01.07.2011: Epileptiske krampeanfall har til alle tider vakt undring og spekulasjoner. Det har vært vanskelig å forstå at folk som faller om i generelle kramper og ser ut til å være døden nær for så nokså snart friskne til igjen, skulle ha en «ordinær» sykdom. Epilepsi har derfor vært forbundet med noe mystisk, overnaturlig – enten demonisk eller guddommelig. At enkelte med epilepsi har fortalt om religiøse opplevelser under anfall, har ytterligere bidratt til å spiritualisere sykdommen. Epilepsi har da også, blant mange betegnelser, vært kalt morbus sacer, den hellige sykdom. Religiøs tro er et...

01.07.2011: There is an overlap between neurology and psychiatry, and epilepsy has always been central to discussions about this interface. Michael R. Trimble ( 1) Depresjoner anses i dag for å være den hyppigst forekommende komorbide tilstanden hos epilepsipasienter (2). I de senere år er det funnet sterke holdepunkter for at den ene tilstanden gir økt risiko for utvikling av den andre og vice versa. Dessuten synes det å foreligge flere felles patofysiologiske mekanismer ved de to tilstandene. Hovedbegrunnelsen for å skrive denne artikkelen er at vi etter mange år i dette fagfeltet sitter med et inntrykk...

01.07.2011: En 61 år gammel kvinne fikk brystsmerter og forbigående synstap, deretter vansker med bruk av høyre arm og taleforstyrrelser. Tilbakevendende arteriovenøse tromboser gjorde henne i løpet av fem måneder til en dement og pleietrengende pasient. En 61 år gammel kvinne hadde migrene med visuell aura med siste anfall ca. ett år før den aktuelle innleggelsen. Fra 15-årsalderen røykte hun ca. 15 sigaretter daglig. En uke før den aktuelle innleggelsen fikk hun brystsmerter som strålte ut mellom skuldrene og synstap på høyre øye som varte i 5 – 10 minutter. To dager senere oppsøkte hun kiropraktor på...

01.07.2011: Historien om den 61 år gamle kvinnen med tilbakevendende arteriovenøse tromboser kan leses og fortolkes på flere måter. Først og fremst er kasuistikken en instruktiv medisinskfaglig beretning om det paramaligne fenomen. Sykehistorien og de kliniske og parakliniske funnene samt de omfattende differensialdiagnostiske overveielsene formidles detaljert og pedagogisk. En leser av Jusufovic’ og medarbeideres artikkel må ha gode generelle medisinske kunnskaper «for å henge med i svingene». Jakten på underliggende malignitet ble gjennomført nærmest som et detektivarbeid i samvirke mellom mange ulike...

17.06.2011: En mann i 70-årene ble utredet for kronisk høyresidig hodepine. Bortsett fra et hengende øyelokk og lett anisokori, typisk for Horners syndrom, ble det ikke påvist nevrologiske utfall. Cerebral MR avdekket en tumor (pilhoder) i høyre sinus cavernosus. Sinus cavernosus (grønt omriss av venstre side) utgjør et venøst rom dannet av durale folder på hver sin side av kilebeinet og sella turcica, som ligger på øvre flate av dette. Et horisontalt segment av a. carotis interna med dets sympatiske pleksus i adventitia følges tett av n. abducens gjennom denne kanalen på hver sin side av hypofysen, der...

17.06.2011: 20 % av demenspasientene som henvises til spesialisthelsetjenesten lider av demens med lewylegemer, og av disse har inntil 90 % en søvnforstyrrelse. Demens med lewylegemer (DLB) har vært kjent som en egen demensdiagnose de siste 14 årene. Personer med denne diagnosen har demens med visuelle hallusinasjoner der de typisk ser personer eller dyr som ikke er til stede, og varierende grad av kognitive forstyrrelser der våkenhet og forvirringsgrad varierer mye i løpet av dagen. De opprinnelige diagnosekriteriene hadde lav sensitivitet (20 – 60 %). Fra 2005 ble søvnforstyrrelser knyttet til REM-søvn...

