09.08.2011: Få pasienter utvikler problematisk opioidbruk etter kortvarig behandling. Det viser en norsk studie. Opioider gir effektiv smertelindring, men også risiko for avhengighet. Norske forskere har nå benyttet Reseptregisteret til å studere bruken. I registeret er personnummer kodet om til et pseudonym, slik at man kan følge forskrivninger til enkeltpasienter uten å identifisere individene. I studien inngikk alle norske pasienter som fikk forskrevet et svakt opioid i 2005, men som ikke hadde fått forskrevet opioider i 2004. De ble fulgt til utgangen av 2008. – Totalt inngikk 245 006 pasienter i...

09.08.2011: Kolin finnes i cellemembraner og nevrotransmittere – men kan det også fremme utviklingen av kardiovaskulær sykdom? Kolin er et essensielt næringsmiddel. Stoffet finnes i mange kosttilskudd og benyttes som «smart drug». Amerikanske forskere har nylig publisert funn som indikerer at kolin kan fremme utviklingen av hjerte- og karsykdom (1). Med metabolomikkstudier, der de lette etter sirkulerende, småmolekylære substanser som kunne være forbundet med slik sykdom, pekte tre metabolitter av fosfatidylkolin seg ut, bl.a. trimetylamin- N-oksid (TMAO). I en påfølgende kohortstudie med nesten 2 000...

09.08.2011: Trygve Holmøy mener i en kommentar til vår kronikk om lavdosert naltrekson i Tidsskriftet nr. 8/2011 (1) at det ikke bør være en oppgave for det offentlige å utforske effekten av avpatenterte legemidler ut fra rene økonomiske hensyn (2). Det er ikke gjennomført gode nok studier som gir holdepunkter for å slå fast at naltrekson i lave doser har mindre effekt enn nyere immunmodulerende midler, slik Holmøy hevder. Evidensen for lavdosert naltrekson er på ingen måte imponerende, men den potensielle gevinsten for pasienter og samfunn er så stor at vi mener midlet fortjener å bli sammenliknet med...

01.07.2011: I både medisinsk og allmenn litteratur benyttes ordene opioid og opiat ofte vekselvis, som om de var synonyme begreper. Det er de ikke. Ordene «opioid» og «opiat» stammer fra ordet «opium». Opium er navnet på den melkehvite plantesaften (av gresk: opos = saft) som siver ut når man skjærer et snitt i en moden opiumsvalmue (fig 1). Hva er et opiat? Definisjonen på et opiat er et legemiddel fremstilt fra opium (1) –  (2). Vi skiller mellom naturlige og semisyntetiske opiater. De naturlige opiatene (morfin, kodein, tebain, noskapin og papaverin) er bestanddeler i plantesaften opium, mens de...

03.06.2011: I cellemembranen sitter mange ulike typer pumper som har evnen til å transportere kroppsegne og kroppsfremmede stoffer inn og ut av cellene. ABC (ATP-bindende kassett)-transportører finnes i både eukaryote og prokaryote celler. Hos mennesket er det påvist 49 ABC-gener, som deles inn i sju subfamilier og angis med bokstavene A–G (1). En av disse subfamiliene (ABCA) er omtalt i Tidsskriftet tidligere (2). Den har en sentral rolle i cellulær lipidtransport. Pumpeproteiner i cellemembranen har også farmakologisk betydning. Denne artikkelen omhandler de ABC-transportører som vi i dag vet har slik...

06.05.2011: På bakgrunn av kommentaren fra Westin og medarbeidere i Tidsskriftet nr. 7/2011 (1) ønsker vi å klargjøre dokumentasjonen på forbruket av pregabalin i Norge basert på Reseptregisteret (2). Vi mener vårt innlegg ikke var «misforståelig» (1), men vi kunne vært tydeligere på å presisere at det vi uttalte oss om, var omfanget av storforbruk av pregabalin, ikke antall misbrukere direkte. Vi mener ikke det er grunnlag for å påstå at én av 200 pregabalinbrukere er misbruker, slik Westin og medarbeidere påstår (0,6 %). Vi kan ikke fastslå at alle som bruker minst fem ganger definert døgndose er...

