03.05.2016: Det foreligger nå god dokumentasjon for at inntak av rødt kjøtt gir økt risiko for kreft. Rødt kjøtt er ikke en nødvendig bestanddel av et fullverdig kosthold. Statens målrettede fremming av kjøttomsetningen er gammeldags og gir grunn til bekymring. I fjor høst konkluderte Verdens helseorganisasjon at både ubehandlet rødt kjøtt og ferdigprodukter av kjøtt er sannsynlig/sikkert kreftfremkallende for mennesker (1, 2). Kokk og forfatter Andreas Viestad forbinder dette med hysteri i sitt gjesteinnlegg i Tidsskriftet nr. 5/2016. Han etterlyser samtidig et større engasjement hos legene for et...

03.05.2016: Forekomsten av krybbedød i USA sank betydelig fra 1983 til 2012. Det gjorde også antall dødsfall hos spedbarn av andre årsaker. I en stor studie fra USA inngikk alle dødsfall hos barn under ett år i perioden 1983 – 2012, til sammen nesten 950 000 dødsfall (1). Når det gjaldt barn som døde før de var blitt en måned, sank antallet dødsfall med krybbedød som årsak med 71 % i løpet av perioden, mens antallet dødsfall av andre årsaker sank med 43 %. Hos barn som døde i alderen 1 – 12 måneder sank antall dødsfall med krybbedød som årsak med 71 % og dødsfall av andre årsaker med 38 %. Reduksjonen i...

03.05.2016: Postnatal profylakse med anti-RhD-immunglobulin har redusert immuniseringsfrekvensen for RhD-negative gravide med RhD-positivt foster med 80 %. Hemolytisk sykdom hos foster og nyfødt er blitt en sjelden dødsårsak. Imidlertid utvikler fortsatt noen fostre alvorlig anemi pga. RhD-immunisering og trenger transfusjon. RhD-typing av fosteret i blodprøve fra RhD-negativ mor og antenatal profylakse til gravide med RhD-positivt foster gjør det mulig å redusere RhD-immunisering ytterligere. Hydrops foetalis og alvorlig icterus hos nyfødt ble første gang beskrevet av en fransk jordmor hos et tvillingpar...

03.05.2016: Dagens retningslinjer for behandling av premature født på grensen av levedyktighet legger til rette for systematiske forskjeller og ulikt behandlingstilbud. Dette er etisk og medisinsk sett problematisk. Hvem skal fatte beslutningen der det ikke finnes et åpenbart svar? I Tidsskriftet nr. 1/2016 har Thor Willy Ruud Hansen & Reidun Førde en grundig gjennomgang av det medisinske og etiske grunnlaget for behandlingsbeslutninger ved ekstrem prematuritet (1). Det ble i fjor, i en nasjonal spørreundersøkelse, påvist forskjeller mellom landets føde- og barneavdelinger i behandlingstilbudet til...

19.04.2016: Ved trisomi 13 eller 18 er dødeligheten svært høy, både intrauterint og etter fødselen. Det har derfor verken vært vanlig å tilby fosterovervåkning under fødselen eller keisersnitt. Nytten av eventuelt keisersnitt er ikke dokumentert, men enkelte fødende ønsker likevel mulighet for keisersnitt ved kjent trisomi 13 eller 18. Ved hjelp av en etablert metode for analyse av medisinsketiske dilemmaer drøfter vi om det er riktig å tilby keisersnitt ved kjent trisomi 13 eller 18. Fostre med trisomi 13 eller 18 (trisomi 13/18) har høy intrauterin dødelighet, og flertallet av barn med disse...

05.04.2016: Utviklingen i behandlingen av ekstremt premature barn har de siste tiårene vist at vi nå nærmer oss en grense der menneskelige og økonomiske kostnader synes å overstige gevinsten for de pasientene som overlever med god livskvalitet. Forholdet mellom etikk og prioritering i en større medisinsk sammenheng er ikke blitt lettere. I en artikkel i Tidsskriftet gjennomgår Thor Willy Ruud Hansen og Reidun Førde de etiske problemstillingene som reises ved å sette en eventuelle nedre svangerskapslengde for aktiv behandling av ekstremt premature barn (1). Som i all medisinsk behandling er etiske...

