25.02.2014: En kvinne i 30-årene ble innlagt på akuttpsykiatrisk avdeling fra sykehjem. Hun var sengeliggende, sondeernært og diagnostisert med kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME). Det videre forløpet ble uvanlig. Innleggelsesdiagnosene var suicidalitet og psykose. Tilsynslege ved sykehjemmet beskrev pasienten ved innleggelse som totalt immobilisert og i liten grad kontaktbar. Kommunikasjon foregikk med hvisking og håndtrykk. All ernæring ble gitt med sonde. Pasienten hadde over noen måneder hatt hørselshallusinasjoner. Før innleggelsen ved akuttpsykiatrisk avdeling var pasienten til...

25.02.2014: De aller fleste pasienter er innom enten fastlege eller legevakt før de eventuelt innlegges i sykehus. Men noen få tar en snarvei. Rådet for legeetikk behandlet nylig en sak fra et sykehus der man i akuttmottaket hadde erfart at leger henviste familie, venner eller seg selv til spesialisthelsetjenesten for problemstillinger som andre må til legevakten eller fastlegen for å få behandlet. De opplevde også at konfererende lege på sykehuset ofte aksepterte å ta imot disse pasientene. På denne måten utnytter leger sin posisjon. Det er svært viktig at leger og sykehus har gjennomtenkte rutiner for...

25.02.2014: Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 262 I Tidsskriftet nr. 3/2014 s. 262 har forfatterens interessekonflikter falt ut. Det skal stå: Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir følgende interessekonflikter: Han er medlem av vitenskapelig rådgivningsgruppe for Eli Lilly og har fått foredragshonorar/reisestøtte fra Eli Lilly, Lundbeck, Bristol Myers Squibb, Novartis og BioPHausia.

11.02.2014: Systematisk screening av barseldepresjon i kombinasjon med støttesamtaler er i de senere år blitt innført ved mange helsestasjoner i Norge. Dette er i tråd med de nasjonale retningslinjene for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten (1), der det anbefales: «Det bør være rutiner for identifikasjon av depresjon i svangerskap og fødsel, og faglig kompetanse og resurser til å følge opp familiene som fanges opp.» Det blir imidlertid ikke spesifisert nærmere hvordan dette bør gjøres. De norske retningslinjene for svangerskapsomsorgen (2) anbefaler...

11.02.2014: Tiden etter en fødsel er en høyrisikoperiode for kvinners psykiske helse. Konsekvensene av barselsdepresjon og postpartumpsykose kan være alvorlige. Screening for depresjon kan identifisere flere som trenger hjelp. Barselsdepresjon fortjener oppmerksomhet av mange grunner. Det som ofte forventes å være «den lykkeligste tiden i livet», blir slett ikke alltid slik. At det er et stort misforhold mellom det som forventes og slik man har det, kan øke terskelen for den enkelte til å rapportere plager og symptomer. Det er knapt en periode i en kvinnes liv hvor kravet til god omsorgsevne er større enn...

11.02.2014: I de senere år er mange av alderspsykiatriens oppgaver flyttet fra spesialisthelsetjenesten til førstelinjetjenesten. Er de eldre tjent med dette? Mange berømte statsmenn, deriblant Mahatma Gandhi (1869 – 1948), har sagt at et lands største moraltest er hvordan man behandler barn og eldre. I de senere år har det vært en tendens til at myndighetene her i landet reduserer spesialiserte tilbud til eldre med psykiske lidelser og delvis flytter oppgavene til førstelinjetjenesten. Dette reiser spørsmål om alderspsykiatriens rolle i helsetjenesten. Sammenliknet med andre spesialiteter innenfor...

28.01.2014: Valproat er et potent antiepileptikum med særlig effekt ved generaliserte epilepsier. Det er også godkjent indikasjon ved bipolar lidelse. De senere år er det kommet solid dokumentasjon på at bruk av valproat i svangerskapet gir økt risiko for medfødte misdannelser, kognitiv svikt og autisme hos barnet. Det gikk ikke mange år etter thalidomidtragedien i 1962 før man fant at også barn eksponert for antiepileptika i svangerskapet hadde økt forekomst av medfødte misdannelser sammenliknet med ikke-eksponerte barn (1). Dessverre har det lenge hersket usikkerhet om hvor utbredt dette problemet...

