19.10.2022: I fjor publiserte Tidsskriftet en lederartikkel om klimakrisen på engelsk i forkant av FNs årlige klimakonferanse. Nå gjør vi det igjen, sammen med medisinskvitenskapelige tidsskrifter verden rundt. Konferansen arrangeres i år i Egypt, og det er hovedsakelig redaktører fra afrikanske tidsskrifter som står bak teksten. Som sist kommer initiativet til lederartikkelen fra The UK Health Alliance on Climate Change, der blant annet de britiske tidsskriftene The BMJ og The Lancet er med. I begynnelsen av oktober meldte WHO om et utbrudd av ebola i Uganda. Frem til da var 29 døde, blant dem flere...

19.10.2022: Wealthy nations must step up support for Africa and vulnerable countries in addressing past, present and future impacts of climate change The 2022 report of the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) paints a dark picture of the future of life on earth, characterised by ecosystem collapse, species extinction, and climate hazards such as heatwaves and floods (1). These are all linked to physical and mental health problems, with direct and indirect consequences of increased morbidity and mortality. To avoid these catastrophic health effects across all regions of the globe, there is...

01.09.2022: Krabber er populær sjømat, men kan inneholde til dels store mengder miljøgifter. Innholdet er mange steder i Norge så høyt at inntak av brunmaten generelt bør frarådes. Medisinske laboratorier får iblant spørsmål om tungmetallforgiftning etter inntak av krabbe. Pasientenes symptomer er ofte diffuse, med smerter i ekstremiteter, parestesier, trøtthet og humørsvingninger. Hos mange av pasientene finner vi forhøyede verdier av tungmetaller, som kvikksølv, kadmium og bly. Det er usikkert om tungmetallene kan forklare symptomene, men dette er potente nevrotoksiner som kan gi symptomer som beskrevet...

16.08.2022: 23. juli 2022 kunngjorde WHO at utbruddet av apekopper utgjør en global helsekrise. Forrige gang WHO gikk til et slikt skritt, var ved starten av koronapandemien i januar 2020. Det er mye som skiller disse to infeksjonssykdommene – ikke minst smitterisikoen, som er betydelig mindre for apekopper enn for SARS-CoV-2. Men en ting har de felles: Begge er virale zoonoser som har krysset artsgrensen når mennesker har beveget seg inn i viltlevende dyrs habitater. Takket være det moderne menneskets reisevaner har infeksjonene deretter spredd seg til store deler av kloden. Forekomsten av apekopper har...

08.08.2022: Medisinstudiet må gi legene kunnskaper, verdier og verktøy til å arbeide mot klimaendringene. Klimakrisen og miljøødeleggelsene angår oss alle, også leger. Helsearbeideres hverdag er styrt av enkeltpasientens sykdom og lidelse, og det er få som har ansett klodens helse som sitt anliggende. Men helsetjenesten bidrar selv til klimakrisen, og klimaendringene angår både pasientarbeid og folkehelsen. Dermed er klimakrisen også en folkehelsekrise, som helsepersonell må bidra til å løse. Dagens legeutdanninger er imidlertid ikke innrettet til å gi kommende leger de ferdigheter som skal til. Dekanene...

25.07.2022: Antibiotika som uvurderlig ressurs er under trippel ild: mangel på nye antibiotika, økende resistens og manglende finansiering for antibiotikastyring. Det er på høy tid med en ny handlingsplan mot antibiotikaresistens. Forrige regjerings handlingsplan for 2015–20 definerte en rekke tiltak mot antibiotikaresistens (1). For sykehusene innebar dette hovedsakelig et kvantitativt mål om å redusere forbruket av bredspektrede antibiotika med 30 % sammenlignet med tall fra 2012. En landsomfattende kartlegging i 2021 viste at sykehusledelsen er svakt involvert i slik antibiotikastyring, og at...

27.06.2022: Vårens to rapporter fra FNs klimapanel er vanskelig lesing. Språket er klart og nøkternt, det vanskelige er å ta innover seg alvoret for kloden vår og vi som bor her. Bak navnene WGII AR6 og WGIII AR6 skjuler det seg to av de viktigste klimarapportene som hittil er utgitt. Arbeidsgruppe 2 (WGII) tar for seg virkningene et varmere klima har på mennesker, natur og samfunn. Arbeidsgruppe 3 (WGIII) skriver om mulighetene til å stanse oppvarmingen (1, 2). Grovt forenklet kan de leses som en fortelling om to kloder. På den ene blir oppvarmingen begrenset til 1,5 °C. Bærekraftsmålene blir lettere å...

