04.12.2008: Koagulasenegative stafylokokker er en del av human normalflora på hud, slimhinne og i tarm. I motsetning til Staphylococcus aureus, produserer de svært få virulensfaktorer, som toksiner og eksoenzymer. Koagulasenegative stafylokokker forårsaker vanligvis ikke sykdom hos friske med normalt immunforsvar (1). De siste 20 årene har man sett en kraftig økning i forekomsten av infeksjoner med disse bakteriene. Årsaken er trolig økt bruk av implanterte fremmedlegemer samt en økning i antallet immunsvekkede pasienter. Koagulasenegative stafylokokker er i dag den hyppigste årsak til sykehusinfeksjoner...

04.12.2008: Antibiotikaresistente bakterier er på fremmarsj og må bekjempes, men ikke til enhver pris Til tross for at mest antibiotika brukes utenfor helseinstitusjonene, er det innenfor disse man oftest har observert spredning av antibiotikaresistente bakterier. Det har vært beskrevet en rekke utbrudd med ulike antibiotikaresistente bakterier som vankomycinresistente enterokokker (VRE), meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) og utvidet spektrum betalaktamaseproduserende (ESBL) bakterier. Som Granslo og medarbeidere beskriver i dette nummer av Tidsskriftet skyldes den høyere forekomsten av...

04.12.2008: Urethritt skyldes hovedsaklig smitte overført ved seksuell omgang. Diagnosen blir fastslått ved å påvise et økt antall av polymorfnukleære leukocytter (PMNL) i celleprøver fra urethra. Infeksjon med Chlamydia trachomatis er den vanligste årsaken til ikke-gonoreisk urethritt (heretter omtalt som urethritt). Likevel utgjør C trachomatis-infeksjon mindre enn halvparten av alle urethrittilfellene (1) –  (3). Det er derfor ønskelig å finne årsaken(e) til den resterende andelen for å kunne behandle tilstanden effektivt, særlig fordi persisterende eller residiverende urethritt etter behandling ikke...

04.12.2008: Denne pasienten hadde et klassisk toksisk sjokk-syndrom med feber, hypotensjon og multiorgansvikt (1). Stafylokokkene produserte toksisk sjokk-syndrom toksin-1 (TSST-1) og stafylokokk eksfoliativt toksin B (ETB). Gule stafylokokker kan produsere flere eksotoksiner: Enterotoksiner (minst 15 ulike (SEA, SEB osv), eksfoliativt toksin A og B (ETA, ETB) og toksisk sjokksyndrom toksin-1 (2). Dette syndromet ble første gang beskrevet i 1927 som et skarlagensfeberliknende utslett forårsaket av Staphylococcus aureus (3). Syndromet fikk stor oppmerksomhet i 1980 – 81, idet syndromet hos ellers friske...

04.12.2008: Gule stafylokokker (Staphylococcus aureus) er vanlig forekommende bakterier hos mennesker. Hos friske gir de vanligvis få problemer, men i miljøer med spesielt infeksjonsmottakelige personer, som i sykehus og sykehjem, er S aureus en viktig sykdomsfremkallende bakterie. Antibiotikaresistens hos gule stafylokokker er mye omtalt og diskutert både i massemediene og i fagmiljøer i helsetjenesten. Det er særlig knyttet bekymring til meticillinresistens, det vil si gule stafylokokker som har utviklet resistens mot penicillinet meticillin (Methicillin-resistant Staphylococcus aureus; MRSA)...

04.12.2008: Infeksjoner forårsaket av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) er et langt mindre problem i Norge enn i de fleste andre land (1). Problemet er imidlertid økende (2). Mens det i midten av 1990-årene ble meldt flest tilfeller i sykehus (1), meldes nå de fleste fra helsetjenesten utenfor sykehus (3). Det er beskrevet flere MRSA-utbrudd i norske sykehus (4) –  (7), men fra sykehjem finnes bare summariske omtaler av utbrudd i Hordaland (8), Bergen (9) og Troms (10). Fra andre europeiske land er det imidlertid publisert en rekke artikler om MRSA-smitte i sykehjem og...