17.06.2011: Ny forskning basert på avanserte elektronmikroskopiske teknikker viser hvordan vannkanaler i hjernens gliovaskulære enheter er involvert i utvikling av hjerneødem. Hjerneødem er en potensielt livstruende tilstand hvor vann og elektrolyttbalansen i hjernevevet forstyrres som følge av hjerneslag, hodeskader, hjernesvulst eller infeksjon. I pattedyr er transportsystemene for vann, gasser, nærings- og avfallsstoffer mellom blodbane og vev karakteristisk for hvert av de ulike organene. I hjernen omgis kapillarene av spesialiserte celler, gliacellene, som skiller kapillarene fra nervecellene. Et...

17.06.2011: Kromosomale mikrodelesjoner kan gi forsinket utvikling og atferdsproblemer. Det er velkjent at kromosomale mikrodelesjoner og mikroduplikasjoner kan gi syndromer med medfødte misdannelser, utviklingshemning og dysmorfe trekk. De siste årene har ny teknologi i form av DNA-matriser kunnet påvise slike avvik (1). Mange av avvikene har unike bruddpunkter, men det finnes også grupper av rekurrente avvik (mikrodelesjonssyndromer), f.eks. 15q11.2-delesjon. 15q11.2-delesjon er et nylig beskrevet mikrodelesjonssyndrom (2). Flere forskere har antydet en sammenheng mellom 15q11.2-delesjon og forsinket...

17.06.2011: Permanent elektrisk stimulering av sakralnerverøtter, sakralnervestimulering (SNS), ble tatt i bruk i siste halvdel av 1970-årene av Brindley og medarbeidere som behandling av nevrogen urinretensjon (1). Vel ti år senere kom de første pasientseriene som viste positive resultater av behandlingen hos denne pasientgruppen (1, 2). Den første rapporten om effekt av sakralnervestimulering hos tre pasienter med analinkontinens kom i 1995 (3). Metoden ble tatt i bruk i 1999 ved Universitetssykehuset Nord-Norge, som første sykehus i Norden. Sakralnervestimulering benyttes nå ved en rekke...

17.06.2011: Evidensbasert medisin har med sine randomiserte studier og metaanalyser hatt enorm betydning for klinisk medisin. Vi har nå langt sikrere kunnskap om hva som virker og hva som ikke virker – og om hva som til og med kan være skadelig. Men evidensbasert medisin er dessverre blitt vulgarisert til bare å handle om evidens og til systematisk nedvurdering av erfaringsbasert kunnskap. Evidensbasert medisin har vist oss at ikke-medikamentelle behandlingsstrategier har bedre effekt enn sovemedisiner ved søvnforstyrrelser hos eldre (1), at rask reduksjon av blodtrykket ved akutt hjerneslag ikke har...

17.06.2011: Alois Alzheimer (1864 – 1915) var tysk lege. Hans mest kjente pasient, Auguste Deter (1850 – 1906), var 51 år da hun utviklet det som senere skulle bli kalt Alzheimers sykdom eller Alzheimers demens. Tidligere brukte man begrepet «presenil demens» når pasienten var under 65 år. I dag betegnes denne pasientgruppen «yngre med demens». At man bruker 65 år som grense for å skille mellom yngre og eldre, er historisk betinget, ikke vitenskapelig. Helsepersonell i førstelinjetjenesten har ikke alltid nok kunnskap om at nedsatt hukommelse og oppmerksomhet, personlighetsendringer og språkvansker kan...

03.06.2011: Normal aldring medfører flere endringer i nervesystemet. Samtidig med disse endringene ses det i høy alder en økning i forekomsten av nevrologisk sykdom (1). Dette medfører at nevrologisk undersøkelse av gamle og tolking av funnene kan by på store utfordringer. En korrekt nevrologisk diagnose forutsetter at man kan skille fysiologisk aldring fra patologiske forandringer i nervesystemet. Dersom fysiologiske forandringer oppfattes som patologiske, kan dette resultere i overdiagnostisering. Motsatt kan manglende kunnskap om normal aldring føre til underdiagnostisering. I begge tilfeller kan...