28.01.2014: Gruppeterapi kan forebygge depresjon hos ungdommer med deprimerte foreldre, viser studie i USA. Ungdommer med deprimerte foreldre har stor risiko for selv å oppleve depresjon. En amerikansk forskergruppe har undersøkt om gruppebasert kognitiv atferdsterapi kan forebygge depresjon hos slike ungdommer (1). Behandlingen besto av åtte ukentlige gruppebehandlingsmøter etterfulgt av seks månedlige møter. 316 ungdommer i alderen 13 – 17 år ble randomisert til enten gruppebehandling eller vanlig oppfølging. Foreldrene hadde enten pågående eller tidligere depressiv lidelse. I løpet av vel 2 1/2 år...

28.01.2014: Annenhver uke flyr hun til universitetsbyen Tromsø, bor på hotell og får faglig påfyll. Andre dager kjører hun for å treffe pasienter. For Helene Fongen er den desentraliserte livsstilen som lege i spesialisering stimulerende. Det handler om det motsatte av flukt, som å gå på slak line. Man kan ikke forvente å ha mange rollemodeller når man er på de minste stedene med få erfarne kolleger. Hvorfor velger da en faglig sulten oslostudent å jobbe så langt fra storbyen som det er mulig å komme? – Jeg har faktisk ikke tenkt på at det mangler rollemodeller, at jeg ikke har fem overleger rundt meg...

26.11.2013: Pensjonisten har vært avhengig av å ta sovemedisin i 12 år, uten tilfredsstillende effekt, men nå benytter han tankebilder for å få sove. Og effekten er veldig god. Slike beretninger er interessante og viktige. Vi vet egentlig veldig lite om hvilke metoder og knep folk benytter for å oppnå god søvn. «Å telle sauer» er et velkjent knep, men om det hjelper, er uklart og dårlig dokumentert. For oss som jobber med søvnmedisin, er inntrykket at slike råd er lite effektive. Men vi ser jo kun personer som sliter med søvnen, ikke dem som løser søvnproblemene med slike «hjemmelagde» knep. I mange...

12.11.2013: Irritabel tarm-syndrom er et hyppig forekommende symptomkompleks med ukjent årsak. Tilstanden preges av mageproblemer, men ledsages ofte av plager fra flere organsystemer. Forstyrrelser i tarmfloraen kan tenkes å ligge bak, og denne muligheten bør utforskes videre, ikke minst som grunnlag for behandling. Irritabel tarm-syndrom er den vanligste funksjonelle mage-tarm-lidelsen og forekommer hos om lag 10 % av befolkningen (1). Tilstanden kjennetegnes av smerter, gassplager og avføringsforstyrrelser. Den ble første gang beskrevet i et vitenskapelig tidsskrift i 1818 (2). Diagnostikken er basert...

12.11.2013: Langtidsvirkende naltrekson (opioidantagonist) i injeksjonsform kan kanskje bidra til å redusere antall overdoser og gi redusert tilbakefallsrate hos opiatavhengige. Medikamentet utprøves nå i en multisenterstudie, og om utfallet av studien er positivt, vil legemiddelassistert avholdenhet kunne vurderes som behandlingsalternativ for opiatavhengige i Norge. Norge er blant landene i Europa med best utbygd tilbud innen substitusjonsbehandling for opiatavhengige, med over halvparten av registrerte brukere innlemmet i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) (1). Behandling med metadon, senere...