04.12.2008: Akutt høyfebril sykdom byr på betydelige diagnostiske utfordringer, spesielt når pasienten har svekket allmenntilstand og er systemisk påvirket. Vi presenterer en pasient med akutt innsettende systemiske symptomer og tegn, men der infeksjonsfokus var vanskelig å oppdage. En 17 år gammel jente med behov for øyeblikkelig hjelp ble henvist til akuttmottaket, Sørlandet Sykehus Kristiansand etter å ha vært febersyk i to-tre dager. Legevaktlegen hadde ved to anledninger dagen før innleggelsen ikke sett nødvendigheten av å gjøre en nærmere utredning av hennes febersykdom. Før hun henvendte seg til...

04.12.2008: Cellegiftbehandling i forbindelse med kreftsykdom fører ofte til beinmargsuppresjon og nøytropeni (nøytrofile granulocytter < 1,0 x 10⁹/l). Disse pasientene får ofte feber (i praksis definert som temperatur > 38,0 °C over flere timer eller > 38,5 °C ved en enkeltmåling). Selv om pasientene initialt kan ha lite symptomer, kan en bakteriell infeksjon hos nøytropene pasienter raskt forverre seg til en dødelig tilstand. For 40 – 50 år siden var det opptil 90 % dødelighet ved febril nøytropeni med gramnegativ sepsis (1). I 1970- og 80-årene ble det gjennomført store prospektive, randomiserte...

04.12.2008: Betalaktamantibiotika omfatter en rekke antibiotika fra førstegenerasjons smalspektrede benzylpenicilliner, via kefalosporiner og monobaktamer til bredspektrede karbapenemer (tab 1). De har et bredt indikasjonsområde på grunn av ulike antibakterielle spektre, lav toksisitet og allsidige administrasjonsformer. Betalaktamer utgjorde 45 % av det totale antibiotikaforbruket hos mennesker i Norge i 2006 (1). Tabell 1 De vanligste grupper betalaktamantibiotika, deres antibakterielle spektrum og hvilke betalaktamaser som inaktiverer gruppen Betalaktamgruppe Generiske preparater Antibakterielt...

20.11.2008: AIDS-epidemin har i flera avseenden representerat en unik infektion. Två år efter att AIDS identifierades som ett eget sjukdomstillstånd kunde det infektiösa agens humant immunbristvirus typ 1 (HIV-1) isoleras och karakteriseras. Det är i år 25 år sedan det skedde (1). Med isoleringen och karakteriseringen av HIV-1 öppnades möjligheten till en serologisk test för att identifiera smittade men ännu inte sjuka personer och även möjligheten att hindra smitta via blod och blodprodukter genom att testa blodgivarna. Detta var 1985. Efter ytterligare två år startade den första antivirala behandlingen...

20.11.2008: Influensa er sykdom forårsaket av infeksjon med influensavirus, som deles inn i tre typer – A, B og C. Mens type C er sjelden og ikke pleier å gi epidemiske utbrudd, forårsaker type A og type B årvisse vinterepidemier på den nordlige og den sørlige halvkule. Influensa A deles videre inn i flere distinkte subtyper. Av disse har to, A(H1N1) og A(H3N2), sirkulert hos mennesker de siste tiårene. Subtypen angir hvilken utgave av de to overflateantigenene hemagglutinin (H) og neuraminidase (N) viruset er utstyrt med. Disse subtypene er antigent såpass ulike at immunitet mot én ikke beskytter mot...

20.11.2008: Resistensproblemer er velkjent fra bakteriologien. Etter introduksjonen av antivirale midler ble det åpenbart at problemet er like aktuelt ved behandling av virusinfeksjoner. Antallet pasienter med invasive soppinfeksjoner har økt de siste årene, parallelt med en økning i antall immunkompromitterte pasienter. Individer med svekket immunforsvar er spesielt utsatt for soppinfeksjon, og selv lavvirulente sopparter kan gi sykdom hos disse. I tillegg til en økning i antall soppinfeksjoner ser vi også en økning i antall sopparter som forårsaker infeksjon. Soppmidlene er heldigvis i denne tiden blitt...