06.05.2011: Opioidantagonisten naltrekson hevdes å hjelpe mot både kreft, autoimmune sykdommer og hivinfeksjon i lave doser. Selv om enkelte studier på multippel sklerose og Crohns sykdom tyder på at en viss effekt ikke kan utelukkes, gir forskningen ikke grunnlag for å anbefale slik behandling ved noen sykdommer. Hvis det viser seg at midlet har effekt ved noen av disse tilstandene, vil det være et behandlingsalternativ som kan gi betydelige økonomiske innsparinger. Naltrekson (Revia) er en opioidantagonist som frem til 2008 ble markedsført i Norge for tilleggsbehandling av opioidavhengighet (1)...

08.04.2011: I Tidsskriftet nr. 3/2011 bruker Landmark og medarbeidere tall fra Reseptregisteret for å studere omfang av pregabalinmisbruk i Norge i 2008 – 09 (1). Statistikken er interessant, men presentasjonen gir rom for misforståelser. De fant at 0,01 % av pregabalinbrukerne fikk forskrevet mer enn ti ganger den definerte døgndosen (DDD), og kommenterer dette med at «(…) [disse] ble definert som storforbrukere og potensielle misbrukere.» Setningen kan leses som at pregabalinmisbruk er svært sjeldent forekommende, med høyst én misbrukende per 10 000 pasienter, med andre ord høyst to tilfeller i Norge...

18.03.2011: Den kliniske effekten av det platehemmende stoffet klopidogrel kan variere mye. En ny studie viser at effekten påvirkes av aktiviteten i esteraseenzymet PON1. Klopidogrel brukes for å forebygge aterotrombose, men den platehemmende effekten varierer fra person til person. Nå har en forskergruppe undersøkt de biologiske årsakene til den varierende effekten (1). Ved cellestudier ble esteraseenzymet PON1 identifisert som viktig for omdanningen av klopidogrel til aktiv metabolitt. Forskerne identifiserte også en vanlig polymorfisme i genet, der én variant medførte mer effektiv bioaktivering. Ved å...

18.03.2011: Rusmiddeltesting er et godt hjelpemiddel for klinikeren. Det har imidlertid mange potensielle feilkilder som klinikeren må kjenne til for at det skal utnyttes optimalt. Rusmiddeltesting i urinprøver er en diagnostisk undersøkelse av om ett eller flere rusmidler er brukt. Prøvene analyseres for å bringe på det rene om rusmidlene og/eller omdanningsprodukter foreligger i organismen. Et positivt resultat betyr altså at bruk har funnet sted, men ikke nødvendigvis at aktivt rusmiddel fremdeles finnes i organismen (det kan være et inaktivt omdannelsesprodukt som påvises). Formålet med en...

18.03.2011: På landsbasis blir det hvert år analysert hundretusener av urinprøver for å påvise inntak av rusmidler og legemidler med ruspotensial. Hovedandelen av disse prøvene kommer fra sentre for legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Prøvene tas da for å kontrollere at disse brukerne ikke inntar annet enn forskrevet medisin, som i all hovedsak er metadon eller buprenorfin. Et mindre antall prøver kommer fra individer i behandlingsopplegg utenfor legemiddelassistert rehabilitering. Statistikk fra Kripos, som også inkluderer beslag gjort av tollvesenet, viser at regnet i antall brukerdoser er...

18.03.2011: Urinprøver benyttes i stadig økende omfang for å avdekke inntak av rusmidler. I Norge rekvireres det største volumet av slike prøver fra kriminalomsorgen (fengsel og friomsorg), sosialtjeneste/barnevern og fra oppfølging av rusmisbrukere under behandling. Rusmiddelanalyser i urin gjøres også som ledd i politietterforskning, for eksempel i trafikksaker, overgrepssaker og ved obduksjon etter unaturlige dødsfall. Innenfor idretten inngår rusmiddelanalyser i dopingundersøkelser. Rusmiddeltesting innenfor arbeidslivet har i Norge – i motsetning til i USA – vært lite brukt, men trenden er økende...

