01.07.2011: There is an overlap between neurology and psychiatry, and epilepsy has always been central to discussions about this interface. Michael R. Trimble ( 1) Depresjoner anses i dag for å være den hyppigst forekommende komorbide tilstanden hos epilepsipasienter (2). I de senere år er det funnet sterke holdepunkter for at den ene tilstanden gir økt risiko for utvikling av den andre og vice versa. Dessuten synes det å foreligge flere felles patofysiologiske mekanismer ved de to tilstandene. Hovedbegrunnelsen for å skrive denne artikkelen er at vi etter mange år i dette fagfeltet sitter med et inntrykk...

01.07.2011: I 1933 skiftet islandsk psykiatri kurs. Mekaniske tvangsmidler ble tatt ut av bruk og brent. Flere somatiske terapiformer som ble introdusert på denne tiden, ble på Island avvist pga. mulige hjerneskader, høy dødelighet og frykt hos pasientene. Denne myke arven preger mye av dagens psykiatri på sagaøya. I april 2010 dro ansatte ved psykiatrisk divisjon ved Stavanger universitetssykehus og Rådet for psykisk helse på studietur til Island for å se nærmere på et land som verken har egen lov om psykisk helsevern eller bruker beltesenger. Vi besøkte behandlingssteder i Reykjavik, helsedepartementet...

17.06.2011: Evidensbasert medisin har med sine randomiserte studier og metaanalyser hatt enorm betydning for klinisk medisin. Vi har nå langt sikrere kunnskap om hva som virker og hva som ikke virker – og om hva som til og med kan være skadelig. Men evidensbasert medisin er dessverre blitt vulgarisert til bare å handle om evidens og til systematisk nedvurdering av erfaringsbasert kunnskap. Evidensbasert medisin har vist oss at ikke-medikamentelle behandlingsstrategier har bedre effekt enn sovemedisiner ved søvnforstyrrelser hos eldre (1), at rask reduksjon av blodtrykket ved akutt hjerneslag ikke har...

17.06.2011: Dagens ordning der pasienter som har vært til vurdering hos psykolog, alltid må tilbake til fastlegen for å bli henvist videre, er svært kostnadsdrivende. Den er også tungvinn for fastlegene og pasientene. Psykologer må gis rett til å henvise videre de pasienter som trenger det. Jobber man som psykolog på et kontor for pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT-kontor) eller i kommunehelsetjenesten og trenger hjelp fra en barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk (BUP-klinikk) til å gjøre en vurdering av et barn eller en ungdom, er henvisningsrett nødvendig. Noen eksempler: En psykolog har fått en...

17.06.2011: Alois Alzheimer (1864 – 1915) var tysk lege. Hans mest kjente pasient, Auguste Deter (1850 – 1906), var 51 år da hun utviklet det som senere skulle bli kalt Alzheimers sykdom eller Alzheimers demens. Tidligere brukte man begrepet «presenil demens» når pasienten var under 65 år. I dag betegnes denne pasientgruppen «yngre med demens». At man bruker 65 år som grense for å skille mellom yngre og eldre, er historisk betinget, ikke vitenskapelig. Helsepersonell i førstelinjetjenesten har ikke alltid nok kunnskap om at nedsatt hukommelse og oppmerksomhet, personlighetsendringer og språkvansker kan...

17.06.2011: Helsetjenesten har organisatoriske og kapasitetsmessige problemer med å gi rusmiddelavhengige nødvendig tilpasset behandling og oppfølging. Selvhjelpsgrupper er brukerbaserte, støttende fellesskap som kan supplere de offentlige tjenestene. Både forskning og helsepolitiske føringer oppfordrer til en større bruk av selvhjelpsgrupper. Da lov om sosiale tjenester kom i 1992, ble hovedansvaret for koordinering av tiltak for personer med rusmiddelproblemer knyttet til sosialkontoret. Henvisninger fra primærhelsetjenesten til spesialisthelsetjenesten måtte derfor i realiteten gå via sosialtjenesten i...

