FNs 17 bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Et hovedprinsipp i bærekraftsmålene er hensynet til sårbare grupper (Leaving no one behind). Tidsskriftet ønsker å synliggjøre og arbeide for bærekraftsmålene. På denne siden finner du lenker til relevante artikler.
22.06.2022:
Mange land har et overforbruk av antibiotika, mens andre mangler tilgang til slike legemidler. Antibiotikaresistens har sammenheng med omfattende bruk av antibiotika. I en studie som nylig er publisert i The Lancet Planetary Health, ble bruken av antibiotika i 204 land i perioden 2000–18 kartlagt (1). Basert på 209 surveyundersøkelser med over 280 000 barn med nedre luftveisinfeksjoner ble det laget estimater for bruken av antibiotika i land i alle verdensdeler. Bruken varierte mye, både mellom land og innad i land, og var høyest i Sentral-Europa, Øst-Europa og Sentral-Asia og lavest i...
07.06.2022:
Personer med kjønnsinkongruens er en heterogen gruppe med ulik kjønnsidentitet, kulturell bakgrunn og behandlingsbehov. Moderne kjønnsbekreftende helsehjelp er en helhetlig tilnærming til pasientens medisinske, sosiale og psykologiske behov. Ved kjønnsinkongruens opplever personen at kjønnsidentitet og fødselskjønn ikke samsvarer, og dette kan medføre kjønnsdysfori. Både nasjonale og internasjonale fagpersoner har gjort oppmerksom på at helsetilbudet til gruppen er mangelfullt, og kvaliteten påvirkes av den enkelte helsepersonells kunnskap og holdninger. Nye nasjonale retningslinjer for...
18.05.2022:
En stor mor-barn-studie viser at det må stilles strengere miljøkrav til stoffer som kan påvirke utviklingen i fosterlivet. Eksponering for hormonforstyrrende stoffer i luft, vann og mat kan forårsake ulike helseproblemer gjennom påvirkning av den fysiologiske, endokrine reguleringen i fosterlivet. Nåværende grenseverdier for disse stoffene i miljøet er basert på målinger av enkeltsubstansers effekter. Dette er trolig villedende, ettersom flere substanser ofte virker samtidig. I en svensk mor-barn-undersøkelse ble det funnet mange hormonforstyrrende stoffer hos 1 874 kvinner i 10...
13.05.2022:
Måling av prokalsitonin førte til redusert forskrivning av antibiotika ved klinisk pneumoni i sveitsisk allmennpraksis. Prokalsitonin er en sensitiv blodmarkør for bakterieinfeksjon, men den diagnostiske nytten er omdiskutert. Kan prokalsitoninmåling og ultralydundersøkelse av lunger på legekontoret redusere forskrivningen av antibiotika ved nedre luftveisinfeksjoner i primærhelsetjenesten? En studie om dette spørsmålet omfattet 60 legesentre i Sveits, der én lege på hvert kontor rekrutterte voksne pasienter med akutt hoste og klinisk lungebetennelse etter gitte kriterier (1). Legene ble...
27.04.2022:
Vegetarisk og vegansk kosthold kan være egnet i alle livsfaser hvis de planlegges godt og suppleres med enkelte vitaminer og mineraler. Nasjonalt råd for ernæring har nylig kommet med en ekspertuttalelse om vegetarisk og vegansk kosthold (1). I ekspertuttalelsen gis det råd for hvordan helsepersonell kan møte familier med et vegetarisk eller vegansk kosthold. Gravide, ammende og spedbarn har et særlig behov for tilstrekkelig tilførsel av næringsstoffer, både for barnets vekst og utvikling og for mors helse. Med god planlegging kan både vegetarisk og vegansk kosthold dekke behovet for...
04.04.2022:
Bakteriell antibiotikaresistens er en av vår tids største helsetrusler, særlig i lavinntektsland. En studie om den globale sykdomsbyrden av bakteriell antibiotikaresistens i 2019 er nylig publisert i tidsskriftet The Lancet (1). Studien er basert på data om antibiotikaresistens i 23 patogentyper og 88 kombinasjoner av patogen og legemiddel fra 204 land. Forskergruppen estimerte antall dødsfall forårsaket av antibiotikaresistens direkte, dvs. der pasienter med en infeksjon resistent mot antibiotika hadde overlevd hvis infeksjonen ikke hadde vært resistent, og dødsfall assosiert med...