04.03.2011: Ved parenteral administrasjon av legemidler kan lokale bivirkninger i sjeldne tilfeller være alvorlige og overskygge de tilsiktede behandlingseffektene. Hvordan kan slike bivirkninger forebygges og håndteres? Parenteral administrasjon defineres som all tilførsel av legemidler utenom tarmen (1, 2). Parenteral administrasjon er egnet hos pasienter med nedsatt svelgefunksjon, der det er problemer med etterlevelse eller er plagsomme bivirkninger ved oral formulering og for legemidler som degraderes i tarmen eller gjennomgår høy førstepassasjemetabolisme i leveren. Det er også aktuelt der det...

04.03.2011: I Tidsskriftet nr. 22/2010 (1) ble det omtalt en amerikansk observasjonsstudie som viste at forutgående behandling med hemmere av renin-angiotensin-systemet (RAS-hemmere) (angiotensinkonverterende enzym (ACE)-hemmere og angiotensin II-antagonister) var assosiert med redusert størrelse av førstegangs-ST-segmentelevasjons-myokardinfarkt (STEMI) (2). Hos pasienter som fikk slik behandling var maksimal troponin I-verdi 79 ng/dl mot 120 ng/dl hos dem som ikke sto på behandlingen (p = 0,016). Tilsvarende verdier hos en undergruppe med hypertensjon var 79 ng/dl mot 130 ng/dl (p = 0,015). Forfatterne...

04.02.2011: Vi har brukt data fra Reseptregisteret (1) for evaluering av bruken av antiepileptika i Norge (2). På bakgrunn av brev til redaktøren om misbruk av pregabalin (3, 4) har vi sett på omfanget av pregabalinmisbruk i hele befolkningen i perioden 2008 – 09. Våre data viser at det uavhengig av indikasjon totalt var 20 274 og 17 111 pasienter som fikk resept på pregabalin i hhv. 2008 og 2009. Av disse var det 19 i 2008 og 25 i 2009 som brukte høyere dose enn ti ganger definert døgndose (DDD = 300 mg) og ble definert som storforbrukere og potensielle misbrukere. Dette tilsvarer ca. 0,01 % av...

21.01.2011: Systemisk behandling, oftest med tetrasykliner, gjerne i kombinasjon med lokalbehandling, er nødvendig ved moderat til alvorlig akne. Ved manglende effekt, særlig ved alvorlig og arrdannende sykdom, bør pasienten henvises til hudlege for vurdering av systemisk behandling med isotretinoin. Acne vulgaris er en sykdom i talgkjertlene som skyldes mikroorganismen Propionibacterium acnes, talgkjertelhyperplasi og overproduksjon av talg (1). Den rammer 80 – 85 % av alle tenåringer og forsvinner som regel før 25 års alder. De mest alvorlige tilfellene ses hos gutter i alderen 17 – 19 år. Det er...

21.01.2011: 1 – 2 % av befolkningen har en bipolar lidelse, og tilstanden opptrer omtrent like hyppig hos kvinner som hos menn. Debuten skjer gjerne i tenårene eller tidlig i 20-årene. Problemstillinger knyttet til behandling av lidelsen i forbindelse med svangerskap og amming er derfor aktuelle for et betydelig antall kvinner. Manifeste psykoser forekommer ved én av 1 000 barnefødsler (1), og rundt 85 % av psykosene er affektive (2). Mens man tidligere antok at et svangerskap ga en viss beskyttelse mot nye sykdomsepisoder for pasienter med kjent bipolar lidelse, understøttes ikke dette av nyere forskning...

07.01.2011: Eldre som bor hjemme, er ofte plaget med smerter de siste månedene av sitt liv, særlig dem med leddgikt. Smerter påvirker eldres livskvalitet. I en stor amerikansk studie om helse og livskvalitet blant eldre som bodde hjemme, ble en representativ personkohort på flere enn 4 700 personer (eller deres pårørende) intervjuet regelmessig (1). 24 måneder før dødstidspunktet anga 26 % å være mye plaget av smerte. Deretter var andelen stabil frem til siste levemåned, da andelen steg til 46 %: 60 % blant dem med leddgikt og 26 % blant dem uten leddgikt (p < 0,001). Smerteforekomsten blant dem med...