17.06.2011: 20 % av demenspasientene som henvises til spesialisthelsetjenesten lider av demens med lewylegemer, og av disse har inntil 90 % en søvnforstyrrelse. Demens med lewylegemer (DLB) har vært kjent som en egen demensdiagnose de siste 14 årene. Personer med denne diagnosen har demens med visuelle hallusinasjoner der de typisk ser personer eller dyr som ikke er til stede, og varierende grad av kognitive forstyrrelser der våkenhet og forvirringsgrad varierer mye i løpet av dagen. De opprinnelige diagnosekriteriene hadde lav sensitivitet (20 – 60 %). Fra 2005 ble søvnforstyrrelser knyttet til REM-søvn...

03.06.2011: Hvordan opplever suicidale mennesker sin situasjon? Hva tenker de om døden, om fremtiden og om dem som blir igjen? Psykiater Arne Thorvik ønsker med sin avhandling å belyse hvordan suicidale tenker og opplever verden. Han har dybdeintervjuet 20 psykotiske og 20 ikke-psykotiske personer tilknyttet Psykiatrien i Vestfold. Alle hadde vært vurdert som suicidale, og ca. halvparten hadde forsøkt å ta sitt eget liv. – Felles for de fleste var at tanken på selvmord gradvis ble sterkere og sterkere, mens evnen til egenkontroll ble svakere. De hadde en forestilling om at de ikke hadde noen fremtid, og...

20.05.2011: Midt på natta. «Pip, pip!»Du vil skrive deg ut, NO! Frivillig innlagt, lèt deg ikkje overbevise om å bli.Sjukehistorie: kronisk paranoid, samarbeider dårleg. Uff da...Traskar gjennom tomme korridorar. «Klikk, klakk».Første møte: Du står med posane pakka og klar til å reise.Samtalen går ikkje bra. Eg når ikkje gjennom. Du stoler ikkje på meg, på oss, på sjukehuset.Eg kjenner at dette greier eg ikkje å stå i åleine. Du vil ut. Personalet er redd for kva som skjer om du blir nekta å reise. Eg søkjer tryggleik i bakvakt. Uaktuelt at du får reise under slike omstende. Du må haldast på naudrett...

06.05.2011: Turnustiden skal sikre en best mulig overgang fra studenttilværelsen til legegjerningen med stort og selvstendig ansvar. Den faglige kvaliteten av turnustjenesten følges opp gjennom Turnusrådet, som gjennomfører en årlig spørreundersøkelse. Helsedirektoratet anbefaler omlegging av turnustjenesten med henblikk på både organisering og innhold, blant annet grunnet mangelfull veiledning i sykehustjenesten (1). Debatten om hvorvidt turnustjenesten skal avvikles, har aktualisert en grundig gjennomgang av de foreliggende resultatene fra Turnusrådet. Turnusrådets rapport for 2007 og 2008 avdekket et...

06.05.2011: Johannesurt (Hypericum perforatum, prikkperikum) er et naturlegemiddel som selges reseptfritt på apotek til bruk mot lettere depresjon. I motsetning til mange andre naturlegemidler finnes det noe dokumentasjon om klinisk effekt og risiko ved bruk av johannesurt. Særlig kjent er interaksjonspotensialet, som kan representere et alvorlig problem. Effekten av johannesurt ved depresjon har vært omstridt, blant annet pga. sprikende resultater som følge av dårlig studiekvalitet og ulik preparatkvalitet. I en metaanalyse fra Cochrane-samarbeidet oppsummerte man i 2009 resultater fra nyere studier (1)...

08.04.2011: Til enhver tid finnes det mange alvorlig sinnslidende innsatt i norske fengsler. Dette er et problem som er lite kjent i store deler av helsevesenet og blant allmennheten. Det må opprettes ressursavdelinger for innsatte med psykiske lidelser og store atferdsavvik. I flere hundre år har fengselsvesen og helsevern hatt overlappende oppgaver og funksjoner for personer med mentale sykdommer og avvikstilstander. En studie om forholdene i Europa og USA på 1930-tallet ga opphav til Penroses lov (etter forfatterens navn): I et land vil det alltid være et omvendt proporsjonalt forhold mellom...

