29.05.2012: Ny kunnskap om pasienter som har fått amputert armen kan bidra til bedre oppfølging og økt livskvalitet. Kristin Østlie fant i sin doktoravhandling at det er i overkant av 400 voksne personer i Norge som har fått amputert armen gjennom håndledd eller lenger opp. Funksjon og livskvalitet ble kartlagt gjennom spørreskjema samt kliniske undersøkelser av et mindre utvalg. – Vi fant at pasientene har økt forekomst av muskel-skjelett-smerter i arm, nakke og skuldre og dårligere livskvalitet enn normalbefolkningen. Nedsatt arbeidsevne samt forekomst av smerter og belastningsplager var de viktigste...

15.05.2012: Ryggmargsskade medfører vanligvis raskt innsettende sensomotoriske funksjonstap med varierende grad av bevegelseshemning. Umiddelbart etter skaden vil funksjonsforstyrrelser med autonom reguleringssvakhet og muskulær atoni med bortfall av reflekser, blære- og tarmparese, hemodynamisk labilitet og ventilasjonssvikt kunne prege tilstanden. Alle disse funksjonsforstyrrelsene gir diagnostiske og behandlingsmessige utfordringer. Alvorlighetsgrad og varighet av den initiale «sjokkfasen» vil avhenge av ryggmargsskadens anatomiske nivå og omfang. Spesielt vil omfattende skader i nakkenivå kunne...

15.05.2012: Traumatisk ryggmargsskade defineres som en akutt skade av ryggmargen som resulterer i varierende grad av pareser og/eller sensorisk forstyrrelse (1). Skader på cauda equina er inkludert i definisjonen, men andre isolerte skader av nerverøtter er ekskludert (2). Skade i det autonome nervesystemet er årsaken til mange av de kardiovaskulære følgetilstandene etter ryggmargsskade. Den kardiovaskulære dysfunksjonen hos pasienter med cervikale og høye torakale ryggmargsskader kan være livstruende og kan forverre de nevrologiske utfallene av ryggmargsskaden. Pasientene har økt morbiditet og mortalitet...

15.05.2012: Spinale tverrsnittslesjoner hos barn er sjeldent forekommende (1). Sammenliknet med tilsvarende skader hos voksne har barn relativt flere høye cervikale skader og relativt flere med iatrogene årsaker. I Norge har barneavdelingene selv hovedansvaret for både behandling og rehabilitering av barn med spinale tverrsnittslesjoner, mens voksne med slike lesjoner rehabiliteres i henholdsvis Sunnaas sykehus, Haukeland universitetssykehus og St. Olavs hospital. Den aktuelle kasuistikken forteller om en seks måneder gammel gutt som blir påført en alvorlig høy spinal tverrsnittslesjon i en trafikkulykke...

30.04.2012: Spastisitet er et relativt vanlig fenomen hos pasienter med sykdom eller skade i sentralnervesystemet og er et tegn på skade av øvre motornevron. Opptil 70 % av pasientene med ryggmargsskade utvikler spastisitet som kan medføre betydelige plager (1) –  (4). Hvordan spastisiteten utvikler seg og graden av spastisitet avhenger av skadens lokalisasjon og grad (om skaden er komplett eller inkomplett). Spastisitet kan utvikles måneder og år etter den akutte skaden og føre til økt funksjonstap og hospitalisering (3). W. Lance definerte spastisitet som «en motorisk svikt karakterisert ved...

30.04.2012: Smerter er vanlig hos ryggmargsskadede. Det rapporteres at opptil 80 % av pasientene plages av kroniske smerter (1). Smertene kan være nociseptive og nevropatiske, alene eller i kombinasjon. Nevropatisk smerte er forårsaket av skade eller dysfunksjon i den somatosensoriske delen av nervesystemet; mens nociseptiv smerte skyldes skade av ikke-nevralt vev. Smertene kan være lokalisert både over, i og under skadenivået og kan vedvare i mange år etter den akutte skaden (2) –  (4). Smerter kan oppstå umiddelbart eller lenge etter den akutte skaden og bidra til redusert livskvalitet (2, 5)...