29.10.2013: Benzodiazepiner og z-hypnotika (zopiklon og zolpidem) forskrives vesentlig i allmennpraksis (1). Nær halvparten av pasienter innlagt i psykiatriske og somatiske sykehus får også forskrevet benzodiazepiner (2, 3). Indikasjoner for og nytteeffekter av slike medikamenter er stadig diskutert (4), og det er også blitt reist spørsmål om allmennlegers kunnskap om dem (5, 6). Det er ikke dokumentert nytteeffekt ved bruk utover få uker (4). Kasuistiske beskrivelser tilsier at pasientene får det bedre etter at de har sluttet å bruke medikamentene fast (7, 8). På en konsensuskonferanse i Norge i 1996 ble...

29.10.2013: Mange eldre bruker for mye hypnotika. Det er fullt mulig å redusere forbruk og forskrivning Søvnplager er hyppig forekommende i befolkningen. I Norge har vi to grupper av hypnotika: benzodiazepiner og de nyere z-hypnotika. Begge er trygge og effektive midler mot søvnplager dersom de brukes som de skal: ved akutt insomni i noen få uker (1). Z-hypnotika er normalt førstevalget fremfor benzodiazepiner grunnet kortere halveringstid. Det har i flere tiår vært stor og økende oppmerksomhet rundt disse medikamentenes vanedannende effekt og misbruksfaren. Studier har dessuten vist at ikke-medikamentell...

15.10.2013: Brukere av psykedelika har ikke dårligere psykisk helse enn andre. Forskere fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet har analysert data fra en amerikansk befolkningsstudie der et representativt utvalg av den voksne befolkningen ble bedt om å svare på spørsmål rundt eget rusforbruk og psykisk helse (1). Blant de om lag 130 000 som svarte, hadde nesten 22 000, dvs. over 13 %, prøvd LSD, psilocybin, meskalin eller peyote i løpet av livet. Blant disse var det en overvekt av unge, ugifte menn av hvit eller blandet herkomst med høyere utdanning og god økonomi. Det var ingen sammenheng...

15.10.2013: Det er sjelden det ved livstruende depresjon gis elektrosjokk uten samtykke. Men vet vi nok om kvaliteten på samtykket i de tilfeller der pasienten sa ja? Helsehjelp er frivillig. Forutsetninger er at pasienten forstår hvorfor hjelpen ytes, hva den består av og konsekvensene av at den gis. Derfor krever man i utgangspunktet pasientens samtykke. Et gyldig samtykke kan være stilltiende, muntlig eller skriftlig, avhengig av prosedyrens eller tilbudets karakter, og kan spenne fra registreringen av et nikk ved starten av en fysisk undersøkelse til en tidkrevende samtale som setter legens respekt...

15.10.2013: Elektrokonvulsiv terapi (ECT) har i mer enn 70 år vært benyttet ved alvorlig depresjon og ved sjeldne tilstander som katatoni og delirisk mani. Behandlingen gis under kortvarig anestesi to til tre ganger i uken, til sammen gjerne åtte behandlinger i en serie. Ved tilbakefall eller en ny episode gis gjerne en ny serie. Informert samtykke er i dag et sentralt tema i all klinisk praksis, og hovedregelen er at helsehjelp bare kan gis med pasientens samtykke (1). Lov om psykisk helsevern fra 1961 omtalte ikke manglende samtykke, og den alminnelige rettsoppfatningen i årene etter 1961 var å gi...

01.10.2013: Elektrokonvulsiv behandling (ECT) gis særlig for behandlingsresistent alvorlig/psykotisk depresjon. Når Helsedirektoratet nå utvikler nasjonale retningslinjer for bruken av denne behandlingsmåten, mener jeg det er viktig å ta med i betraktningen at de kliniske effektene synes å bero på en traumatisk påvirkning av hjernen. Helsedirektoratet er i gang med å utvikle nasjonale retningslinjer for bruken av elektrokonvulsiv behandling (ECT). Samtidig har et utvalg i det amerikanske Food and Drug Administration (FDA) nylig anbefalt at intervensjonen beholdes som en kategori 3-høyrisikometode (1)...