08.04.2011: Søvnvansker er 24-timersproblemer fordi de også går utover funksjonen på dagtid. Om lag 10 % av befolkningen antas å ha et alvorlig og langvarig problem med nattesøvnen (1). Ca. 50 – 80 % av pasienter med psykisk lidelse har søvnforstyrrelser, og minst 50 % av pasienter med søvnforstyrrelser har en psykisk lidelse (2). Det kan stilles spørsmål om hvorvidt søvnforstyrrelser kun er symptomer på en underliggende psykisk lidelse, eller om de er selvstendige kliniske tilstander. I denne artikkelen vil vi forsøke å belyse noen av sammenhengene mellom de vanligste psykiske lidelser og...

08.04.2011: I Tidsskriftet nr. 3/2011 bruker Landmark og medarbeidere tall fra Reseptregisteret for å studere omfang av pregabalinmisbruk i Norge i 2008 – 09 (1). Statistikken er interessant, men presentasjonen gir rom for misforståelser. De fant at 0,01 % av pregabalinbrukerne fikk forskrevet mer enn ti ganger den definerte døgndosen (DDD), og kommenterer dette med at «(…) [disse] ble definert som storforbrukere og potensielle misbrukere.» Setningen kan leses som at pregabalinmisbruk er svært sjeldent forekommende, med høyst én misbrukende per 10 000 pasienter, med andre ord høyst to tilfeller i Norge...

08.04.2011: I sin vurdering av bioteknologiloven flytter Helsedirektoratet fosterdiagnostikken over i psykiatrien. Med dette bryter de med grunnleggende grenser i moderne medisin. Fosterdiagnostikkens angstdempende effekter mangler kunnskapsgrunnlag. Helsedirektoratet har levert en omfattende og svært interessant rapport i forbindelse med evaluering av bioteknologiloven (1). Ett av de mange viktige og vanskelige spørsmål som drøftes i rapporten, er fosterdiagnostikk med ultralyd. Her gjør Helsedirektoratet det interessante kunstgrep å flytte den somatisk baserte fosterdiagnostikken over i psykiatrien. I...

18.03.2011: Voksne med AD/HD har lavere yrkesdeltakelse og høyere forekomst av psykiske problemer enn sine jevnaldrende. Å få diagnosen som barn kan være avgjørende. Diagnosen AD/HD var tidligere forbeholdt barn. AD/HD kan også gi problemer i voksen alder, men man har hittil hatt lite kunnskap om dette. Anne Halmøy har undersøkt hvordan AD/HD hos voksne påvirker psykisk helse og arbeidsforhold. Hun har også studert faktorer i fosterlivet som kan påvirke risiko for å utvikle tilstanden. – Vi innhentet kliniske og genetiske data fra rundt 500 voksne med AD/HD og 400 kontrollpersoner fra hele landet. Vi fant...

18.03.2011: På landsbasis blir det hvert år analysert hundretusener av urinprøver for å påvise inntak av rusmidler og legemidler med ruspotensial. Hovedandelen av disse prøvene kommer fra sentre for legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Prøvene tas da for å kontrollere at disse brukerne ikke inntar annet enn forskrevet medisin, som i all hovedsak er metadon eller buprenorfin. Et mindre antall prøver kommer fra individer i behandlingsopplegg utenfor legemiddelassistert rehabilitering. Statistikk fra Kripos, som også inkluderer beslag gjort av tollvesenet, viser at regnet i antall brukerdoser er...

18.03.2011: Urinprøver benyttes i stadig økende omfang for å avdekke inntak av rusmidler. I Norge rekvireres det største volumet av slike prøver fra kriminalomsorgen (fengsel og friomsorg), sosialtjeneste/barnevern og fra oppfølging av rusmisbrukere under behandling. Rusmiddelanalyser i urin gjøres også som ledd i politietterforskning, for eksempel i trafikksaker, overgrepssaker og ved obduksjon etter unaturlige dødsfall. Innenfor idretten inngår rusmiddelanalyser i dopingundersøkelser. Rusmiddeltesting innenfor arbeidslivet har i Norge – i motsetning til i USA – vært lite brukt, men trenden er økende...