03.06.2011: I cellemembranen sitter mange ulike typer pumper som har evnen til å transportere kroppsegne og kroppsfremmede stoffer inn og ut av cellene. ABC (ATP-bindende kassett)-transportører finnes i både eukaryote og prokaryote celler. Hos mennesket er det påvist 49 ABC-gener, som deles inn i sju subfamilier og angis med bokstavene A–G (1). En av disse subfamiliene (ABCA) er omtalt i Tidsskriftet tidligere (2). Den har en sentral rolle i cellulær lipidtransport. Pumpeproteiner i cellemembranen har også farmakologisk betydning. Denne artikkelen omhandler de ABC-transportører som vi i dag vet har slik...

03.06.2011: En 55 år gammel mann ble innlagt to ganger med hjerneinfarkt som antatt komplikasjon til cervikal arteriedisseksjon. Uventede funn ved en planlagt kontroll ga behov for å tenke nytt. Etter en mer omfattende utredning tror vi nå at pasienten har hatt to uavhengige, uvanlige årsaker til hjerneinfarkt. Pasienten, en 55 år gammel mann, ble innlagt i lokalsykehus etter 11 dagers sykehistorie preget av flere akutte episoder med varierende nevrologiske utfall. Han var ikke-røyker og hadde ingen familieanamnese for cerebrovaskulær sykdom. Tidligere i livet hadde han hatt en uklart beskrevet episode...

03.06.2011: Dette er en komplisert sykehistorie. Varierende nevrologiske utfall over tid, aneurismedanning, multiple cerebrale infarkter og immunologisk betinget trombosetendens tolkes av forfatterne som best forklart av cervikal arteriedisseksjon og samtidig antifosfolipidsyndrom. Begge disse tilstandene er sjeldne. Det er liten tvil om at pasienten har et antifosfolipidsyndrom. Han hadde både antistoffer mot fosfolipider i signifikant forhøyet konsentrasjon (antikardiolipinantistoff og anti-β2-GP1-antistoff) og lupusantikoagulant, som er en indirekte måte å påvise antistoffer som øker trombosetendensen...

03.06.2011: Risikoen for søvnproblemer er spesielt økt ved kronisk hodepine. Det viser forskning fra Trondheim. Artikkelens førsteforfatter er forskerlinjestudent. Sammenhengen mellom søvn og hodepine er ufullstendig kartlagt. Mens man i flere epidemiologiske studier har evaluert sammenhengen mellom søvnforstyrrelser og uspesifikk hodepine, er det gjort få undersøkelser hvor søvnforstyrrelsene er blitt målt ved hjelp av validerte spørreskjemaer og hodepinediagnosen er stilt etter intervju med nevrolog. Forskere i Trondheim har nå studert sammenhengen mellom søvnproblemer og hodepinetype samt...

03.06.2011: Det er lavere dødelighet hos pasienter med akutt hjerneslag som blir innlagt i spesialiserte slagsentre enn hos dem som blir innlagt i ikke-spesialiserte avdelinger. Akutt innleggelse i spesialiserte slagsentre er trolig den viktigste enkeltfaktoren for å minske sykelighet og dødelighet etter akutt hjerneinfarkt. Flere studier har vist at slike innleggelser er assosiert med redusert dødelighet. Nå bekreftes og utdypes disse funnene i en stor amerikansk observasjonsstudie (1). Forskerne analyserte data fra 30 947 pasienter innlagt for akutt hjerneslag ved henholdsvis spesialiserte slagsentre og...

20.05.2011: Organiseringen av akutt slagbehandling har i mange år vært en kilde til uenighet, og fortsatt er det store forskjeller mellom norske sykehus. Vi mener det er gode faglige argumenter for å forankre slagmedisin i begge de to spesialitetene nevrologi og geriatri (indremedisin). Vi vil her begrunne dette synet, og samtidig presentere hvordan vi ved Oslo universitetssykehus har organisert slagbehandlingen. Det representerte et gjennombrudd i hjerneslagbehandlingen da man for 20 år siden i en randomisert undersøkelse fra Trondheim kunne vise at behandling i en spesialisert slagenhet fører til bedre...