17.04.2012: Traumatisk ryggmargsskade er per definisjon en akutt skade av ryggmargen som resulterer i varierende grad av sensoriske forstyrrelser og pareser (1). Skader på cauda equina er inkludert i definisjonen, men andre isolerte skader av nerverøtter er ekskludert (2). Tilstanden kan føre til livsvarig tap av funksjon og redusert livskvalitet samt økt sykelighet og dødelighet. Kunnskap om insidens, prevalens og kliniske konsekvenser er viktig for planlegging av behandlings- og omsorgstiltak for denne pasientgruppen både i sykehus og i kommunene, og kjennskap til skademekanismene er viktig i det...

17.04.2012: Trykksår, decubitus, defineres som en avgrenset skade på huden og/eller det underliggende vevet, vanligvis over beinfremspring, der skaden skyldes trykk eller trykk kombinert med skjærende krefter (1). Trykksår dannes først i epidermis og sprer seg så til underliggende hud- og vevsstrukturer. Forebygging og behandling av trykksår er nylig omtalt i en oversiktsartikkel i Tidsskriftet (2). Trykksår er en særlig hyppig og alvorlig komplikasjon hos pasienter med traumatisk ryggmargsskade. Denne artikkelen omhandler forhold som er av betydning for pleie og behandling ved slik skade. Materiale og...

27.03.2012: En 56 år gammel mann hadde i flere måneder vært plaget med smerter fra en lokal hevelse i ryggen. Han ble henvist til kirurgisk poliklinikk med spørsmål om tumor. Ved klinisk undersøkelse fant man en 10 × 10 cm stor tumor lokalisert på høyre side paravertebralt i torakalnivå. CT viste psedartrose dorsolateralt i 7. costa (bildet til venstre). Man valgte å avvente utviklingen. Han var til flere kontroller uten subjektiv eller røntgenologisk (CT) bedring. Pga. uutholdelige smerter, selv under behandling med gruppe B- og C-analgetika, ble pasienten henvist til sykehusets smertepoliklinikk. Det...

06.03.2012: Nevrorehabilitering er høyspesialisert behandling med strenge krav til kvalitetssikring. Lokal og pasientnær behandling bør kombineres med spesialisert kompetanse En tredel av all sykdom rammer hjernen og nervesystemet (1). Det er beregnet at Norge årlig bruker 80 milliarder kroner på slik sykdom (2). Mange hjernesykdommer rammer akutt, kan behandles effektivt og gir ingen senfølger. Andre er kroniske og krever langvarig behandling og oppfølging. Nevrologi kombinerer hyperakutt intervensjonsbehandling med langtidsrehabilitering. Hjernen og nervesystemet har begrenset regenerasjonsevne, og...

07.02.2012: Somatokognitiv terapi har viste god effekt ved behandling av kroniske underlivssmerter hos kvinner. Vi mener denne behandlingsformen bør prøves ut ved flere gynekologiske avdelinger. Langvarige underlivssmerter er en vanlig årsak til funksjonsnedsettelse og sykmelding hos kvinner (1, 2). Begrepet brukes om smerter som persisterer i mer enn seks måneder i nedre del av abdomen og i det lille bekken. Tilstanden kan skyldes sykdom i flere organsystemer, bl.a. peritoneum, gastrointestinaltractus og urogenitalsystemet, men i mange tilfeller finner man ingen spesifikke patologiske forandringer ved...

07.02.2012: Innen miljøer for langdistanseløp og blant kardiologer har man lenge hatt inntrykk av at utvikling av atrieflimmer (AF) kan være knyttet til langvarig fysisk trening. I denne artikkelen tar vi for oss publiserte artikler som kan belyse spørsmålet om hvorvidt fysisk aktivitet i form av lett eller moderat intens fysisk aktivitet eller som planmessig utholdenhetstrening med høy intensitet kan øke risikoen for atrieflimmer. Atrieflimmer er karakterisert ved uregelmessige sammentrekninger i atriene med en frekvens på 350 – 480 per minutt (1). Bare en del av impulsene kommer gjennom ledningssystemet...

