02.06.2025: Siden 1947 har Bulletin of the Atomic Scientists ved Universitetet i Chicago jevnlig justert viserne på den symbolske Dommedagsklokken, som en analogi for hvor nær menneskeheten er sin egen utslettelse. Gjennom årene har viserne blitt flyttet både frem og tilbake, i takt med svingende nivåer av menneskeskapte trusler mot vår eksistens. I 2025 ble viserne flyttet til 89 sekunder på midnatt. Så nær har de aldri før vært. Den økende utplasseringen av atomvåpen er en viktig grunn. Anslagsvis 2 100 atomvåpen er nå i høy beredskap verden rundt, klare til utskytning i løpet av minutter. I tillegg er...

23.05.2025: Legenes klimaaksjon oppfordrer Legeforeningen til å uttrykke støtte til The Fossil Fuel Non-Proliferation Treaty på landsstyremøtet i juni. Klimakrisen er vår tids største helsetrussel (1, 2). The Fossil Fuel Non-Proliferation Treaty er et globalt initiativ til en ikkespredningsavtale som skal regulere leting, utvinning og produksjon av fossile energikilder (3). Avtalen har mottatt støtte fra Verdens legeforening (World Medical Association, WMA) og Verdens helseorganisasjon (World Health Organization, WHO). Verdens legeforening oppfordrer også andre til å støtte avtalen. De viser til...

29.04.2025: Bør vi frykte slutten på det multilaterale helsesamarbeidet i en Verdens helseorganisasjon uten USA? Det var ingen stor overraskelse at USA trakk seg ut av Verdens helseorganisasjon (WHO) på den første dagen av Donald Trumps andre presidentperiode. USAs bidrag til WHOs budsjett er på 18 %, og allerede før uttrekkingen var det behov for en budsjettøkning for at organisasjonen skulle ha en bærekraftig økonomi. Som Norges ungdomsdelegat til WHO har jeg det siste året fått et innblikk i hvor organisasjonen er på vei og hvorfor det er viktig med solid norsk støtte. Min tro på multilateralt...

03.03.2025: Norge er et globalt symbol på velstand og trivsel, men et økende sosioøkonomisk gap gir større helseforskjeller. Dette er budskapet i en nylig lederartikkel i tidsskriftet The Lancet Regional Health – Europe. «Den nordiske modellen svikter i å beskytte sårbare barn», skriver forskerne Věra Skalická og Terje Andreas Eikemo i en artikkel i samme nummer, og peker på at Norge er på 35. plass av 39 OECD- og EU-land i arbeidet med å redusere barnefattigdom. I perioden 1999–2001 levde 3,3 % av barn i Norge i familier med en samlet inntekt på under 60 % av medianinntekten. I perioden 2020–22 var...

03.03.2025: Livmorhalskreft kan både forebygges og kureres, men fortsatt får over 300 kvinner i Norge livmorhalskreft og over 70 dør av sykdommen hvert år. Hvert 2. minutt dør en kvinne av livmorhalskreft. 90 % av dødsfallene er i lav- og mellominntektsland (1). Verdens helseorganisasjon har satt ambisiøse mål for å eliminere livmorhalskreft globalt (1). Norge er godt på vei med < 4 tilfeller per 100 000 kvinner per år, og med dagens tiltak vil livmorhalskreft trolig være eliminert innen 2038 (2). Livmorhalsprogrammet administreres av Kreftregisteret og har siden 1995 tilbudt screening til kvinner i...

30.01.2025: I Norge har vi tradisjonelt vært opptatt av blodsikkerhet. Nå blir situasjonen utfordret – særlig på fire viktige områder. Norske sykehus har god tilgang på trygt blod. Med få unntak dekkes pasientenes behov gjennom blodbankenes produksjon av blodkomponenter og ved import av blodprodukter. Denne gunstige situasjonen er oppnådd i en desentralisert, sykehusbasert blodbankvirksomhet med stor autonomi. Vi har nasjonale ordninger for eksport av plasma og import av plasmaderiverte legemidler. Systemet fungerte også under covid-19-pandemien, selv om det da var særlige vanskeligheter (1). Til...