01.10.2013: Hvorfor er det variasjoner i diagnostisk praksis i Norge? Utviklingsforstyrrelser og nevrologiske lidelser er vesentlige årsaker til sykelighet og nedsatt funksjonsevne hos barn. Eksempler er autismespekterforstyrrelser (ASF), AD/HD, epilepsi og cerebral parese. Diagnosene AD/HD og autismespekterforstyrrelse er i stor grad basert på registrering av atferd og krever mer erfaring av den som stiller disse diagnosene enn når det gjelder tilstander med mer objektive kriterier. Riktig diagnose er selvsagt nødvendig for riktig behandling, og det er behov for tilgjengelig ekspertise. Forholdene i...

17.09.2013: Matoverfølsomhet er vanlig ved irritabel tarm-syndrom, men mekanismene er uklare. En australsk studie fra 2011 viste at noen pasienter med irritabel tarm-syndrom blir verre av å spise gluten (1). Nå har den samme forskergruppen undersøkt om dette også gjelder etter at pasientene har redusert sitt inntak av kortkjedede karbohydrater, ofte omtalt som FODMAP, som absorberes dårlig i tynntarmen og gjæres lett av mikrober i tykktarmen og som derfor kan fremkalle mageplager (2). Den nye studien omfattet pasienter med irritabel tarm-syndrom og glutenintoleranse uten cøliaki som ble bedre av en...

17.09.2013: Diskusjoner om personers mentale evner er ikke noe nytt i psykiatrien og rettssalene. I denne artikkelen fra nr. 16/1923 (Tidsskr Nor Lægeforen 1923; 43: 882 – 92) ser vi at det også da var ulike meninger om hvordan man skulle kategorisere ut ifra intelligens. Ikke bare er selve inndelingen interessant, men også begrepene som ble brukt. Om intelligensprøver for voksne. (Foredrag ved den skandinaviske psykiatriske kongres i Stockholm den 5te september 1922) Av Hans Evensen, Gaustad asyl. I retspsykiatriske tilfælder, overalt hvor intelligensmangelen gjør utslaget, forlanger den retsmedicinske...

17.09.2013: Et sentralt domstolsprinsipp er at saken skal opplyses best mulig. 22. juli-sakens alvor krevde best mulig presisjon angående psykose og tilregnelighet. Det er ikke noe prosessuelt til hinder for å be de sakkyndige i mandatet om å bruke DSM-IV, siden det er det mest valide klassifikasjonssystemet vi har. Særlig fordi alle de sakkyndige kjente systemet godt og på tross av mandatet valgte å bruke det DSM-IV-baserte SCID-verktøyet. Funnene derfra ble så med en rekke baklengs hallingkast oversatt til diagnosekriterier i «den grønne boken», ICD-10. Kjennskapet til denne boken med dens uvaliderte...

20.08.2013: En til to samtaler med motiverende intervju under innleggelse i akuttpsykiatrisk avdeling førte til mindre rusbruk to år senere. Mange pasienter som legges inn i psykiatriske akuttavdelinger har stort rusmiddelforbruk. Innleggelsen varer gjerne bare noen dager, og mange har liten eller ingen oppfølging av rusproblemene sine etter utskrivning. Motiverende intervju er en veldokumentert samtalemetode som søker å skape atferdsendring gjennom å undersøke personens egne grunner og motiver for å endre livsførsel. Først når personen blir bevisst sine egne ønsker og endringsmuligheter, kan forandring...

06.08.2013: I Norge lever ca. 60 000 personer med demens, og antallet forventes å dobles frem mot 2050 (1). Alzheimers sykdom er den hyppigste årsaken og utgjør i de fleste undersøkelsene om lag 65 % av demenstilfellene (2). Sykdommen inndeles i tidlig og sent debuterende former, og skillet går ved 65 års alder (3). Den sent debuterende formen utgjør mer enn 95 % av tilfellene (3). I tillegg skiller man i litteraturen mellom familiær, og sporadisk eller ikke-familiær Alzheimers sykdom. Den familiære typen beskrives vanligvis som dominant arvelig med høy penetrans og skyldes en rekke mutasjoner i ett av de...

