30.04.2009: I legevaktsammenheng er pasienter med selvpåførte skader en velkjent pasientgruppe. Det er vanlig å oppleve dette som en gruppe det er vanskelig å behandle utover den rent medisinske eller kirurgiske intervensjonen. Det kan skyldes flere forhold. Ofte kan det være vanskelig å skille selvskade fra selvmordsforsøk. Dette reflekteres i at ICD-10 ikke skiller mellom selvskade med og selvskade uten suicidal intensjon, men klassifiserer begge under kategorien villet egenskade (1). Klinisk er det imidlertid viktig at legen skiller mellom selvskading og alvorlige selvmordsforsøk fordi behandlingen er...

16.04.2009: Det er krevende å møte pasienter som skader seg selv. Måten vi gjør det på, er en test på egen profesjonalitet Selvskade forekommer hyppig (1). I en norsk undersøkelse rapporterte nærmere 7 % at de det foregående året hadde skadet seg selv med vilje, enten med eller uten suicidal intensjon (2). Mange leger møter disse pasientene. I en artikkel i dette nummeret forteller Kristin Ribe om hvordan hun er blitt møtt av helsepersonell etter å ha skadet seg selv: «Er du her igjen, ta deg sammen!» «Du må slutte, nå har jeg stått her og sydd deg i to og en halv time, det er fullt av folk som venter, du...

16.04.2009: Irreversible, uselektive monoaminoksidasehemmere (MAO-hemmere) var blant de første legemidlene som ble utviklet mot depresjon. I Norge er ingen legemidler i denne gruppen markedsført, men siden de brukes en del på registreringsfritak, vil mange leger komme i kontakt med pasienter som bruker midlene. I denne artikkelen presenteres legemiddelgruppens bivirkninger og interaksjoner samt hvilke forholdsregler som må tas ved bruk av midlene. De antidepressive legemidlene fenelzin (Nardil), tranylcypromin (Parnate) og isokarboksasid (Marplan) er irreversible og uselektive hemmere av enzymet...

16.04.2009: Begrepet selvskading har hittil vært uklart definert, og det har hersket tvil om forholdet mellom selvskading og suicidal atferd. I de senere år har man derfor i økende grad gått over til å bruke begrepet «villet egenskade» (som tilsvarer kodene X60-X84 i det internasjonale sykdomsklassifikasjonssystemet ICD-10) (1) som fellesbetegnelse på alle handlinger som en person med vilje utfører for å skade seg selv, med eller uten suicidal intensjon. Den undergruppen av villet egenskade som er utført uten suicidal intensjon, kalles selvskading, og i denne artikkelen ser forfatterne nærmere på...

16.04.2009: De siste 10 – 15 årene har psykiatrien blitt kritisert for ikke å gi et tilstrekkelig godt tilbud til psykiatriske pasienter. Opptrappingsplanen for psykisk helse (1998 – 2006) skulle rette på dette. Men ble målet om et bedre tilbud nådd? Mye tyder på at det har gått fra dårlig til verre for de aller dårligst stilte psykiatriske pasientene. Psykiatrien har lenge vært kritisert for at behandlingstilbudet til psykiatriske pasienter ikke har vært tilstrekkelig. Dette resulterte blant annet i stortingsmeldingen Åpenhet og helhet, der det ble rettet sterk kritikk mot flere områder i psykiatrien (1)...

16.04.2009: På tross av politikernes løfter om det motsatte i opptrappingsplan for psykisk helse (1998 – 2006), har antall senger i psykiatrien blitt betydelig redusert i den perioden planen omfatter. Dette får alvorlige konsekvenser for sikkerhetspsykiatrien, som også har fått nye oppgaver i samme periode. Konsekvensen er et dårligere tilbud til de dårligst stilte, som igjen fører til økt fare for samfunnet. Kanskje er det på tide at politikkens fagre løfter om psykiatriske og sikkerhetspsykiatriske sengeplasser endelig innfris? Det er gjennomført en betydelig reduksjon av sengeplasser i psykiatrien i...