05.04.2016: Det har lenge vært antatt at antibiotika kan bedre prognosen til alvorlig underernærte barn, men nye studier gir ikke holdepunkter for at det er riktig. Omkring 19 millioner barn under fem år lider av alvorlig underernæring. I en indisk observasjonsstudie ble sammenhengen mellom antibiotikabruk og underernæring hos barn studert (1). Mer enn halvparten av barna, dvs. 262 av 497 barn, fikk antibiotikabehandling minst én gang før de var seks måneder. Foreldrene ble intervjuet annenhver uke og barna ble veid én gang i månedene frem til de var tre år gamle. Undervekt ble registrert hos 31  % av...

15.03.2016: I møte med enkeltpasienter opplever leger noen ganger at yrkesetikken settes opp mot jusen. Våre etiske regler fastslår at vi skal verne pasientens helse og at vi har et ansvar selv om vi avslår behandling. Medlemmer av Legeforeningen er forpliktet til å følge våre etiske regler. Barn er sårbare. De er avhengige av sine foreldre og foreldrenes valg. Selv om barn har individuelle rettigheter, vil foreldrenes valg influere på barnas muligheter til å få utløst sine rettigheter. Dette er særlig tydelig for gruppen barn av papirløse foreldre. Helsepersonell kan bli satt i en situasjon der barnets...

15.03.2016: Nye norske retningslinjer er utarbeidet for diagnostikk og oppfølging av cøliaki hos barn, på grunnlag av europeiske retningslinjer fra 2012. Dagens diagnostikk er helt avhengig av fortsatt inntak av gluten, men dessverre er noen pasienter og leger for ivrige med å kutte ut gluten før endelig diagnose. Både blodprøver og biopsier blir normale i løpet av kort tid på glutenfri kost. Derfor er det helt avgjørende at man venter med kostendring inntil spesialistutredning er gjennomført. Gjeninnføring av glutenholdig kost kan oppleves som en belastning for barnet og familien, og kan unngås dersom...

23.02.2016: Zikaviruset, som til nå har vært lite studert, kan være forklaringen på markant økt forekomst av mikrokefali hos nyfødte i Brasil. Zikaviruset ble første gang beskrevet i 1947 i Uganda, men først i 2007 ble det rapportert om større utbrudd forårsaket av zikavirus. Viruset er utbredt i store deler av Afrika, Asia og Oseania (1), men i løpet av det siste året er også store deler av Latin-Amerika blitt rammet (2). Dette utbruddet har særlig vakt oppsikt i Brasil, der det er antatt å være forklaringen på en dramatisk økt forekomst av mikrokefali hos nyfødte (2). Vanlige symptomer på...

26.01.2016: Tilskudd av omega-3- og omega-6-fettsyrer til premature barn etter fødselen hadde ingen sikker langtidseffekt på kognitive evner eller hjernevolum da barna var blitt åtte år. Dette viser en norsk studie. Premature barn med fødselsvekt under 1 500 g har økt risiko for svakere intellektuelle evner og strukturendringer i hjernen. De langkjedede fettsyrene omega-3 og omega-6 er essensielle for normal vekst av hjernen, og premature går glipp av den akkumuleringen de skulle ha hatt i slutten av svangerskapet. Forskere ved Akershus universitetssykehus har sett på langtidseffektene av tilskudd med...

26.01.2016: Kvinnen må ta høye doser D-vitamin om barnet skal få i seg nok kun gjennom morsmelken, viser studie. Det er anbefalt å gi spedbarn D-vitamintilskudd fra fire ukers alder fordi de ikke får i seg nok via morsmelk. I en amerikansk studie ble mødre med fire uker gamle fullammede spedbarn randomisert til å ta 400 IE (10 μg), 2 400 IE (60 μg) eller 6 400 IE (160 μg) D-vitamin daglig (1). Barna til kvinnene som fikk den laveste dosen, fikk D-vitamintilskudd, mens barna i de andre gruppene fikk placebo. D-vitaminmangel ble definert som 25-hydroksy-vitamin D < 50 nmol/l. Barna til mødrene som fikk 6...