20.01.2025: Det er et paradoks at vi bygger opp beredskapslager uten å ta hensyn til dets belastning på natur og miljø. Ekstremvær, hetebølger og pandemi viser oss at klimaendringer har konsekvenser for folkehelsen. Likevel krever vi ikke at beredskapen tar klimagassutslipp med i regnskapet. Er vi redde for å komme sist i et kappløp om utstyr, slik at vi står like uforberedt som når det gjaldt smittevernutstyr 12. mars 2020? Følger vi «flokken» i en sprint hvor hver nasjon skal sikre seg selv, og det er først til mølla? Tror vi at når behovet er viktig nok, trumfer investeringer på kort sikt konsekvenser...

20.01.2025: De ti siste årene har vært de varmeste som noen gang er målt på kloden. Og blant dem var 2024 aller varmest. «Vi har hatt en dekade av dødelig varme», uttalte FNs generalsekretær António Guterres i årets nyttårshilsen. Men det er ikke bare varmen som dreper. Skogbranner, tropiske sykloner, ekstrem nedbør, tørke og flom forsterkes alle av temperaturstigningen, og de gir stadig økende helsekonsekvenser. Europa er den regionen som varmes fortest, omtrent dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet. Allerede nå er hete ansvarlig for over 175 000 premature dødsfall årlig i Europa, ifølge WHO...

10.12.2024: I Japan har overlevende etter atombombesprengninger et eget navn – hibakusha. I Norge nekter myndighetene å signere FNs traktat om et forbud som vil forhindre at flere land i fremtiden skal trenge en slik betegnelse. Atombombene gjorde Hiroshima og Nagasaki til døde byer: hauger med brente kropper, betente og hovne; lik med utstående øyne og sprengt buk; utbrente trikker med passasjerene fremdeles ombord; mennesker fanget og forkullet under ruiner; rekker med spøkelsesaktige skikkelser, med hengende strimler av hud. [...] Vi kunne hverken redde barn eller foreldre, ikke engang gi vann til de...

28.11.2024: Et inkluderende læringsmiljø krever tillit, ikke polarisering. Rasisme og diskriminering i medisinsk utdanning må motvirkes gjennom likeverdig dialog, nyansert debatt og toleranse for ulike meninger. Medisinstudentene Mohammed Almashhadani og Amanda Hylland Spjeldnæs har skrevet en viktig debattartikkel om rasisme i medisinsk utdanning (1). Som etnisk norsk, middelaldrende mann, professor, underviser og avdelingsleder ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, representerer jeg en sentral målgruppe for denne kronikken. Jeg tilhører den privilegerte eliten både globalt og på...

26.11.2024: Store fremskritt for global helse er mulig de neste årene. Hvorfor – og hvordan – bør Norge fortsatt være pådriver og ta lederskap i dette arbeidet? Og kan norske leger og medisinstudenter bidra? De siste månedene har vi vært med i et ekspertutvalg som fikk i oppgave å svare på hvordan Norge bør jobbe med global helse i tiårene fremover. Utvalget var satt sammen av fire norske frivillige organisasjoner og tre tankesmier, og 4. november lanserte vi en rapport med anbefalinger til norske myndigheter (1). Utvalgets rapport bygger på en ny Lancet-kommisjon som beskriver veien til et nytt og...

18.11.2024: Utsagnet «Ingen er trygge før alle er trygge» gjelder fortsatt – for smittsomme sykdommer generelt og for antimikrobiell resistens spesielt. 18.–24. november er Verdens helseorganisasjons (WHO) uke for økt oppmerksomhet på antimikrobiell resistens (1). WHO rangerer resistensproblematikken blant de ti alvorligste truslene mot global helse. Hvert år dør nesten 1,3 millioner mennesker som følge av mikrobers resistens mot antibiotika (2). Mens du bruker tre minutter på å lese denne artikkelen, har åtte mennesker, inkludert ett barn, dødd av tuberkulose (dr. Soumya Swaminathan, Pumphandle Lecture...