04.03.2011: Oppregulering av MKP-1 i hippocampus ser ut til å ha betydning for utvikling av depresjon. De molekylære mekanismene for utvikling av depresjon er i stor grad ukjente. En amerikansk forskergruppe har nå gjort helgenomekspresjonsanalyse av hippocampusvev tatt postmortem fra 21 individer med depresjon og 18 kontrollpersoner uten depresjon (1). Forskerne identifiserte MKP-1 som signifikant oppregulert i hippocampusregioner hos deprimerte individer, både på RNA og på proteinnivå. MKP-1 er et protein som defosforylerer både treonin og tyrosin, og er således en negativ regulator av mitogenaktivert...

04.03.2011: Jeg skadet meg i over 13 år. For meg var det å komme på legevakt og be om hjelp et steg mot det å ønske seg andre mennesker inn i livet. Det er særdeles viktig at slike første forsøk på «å innrømme» at man ikke er selvhjulpen blir møtt med vennlighet eller ros, og ikke med en holdning om at man ikke skal «belønne» eller gi noen form for «sekundærgevinst» Ja, det er feil måte å be om hjelp på, men det er i alle fall et første forsøk og en begynnelse på en vei der andre mennesker blir viktige, og kan være viktige. John Lennon sa om livet: «Life is what happens to you while you’re busy making...

04.03.2011: Kristin Ribes tekst er eksemplarisk (1). Med seg selv som eksempel tydeliggjør hun sentrale sider ved selvskadens psykologi. Teksten er kort, men den bidrar med et viktig perspektiv innenfra. De selvpåførte smertene utfordrer våre evner både til å forstå og handle på virksomme måter. Derfor trenger vi de erfarnes hjelp til å forstå mer. Og mye av det er til å fatte (2). Slike innsikter kan igjen være veiledende for terapeutisk holdning og handling. Jeg anvender Ribes tekst som springbrett, men bruker herfra mine egne ord i ettertankene omkring hennes ord. Jeg velger å trekke frem følgende fem...

18.02.2011: Anoreksi er en alvorlig sykdom med stor risiko for et kronisk forløp. I en norsk etterundersøkelse av unge med anoreksi var fire av fem pasienter blitt friske av sin spiseforstyrrelse i ung voksen alder. Anorexia nervosa (anoreksi) er en av de vanligste alvorlige sykdommene blant tenåringsjenter. Sykdommen har høy dødelighet, høy risiko for kronisk forløp og høy samsykelighet (1, 2). Oppfølgingsstudier av unge med anoreksi har funnet at over halvparten er friske av spiseforstyrrelsen etter fire-ti år, men prognosen er dårligere hos voksne (1). Selektive utvalg Hovedtyngden av anoreksiforskning...

18.02.2011: Barna til kvinner med en genetisk betinget defekt i produksjonen av serotonin har økt risko for AD/HD og andre psykiske lidelser. Det viser en norsk studie. Serotonin er både et hormon og en nevrotransmitter som medierer ulike fysiologiske funksjoner hos mennesker. Virveldyr har gener for to ulike enzymer som er ansvarlig for serotoninproduksjonen i henholdsvis perifere vev (tryptofanhydroksylase 1, TPH1) og hjernen (tryptofanhydroksylase 2, TPH2). Dyrestudier har vist at maternelt produsert serotonin, dannet ved hjelp av TPH1, også har en effekt på den tidlige embryonale hjerneutviklingen...

18.02.2011: Motiverende intervju, kombinert med kognitiv atferdsbehandling, reduserer ikke forekomsten av reinnleggelse eller død hos rusavhengige personer med psykose. Både motiverende intervju og kognitiv atferdsbehandling er vist å ha effekt på ruslidelser, og kognitiv atferdsbehandling er vist å ha effekt på symptomer ved psykoser. Nå har engelske forskere undersøkt om denne typen behandling har positiv virkning ved psykose og samtidig rusmisbruk (1). I en randomisert studie deltok 327 personer med diagnosen schizofreni, schizofreniform lidelse eller schizoaffektiv lidelse og samtidig rusavhengighet...