07.02.2012: Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: 136 I Tidsskriftet nr. 2/2012 s. 136 skal stå: Oppgitte interessekonflikter: Forfatteren har fått betalt for fagvurdering av den i kommentaren omtalte rapporten. Vi beklager feilen. Den er rettet i nettutgaven.

24.01.2012: I Tidsskriftet nr. 1/2012 mener Engesæter og medarbeidere (1) at jeg i min kronikk om samrøret mellom ortopeder og industrien i USA (2) burde ha omtalt den kontinuerlige overvåking av ortopediske produkter som gjøres i regi av Nasjonalt register for leddproteser (1). Slike registerdata genererer utvilsomt nyttig kunnskap, blant annet om implantatoverlevelse og reoperasjonsårsaker. Registerets økonomiske uavhengighet gjør at man kan feste lit til materialet. Det finnes for øvrig til sammen 29 tilsvarende nasjonale eller regionale registre på verdensbasis. Det man imidlertid savner i det norske...

24.01.2012: En ny rapport fra Kunnskapssenteret om kommunikasjonsformer for barn med cochleaimplantat konkluderer med at det ikke finnes forskningsmessige holdepunkter for å konkludere om de bør vokse opp med kun talespråk, med tegn- og talespråk eller med talespråk med støtte av tegn. Foreldre bør informeres om at det finnes ulike muligheter for språklig opplæring for barnet og at det ikke er noe som tyder på at tegnspråk har negativ innvirkning på barnets fremtid. Operasjon med cochleaimplantat hos døve barn er blitt rutine de siste 20 år. Metoden har vært revolusjonerende ved at den setter døve barn i...

24.01.2012: Vond rygg er fortsatt blant de hyppigste årsaker til sykefravær, til tross for at gjeldende retningslinjer anbefaler vanlig aktivitet ved uspesifikke ryggplager. I en systematisk oversiktsartikkel har vi belyst hvilke faktorer som påvirker legenes vurderinger av arbeidsførhet hos ryggpasienter (1). Ethvert sykefraværstilfelle påvirkes av fire aktører: den sykmeldte, legen, arbeidsplassen og samfunnet. Faktorer knyttet til den sykmeldte, arbeidsplassen og samfunnet er beskrevet i mange artikler, men det finnes få artikler om legens rolle. Gjennom systematiske søk i fire databaser ble 1 419...

24.01.2012: Et 12 ukers treningsprogram med yoga ved kroniske korsryggssmerter ga bedre resultater enn vanlig behandling. Yoga er en kombinasjon av mentale og kroppslige teknikker, bl.a. fysisk trening og avslapning. Mindre studier tyder på at yoga kan ha effekt ved kroniske korsryggssmerter. I en britisk studie ble 313 voksne med kroniske eller residiverende korsryggssmerter rekruttert fra allmennpraksis og randomisert til et 12 ukers yogaprogram eller til vanlig behandling (1). Begge gruppene fikk utdelt råd for vond rygg skriftlig. Alle deltakerne fikk tilsendt validerte spørreskjemaer for ryggfunksjon...

24.01.2012: Gradering av korsryggssmerter og tilpasset behandling gir bedre effekt og bedre utnyttelse av ressurser. I en engelsk studie ble 851 pasienter med akutte korsryggssmerter med eller uten smerteutstråling fordelt i tre grupper etter antatt prognose (god, middels, dårlig) basert på et validert prognostisk screeninginstrument (1). Av disse fikk 586 individuelt tilpasset behandling – enten kun rådgivning om tilstanden eller rådgivning pluss vanlig fysioterapi eller psykomotorisk fysioterapi. Resten av pasientene fikk den behandlingen som allmennlege og fysioterapeut anså som best. Etter fire og 12...