20.05.2011: Formålet med denne oversiktsartikkelen er å minne om et symptomkompleks som er relativt sjeldent, men som er relevant for flere medisinske og kirurgiske spesialiteter. Horners syndrom er en triade av symptomer (ensidig ptose, miose og hemifacial anhidrose) forårsaket av en skade eller dysfunksjon av den sympatiske innervasjonen til hodet og øyet. Årsakene til slik unilateral okulosympatisk parese (OSP) er tallrike, både godartede og ondartede, og de kan være lokalisert en rekke steder. Hos opptil 1/3 forblir årsaken ukjent (1). Bilateral okulosympatisk parese forekommer sjeldent, men det er...

20.05.2011: Pasienter vi møter i allmennpraksis har av og til symptomer og funn som forvirrer oss. Denne pasienten hadde smerter som først ga mistanke om sykdom i muskel-/skjelettapparatet, men etter hvert ble det nærliggende å tenke på sykdom i nervesystemet. En mannlig konsulent i midten av 50-årene kom om vinteren til akuttime hos fastlegen på grunn av sterke smerter i høyre hofte og fremre del av høyre lår. Smertene hadde vart i fem dager, var verst om natten og økte etter fysisk aktivitet. Han hadde ingen allmennsymptomer, men på direkte spørsmål oppga han at han muligens hadde noe treg vannlating...

20.05.2011: Denne sykehistorien minner oss om at smerter i en ekstremitet kan skyldes infeksjon i spinale nerverøtter og meninger (meningoradikulitt). Meningoradikulitt er lett å overse fordi pasienten ofte mangler systemiske infeksjonstegn og MR av columna vil være normal. Spinalpunksjon er nødvendig for å stille diagnosen. Den flåttbårne bakterien Borrelia burgdorferi er et vanlig agens ved menigoradikulitt. Andre mulige agens er varicella zoster-virus, herpes simplex-virus type 2, flåttbåren encefalitt-virus (TBE-virus), Treponema pallidum og Cryptococcus neoformans. I Europa er meningoradikulitt den...

06.05.2011: Sykdommers prestisje handler også om hvordan vi velger å organisere håndteringen av dem. Akutt hjerneslag er et eksempel på det Hjertet og hjernen er i vår kultur symboltunge organer – de definerer livet og døden og er bærere av selvet. Da er det kanskje ikke så rart at når leger i en undersøkelse fra 1991 rangerte 38 sykdommers prestisje, havnet hjerteinfarkt og hjernesvulst på henholdsvis første- og tredjeplass (1). Hvordan kan det ha seg at hjerneslag kun oppnådde en begredelig 33. plass? Forklaringen er at sykdommers prestisje ikke bare handler om organet de sitter i. Også en lang rekke...

06.05.2011: På bakgrunn av kommentaren fra Westin og medarbeidere i Tidsskriftet nr. 7/2011 (1) ønsker vi å klargjøre dokumentasjonen på forbruket av pregabalin i Norge basert på Reseptregisteret (2). Vi mener vårt innlegg ikke var «misforståelig» (1), men vi kunne vært tydeligere på å presisere at det vi uttalte oss om, var omfanget av storforbruk av pregabalin, ikke antall misbrukere direkte. Vi mener ikke det er grunnlag for å påstå at én av 200 pregabalinbrukere er misbruker, slik Westin og medarbeidere påstår (0,6 %). Vi kan ikke fastslå at alle som bruker minst fem ganger definert døgndose er...

06.05.2011: I de senere år er behandlingstilbudet for pasienter med akutt hjerneinfarkt blitt betydelig utvidet. Det er dokumentert at sammenliknet med behandling i vanlig medisinsk sengepost bedrer behandling i slagenhet prognosen både på kort og på lang sikt (1, 2). Videre er trombolytisk behandling effektivt hvis den kan administreres innen 4,5 timer etter ictus (3). De som har hatt akutt hjerneinfarkt, har opp mot 40 % risiko for residiv de neste fem årene hvis det ikke innsettes forebyggende tiltak, og risikoen er størst de første dagene etter infarktet (4). Warfarin er særlig effektivt hos dem som...