18.02.2011: Anoreksi er en alvorlig tilstand som kan være svært vanskelig å behandle. Den betydelige underernæringen griper dypt inn i kroppens fysiologiske prosesser og påvirker alle organsystemer. Vi omtaler en ung kvinne med livstruende komplikasjoner til spiseforstyrrelse. En kvinne i 20-årene var blitt behandlet for alvorlig anoreksi, hypokalemi og depresjoner i to-tre år. Hun hadde kastet opp daglig siste år. Et halvt år etter sykdomsdebuten var hun blitt tvangsinnlagt i psykiatrisk sykehus pga. fallende vekt. Hun ble utskrevet etter fire måneder og fikk tett oppfølging i et samarbeid mellom...

18.02.2011: Artikkelen omhandler en ung kvinne med en aggressiv form for anorexia nervosa. Sykdomsutviklingen var rask og dramatisk. Allerede seks måneder etter sykdomsdebuten var det indikasjon for tvungen behandling, og det tilkom alvorlige og etter hvert livstruende somatiske komplikasjoner. Etter 2 – 3 års behandling var kvinnen fortsatt alvorlig syk – hun kastet opp, gikk ned i vekt og hadde elektrolyttforstyrrelser. De alvorlige somatiske komplikasjonene som beskrives er heldigvis sjeldne, men sykehistorien er en påminnelse, om hvor alvorlig anorexia nervosa kan være, og at kampen om kroppen – om...

04.02.2011: Jon Amund Kyte hadde i Tidsskriftet nr. 22/2010 en spennende og klok leder: Vi vet mer enn vi kan begripe (1). Han peker på at naturvitenskapen har frembrakt store mengder data, og undres på om det oppstår behov for helt andre verktøy. Han nevner at samfunnsvitenskapelige spørsmål sjelden kan besvares med testbare hypoteser og at dette ikke skyldes mangel på data. Det skyldes «snarere mengden og kompleksiteten av all informasjon som er tilgjengelig». I biologiske systemer er denne kompleksiteten ofte forårsaket av tilbakekoblingssløyfer. Skal man analysere sammensatte systemer, må man dele dem...

04.02.2011: Hva vil det si å forklare psykiske lidelser? Hvordan er bakgrunnsfaktorene ved disse lidelsene relatert til hverandre? En multinivåforklaringsmodell synes å kunne gi svar på spørsmålene. Det er neppe noen som er uenig i at både biologiske, psykologiske og sosiale faktorer må tas med når vi skal forklare psykiske lidelser. Selv om dette synspunktet kan virke trivielt, er det likevel to problemer som melder seg i denne forbindelse. For det første: Hvordan er disse faktorene integrert med hverandre? For det annet: Hva vil det si å forklare psykiske lidelser? Det vil bli argumentert for at disse...

21.01.2011: 1 – 2 % av befolkningen har en bipolar lidelse, og tilstanden opptrer omtrent like hyppig hos kvinner som hos menn. Debuten skjer gjerne i tenårene eller tidlig i 20-årene. Problemstillinger knyttet til behandling av lidelsen i forbindelse med svangerskap og amming er derfor aktuelle for et betydelig antall kvinner. Manifeste psykoser forekommer ved én av 1 000 barnefødsler (1), og rundt 85 % av psykosene er affektive (2). Mens man tidligere antok at et svangerskap ga en viss beskyttelse mot nye sykdomsepisoder for pasienter med kjent bipolar lidelse, understøttes ikke dette av nyere forskning...

21.01.2011: Studier av hvordan stedsinformasjon er organisert i rottehjernen gir ny innsikt i vår forståelse av hukommelse. Ved demens er evnen til å orientere seg noe av det første som svekkes. Stedssans og spatial hukommelse avhenger av samspillet mellom hippocampus og enthorinal cortex. I avhandlingen Dorsoventral differences in the spatial representation areas of the rat brain viser Kirsten Brun Kjelstrup hvordan den spatiale skalaen øker systematisk fra den dorsale til den ventrale enden av disse to områdene i hjernen. Kjelstrup gjorde opptak fra enkeltceller i hippocampus mens rottene løp frem og...