18.10.2011: Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 1202 Litteraturlisten i denne artikkelen i Tidsskriftet nr. 12/2011 er falt ut. Vi beklager dette. Feilen er rettet i artikkelens nettutgave.

18.10.2011: Elektrokonvulsiv terapi (ECT) har vanligvis rask og god effekt og få akutte bivirkninger (1). Moderat til alvorlig depresjon er ofte tilbakevendende. I en studie med eldre pasienter vellykket behandlet for tilbakevendende depresjon med antidepressiver var tilbakefallsfrekvensen i løpet av tre år i ettervern 90 % hos dem som fikk placebo, 64 % hos dem som fikk interpersonlig psykoterapi pluss placebo, 43 % hos dem som fikk nortriptylin og 20 % hos dem som fikk nortriptylin pluss interpersonlig psykoterapi (2). I studier fra de siste tiårene er det også også funnet høye tilbakefallsrater etter...

18.10.2011: Essensielle legemidler er slike som tilfredsstiller de prioriterte helsebehovene til en befolkning. Tilgang til essensielle legemidler er en menneskerettighet. Hvorfor har disse legemidlene en pris som gjør dem uoppnåelige for en stor del av verdens befolkning? Ikke alle legemidler er like viktige. Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer essensielle legemidler som de «som tilfredsstiller de prioriterte helsebehovene til en befolkning» (1). Man mener at rundt 400 ulike substanser er tilstrekkelig for å forebygge og behandle de fleste vanlige sykdommer. WHOs liste over essensielle legemidler...

18.10.2011: Retten til helse er inkludert i internasjonale konvensjoner. FN overvåker den nasjonale gjennomføringen, men statenes ressurser til helsetiltak er svært ulikt fordelt. Spørsmålet om globalt medansvar for å sikre grunnelementene i retten til helse for verdens fattige har fått økende oppmerksomhet. I det siste tiåret er viktige skritt tatt for å ivareta dette ansvaret . Retten til helse som universell menneskerettighet ble første gang uttrykt i 1946 av Verdens helseforsamling da den møttes for første gang etter den annen verdenskrig. Teksten, som senere ble innarbeidet i innledningen til WHOs...

04.10.2011: Møtet i FNs generalforsamling i september 2000 er blitt historisk. Ved inngangen til et nytt årtusen samlet 189 stats- og regjeringsledere seg bak tusenårserklæringen. Tusenårsmålene har inspirert, mobilisert, engasjert og ikke minst bidratt til at viktige tiltak er blitt finansiert på et nivå verden ikke har sett tidligere. Men vil vi nå målene innen 2015? FNs tusenårsmål er utformet på bakgrunn av tusenårserklæringens kapittel 3 om utvikling og fattigdomsbekjempelse (1, 2) (ramme 1). Fellesnevner for alle målene er å bekjempe fattigdom og den groteske forskjellen i livsbetingelser mellom...

04.10.2011: Råd om fullamming til seks måneders alder hindrer ikke en uheldig vekstutvikling hos barn i løpet av de første to årene i Uganda. Nye tiltak må ta mer hensyn til situasjonen lokalt. Hvert år dør åtte millioner barn før de fyller fem år. Amming regnes som en av de viktigste faktorene for å redusere barnedødeligheten. Det hevdes at tiltak som fremmer fullamming frem til seks måneders alder kan redusere barnedødeligheten med 8 %. Helseundervisning er en viktig del av arbeidet. Lars Thore Fadnes har undersøkt situasjonen både hos den generelle befolkningen og blant mødre med hiv i Mbale, Uganda. –...

04.10.2011: Hivpasienter som får behandling med antiretrovirale legemidler i fattige land, kan nå forvente å leve nesten like lenge som dem uten hivinfeksjon. Kombinert antiretroviral behandling har på en dramatisk måte forlenget levetiden for personer med hivinfeksjon i vestlige land. Det foreligger få studier om effekten i fattige land. I en kohortestudie som nylig er publisert i Annals of Internal Medicine, ble mortalitet og forventet levetid for 22 315 hivpasienter i Uganda beregnet. Pasientene fikk antiretroviral behandling ved 46 små og store klinikker, både i byer og på landsbygda, i perioden 2000 ...