25.06.2013: Etter gjeldende norsk rett skal sakkyndige i en straffesak vurdere så valid som mulig om tiltalte led av psykose på gjerningstidspunktet. 22. juli-saken har gitt oss innsyn i slike vurderinger fra erfarne rettspsykiatere og i tingrettens bruk av dem i sin bevisbedømmelse. Hva kan vi lære av denne prosessen? «Psykose i strafferettslig forstand er de tilstander som psykiatrien til enhver tid regner som psykose,» heter det i loven (1). Hva er så referansen når dokumentert konsensus i psykiatrien mangler? I 22. juli-saken valgte Tingretten ICD-10 klassifikasjonen som referanse (2). Fordi ICD-10...

25.06.2013: Ti års oppfølging etter første fase av psykose gir kunnskap om hvordan hallusinasjoner, apati og flat affekt påvirker suicidalitet, livskvalitet og sosial funksjon. Psykotiske lidelser utvikles gjennom flere episoder. Førstegangspsykose (first episode psychosis, FEP) er episoden hvor symptomene har utviklet seg til et visst nivå for så å holde seg der. – Studier som følger opp pasienter helt fra denne episoden, kan lære oss mye om hvordan symptomene utvikler seg over tid, sier Julie Horgen Evensen. Hun har studert symptomutvikling og symptomprofiler hos pasienter fra TIPS-studien (Tidlig...

25.06.2013: Hvordan skal psykiatrisk sykdom kategoriseres? Den nye utgaven av Diagnostic and Statistical Manual of mental disorders (DSM-5) har høstet sterk kritikk allerede før utgivelsen. En alternativ tilnærming for å kategorisere psykiatrisk sykdom belyser viktige grunnlagsproblemer i psykiatrien. Det har vakt oppsikt at den amerikanske psykiateren Allen Frances, som ledet arbeidet med DSM-IV, har rettet kraftig kritikk mot DSM-5 (1). Han er bekymret over en innsnevring av normalitetsbegrepet, falske epidemier drevet av psykofarmakaindustrien, den amerikanske psykiaterforeningens avhengighet av...

11.06.2013: Tatoveringer er identitet, mote og estetikk. Kroppsdekorering speiler vår tid – fri, mangfoldig og i endring Tatoveringens historie er lang (1). I moderne tid var tatoveringer lenge forbundet med sjøfolk som i edru eller alkoholpåvirket tilstand ble prydet med maritime motiver – med eller uten navnet på kjæresten der hjemme – på arm, skulder eller bryst. Slike tatoveringer ble ofte båret som et tegn på yrkesstolthet, men noen angret og ønsket å skjule eller fjerne disse tegnene på ungdommelig utskeielse. I 1980-årene brukte punkere og andre ungdomsopprørere tatoveringer for å markere sin...

11.06.2013: Flere rapporter har vist at fastlegeordningen fungerer dårligere for rusmisbrukere enn for den øvrige befolkningen. Likevel er flertallet av rusmisbrukere fornøyd med fastlegen sin. I en kommentarartikkel i Tidsskriftet like før fastlegeordningen trådte i kraft i 2001, stilte Göran Sundin seg kritisk til hvordan ordningen ville fungere for rusmisbrukere (1). Han argumenterte med at gruppen er svært sammensatt med tanke på somatiske, psykiske og sosiale forhold. Dessuten hevdet han at rusmisbrukere generelt har vanskeligheter med å samarbeide med det offentlige helsevesenet og blir møtt med...

11.06.2013: Elektroencefalografi (EEG) er først og fremst nyttig i diagnostikken av epilepsi og andre hjernesykdommer (1), men det er flere grunner til at EEG også er en viktig undersøkelse i psykiatrisk praksis. For det første er det komorbiditet mellom alvorlig psykiatrisk sykdom og epilepsi. Depresjon rammer mange pasienter med epilepsi (2, 3). Samtidig har pasienter med depresjon tre til sju ganger økt risiko for å utvikle epilepsi (4). Det er også påvist en tilsvarende relasjon mellom schizofreni og epilepsi (5). Epileptiske anfall kan også imitere psykiatrisk sykdom eller utløse episoder med...