20.11.2008: En studie i Guyana påviser resistens mot ciprofloksacin i E coli etter bruk av klorokin mot malaria. En kanadisk forskningsgruppe har nå påvist resistens mot ciprofloksacin hos E coli i landsbyer i Guyana der dette midlet ikke er brukt (1). I løpet av fire år ble pasienter ved helsesentre i flere landsbyer undersøkt for tilstedeværelse av ciprofloksacinresistente gramnegative basiller. I tillegg ble drikkevannet undersøkt for disse bakteriene samt for tilstedeværelse av antibakterielle midler og klorokin. 4,8 % av pasientene fra avsidesliggende landsbyer hadde resistente E coli, på tross av...

20.11.2008: Antibiotikaresistens fører til økt sykelighet, økt dødelighet og økte kostnader over hele verden. Resistensproblemene kan bare begrenses gjennom samordning av tiltak på nasjonalt og internasjonalt nivå Tidsskriftet presenterer i høst en serie om resistens mot antimikrobiell behandling. Artiklene i dette nummer om resistens ved tuberkulose, influensa og hivinfeksjon illustrerer tydelig de internasjonale aspektene ved arbeidet mot resistens (1) –  (3). Multiresistent tuberkulose og resistens mot antiretroviral behandling ses i all hovedsak hos pasienter som har ervervet infeksjonen utenfor Norge...

20.11.2008: Ikke før i midten av 1960-årene kom det første antivirale midlet amantadin på markedet som profylakse mot influensa. Utvikling av nye medikamenter mot virusinfeksjoner har gått saktere enn for antibakterielle midler, og antallet godkjente preparater har vært få. De siste tiårene har det imidlertid vært en økning i antallet antivirale medikamenter på markedet, da tall fra FDA viser at 0,4 midler ble godkjent årlig i 1980-årene mot 1,9 i 1990-årene (1). En viktig faktor i denne prosessen har vært infeksjon med humant immunsviktvirus (hiv). Et utvalg av medisiner for å holde hivinfeksjonen i...

20.11.2008: Flått er en av de viktigste vektorene for overføring av smittestoffer til dyr og mennesker. Flåttbårne sykdommer har nærmest global utbredelse. Flått spres f.eks. med vilt og fugl. Nylig ble det estimert at trekkfugler årlig har med seg rundt 500 000 Anaplasma phagocytophilum-infiserte flått til Sverige (1). I Norge er det påvist 12 ulike arter av flått, hvorav skogflåtten Ixodes ricinus er den viktigste vektoren for flåttbårne sykdommer hos mennesker og dyr (2). I ricinus har vært kjent i flere hundre år her i landet og har mange lokalgeografiske navn (3). I denne artikkelen brukes for...

20.11.2008: De fleste tilfeller av tuberkulose forårsakes av Mycobacterium tuberculosis, men i sjeldne tilfeller kan andre bakterier som tilhører M tuberculosis-komplekset være årsak til sykdom. Det skilles ofte mellom lungetuberkulose og tuberkulose utenfor lungene. Behandling av personer med tuberkulose i lungene er epidemiologisk viktigst, ettersom det er disse som kan smitte andre. Behandlingstiden for tuberkulose er lang, minst seks måneder, og behandlingssvikt er en alvorlig utfordring både for den enkelte pasient og for samfunnet. Forekomsten av sykdommen har økt i mange land de siste tiårene og på...

06.11.2008: En genvariant bidrar til resistens mot en form for malaria, men gir samtidig økt sårbarhet for hiv. Genetisk variasjon bidrar til variasjon i risiko for å bli smittet med hiv, og den påvirker sykdomsutviklingen hvis man er smittet. Den såkalte Duffy-antigenreseptoren for kjemokiner (DARC) er uttrykt på erytrocytter og er en reseptor for malariaparasitten Plasmodium vivax. Afrikanere som er homozygote for DARC-46C/C-mutasjonen, er resistente mot vivaxmalaria. Denne mutasjonen er derfor selektert frem og er vanlig forekommende hos afrikanere. Det er nå vist at samme variant øker risikoen for å...