22.03.2022:
Klimaangst er utbredt blant ungdommer over hele verden. Mange har liten tillit til myndighetenes klimatiltak. I en studie som nylig er publisert i The Lancet Planetary Health, kartlegges såkalt klimaangst blant ungdom (1). 10 000 unge i alderen 16–25 år fra ti land spredt i alle verdensdeler besvarte et digitalt spørreskjema våren 2021. De ble spurt om hvordan de reagerer psykisk på klimaendringer og hvordan de oppfatter myndighetenes håndtering av klimaendringene. Nesten 85 % av dem som svarte, var bekymret for klimaendringer, hvorav nesten 60 % var veldig eller ekstremt bekymret. Over...
21.01.2022:
Klimaendringer gir betydelige helsekonsekvenser over hele verden. Koronapandemien er en mulighet til å bremse utviklingen. The Lancet Countdown on health and climate change er et internasjonalt samarbeid med over 120 eksperter som følger ulike indikatorer som måler helsekonsekvensene av klimaendringer. Siden 2015 har de publisert en årlig rapport der det fremgår at klimaendringer er en alvorlig trussel mot folks helse over hele verden. Den nyeste rapporten, som nylig er publisert i The Lancet, viser at selv om høyinntektsland skader klimaet mest, lider lavinntektsland hardest av klimaendringer...
02.01.2018:
Systematisk populasjonsbasert registrering av helserelaterte hendelser er avgjørende for å kunne utvikle verktøy som kan sette oss i stand til å forbedre helsevesenet og de enkelte helsetjenestene, og for å gi grunnlag for forskning. I et fødselsregister står det oppført data om gravide kvinner, for eksempel demografiske data, sykdomshistorie, svangerskapskontroller og behandling under svangerskapet. Det blir også registrert data angående fødselen og det nyfødte barnet i en periode på opptil syv dager etter fødselen (1). Flere nordiske land etablerte fødselsregistre i epidemiologisk øyemed for...
27.03.2012:
Reisevirksomhet og klima er viktige faktorer for spredning av en rekke infeksjonssykdommer. Den globale oppvarmingen og økende nedbør gir bedrede vilkår for økt spredning av mange sykdommer som overføres via mygg, andre insekter og dyr. Dette gjør at også reiser innen Europa kan medføre sykdommer som vi vanligvis ikke tenker på hvis ikke pasienten har vært i varmere og fjernere strøk. Flere av disse sykdommene er derfor underdiagnostisert, dels fordi vi ikke tenker på dem og dels fordi diagnostikken krever spesialundersøkelser (1, 2). Siden 2007 er det rapportert kolerasmitte i Frankrike...
17.12.2009:
Morsmelkernæring betyr svært mye for å sikre barnet riktig og trygg ernæring det første leveåret, og nærheten mellom mor og barn under amming bidrar til å utvikle god kontakt dem imellom. I tillegg har morsmelken positiv innvirkning på barnets immunapparat og beskytter mot infeksjoner (1). Verdens helseorganisasjon (WHO) har nylig anbefalt morsmelkernæring i minst seks måneder og opptil to år som et generelt helsefremmende tiltak (2). Morsmelk er en kompleks blanding av stoffer som produseres av moren selv (endogene forbindelser) og stoffer som mor har fått tilført utenfra (eksogene...
10.12.2001:
Grunnlaget for lokalt miljøhygienisk arbeid i Norge lå i § 3 i sunnhetsloven av 1860. Gjennom resten av 1800-tallet var sunnhetskommisjonenes arbeid i byene preget av renovasjonsproblemene. Men fremveksten av kjemisk industri og gruvedrift av store dimensjoner på slutten av 1800-tallet førte med seg nye, omfattende forurensningsproblemer, som kunne ha helsemessige konsekvenser for lokalbefolkningen. Denne industriveksten var ofte grunnlaget for nye tettsteder i herredene (landkommunene), der sunnhetskommisjonene generelt hadde en svakere stilling enn i byene (1). Ved å studere saksbehandlingen...