04.10.2011: Det er for store skilnader i tilvisingspraksis mellom ulike allmennlegar, men faglege retningsliner er ikkje nok for å bøte på problema Lovgjevinga her i landet, både helsepersonelloven og den nye loven om kommunale helse- og omsorgstenester, legg stor vekt på at den einskilde legen både vil og kan drive verksemda si fagleg forsvarleg. Så seint som i juni 2011 viste ein samla helse- og omsorgskomité på Stortinget tillit til at helsepersonell kan stå ansvarleg for eiga verksemd også i framtida ved å seie: «Komiteen deler den oppfatning at det er behov for å understreke den enkeltes ansvar for å...

04.10.2011: Helse- og omsorgsdepartementet skriv i sitt høyringsnotat i samband med framlegget til ny kommunal helse- og omsorgslov at likeverdige tilbod om helsetenester er eit overordna mål, saman med målet om dempa vekst i bruk av sjukehustenester (1). I debatten omkring samhandlingsreforma har det vore hevda at ein betydeleg del av sjukehusinnleggingane er «unødvendige» og at fastlegane sin portvaktfunksjon inn til spesialisthelsetenesta ikkje fungerer optimalt. I seinare tid har ein fokusert på skilnader både i behandling og prioritering av enkelttilstandar innanfor spesialisthelsetenesta, noko som...

04.10.2011: Giftinformasjonen fyller 50 år i 2011. I løpet av disse årene har både informasjonsvirksomheten, forgiftningsmønsteret og forgiftningsbehandlingen endret seg. Godt samarbeid mellom Giftinformasjonen og kliniske miljøer er en forutsetning for at informasjonstjenesten og forgiftningsbehandlingen i Norge skal holde et godt faglig nivå. Forgiftninger har vært beskrevet så lenge man har notater fra menneskehetens utvikling. I tidligere tider – som nå – er giftstoffer fra naturen blitt brukt og misbrukt til både drap, avretting og i rituelt øyemed. Senere er fremveksten av kjemisk fremstilte stoffer...

04.10.2011: Reproduktiv helse dreier seg om helseaspektene knyttet til kjærlighetsliv og seksualitet. Her finnes store sosiale helseforskjeller, og FNs tusenårsmål nr. 5, som omhandler reproduktiv helse, er det av tusenårsmålene der det har vært minst fremgang. Det er også et av de mest kontroversielle. Veien fremover går via større grad av sosial rettferd – ikke minst gjelder det tilgang til helsetjenester som alle har råd til å bruke. Uttrykket «reproduktiv helse» fikk sitt internasjonale gjennombrudd og global politisk tilslutning ved den internasjonale konferansen om befolkning og utvikling i Kairo i...

04.10.2011: Talet på nye tilfelle av hivsmitte har globalt sett gått nedover sidan slutten av 1990-åra. Slaget er likevel langt frå over – aller minst i delar av Afrika der ekstremt tunge epidemiar berre er blitt litt mindre omfattande og framleis har katastrofale sosiale og økonomiske innverknader. Ein avgjerande suksessfaktor frametter er investering i lokal kompetanse. Utbreiinga av hiv var lenge kraftig overestimert grunna mangelfulle nasjonale epidemiologiske system. På grunnlag av betra datagrunnlag blei omfanget av pandemien justert kraftig ned i 2007. Estimert hivprevalens blei redusert med 33 %...

20.09.2011: Den globale helsearenaen kan synes å være dominert av bistandsorganisasjoner, filantroper som Bill Gates og farmasøytisk industri. Hvilken rolle kan helse- og utenriksministeriene spille? En sensommerdag i 1851 satt delegater fra 12 land samlet rundt bordet i det franske utenriksministeriet. De var kommet sammen for å finne en løsning som kunne hindre spredning av sykdom over landegrensene. Kolera, pest og gulfeber var problemet. Hvert land hadde to personer ved forhandlingsbordet, én lege og én diplomat (1). Denne første «International Sanitary Conference» er en av de tidligste eksemplene på...