16.04.2009: I 1992 spådde den amerikanske psykiateren Armando R. Favazza at selvpåført kroppsskade ville bli oppdaget som den neste store «ukjente lidelsen», slik spiseforstyrrelser i løpet av et par tiår beveget seg fra å være «a strange case» til å bli «a hot case» (1). Det ser ut som om han har rett. Fenomener som selvskading, som først og fremst ble knyttet til sosiale kontekster som fengsler og institusjoner, og til diagnostiske kontekster som autisme og psykisk utviklingshemning, er i ferd med å øke i synlighet i ungdomskulturen generelt og mer spesielt på PP-kontorer, i barnevernet og i...

26.03.2009: Studier i musemodeller viser at metabolitter av heroin og morfin kan påvirke hjernen på en måte som bidrar til å skape avhengighet. Kort tid etter inntak av heroin eller morfin dannes det høye konsentrasjoner av metabolittene M3G og M6G i blodet hos mennesker. Betydningen av disse stoffene for rusvirkning og utvikling av heroin- og morfinavhengighet har hittil vært lite kjent. Ved bruk av dyremodeller har Marte Handal vist at M6G gir rus og at stoffet virker inn på et bestemt område i hjernen på samme måte som alle andre kjente avhengighetsskapende stoffer. Dette kan tyde på at M6G bidrar til...

12.02.2009: Rådgivning kan bidra til mindre utbrenthet blant leger. Det viser en norsk studie. Legers psykiske helse har betydning for legene selv og deres nærmeste og for pasientbehandling og arbeidsfungering. Forebyggende tilbud anbefales fordi leger, både i Norge og internasjonalt, har høyere forekomst av selvmordsatferd og sannsynligvis også utbrenthet enn sammenliknbare grupper. Leger oppsøker også hjelpeapparatet senere i sykdomsforløpet og antakelig i mindre grad enn andre. Ressurssenter for helsepersonell Villa Sana ved Modum Bad tilbyr rådgivning og gruppebaserte ukeskurs, der målsettingen er å...

12.02.2009: Artikkelen er skrevet av fire norske leger. Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Modum Bads forskningsinstitutt og Avdeling for atferdsfag ved Universitetet i Oslo og Legeforeningens forskningsinstitutt. Artikkelen vil inngå i Karin Røs doktoravhandling. Hun er spesialist i arbeidsmedisin og arbeider ved Ressurssenter for helsepersonell Villa Sana, Modum Bad. De øvrige forfatterne er Tore Gude, forskningsveileder ved Modum Bads forskningsinstitutt og professor ved Avdeling for atferdsfag, førsteamanuensis Reidar Tyssen ved Avdeling for atferdsfag og professor Olaf G. Aasland ved...

12.02.2009: Legemiddelassistert rehabilitering er en behandlingsform hvor pasienter med langvarig opiatmisbruk tilbys langtidsvirkende opiat (metadon/buprenorfin) som del av behandlings- og rehabiliteringstiltak. Etter en treårig prøveordning i Oslo ble legemiddelassistert rehabilitering innført i 1998 som et landsdekkende tilbud for opiatavhengige i Norge. For at en person skal kunne inkluderes i denne typen rehabilitering må visse kriterier være oppfylt: Søkeren må være over 25 år, langvarig avhengighet av opiater (oftest heroin) må dokumenteres og annen rusfri behandling skal være prøvd. Det utarbeides...

15.01.2009: Nesten en tredel av alle pasienter med selvpåført forgiftning gjentar dette i løpet av ett år. Det viser en ny studie fra Oslo. I studien ble alle forgiftninger som ble behandlet i sykehus og prehospitalt i løpet av ett år prospektivt registrert (1). Dette ble gjort som en del av en større kartlegging av disse pasientene i Oslo etter mønster fra en tilsvarende studie i 1980. Ved å bruke «overlevelsesstatistikk» beregnet vi ettårsrepetisjonsrate for alle typer selvpåførte forgiftninger og identifiserte prediktorer for gjentakelse. Studien omfattet alle selvpåførte forgiftninger uavhengig av...

