsskriftet ønsker å synliggjøre og arbeide for bærekraftsmålene. På denne siden finner du lenker til relevante artikler.
05.11.2009:
130 millioner barn ble født i år 2 000. 10 millioner av disse nådde aldri femårsalder (1). Fire millioner døde de første fire leveukene, tre millioner første leveuke (2). Like mange døde før fødsel som i nyfødtperioden. FNs tusenårsmål nr. 4 om å redusere dødelighet blant barn under fem år med to tredeler i perioden 1990–2015 omfatter også den delen av livet med høyest dødsrisiko – nyfødtperioden – den første levemåneden. Artikkelen beskriver årsaker til og tiltak for å redusere dødelighet blant nyfødte. Materiale og metode Grunnlaget for artikkelen er et ikke-systematisk litteratursøk i...
12.03.2009:
I verdens fattigste land er livstidsrisikoen for å dø som følge av svangerskaps- eller fødselskomplikasjoner 300 ganger større enn i i-land. Det er konklusjonen i en ny rapport om barne- og mødrehelse fra UNICEF. Barn født i et u-land har 14 ganger større sannsynlighet for å dø i løpet av første levemåned enn barn født i et i-land. Mens det i mange land har vært fremgang i arbeidet med å bedre barneoverlevelse de siste årene, har det vært mindre fremgang med å redusere mødredødelighet. Det er estimert at om lag ti millioner kvinner har dødd av komplikasjoner relatert til svangerskap og fødsel...
26.02.2009:
Seksuell vold forekommer i alle land, men de fleste internasjonale studier er utført i Vesten og omfatter i hovedsak vold rettet mot gifte kvinner. Seksuell utnytting av barn er blitt et aktuelt tema, mens seksuell vold som utøves mellom unge mennesker er viet liten interesse. – Det er forsket lite på ufrivillige seksuelle forhold blant unge i lavinntektsland, sier seniorforsker Shireen Jejeebhoy ved Population Council i New Dehli. Denne internasjonale organisasjonen arbeider med reproduktiv helse, og Jejeebhoy arbeider med ungdomshelse og spesielt med forebygging av aborter. Hun har vært...
04.12.2008:
Hjerte- og karsykdom er den ledende dødsårsaken i verden. Blant barn under fem år er underernæring en underliggende dødsårsak i over 30 % av alle dødsfall. Rundt ti millioner barn under fem år dør hvert år. Ni av ti barn som dør av malaria og ni av ti barn som dør av aids bor i Afrika. Verdens helseorganisasjon har publisert en oppdatert oversikt over verdens helse basert på tall fra 2004. Dødsfall, sykdom og skader presenteres for regioner, aldre, kjønn og landsinntekt (1). Estimater for dødelighet og sykdomsbyrde i 2030 blir gitt. De vanligste dødsårsakene er hjerte- og karsykdom, slag...
20.11.2008:
Antibiotikaresistens fører til økt sykelighet, økt dødelighet og økte kostnader over hele verden. Resistensproblemene kan bare begrenses gjennom samordning av tiltak på nasjonalt og internasjonalt nivå Tidsskriftet presenterer i høst en serie om resistens mot antimikrobiell behandling. Artiklene i dette nummer om resistens ved tuberkulose, influensa og hivinfeksjon illustrerer tydelig de internasjonale aspektene ved arbeidet mot resistens (1) – (3). Multiresistent tuberkulose og resistens mot antiretroviral behandling ses i all hovedsak hos pasienter som har ervervet infeksjonen utenfor Norge...
25.09.2008:
Malaria er en kompleks sykdom som innvirker på mange sider ved samfunnslivet i Afrika. Tiltakene mot sykdommen må ses i en større sammenheng og fra mange innfallsvinkler. Med tålmodighet, lokalkunnskap og godt samarbeid med afrikanske helsemyndigheter er det mulig å oppnå målbare resultater. Brev fra Sierra Leone Det er ettermiddag i Gerihun Clinic i den sørlige delen av Sierra Leone. Kai, en av de lokale sykepleierne, underviser om komplisert malaria. I øyekroken ser jeg en tenåringsjente komme forsiktig mot oss med et barn på 7 – 8 måneder tullet inn i et stykke stoff. De kraftige fargene i...
10.12.2001:
Grunnlaget for lokalt miljøhygienisk arbeid i Norge lå i § 3 i sunnhetsloven av 1860. Gjennom resten av 1800-tallet var sunnhetskommisjonenes arbeid i byene preget av renovasjonsproblemene. Men fremveksten av kjemisk industri og gruvedrift av store dimensjoner på slutten av 1800-tallet førte med seg nye, omfattende forurensningsproblemer, som kunne ha helsemessige konsekvenser for lokalbefolkningen. Denne industriveksten var ofte grunnlaget for nye tettsteder i herredene (landkommunene), der sunnhetskommisjonene generelt hadde en svakere stilling enn i byene (1). Ved å studere saksbehandlingen...