20.09.2011: Maktforholdet mellom internasjonale helseaktører har endret seg dramatisk de siste 20 årene. Et økende antall aktører har vanskeliggjort koordineringen av det globale helsearbeidet. I denne artikkelen hevder vi at bruk av prinsipper fra kompleksitetsteori, gjerne lovfestet gjennom en global helsekonvensjon, kan bidra til å reformere global helse. På 1990-tallet var helsebistanden kontrollert gjennom FN-systemet og bilaterale utviklingsorganisasjoner i giverlandene (1). I dag er FN-systemets innflytelse utvannet ved at en rekke nye aktører har kommet til. Reich & Takemi formulerer det slik:...

20.09.2011: Fattigdom og dårlig helse henger tett sammen. Nye målrettete tiltak, slik som økt vaksinasjonsdekning, har bidratt til bedre barnehelse i mange land. Globale kampanjer mot enkeltsykdommer har samtidig ført til en økende fragmentering av innsatsen for å bedre helse. Det er dermed fare for at andre viktige helsetjenestefunksjoner kan bli nedprioritert. Norge bør bidra til å motvirke dette. Det har vist seg å være mulig å bryte den onde sirkelen mellom fattigdom og dårlig helse, men dette krever stor innsats fra flere samfunnssektorer. Ansatte i helsesektoren har en viktig rolle å spille, ikke...

20.09.2011: Leger viser ofte liten interesse for pasientenes personlige bekymringer. Trass i en ellers høflig oppførsel kan dette oppleves som krenkende. Å ivareta pasienten er tradisjonelt blitt ansett som en viktig del av legegjerningen, og økt vektlegging av kommunikasjon og etikk i medisinstudiet de siste tiårene synes å understreke dette idealet. Men hvordan ivaretar legene sine pasienter i praksis? Vi har nå undersøkt dette ved å observere videoopptak av pasientkonsultasjoner i sykehus (1). Resultatene viste at pasientene ble godt ivaretatt medisinsk sett, men at deres personlige bekymringer ble...

20.09.2011: Global helse er et system under press fra mange hold. De tradisjonelt innflytelsesrike aktørene, som WHO, opplever sine posisjoner truet. Nye aktører med utspring i sivilsamfunn og mellomstatlige organisasjoner gjør krav på å bli hørt. Dette komplekse landskapet gjør at styringsspørsmålet blir prekært. Vi vil her drøfte Lawrence Gostins idé om en internasjonal styringsmekanisme for global helse – en global konvensjon for helse – med utgangspunkt i Kunnskapssenterets evaluering av ideen. På dagens arena for global helse opplever man et stadig økende press når det gjelder finansiering, styring...

06.09.2011: Arbeidet med FNs tusenårsmål har over det siste tiåret utløst en rekke globale helseinitiativer for å frembringe enkle og målrettede tiltak mot sykdommene som utgjør den største byrden for fattige land. Initiativene har vist at det er mulig å mønstre store ressurser til helsearbeid. Men resultatene svarer ikke til forventningene. Mange får ikke glede av effektive helsetiltak fordi helsesystemet som skal levere dem svikter. Helse er verken rettferdig eller rimelig fordelt mellom verdens borgere. Innbyggerne i den afrikanske regionen tynges av en firedel av verdens totale sykdomsbyrde, men har...

06.09.2011: Jeg ser ofte at igangsetting av fødsel diskuteres i mediene. Som et innspill til denne debatten og diskusjoner om pasientsikkerhet, vil jeg her fortelle hvilke følger slik behandling fikk for meg og min familie. Natt til 21. mai 2009 fødte jeg en jente som ble påført hypoksisk-iskemisk hjerneskade ved Kvinneklinikken, St. Olavs hospital. Jeg hadde et normalt svangerskap frem til ni dager etter termin, da fødselen ble igangsatt med misoprosol (Cytotec). Jeg fikk senere vite at denne medisinen hadde ført til overstimulering av livmoren, noe som gjorde at barnet mitt ble alvorlig sykt. Det som...