23.10.2008: Antibiotikaresistens er en forventet følge av smittestoffenes evolusjon. Godt smittevern og varsom bruk av antibiotika kan forsinke utviklingen Grunnlaget for artenes evolusjon ved naturlig utvalg er at levende organismer får mange etterkommere som ikke er genetisk like. Etterkommerne med størst evne til tilpasning i det aktuelle miljøet vil i sin tur få flere etterkommere, slik at deres genetiske egenskaper etter hvert dominerer. Mikroorganismer har kort generasjonstid, og deres genom kan endres ved mutasjoner og overføring av gener mellom individer. Mikroorganismer er derfor «dynamiske»...

23.10.2008: I Norge har vi et lavt forbruk av antibiotika til humant bruk (ATC-gruppe J01) i forhold til andre land i Europa, og det forskrives oftere smalspektrede antibiotika (1, 2). Bruken av antibakterielle midler er ansett å være en viktig faktor for utvikling av antibiotikaresistens (3). I Norge har vi lav forekomst av resistente bakterier (4, 5). Det er derfor mulig å velge smalspektret antibiotika til indikasjoner som for eksempel pneumoni og andre luftveisinfeksjoner (6, 7). Ettersom antibiotikaresistens er et stort folkehelseproblem, er det viktig med kontinuerlig overvåking både av resistens og...

23.10.2008: Antibiotika er den medikamentgruppen som har bidratt til å redde flest liv og anses derfor som en av moderne medisins største landevinninger. Suksessen med antibiotika ved alvorlige infeksjoner har imidlertid ført til et stort overforbruk ved banale infeksjoner, og allerede for 40 år siden visste man at over 50 % av antibiotikabruken var overflødig (1). Siden den gangen er bruken mangedoblet, og fordi all antibiotikabruk medfører resistens, har dette ført til en pandemi med antibiotikaresistente bakterier (2). I Norge har bruken vært nøktern, og vi har dermed en gunstig resistenssituasjon (tab...

23.10.2008: Tidlig i den antibiotiske æra trodde mange at problemene med infeksjonssykdommer ville bli løst. Ettersom man fikk behandling mot en rekke sykdommer der en tidligere måtte regne med høy dødsrisiko, ble det mindre fokus på smitteverntiltak i samfunnet og i helsetjenesten. For eksempel forlot man prinsippet med å bygge små paviljonger for infeksjonspasienter og plasserte infeksjonspasientene i vanlige sykerom integrert i moderne sykehus. Når vi nå igjen står overfor infeksjonssykdommer uten effektiv antimikrobiell behandling, er det økt interesse for infeksjonsforebygging og smittevern. En...

14.08.2008: Kliniske tegn og symptomer hos voksne kan ikke identifisere hvem som har nytte av antibiotikabehandling. Internasjonale retningslinjer anbefaler antibiotikabehandling ved rhinosinusitt først når symptomene har vart i 7 – 10 dager, men begrunnelsen for dette er ikke kunnskapsbasert. Nå har forskere gjort en metaanalyse basert på ni studier med 2 500 voksne pasienter (1). For å kurere én pasient ekstra sammenliknet med placebo, måtte 15 pasienter (95 % KI 7 – 190) med rhinosinusittliknende symptomer behandles med antibiotika (number needed to treat). Det tok lengre tid å behandle pasienter som...

14.08.2008: Behandling av Helicobacter pylori og syresekresjonshemming er like kostnadseffektivt og symptomlindrende ved dyspepsi. Det er uklart om syrehemming eller utryddelse av Helicobacter pylori bør være førstelinjestrategi ved dyspepsi. Nå har forskere fra England og Canada gjennomført en randomisert multisenterstudie for å sammenlikne kostnadseffektiviteten ved testing og behandling av H pylori og syresekresjonshemming (1). Studien omfattet 699 pasienter i alderen 18 – 65 år henvist til allmennlege for smerter i epigastriet og/eller halsbrann og uten symptomer på malignitet. Av de 343 pasientene...