12.11.2024: Medisinske fakulteter i Norge kan ikke lenger oppføre seg som om rasisme ikke foregår her. Vi trenger medisinske fakulteter som aktivt jobber mot rasisme og som utdanner antirasistiske leger. Vi er medisinstudenter på slutten av studiet ved Universitetet i Oslo. Nylig har vi vært med på å starte en arbeidsgruppe mot rasisme på fakultetet (1, 2). Basert på egne observasjoner og historier vi har hørt fra medstudenter ønsker vi å vise hvordan rasisme er et utbredt og systematisk problem ved medisinutdanningen i Oslo. Vi ser rasisme både i undervisningssammenheng, mellom studenter og i møte med...

12.11.2024: Rasisme finnes både i samfunnet og i helsetjenesten, også i Norge. Rasisme har ikke vært et prioritert tema innen verken medisinutdanningen eller forskningen i Norge. Vi står midt i et paradigmeskifte: Stadig flere anerkjenner at rasisme finnes i det norske samfunnet og i det norske helsevesenet. I denne artikkelen drøftes rasisme og helse i en norsk kontekst. Vi argumenterer for at universitetene og Den norske legeforening bør arbeide for å fremme antirasistisk utdanning, praksis og politikk. Hva er rasisme? Det finnes ikke en entydig definisjon av rasisme. Rasisme er et komplekst og...

10.10.2024: Det er mulig å redusere 651 kg avfall og spare ca. 100 000 kroner i året ved ett sykehus dersom det brukes sterile eksplorasjonshansker i stedet for sterile kirurgiske hansker under fødsel. Forbruk av engangsprodukter i helsesektoren medfører mye avfall. En studie viste at det ble produsert 200 kg restavfall på 36 timer bare ved tre sykehusavdelinger (1). Nasjonalt bruker vi årlig om lag 13 000 tonn engangshansker (1). Det å bruke mindre engangsmateriell og dermed redusere avfallet samt å øke bevisstheten om hvilke miljøtiltak sykehus kan gjøre, vil gi en stor miljøgevinst (1). Økt hanskebruk...

30.09.2024: Flertallet av norske barn har blodkonsentrasjoner av per- og polyfluorerte alkylstoffer som overskrider grenseverdiene for voksne. Dette kan føre til alvorlige helseeffekter. Per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS) har blitt produsert i industrien siden 1950-tallet, og man antar at det nå finnes mer enn 10 000 slike forbindelser. Dette er stoffer som er vanskelig nedbrytbare og som derfor akkumulerer i miljøet, derav tilnavnet «evige kjemikalier». En rekke PFAS-forbindelser er nå inkludert i Stockholmkonvensjonen, en internasjonal miljøavtale i regi av FN med formål om å begrense persistente...

18.09.2024: Helsefarlige stoffer som er forbudt eller strengt regulert i Norge, skal nå spres på norsk matjord. Vi må arbeide for å hindre spredning i grunnvann og i næringskjeden. I Norge er det lave konsentrasjoner av farlige miljøgifter i drikkevannet. Dette er en uvurderlig ressurs som vi må forvalte godt. Forurensningsloven skal verne grunnvannet mot forurensning, der de viktigste kildene er landbruksaktivitet, avfallsdeponier, industri, bebyggelse og trafikk. Det er en rekke internasjonale avtaler som Norge har sluttet seg til, slik som FNs vannkonvensjon av 1992 og vanndirektivet (1). I andre deler...

09.09.2024: Helsesituasjonen på Gazastripen forverres stadig. I juli i år ble det oppdaget poliovirus i kloakken. Og i august kom de første bekreftede tilfellene av polio hos barn. Mangelen på rent vann og de prekære hygieniske forholdene har, slik WHOs generalsekretær har uttrykt det, skapt «perfekte forhold» for sykdommer som polio. Redselen er nå stor for at et større utbrudd er på vei i den underernærte og sterkt infeksjonsutsatte befolkningen. FN har derfor innstendig bedt om en syv dager lang våpenhvile for at det skal bli mulig å vaksinere Gazas over 640 000 barn under ti år. To dråper oral...

09.09.2024: Helse- og omsorgstjenesten kan forebygge infeksjoner like effektivt med lavere klima- og miljøavtrykk. Et viktig sted å starte er forbruket av engangshansker. Helsesektoren har et betydelig avtrykk på natur og miljø, og forårsaker omkring 5 % av det globale klimagassavtrykket (1). For å redusere dette klimaavtrykket har Helsedirektoratet nylig laget et utkast til veikart mot en bærekraftig, lavutslipps helse- og omsorgssektor (2). Å redusere helsetjenestens klimaavtrykk innebærer både å redusere unødig forbruk og aktivitet, og å forebygge sykdom. De regionale helseforetakene har derfor vedtatt...