06.09.2011: Rom der stoffmisbrukere kan ta ulovlige stoffer under tilsyn, kan trolig redusere antall overdosedødsfall, ifølge en ny studie fra Canada. Brukerrom til injeksjon av ulovlige stoffer under tilsyn er blitt åpnet mange steder i verden i et forsøk på å redusere skadevirkningene av stoffmisbruk. Et av de første slike åpnet i Vancouver i Canada i 2003. Nå har man undersøkt effekten (1). Dødeligheten i perioden 2001 – 05 ble sammenliknet med et skjæringspunkt i september 2003, da brukerrommet ble åpnet. Dels ble dødeligheten sammenliknet innenfor en omkrets av 500 m fra brukerrommet, dels for resten...

06.09.2011: Global helse angår oss alle. Det dreier seg om menneskeverd for fattig og for rik Det er økende interesse for global helse både her hjemme og ute. Sentre, studier, bøker og artikler om global helse lanseres som aldri før. Politikere, forretningsfolk og kjendiser konkurrerer om å vise det største engasjement. Men vanskelige spørsmål står ubesvart. Hvorfor skal vi hjelpe? Vil mer penger gi bedre resultater? Hvordan skal vi endelig kvitte oss med kolonitidens arv av donor- og mottakerland slik at politikken blir relevant for alle? Hvordan skal vi hindre at de fattige arver våre livsstilssykdommer...

06.09.2011: Urinveisinfeksjoner (ICPC U70 – 72) fører til 24 % av all antibiotikaforskrivning i allmennpraksis (1). Luftveisinfeksjoner er den eneste diagnosegruppen det forskrives mer antibiotika for i allmennpraksis. Cystitt utgjør 1,3 % av konsultasjoner/sykebesøk i allmennpraksis og om lag 55 % av alle kontaktårsaker for urinveisplager. Pyelonefritt utgjør om lag 10 % av alle urinveisinfeksjoner. 87 % av pasienter med cystitt er kvinner. Det er høyere frekvens i aldersgruppene 15 – 40 år og over 70 år (2). Befolkningsundersøkelser viser at om lag hver femte kvinne rapporterer en eller flere episoder...

06.09.2011: Klimaendringene utgjør en alvorlig helsetrussel. Det er fortsatt mulig å redusere skadene på liv og helse dersom verdenssamfunnet samler seg om effektive tiltak slik at CO₂-utslippene reduseres raskt og betydelig. Mange av tiltakene vil være helsefremmende for den enkelte, som å velge sykkel og grønnsaker fremfor bil og kjøtt. Nødvendige klimatiltak vil derfor oppfylle både miljø- og helsemål. Helseaspektet bør tillegges større vekt når nasjonal og internasjonal politikk for å bekjempe klimaendringer skal begrunnes, utformes og gjennomføres. Det er vitenskapelig enighet om at menneskelig...

23.08.2011: Hofteprotesekirurgi er i kostnad-nytte-analyser rangert som en av de mest vellykkede behandlinger innen medisinsk og kirurgisk behandling (1, 2). Hofteprotesekirurgi for artrosepasienter er vist å gi betydelig reduksjon av smerte og forbedret funksjon samt lavere kostnader enn ved annen behandling (3). Forekomsten av primære totale hofteproteser er likevel svært forskjellig i ulike land (4). Disse kan imidlertid være vanskelige å sammenlikne, siden de ofte er fra ulike tidsperioder og er beregnet uten at det er tatt hensyn til befolkningsmessige forskjeller. Det er tidligere rapportert at...