15.01.2009: Johannesurt er bedre enn placebo og like effektivt som antidepressiver ved depresjon, viser en metaanalyse. Forskerne identifiserte 29 randomiserte og dobbeltblindede undersøkelser med nesten 5 500 deltakere (1). I 18 av studiene sammenliknet man hypericum perforatum med placebo, mens man i 17 studier anvendte antidepressiver som kontroll. Hypericum hadde bedre virkning enn placebo. Tendensen var mindre i de større studiene (rateratio 1,3), som generelt hadde bedre kvalitet enn de mindre studiene (rateratio 1,9). Johannesurt var like effektivt som trisykliske antidepressiver (rateratio 1,02)...

15.01.2009: Som en følge av økende problem med heroinmisbruk i hele Norge har den politiske holdningen til håndteringen av slike problemer endret seg betraktelig. Mens man tidligere fulgte en klar rusfri linje både ideologisk og i behandling og omsorg, er bildet nå blitt mer nyansert, i tråd med en internasjonal trend som ofte kalles skadereduksjon (1) –  (3). Misbrukernes risiko for smitte med hiv og andre blodoverførbare smittestoffer, deres generelt dårlige helse og risikoen for overdosedødsfall bidro også til skadereduserende tiltak, bl.a. kontrollert utdeling av narkotiske stoffer, også kalt...

15.01.2009: Opioid abstinens kan gi dramatiske symptomer, men er sjelden eller aldri livstruende. Forskrivning av morfinstoffer kan opprettholde rusvanen og derfor forlenge vanskene, men lindrer også reelle plager. Morfinreseptorene har viktige regulerende funksjoner i organismen og finstemmes av endorfiner og enkefaliner. Opioider er en fellesbetegnelse for morfinstoffer som stammer fra opiumsvalmuen og for dem som er syntetisk produsert. Opioidene kan stimulere reseptorene utover den naturlige reguleringen. Det er vanlig å bruke begrepene morfinvirkning om stimulering av reseptor og abstinens om...

01.01.2009: Pasienter med schizofreni har tynnere hjernebark og mindre volum av hjernevev i panne- og tinninglappene enn friske. Endringene er sykdomsrelatert. Schizofreni rammer om lag 1 % av befolkningen. Sykdommen debuterer oftest i begynnelsen av 20-årene, og menn er yngre enn kvinner ved debut. Antipsykotiske medikamenter kan lindre symptomer, men de fleste pasientene trenger langvarig behandling. I avhandlingen Characterization of brain morphology in patients with schizophrenia påviser Ragnar Nesvåg endringer i hjernemorfologi hos pasienter med schizofreni. Resultatene bygger på klinisk intervju og...

01.01.2009: Kognitiv terapi i tillegg til motivasjonsforbedrende tiltak og standardbehandling kan gi lettgradig reduksjon av HbA 1C-nivået. I en engelsk studie fulgte man opp 344 pasienter med type 1-diabetes over 12 måneder (1). Ved inklusjonstidspunktet hadde alle hatt diabetes i mer enn to år, moderat forhøyede HbA 1c-verdier og ingen alvorlige komplikasjoner. Alle deltakerne fikk standardbehandling. Halvparten fikk dessuten et motivasjonsforbedrende opplegg med og uten tillegg av kognitiv terapi fordelt over 16 sesjoner. Den psykologiske behandlingen ble gitt av sykepleier. Gruppen som fikk...

01.01.2009: Sjeldne, alvorlige sykdommer kan lett bli oversett dersom symptomer og funn likner de kliniske manifestasjonene ved hyppig forekommende tilstander. Aasly og medarbeidere gir et godt eksempel på dette i sin omtale av en pasient med koreoakantocytose, en type nevroakantocytose. I ramme 1 er det en oversikt over nevroakantocytosesyndromene (1, 2). Alle er svært sjeldne. De kjennetegnes av motoriske symptomer, men nevropsykiatriske symptomer og kognitiv reduksjon er også fremtredende. Ved koreoakantocytose inntrer disse symptomene ofte før de motoriske manifestasjonene (1), slik Aasly og...