16.12.2010: Nedre luftveisinfeksjoner er vanlig hos små barn og ofte forbundet med luftveisobstruksjon og hoste. Symptomatisk behandling med efedrin mikstur er utbredt i Norge. Det er rapportert til dels alvorlige bivirkninger ved bruk av slike sympatikomimetika hos små barn med luftveisinfeksjoner. Samtidig er behandlingseffekten dårlig dokumentert. Bør barn da behandles med efedrin mikstur? Barn rammes hyppig av luftveisinfeksjoner. De fleste infeksjonene skyldes virus, og ofte er både de øvre og de nedre luftveiene affisert. Hos barn under to år med akutte virale luftveisinfeksjoner vil mucosaødemer...

02.12.2010: Økt risiko for venøs tromboembolisme var mest markant hos nye brukere av antipsykotiske legemidler og ved bruk av atypiske antipsykotika. Studier har vist at antipsykotiske legemidler gir økt risiko for venøs tromboembolisme, men studiene har vært små eller ikke omfattet nye atypiske antipsykotika. Nå har forskere undersøkt risikoen for venøs tromboembolisme ved bruk av ulike typer antipsykotiske legemidler i det britiske pasientregisteret til allmennleger (1). En nøstet pasient-kontroll-studie omfattet 15 975 med dyp venetrombose og 9 557 med lungeemboli og 89 491 kontrollpersoner. Pasienter...

18.11.2010: Akutte korsryggssmerter er vanlig og oftest av kort varighet. Ved behov for medikamentell behandling anbefales paracetamol eller ikke-steroide antiinflammatoriske midler. Bruk av muskelrelakserende medikamenter og opioider bør unngås pga. faren for bivirkninger. Vanligvis definerer man akutte korsryggssmerter som smerter i korsrygg, nates og lår med en varighet på under tre måneder. Smertene kan være utstrålende. Det er varierende smerteintensitet, med bedring når pasienten er i ro. Pasientene er oftest i god allmenntilstand. Prognosen er god. Materiale og metode Denne artikkelen gir en kort...

18.11.2010: Farmakogenetikk er ofte definert som studiet av variasjon i medikamentrespons på bakgrunn av arv. Variasjon i medikamenteffekt eller opplevelse av bivirkninger kan skyldes både farmakokinetiske og farmakodynamiske forhold (1). Mest kunnskap har vi om genetiske variasjoner i legemiddelmetaboliserende enzymer, spesielt cytokrom P-450 (CYP)-enzymene. Av disse er CYP2D6 et av de best studerte og klinisk mest betydningsfulle blant de polymorfe CYP-enzymene (2) –  (4). CYP2D6 er involvert i metabolismen av et stort antall legemidler, inklusive mange antidepressiver og antipsykotika (5, 6). Derfor er...

04.11.2010: Jørgen Bramness påpeker i Tidsskriftet nr. 17/2010 at pregabalin fortsatt må overvåkes med tanke på misbrukspotensial (1). Med erfaringer fra rusomsorgen deler vi hans oppfatning, og presenterer her en kasuistikk som understøtter dette. En kvinne i 30-årene ble etter eget ønske innlagt på avrusningsklinikk for seponering av zopiklon (Imovane) og pregabalin (Lyrica). Hun hadde brukt begge de to midlene i ca. to år for henholdsvis insomni og generalisert angstlidelse. Forskrevne døgndoser på innleggelsestidspunktet var henholdsvis 7,5 mg og 600 mg, men pasienten innrømmet å kunne innta tredoble...

07.10.2010: Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130: 1606 – 8 I Tidsskriftet nr. 16/2010 s. 1606 (i sammendraget) og på s. 1607 skal riktig tall være: « 28 % trodde det nye medikamentet kunne være nyttig for dem» og i det engelske resymeet: « 28 % thought the new drug could be beneficial for them». På s. 1607 under Diskusjon skal det stå: «Nesten 1/3 av dem som svarte, trodde at det nye medikamentet kunne være nyttig for dem.»