09.08.2011: Risikoen for å dø i trafikken varierer ikke bare med kjønn og alder, men også med sosioøkonomisk bakgrunn, ifølge ny norsk studie. Forekomsten av dødelige trafikkskader er mangedoblet etter fylte 16 år (fig 1). Økningen er mest markant blant menn, hvor ulykker er den største dødsårsaken frem til fylte 40 år. Vi har studert forekomsten av dødelige trafikkskader blant alle som var født i Norge i tiårsperioden 1967 – 76 (1). Studien omfattet 611 654 personer, som ble fulgt fra 16 – 21 års alder. Under oppfølgingen døde 676 etter veitrafikkhendelser (insidensrate 22,2 per 100 000 personår). Den...

09.08.2011: Etter 20 år var det ingen reduksjon i død av prostatakreft i en screenet gruppe sammenliknet med en kontrollgruppe. Det er fortsatt usikkert om screening for prostatakreft har effekt på mortaliteten av sykdommen. I tidligere studier er det i hovedsak sett på korttidseffekter, og det har manglet langtidsoppfølging. Nå har svenske og norske forskere undersøkt om screening for prostatakreft reduserer mortaliteten (1). Av de 9 027 svenske menn i alderen 50 – 69 år som var bosatt i Norrköping i 1987, ble 1 494 tilfeldig plukket ut til screening hvert tredje år frem til 1996. De to første gangene...

09.08.2011: I Tidsskriftet nr. 13 – 14/2011 påpeker Bøhler (1) at størsteparten av verdens befolkning ikke har tilgang til den behandling vi har anbefalt ved dislokerte albuefrakturer hos barn, nemlig lukket reponering og pinnefiksering under gjennomlysning (2). Hans sykehus i Nepal har ikke gjennomlysningsmaskin, og alternativet er åpen kirurgi dersom lukket reponering ikke er vellykket. Han etterlyser gjennomførbare behandlingsmuligheter tilgjengelig for flest mulig barn, i stedet for finjustering av kirurgiske teknikker. Vi er ydmyke overfor de utfordringer Bøhler møter i sin kliniske hverdag. Hans...

09.08.2011: Akutt forgiftning er et alvorlig helseproblem og en hyppig årsak til sykehusinnleggelse og prehospital behandling (1). I Oslo behandles de fleste opiatoverdoser (for det meste illegalt stoff) av ambulansetjenesten, mens etanolforgiftninger i hovedsak behandles ved legevakt. Medikamentforgiftninger behandles derimot stort sett i sykehus (1). Intensjonene bak forgiftningsepisodene og de virkestoffene som inntas, varierer, men rus og selvmordsatferd er de to hovedårsakene (1, 2). Den sosioøkonomiske bakgrunnen til pasientene varierer også. Oslos befolkning har lenge hatt et større sprik i levekår...

09.08.2011: Mødredødeligheten i Somalia er blant de høyeste i verden. Konflikt, fattigdom, mangelfull styring og skadelige tradisjonelle praksiser gir dårlige kår for reproduktiv helse. Til tross for økende dokumentasjon for at gamle tilnærminger til mødre- og spedbarnsoverlevelse er utdatert, har internasjonale organisasjoner i Somalia de siste 15 år fortsatt å implementere programmer som er billige og enkle – men ineffektive. På oppdrag fra FN-organisasjoner arbeidet vi i perioden 2008 – 09 med å utvikle et nytt strategisk rammeverk innen reproduktiv helse for Somalia (1). Basert på dette arbeidet...

01.07.2011: Personer som oppsøker helsevesenet med behov for sykmelding har ofte uspesifikke helseplager med sammensatte årsaksforhold. Folketrygden har klare regler om at nedsatt arbeidsevne skal skyldes sykdom eller skade. Trygdemedisinske vurderinger skjer i krysspunktet mellom pasientens subjektive opplevelse og legens objektive medisinske vurderinger. Målet med kronikken er å sette søkelyset på et tydelig misforhold mellom lovverk og sykmeldingspraksis, der legens subjektivitet sjelden blir diskutert. Det er nødvendig med retningslinjer for hvem som har rett til lønnskompensasjon når de ikke er i...