13.06.2022: Levekårene for skeive i Norge er bedre enn i 1972, men vi er ikke i mål. Skeivt kulturår 2022 markerer at det er 50 år siden straffelovens forbud mot seksuelle handlinger mellom menn (§ 213) ble opphevet. Statsministeren har gitt en unnskyldning til dem som ble kriminalisert av norske myndigheter. Lovendringen den gang og statsministerens unnskyldning i dag er henholdsvis en strukturell og en kulturell markering av hvordan levekårene for skeive i Norge har endret seg i positiv retning. I andre deler av verden ser vi hvordan konservative krefter forbyr og forfølger skeive. Skeiv er et...

09.06.2022: «Kampen er ikke over. Vi må aldri ta frihetene våre for gitt!» Dette sa Kim Friele, den første som offentlig sto frem som lesbisk i Norge. Gulatingsloven, som gjaldt til 1274, forbød sex mellom menn. I 1902 ble straffeloven § 213 vedtatt (1): «Finder utugtig Omgjængelse Sted mellem Personer af Mandkjøn, straffes de, der heri gjør sig skyldige, eller som medvirker dertil, med Fængsel indtil 1 Aar. Med samme Straf ansees den, som har utugtig Omgjængelse med Dyr, eller som medvirker dertil. Paatale finder alene sted, naar det paakræves af almene hensyn.» For en mann å ville ha sex med en annen...

02.05.2022: Godt planlagt og med enkelte tilskudd kan vegetarisk og vegansk kosthold dekke behovet for alle næringsstoffer og bidra til god helse og forebygging av sykdom. De siste årene har det vært økt oppmerksomhet i befolkningen rundt plantebasert kosthold og en økning i antallet som spiser vegetarisk og vegansk kost, særlig blant unge (1). Det finnes ulike årsaker til å spise vegetarisk eller vegansk, inkludert hensyn til klima, miljø og dyrevelferd samt smakspreferanser, religion og etikk. Vegetarianisme og veganisme er for de fleste del av en livsstil, og veganisme er anerkjent som et livssyn (2)...

02.05.2022: Vaksinene som fikk mest oppmerksomhet i 2021, var naturligvis covid-19-vaksinene. Men fremover burde en annen vaksine få minst like stor oppmerksomhet. I oktober 2021 kunne Verdens helseorganisasjon (WHO) for første gang anbefale en malariavaksine for barn. Den banebrytende avgjørelsen ble tatt på grunnlag av en større pilotstudie koordinert av WHO i Ghana, Kenya og Malawi, hvor over 800 000 barn ble vaksinert fra 2019 til våren 2021 (1). Malariavaksinen (RTS,S/AS01) virker mot falciparummalaria, den mest alvorlige malariaparasitten. Fullvaksinering krever fire doser. Første dose skal gis når...

02.05.2022: FNs generalforsamling vedtok 8. april 2022 en resolusjon med støtte til det kommende verdensmesterskapet i fotball i Qatar samt til lanseringen av «Healthy 2022 World Cup – Creating Legacy for Sport and Health». Prosjektet er et samarbeid mellom det internasjonale fotballforbundet (FIFA), WHO og Qatar, og skal gjøre verdensmesterskapet til et «fyrtårn for å fremme sunne liv, fysisk og mental helse og psykososialt velvære». En begeistret Tedros Adhanom Ghebreyesus, generalsekretær i WHO, skrev nylig på Twitter at organisasjonen er «stolt over å være en del av Healthy World Cup Qatar-laget». At...

21.03.2022: Hvordan kan vi hjelpe flyktningene som kommer til Norge? Fortvilelse og desperasjon preger flyktningene som nå krysser grensen fra Ukraina til nabolandene. De har opplevd adskillelse og tap, og mange bærer med seg grufulle opplevelser. Mange vil ha symptomer på posttraumatisk stress, søvnvansker, smerter og andre psykiske eller somatiske symptomer (1–3). Med redusert funksjon vil det kunne være vanskelig å tilpasse seg livet i landene de kommer til (4, 5). FN rapporterer at antall flyktninger med spesielt stort behov for hjelp, støtte, beskyttelse og oppfølging øker. Dette gjelder skadde, syke...

17.03.2022: Medisinstudenter må utvikle kompetanse til å fatte kloke og bærekraftige beslutninger også når flere hensyn må veies mot hverandre. Når klimakrisen er vår tids største helsetrussel, må bærekraftstenkning inn som en integrert del av utdanningen. Verdens helseorganisasjon (WHO) har utnevnt klimakrisen som den største helsetrusselen i vår tid (1). Klimaendringene medfører økning av klimasensitive sykdommer, endring i utbredelse av smittsomme sykdommer og antimikrobiell resistens, redusert matsikkerhet, under- og feilernæring samt økt risiko for infeksjonssykdommer som smitter fra dyr til...