01.01.2009: Atferdsendring og vrangforestillinger i unge år er oftest et sikkert tegn på schizoid personlighet. Langvarig behandling med antipsykotiske legemidler kan føre til alvorlige dyskinesier. Psykiatrisk sykdom utelukker imidlertid ikke somatisk årsak. Atypisk forløp av psykisk sykdom bør lede oppmerksomheten mot andre differensialdiagnoser. En kvinne midt i 20-årene utviklet paranoide vrangforestillinger og ble innlagt i psykiatrisk sykehus. Hun hadde vært frisk utenom det aktuelle, og det var ingen kjente arvelige lidelser i familien. Hun hadde friske foreldre, som hadde felles slektninger noen...

18.12.2008: Tre av fire selvmord begås av menn, selv om både depresjon og andre viktige risikofaktorer er mer vanlig hos kvinner. Overvekt øker risikoen for depresjon og en lang rekke somatiske lidelser, men gir redusert risiko for selvmord. Dette er funnet i flere selekterte mannlige populasjoner de siste årene, og sammenhengen ble nylig bekreftet blant menn og kvinner i alle aldre som deltok i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) (1). Selvmordsrisikoen i de første 20 årene etter deltakelse i HUNT 1 (1984 – 86) var klart avtakende med økende kroppsmasseindeks. Sammenhengen ble enda tydeligere etter...

04.12.2008: Norske forskere har bidratt til oppdagelse av tre nye genvarianter som øker risikoen for schizofreni. Forskerne har deltatt i en internasjonal studie som har jaktet på genetisk årsak til schizofreni i en større skala enn noen gang tidligere (1). DNA fra 4 718 pasienter og 41 201 kontrollpersoner ble undersøkt med en ny chipteknikk for å identifisere kopitallsvarianter. Dette er variasjoner i genomets struktur og kan bestå av duplikasjoner (gjentakelser av genkoden) eller delesjoner (deler av genomet er forsvunnet). Det viste seg at mikrodelesjoner på kromosom 1q21.1, 15q11.2 og 15q13.3 var...

04.12.2008: TOP-gruppen utgjør det største psykiatriske forskningsmiljøet i Norge. Tematisk område psykoser (TOP-gruppen) er en tematisk satsing på forskning innen alvorlige psykiske lidelser ved Universitetet i Oslo og universitetssykehus i østlandsområdet. Formålet med TOP-studien er å skaffe kunnskap om hvordan biologiske, psykologiske og miljømessige faktorer spiller sammen i utviklingen av alvorlige psykiske lidelser. Gruppen består av ca. 30 stipendiater, sju postdoktorer og ti seniorforskere. Satsingen ledes av Ole A. Andreassen og omfatter samkjørte forskningsmiljøer innen klinisk praksis (Ingrid...

04.12.2008: Halvparten av amerikanske medisinstudenter er utbrent og 11 % har hatt selvmordstanker i løpet av det siste året. Det viser en ny studie. Studien omfattet nesten 4 300 medisinstudenter ved sju doktorskoler i USA (1). Utbrenthet ble rapportert hos 49,6 % og selvmordstanker hos 11,2 % det seneste året. I en sensitivitetsanalyse antok man at de som ikke hadde svart, ikke hadde hatt selvmordstanker. Da ville prevalensen av selvmordstanker i de foregående 12 månedene være 5,8 %. En del av studien omfattet en longitudinell kohort. Her viste det seg at utbrenthet, livskvalitet og depressive symptomer...

20.11.2008: Psykoterapi som pågår i lang tid er effektivt ved komplekse psykiske lidelser. Det viser en ny metaanalyse. Langtids psykoterapi har vært en kontroversiell behandlingsform innen psykiatrien fordi man har manglet overbevisende dokumentasjon av effekt. Nå har forskere gjort en metaanalyse for å se nærmere på virkningene av slik behandling ved komplekse psykiske lidelser (1). I analysen inngikk 11 randomiserte, kontrollerte studier og 12 observasjonsstudier publisert i perioden 1960 – 2008. Studiene omfattet 1 053 pasienter som var blitt behandlet med individuell psykodynamisk psykoterapi i mer...