07.10.2010: Smerter er et stort problem for mange pasienter. Kunnskap om smertemekanismer er viktig for klinikere som ønsker å gi god smertebehandling. En inngående forståelse av smertefysiologi er også viktig for å kunne drive god forskning innen området. I denne artikkelen beskriver vi kjente sentralnervøse mekanismer for hemming av smerte. Materiale og metode Gjennomgangen er basert på et ikke-systematisk søk i PubMed med et skjønnsmessig utvalg av artikler basert på forfatternes erfaringer gjennom egen forskning på smertefysiologi. Historikk Opplevelsen av smerte er avhengig av både eksterne og...

23.09.2010: Legemidler med selektiv effekt på molekylære prosesser ved inflammasjon og kronisk sykdom bør ikke omtales som biologiske legemidler. En slik betegnelse er lite dekkende, sier intet om virkningsmekanismer og tilslører risikoen for bivirkninger. Økt innsikt i molekylære og immunologiske prosesser ved sykdom og moderne bioteknologiske produksjonsmetoder har ført til en lang rekke nye legemidler mot bl.a. autoimmune inflammatoriske sykdommer og kreft. Mest kjent er ulike TNF-α-hemmere, bl.a. infliximab og etanercept. Slike midler hemmer selektivt spesifikke reaksjoner i den inflammatoriske...

26.08.2010: Det er drøyt 10 000 forgiftningsrelaterte sykehusinnleggelser og 500 dødsfall årlig på grunn av forgiftning i Norge (1, 2). Ca. 1/5 av dødsfallene skjer i sykehus. Kunnskap om omfang og sykehusbehandling av forgiftninger er nødvendig for at vi skal kunne planlegge og iverksette tiltak for å forebygge og håndtere slike hendelser. En tidligere studie som omfattet sykelighet og dødelighet av forgiftninger (2) basert på statistikk fra Norsk pasientregister, viste at det var registrert 545 dødsfall i sykehus i Norge i perioden 1999 – 2004 med akutt forgiftning som hoved- eller bidiagnose. I 186 (34...

26.08.2010: Utvikling og utprøvning av nye legemidler er et viktig område innenfor medisinen. Kravene til dokumentasjon av virkninger, bivirkninger og sikkerhet er omfattende. Det drives en stor virksomhet med kliniske utprøvninger i Norge. I 2008 mottok Statens legemiddelverk søknader om 175 nye kliniske studier (1), og ifølge tall fra Legemiddelindustriforeningen pågikk det i 2007 225 studier fordelt på 1 006 sentre med 14 531 deltakende pasienter (2). I forhold til det store antallet kliniske studier som utføres, er det skrevet lite om studiedeltakernes holdninger til og erfaringer med å delta. Siden...

01.07.2010: Nesespray er enkelt å administrere, gir rask medikamentvirkning, og har et potensial innen akuttmedisinen. Det bør være en offentlig oppgave å utforme legemidler som ikke har umiddelbar kommersiell interesse Nesen har mange funksjoner: Luktesansen ligger der, og i nesen fuktes og tempereres luften som passerer. Luktesansområdet er lite og ligger dypt i nesen. Mesteparten av neseslimhinnen er respiratorisk epitel som er meget godt sirkulert av «tynnveggede» kapillarer med fenestrae vendt mot overflaten. Det ligger til rette for at medikamenter kan tas svært raskt opp i blodbanen og gi systemisk...

01.07.2010: I 2007 ble det i nye norske anbefalinger pekt på at doseringen av digitalispreparater bør være lavere enn det som tidligere ble ansett som riktig (1) –  (3). Det ble også foreslått endringer i doseringsrutinene (3), med vedlikeholdsdosering på 30 – 50 µg daglig, og eventuelt med 1 – 2 doseringsfrie dager i uken. Anbefalingene var basert på data som tilsa at serumkonsentrasjonen ved behandling av hjertesvikt bør være 8 – 15 nmol/l for digitoksin og 0,6 – 1,2 nmol/l for digoksin (2, 3). Dette er rundt regnet en halvering i forhold til det som tidligere var ansett som optimalt (4). De nye tallene...