08.03.2022: Manglende likestilling og manglende frigjøring for kvinner i fattige land må fram i lyset. Vi tenker ofte at vi har kommet langt i likestillinga i Norge. Kanskje tenker vi at vi ikke trenger kvinnedagen 8. mars. Dessuten går det jo ikke helt bra for mannfolka heller – i hvert fall ikke for de mest marginaliserte av dem. For kvinner i andre land, derimot, særlig dem i fattige land, gjenstår mange kamper. Det må vi alle minne hverandre om. Kvinners skjebne generelt og kvinners helse spesielt, helt fra fødselen av, er knyttet sammen med kvinners reproduksjon og seksualitet. Med mer enn 25 års...

04.03.2022: Sivilbefolkningen, og spesielt barna, er de største taperne i en krig. Den russiske invasjonen i Ukraina vil føre til et enormt behov for humanitær hjelp – både blant de stridende, flyktninger og blant de mange millioner sivile i landet. Selv om vi kan forvente at opptil flere millioner vil flykte, vil det fortsatt være mange igjen i Ukraina, som har om lag 40 millioner innbyggere. Hvordan skal disse få matforsyninger, vann og strøm? For å nå inn med humanitær hjelp vil det være helt nødvendig å samarbeide med lokale myndighetene og humanitære organisasjoner som allerede er i landet og har et...

06.09.2021: Wealthy nations must do much more, much faster. The UN General Assembly in September 2021 will bring countries together at a critical time for marshalling collective action to tackle the global environmental crisis. They will meet again at the biodiversity summit in Kunming, China, and the climate conference (COP26) in Glasgow, UK. Ahead of these pivotal meetings, we—the editors of health journals worldwide—call for urgent action to keep average global temperature increases below 1.5 °C, halt the destruction of nature, and protect health. Health is already being harmed by global temperature...

06.09.2021: Klimaendringene er samtidens største helseutfordring. De vil utgjøre en økende direkte og indirekte trussel mot kommende generasjoner. En tegneseriestripe fra våren 2020 fanger noe viktig ved situasjonen vi står i: To menn i hvit frakk står og betrakter de velkjente koronakurvene. Den ene bemerker til den andre at «jeg skal være glad når dette er over». Det ingen av dem ser, er de langt mer dramatiske klimakurvene som reiser seg som flodbølger bak ryggene deres. The Lancet countdown on health and climate change hevder at «klimaendringer er den største globale helsetrusselen i det 21. århundret...

06.09.2021: I denne utgaven av Tidsskriftet publiserer vi en lederartikkel på engelsk om behovet for øyeblikkelig handling i møte med vår tids største helsetrussel: klimakrisen. Artikkelen er skrevet av 17 redaktører for ulike medisinske tidsskrifter og signert av godt over 100 redaktører i medisin- og helsetidsskrifter over hele verden. Den publiseres samtidig i alle disse tidsskriftene. Initiativet kommer fra The UK Health Alliance on Climate Change, som er en sammenslutning av 21 britiske helseorganisasjoner, blant dem The British Medical Journal og The Lancet. Publiseringstidspunktet er ikke tilfeldig...

31.08.2021: Helsesektoren står for en betydelig andel av Norges klimagassutslipp. Vi trenger en grønn omstilling nå. Klimaendringer er utbredte, omfattende og i hurtig utvikling. For å nå Parisavtalens mål kreves en umiddelbar reduksjon av klimagassutslipp, ifølge den nyeste advarselen fra FNs klimapanel (1). Globalt står klimagassutslippene fra helsesektoren for mer utslipp enn flytrafikk og shipping til sammen (2). Det norske helsevesenet er blant de mest utslippsintensive i verden målt per innbygger, og 4,3 % av Norges klimagassutslipp kommer fra helsesektoren (3, 4). Vi er altså et svært godt eksempel...

20.08.2021: Sjøfolk kommer hverandre til unnsetning. Norge kan ikke lenger lukke øynene for nøden i Middelhavet. – Én drukningsulykke er én for mye, sa Erna Solberg, da hun i sommer fikk presentert Redningsselskapets tall over drukningsulykker i Norge (1). Solberg ba «båtfolket» ta ansvar. Det er lett å være enig i en nullvisjon. Ingen fortjener å drukne. Sommeren 2015 arbeidet jeg som skipslege i Middelhavet, som del av Norges bidrag for å avhjelpe den humanitære situasjonen i havområdene nord for Libya (2). Inntrykkene derfra var sterke. Jeg så skrekkslagne mennesker overlatt til seg selv i åpent hav...

20.07.2021: Skal man minske de sosiale forskjellene i helse, må man motvirke urettferdige ulikheter i livssjanser og ressurser. Dette er et nasjonalt politisk ansvar. «Alle partier som ber om velgernes tillit i stortingsvalget til høsten bør ha en plan for å redusere forskjellene [i helse]». Det uttalte Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, i Dagsavisen 4. juni 2021 (1). Begrunnelsen hennes var at de sosiale helseulikhetene fortsetter å øke. I 10-års perioden 2007–2017 hadde Norge en nasjonal strategi for å utjevne helseforskjellene (2), men så langt er det knapt noen...