25.09.2008: Presset på psykiatriske akuttjenester stiger og økte ressurser er satt inn. Men bruker vi ressursene optimalt? De fleste av oss gjennomgår kriser i livet knyttet til belastende hendelser, tap eller konflikter. Som oftest klarer vi å komme gjennom vanskene ved egne krefter og med støtte fra familie, venner eller kolleger. Men noen ganger kan dette bli utilstrekkelig, ikke minst når det har utviklet seg sterke psykiske symptomer, rusproblemer eller suicidalitet. Da trenger vi mer hjelp og det er viktig at hjelpen gis tidlig og er lett tilgjengelig og situasjonstilpasset. Lavterskeltilbud som...

25.09.2008: Økt forekomst av posttraumatisk stresslidelse og økt sykelighet er påvist hos personer som har opplevd katastrofer, ulykker og uventede dødsfall (1) –  (4). Randomiserte, kontrollerte studier har vist at kognitiv atferdsterapi synes å være det mest effektive for å forebygge posttraumatisk stresslidelse hos personer som har opplevd enkelthendelser som ulykke, brann, vold og uventet død (5). Kommunale kriseteam er etablert for å gi psykososial oppfølging etter brå død, for eksempel selvmord og andre ulykker, som rammer både enkeltmennesker og større grupper som ved katastrofer (6). Personer som...

25.09.2008: I tillegg til endringer i de klassiske nigrostriatale dopaminerge strukturer, opptrer det endringer i en lang rekke andre nevrotransmittersystemer og limbiske og kortikale strukturer ved Parkinsons sykdom. Det er derfor ikke overraskende at det også opptrer affektive, kognitive og perseptuelle forstyrrelser samt endring i initiativ, søvn-våkenhets-regulering og oppmerksomhet. Ved få andre sykdommer er grenseområdet mellom nevrologi og psykiatri så omfattende og utfordrende som ved Parkinsons sykdom, og studier av dette har bidratt til økt forståelse av forholdet mellom hjerne og atferd. De...

11.09.2008: 26. desember 2004 rammet tsunamien mer enn ti land. Over 280 000 omkom, og mer enn en million ble hjemløse (1). Indonesia ble hardest rammet. De fleste norske som ble rammet, var i Thailand. Alle 84 nordmenn som omkom, ble funnet. Mange overlevde flodbølgen, men ble utsatt for betydelige påkjenninger. Et stort hjelpeapparat ble iverksatt for å hjelpe overlevende og pårørende og for å identifisere omkomne. Store katastrofer er sjeldne. Når de finner sted, er det imidlertid viktig å systematisere erfaringene. Hensikten med denne studien var å studere personer som ble direkte rammet av tsunamien...

28.08.2008: Serumnivå av escitalopram varierte med en faktor på ti mellom pasientgrupper med ulik CYP2C19-genotype. Dette kan gi forskjeller i effekt og forekomst av bivirkninger. Det antidepressive midlet escitalopram metaboliseres av enzymet CYP2C19. Det har lenge vært kjent at det finnes genvarianter som gir defekt metabolisme via dette enzymet. Nylig ble det i tillegg påvist en genvariant som gir unormalt rask metabolisme via CYP2C19. Vi ønsket derfor å undersøke sammenhengen mellom CYP2C19-genotype og serumkonsentrasjon av den selektive serotoninreopptakshemmeren escitalopram (1). Studien omfattet...

28.08.2008: Snusbruken øker, og kanskje særlig blant medisinstudenter? Og skadevirkningene av dagens forbruksmønster vil først bli erkjent etter 2020 Mens forekomsten av røyking faller drastisk blant ungdomsskoleelever, er det samtidig en klart økende snusbruk blant unge. Øverland og medarbeidere viser i en artikkel i dette nummer av Tidsskriftet at snusbruken har økt med 6 % hos guttene og 300 % hos jentene fra 2004 til 2007 (1). I en annen artikkel viser Lund og medarbeidere at kvinnelige studenter oftere enn jevnaldrende kvinner bruker snus. De spår en økning i snusbruken, særlig hos kvinner (2). Det...