06.05.2011: Utviklingen av slagenheter de siste 20 – 25 år har fundamentalt endret håndteringen av pasienter med hjerneslag. Slagenheten som behandlingskonsept har et solid vitenskapelig grunnlag, og resultatene er imponerende: Pasientene har større sannsynlighet for å overleve, komme tilbake til hjemmet og å oppnå selvstendighet hvis de behandles i en slagenhet istedenfor i en generell sengepost (1) –  (3). Etter at slagenhetsstudiene ble gjennomført, har imidlertid diagnostikk og behandling i de første timene etter symptomdebut på ny blitt revolusjonert for dem med akutt hjerneslag, og da spesielt...

06.05.2011: Multippel sklerose (MS) er en hyppig årsak til nevrologisk invaliditet hos unge voksne i den vestlige verden. Sykdommen er relativt hyppig i Norge, der vi antar at om lag 7 000 personer er rammet (1). Hos de fleste starter sykdommen med mer eller mindre forbigående episoder med nevrologisk dysfunksjon (attakk) forårsaket av betennelse i sentralnervesystemet. Det kalles da attakkpreget (relapsing-remitting) multippel sklerose. Mange vil i løpet av 15 – 20 år utvikle såkalt sekundær progressiv multippel sklerose med jevnt progredierende funksjonstap. Dessverre mangler gode indikatorer for...

06.05.2011: Opioidantagonisten naltrekson hevdes å hjelpe mot både kreft, autoimmune sykdommer og hivinfeksjon i lave doser. Selv om enkelte studier på multippel sklerose og Crohns sykdom tyder på at en viss effekt ikke kan utelukkes, gir forskningen ikke grunnlag for å anbefale slik behandling ved noen sykdommer. Hvis det viser seg at midlet har effekt ved noen av disse tilstandene, vil det være et behandlingsalternativ som kan gi betydelige økonomiske innsparinger. Naltrekson (Revia) er en opioidantagonist som frem til 2008 ble markedsført i Norge for tilleggsbehandling av opioidavhengighet (1)...

06.05.2011: Migrenepasientene har mer langsom hjerneaktivitet enn friske kontrollpersoner. Funnene viser at hjernebarken hos migrenepasienter er påvirket av sykdommen selv når pasientene ikke har anfall. Marte Helene Bjørk har ved hjelp av EEG målt hjernebølgene hos 41 migrenepasienter og 32 friske kontrollpersoner på flere ulike dager, i hvile og under stimulering med blinkende lys. – Vi fant at migrenepasientene hadde økt thetaaktivitet, altså langsomme hjernebølger, i forhold til kontrollpersonene mellom anfall. 36 timer før anfall var hjernebølgene enda langsommere, med økt deltaaktivitet. Aktiviteten...

06.05.2011: Blodtrykksbehandling med candesartan hadde ingen positive effekter hos pasienter med akutt hjerneslag og høyt blodtrykk, ifølge en ny studie. Høyt blodtrykk er vanlig hos pasienter med akutt hjerneslag og er forbundet med dårlig prognose. Flere dyreeksperimentelle studier og én klinisk studie har indikert at blodtrykkssenkende behandling med angiotensinreseptorblokkeren candesartan har positive effekter ved akutt hjerneslag. Scandinavian Candesartan Acute Stroke Trial (SCAST) er en randomisert, placebokontrollert multisenterstudie av candesartan hos pasienter med akutt hjerneslag og systolisk...

08.04.2011: I Tidsskriftet nr. 3/2011 bruker Landmark og medarbeidere tall fra Reseptregisteret for å studere omfang av pregabalinmisbruk i Norge i 2008 – 09 (1). Statistikken er interessant, men presentasjonen gir rom for misforståelser. De fant at 0,01 % av pregabalinbrukerne fikk forskrevet mer enn ti ganger den definerte døgndosen (DDD), og kommenterer dette med at «(…) [disse] ble definert som storforbrukere og potensielle misbrukere.» Setningen kan leses som at pregabalinmisbruk er svært sjeldent forekommende, med høyst én misbrukende per 10 000 pasienter, med andre ord høyst to tilfeller i Norge...