24.01.2012: For sykmeldte med ryggsmerter og et positivt forhold til arbeidsplassen er kortvarig behandling like bra som mer omfattende, tverrfaglig tilnærming. En tidligere studie viste at kortvarig behandling fikk like mange av dem som var sykmeldt for ryggsmerter tilbake i arbeid som dem som fikk et multidisiplinært behandlingsopplegg. I en subgruppeanalyse ble 351 pasienter gruppert etter trivselsmessige faktorer knyttet til arbeidsplassen (1). Gruppene ble sammenliknet med henblikk på hvordan de nyttiggjorde seg en kortvarig intervensjon versus tverrfaglig behandling. Utfallsmålene var...

13.12.2011: Kaudal epidural injeksjon av steroider har ingen effekt ved isjias, ifølge en randomisert norsk multisenterstudie. Isjias er definert som ryggsmerter med utstråling til underekstremitetene, ledsaget av nevrologiske symptomer eller utfall som passer med påvirkning av en lumbal nerverot. Årsaken er ofte lumbalt skiveprolaps. Isjias går som regel over av seg selv, men hvis symptomene vedvarer i mer enn 12 uker, anbefales ofte kirurgisk behandling. Epidural injeksjon av steroider er en mindre invasiv, men mye brukt behandlingsmetode. Likevel er effekten lite dokumentert. Nå har norske forskere...

15.11.2011: Ulrike Waje-Andreassen og medarbeidere understreker i Tidsskriftet nr. 19/2011 (1) at slagbehandling er en kompleks utfordring med behov for godt tverrfaglig samarbeid. Det var nettopp hovedbudskapet i vår artikkel (2). Således er vi hjertens enige. Men vi er ikke enige i at organiseringen av slagbehandling i Oslo fører til dårlig kontinuitet eller for svak vekt på akuttbehandling, nevrologisk utredning eller yngre slagpasienters behov. Behandlingskontinuiteten ivaretas av det tverrfaglige teamet ved slagposten, bestående av sykepleiere, terapeuter og leger. At det ved akutte tilstander på...

15.11.2011: Utviklingen av nye ortopediske produkter er avhengig av tett samarbeid mellom ortopedene og industrien. De siste årene er det imidlertid blitt avdekket en rekke tilfeller av økonomisk samrøre mellom industrien og deler av det ortopediske fagmiljø i USA. Dette har aktualisert spørsmålet om i hvilken grad ortopedirelatert forskning og utvikling kan ha vært påvirket av uheldige økonomiske incentiver. Interessekonflikter oppstår i det øyeblikk ortopeden, eller avdelingen vedkommende arbeider i, oppnår økonomisk fordel av å promotere eller ta i bruk ett bestemt produkt. I sin mest ekstreme form kan...

20.09.2011: 16. desember 2010 avsa Høyesterett dom i en sak om krav om erstatning som følge av nakkeslengskade etter en bilkollisjon. Domstolen stadfester de fire vilkår som må være oppfylt for at det skal foreligge årsakssammenheng. Dommen viser at det er behov for en balansert fremstilling av hva som er allment akseptert medisinsk viten til enhver tid og viktigheten av at domstolene foretar en fordomsfri vurdering av bevisene i den enkelte sak. Høyesterett avsa 16.12. 2010 en dom i en sak der det ble krevd erstatning som følge av nakkeslengskade etter en kollisjon (1). Saken dreide seg om person A, som...

06.09.2011: Nye medier har mange fordeler, men skaper også utfordringer. Helsepersonell bør ta bevisste valg når de bruker nye medier. På grunn av den raske teknologiske utviklingen anbefales forsiktighet og gjentatt etisk refleksjon. Ved Sunnaas sykehus har klinisk etikk-komité og informasjonsenheten laget etiske retningslinjer for bruk av sosiale medier. Nye medier gir muligheter for bedre informasjonsutveksling samt styrking av pasientrelasjonen, men også utfordringer med tanke på taushetsplikten og forsvarlighetskravet (1) –  (4). Utviklingen kan neppe stoppes. Helsevesenet bør delta i den og ha en...