05.09.2024: Et system for testing og oppbevaring av utgåtte medikamenter kan styrke legemiddelberedskapen i fredstid, krise og krig. Krig, konflikter, klimakrise og katastrofer krever medisinsk behandling av skadde og syke – som igjen krever store mengder medikamenter. Norge har nå et økt militært beredskapsnivå og må planlegge for mulig medikamentmangel. 2023 ga oss en forsmak med 1 403 meldinger om forsyningsproblemer på sentrale legemidler til mennesker i Norge (1). Samtidig destrueres legemidler ved norske apotek, sykehjem, sykehus, legekontorer, forsvaret, legevakter, skip, private helseinstitusjoner...

30.08.2024: Utbruddet i Sentral-Afrika av en ny subtype m-kopper har betydning for internasjonal folkehelse. Det pågående utbruddet har høyere dødelighet enn tidligere epidemier, smitter lettere fra person til person og ser ut til å ramme barn og gravide ekstra hardt. 14. august 2024 erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) at utbruddet av m-kopper (mpox, tidligere kalt apekopper), er en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse (1). Utbruddet startet i Den demokratiske republikken Kongo. M-kopper skyldes et ortopoxvirus i slekt med koppeviruset (variola). M-kopper har hittil...

29.08.2024: Leger er tydelige varslere i klimasaken. Men hvorfor blir vi ikke hørt? Leger har ansvar for å varsle når store helsefarer truer. Europa varmes opp i raskt tempo, tørke fører til reduserte avlinger og mangel på rent vann i store deler av verden og skogbranner herjer. Klimaendringene er den største trusselen mot verdens folkehelse, og leger har et etisk ansvar for å varsle. Det mangler ikke på debattinnlegg, ledere og kronikker fra norske leger om dette temaet, blant annet her i Tidsskriftet, senest fra Nylander og medarbeidere (1–6). Allerede i 2011 skrev Kvåle og medarbeidere et innlegg med...

19.08.2024: Ingen medisiner kan konkurrere med helsegevinstene av fysisk aktivitet. Hvordan har vi endt opp med å behandle medisinsk gull som gråstein? Helsegevinstene av fysisk aktivitet er i et medisinsk perspektiv enestående. De vitenskapelige bevisene er overveldende, og kan blant annet vise til en risikoreduksjon på 25–50 % for mer enn 25 kroniske sykdommer (1). De viktigste risikofaktorene for sykdom er høyt blodtrykk, høy blodglukose, tobakk, inaktivitet, overvekt, høyt kolesterol og alkohol (2). Risikofaktorene er i all hovedsak livsstilsrelaterte, og den vanligste er inaktivitet. Nye tall viser...

19.08.2024: Helsepersonell må rustes til å forebygge og håndtere virkninger på folks helse som følge av klimaendringene. Legenes klimaaksjon utfordret i 2021 de medisinske og helsevitenskapelige fakultetene til å belyse de medisinske følgene av klimaendringer i utdanningen av helsepersonell (1). Fakultetene nedsatte en arbeidsgruppe med representanter fra universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø (2). Arbeidet ledes og koordineres av Senter for bærekraft i helseutdanningene (SHE) ved Universitetet i Oslo. De publiserte i 2021 rapporten Klima og bærekraft i helseutdanningene, som inneholder status...

01.08.2024: Virushepatitt skal elimineres som folkehelseproblem innen 2030. Hvordan ligger Norge an til å oppnå de globale eliminasjonsmålene? På verdensbasis har 254 millioner mennesker kronisk infeksjon med hepatitt B-virus (HBV) (1). Omtrent en fjerdedel av disse vil dø av levercirrhose og/eller hepatocellulært karsinom dersom de ikke får behandling. I Norge anslår Folkehelseinstituttet at omtrent 26 000 har kronisk hepatitt B-virusinfeksjon. De fleste av disse er innvandrere smittet under fødsel eller i tidlig barndom (2). Hepatitt B-vaksine ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet i 2017, men...