14.08.2008: Ved å forstå hvordan sopp utvikler resistens mot behandling får man større muligheter til å bekjempe soppen. Opportunistiske infeksjoner med sopp er et økende problem, spesielt for pasienter med nedsatt immunforsvar. Amerikanske tall tyder på at candidaarter er årsak i 8 – 9 % av positive blodkulturer – med en mortalitet på opptil 40 %. Til tross for et økende antall midler mot sopp, har også denne mikroorganismen utviklet resistens mot flere av disse. Forskere har nå fått større innsikt i de molekylære mekanismene som ligger bak denne resistensen (1). Oppregulering av membranpumper som pumper...

14.08.2008: Ved feber hos pasienter med alvorlig granulocytopeni etter cytostatikabehandling er det i Norge vanlig å starte empirisk antibiotikabehandling med penicillin og aminoglykosid før resultatet av blodkulturer foreligger. Denne praksisen avviker fra internasjonale anbefalinger og har ikke støtte i data fra internasjonale systematiske oppsummeringer og metaanalyser (1, 2). Hensikten er å unngå den resistensutvikling man observerer i land med høyt forbruk av antibiotika, spesielt bredspektrede betalaktamantibiotika (3, 4). Penicillin og aminoglykosid er ansett som et lite resistensdrivende regime (5...

12.06.2008: I 1907 beskrev George Whipple en pasient som døde av en inntil da ukjent sykdom med vekttap, kronisk diaré, hoste og artritt (1). Autopsi viste ansamling av lipidholdig materiale i intestinal mucosa og i mesenterielle lymfeknuter. Sykdommen ble derfor oppfattet som en mulig lipidsykdom og fikk betegnelsen intestinal lipodystrofi. Ved hjelp av PAS-farging, som ble utviklet i 1949, ble det dokumentert at det intracellulære materialet i makrofagene består av glykoproteiner (2). Sykdommen fikk samme år navn etter Whipple. PAS-farging av vevsmateriale har frem til i dag hatt en sentral plass i...

12.06.2008: Pneumokokksykdom hos barn er alvorlig, men forekomsten er gått ned etter innføringen av pneumokokkvaksine I dette nummer av Tidsskriftet presenterer Brauteset og medarbeidere en studie over forekomsten av invasive pneumokokkinfeksjoner hos barn i Oslo i perioden 1998 – 2004 (1). Dette er et viktig bidrag til vår kunnskap om forekomsten av denne sykdommen før den rutinemessige vaksineringen av spedbarn med konjugert pneumokokkvaksine ble startet opp i Norge i 2006. Studien omfattet 68 barn med invasiv pneumokokksykdom, hvorav 31 hadde tilstander som disponerer for infeksjon, slik som nedsatt...

12.06.2008: I perioden 1993 – 2003 ble til sammen 828 tilfeller av invasiv pneumokokksykdom hos barn under ti år meldt til Folkehelseinstituttet (1). Av disse hadde 181 (22 %) meningitt. Totalt 26 dødsfall ble rapportert. Ifølge Norsk overvåkningsprogram for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) var situasjonen den at inntil 2006 var S pneumoniae-isolater fra blodkultur generelt følsomme for alle relevante antibiotika, inkludert benzylpenicillin (2). Penicillin er derfor fremdeles førstevalget ved behandling av pneumokokksykdom hos norske barn. Det er vist at den sjuvalente...

15.05.2008: Vaksinasjonsdekningen i Europa og Australia er ikke god nok. Verdens helseorganisasjons mål om et meslingfritt Europa innen 2010 forutsetter at medlemsstatene har en vaksinasjonsdekning på minst 95 % for to doser av meslingvaksine. Australia og 17 europeiske land har gjennomført store seroepidemiologiske studier for å skaffe oversikt over immuniteten mot meslinger i befolkningen (1). Bare sju av landene tilfredsstilte kravene til WHO. Noen land hadde betydelig lavere immunitet i befolkningen enn den offisielle vaksinasjonsdekningen skulle tilsi, og det var tydelig svikt i immuniteten blant...