23.08.2011: Operasjon med skiveprotese kan gi bedre funksjon og mindre smerter enn tverrfaglig rehabilitering ved kroniske korsryggssmerter. Studier har vist at tverrfaglig rehabilitering kan være like effektivt som operasjon med fusjon av antatt symptomgivende korsryggssegmenter. Det er imidlertid ikke tidligere gjort randomiserte studier der man har sammenliknet tverrfaglig rehabilitering og skiveprotese hos pasienter med degenerativ mellomvirvelskive. En slik studie er nå utført av norske forskere (1). – Vi inkluderte 173 pasienter med korsryggssmerter av minst ett års varighet og degenerative...

09.08.2011: Trygve Holmøy mener i en kommentar til vår kronikk om lavdosert naltrekson i Tidsskriftet nr. 8/2011 (1) at det ikke bør være en oppgave for det offentlige å utforske effekten av avpatenterte legemidler ut fra rene økonomiske hensyn (2). Det er ikke gjennomført gode nok studier som gir holdepunkter for å slå fast at naltrekson i lave doser har mindre effekt enn nyere immunmodulerende midler, slik Holmøy hevder. Evidensen for lavdosert naltrekson er på ingen måte imponerende, men den potensielle gevinsten for pasienter og samfunn er så stor at vi mener midlet fortjener å bli sammenliknet med...

01.07.2011: Personer som oppsøker helsevesenet med behov for sykmelding har ofte uspesifikke helseplager med sammensatte årsaksforhold. Folketrygden har klare regler om at nedsatt arbeidsevne skal skyldes sykdom eller skade. Trygdemedisinske vurderinger skjer i krysspunktet mellom pasientens subjektive opplevelse og legens objektive medisinske vurderinger. Målet med kronikken er å sette søkelyset på et tydelig misforhold mellom lovverk og sykmeldingspraksis, der legens subjektivitet sjelden blir diskutert. Det er nødvendig med retningslinjer for hvem som har rett til lønnskompensasjon når de ikke er i...

06.05.2011: Sykdommers prestisje handler også om hvordan vi velger å organisere håndteringen av dem. Akutt hjerneslag er et eksempel på det Hjertet og hjernen er i vår kultur symboltunge organer – de definerer livet og døden og er bærere av selvet. Da er det kanskje ikke så rart at når leger i en undersøkelse fra 1991 rangerte 38 sykdommers prestisje, havnet hjerteinfarkt og hjernesvulst på henholdsvis første- og tredjeplass (1). Hvordan kan det ha seg at hjerneslag kun oppnådde en begredelig 33. plass? Forklaringen er at sykdommers prestisje ikke bare handler om organet de sitter i. Også en lang rekke...

06.05.2011: I Tidsskriftet nr. 3/2011 hevder Larun & Malterud at individualisert gradert treningsterapi har positive helseeffekter ved kronisk utmattelsessyndrom og at forskning ikke gir støtte for at slik terapi er forbundet med bivirkninger, f.eks. i form av mer smerte (1). Påstanden om at gradert treningsterapi er effektiv behandling ved kronisk utmattelsessyndrom er ikke holdbar. White og medarbeidere (2) fant i en nylig publisert studie at bare 28 % av dem med «kronisk utmattelse» oppnådde gjennomsnittlig (median ± 1 SD) skår for utmattelse og fysisk funksjon etter gradert treningsterapi...

06.05.2011: Vurdering av effekter og bivirkninger av fysisk aktivitet ved kronisk utmattelsessyndrom må bygge på systematisk kunnskap fra empiriske studier med adekvate utvalg og relevante utfallsmål. Vi har oppsummert effekten av treningsbehandling fra sju randomiserte, kontrollerte studier om utmattelse, smerte og helserelatert livskvalitet og finner positiv effekt på utmattelse, men usikre funn for smerte og helserelatert livskvalitet (1). En ny oversikt viser positiv effekt på utmattelse og selvrapportert fysisk funksjon (2). Ingen av våre primærstudier rapporterer bivirkninger. I en annen studie om...