26.01.2016: Anfallsrelaterte dødsfall ved epilepsi inntreffer ofte plutselig og uventet. Det er særlig unge voksne med lang sykdomsvarighet og hyppige anfall som rammes. Ofte inntreffer dødsfallene i relasjon til et nattlig generalisert tonisk-klonisk krampeanfall. I Norge antas at rundt 30 personer rammes hvert år. Optimalisering av epilepsibehandlingen vil trolig kunne forebygge noen av dødsfallene. Det er beregnet at ca. 50 millioner mennesker globalt har epilepsi. «Many of them suffer silently. Many of them suffer alone. Beyond the suffering and beyond the absence of care lie the frontiers of stigma...

12.01.2016: Nye produksjonsmetoder kan gi oss vaksiner som beskytter mot mange influensavarianter. Proteinet hemagglutinin finnes på overflaten av influensaviruset og gjør at viruset fester seg til celler hos den som er infisert. Proteinet har et «hode» og en «stamme». Dagens vaksiner gir antistoffdanning mot hodet og ikke mot stammen, men det er arvestoffet som koder for hodet, som kontinuerlig muterer eller rokeres. Dette er grunnen til at tidligere års vaksineantistoffer sjelden beskytter mot nye års virusvarianter. Stammen forandres derimot lite, slik at antistoffer mot stammen kunne tenkes å ha...

12.01.2016: Feberkramper rammer 2 – 5 % av barn i alderen fra seks måneder til fem år. Krampene har vanligvis ingen negative konsekvenser for barnets utvikling, men kan i sjeldne tilfeller være debutsymptomet på epilepsi. Man antar at genetisk disponerte barn har en lavere anfallsterskel enn andre, og at enkelte miljøfaktorer kan senke terskelen ytterligere. Hensikten med denne artikkelen er å gi en kort oversikt over dagens kunnskap om årsaker til feberkramper. Feberkramper er den vanligste nevrologiske tilstanden hos spedbarn og barn, og oppstår ved feber som ikke skyldes en primær infeksjon i...

12.01.2016: A priori-avståelse fra aktiv behandling av barn født etter 23 – 24 ukers svangerskapsvarighet, noe som til dels praktiseres i Norge, tilfredsstiller ikke de klinisk etiske krav om rettferdighet. Redskapene som brukes for å vurdere om aktiv innsats skal ytes, har så stor feilmargin at de trolig ikke ville blitt akseptert for andre pasienter. Det er vanskelig å finne et etisk gyldig argument for at premature skal underkastes andre regler enn andre pasienter. Innenfor barnemedisinen er det få temaer som er gjenstand for så mye diskusjon og uenighet som behandling av de minste premature...

15.12.2015: I en studie av barn fra Puerto Ricos hovedstad San Juan, var astma assosiert med det å ha hørt gjentatte våpenskudd og å være redd for å gå hjemmefra grunnet frykt for vold. Fra et tilfeldig utvalg av husstander i San Juan med minst ett barn i alderen 9 – 14 år, var det 466 barn som deltok i studien, hvorav 234 hadde astma og 232 ikke hadde astma (1). Astma var definert som legediagnostisert astma samt minst én episode hvesing foregående år. Deltakerne besvarte et spørreskjema som inkluderte spørsmål om de hadde hørt våpenskudd og om frykt for å forlate hjemmet grunnet vold samt andre...

15.12.2015: Et spedbarn ble meldt til akuttmottaket med en vanlig problemstilling – prolongert icterus. Da han kom til sykehuset, var han uttalt ikterisk og respiratorisk ustabil. Selv om årsaken viste seg å være svært uvanlig, kan generelle trekk i historien overføres til mange andre hyperbilirubinemitilstander i nyfødtperioden. Et 14 dager gammelt spedbarn kom akutt til sykehus etter en sannsynlig kortvarig pustestopp der man hadde sett blålig misfarging på leppene. Guttens foreldre er ikke i slekt, og både foreldre og storesøster på fire år er friske. Svangerskapet hadde vært uten problemer og mor...

01.12.2015: Norsk anestesiologisk forening har nylig kommet med et utkast til ny veileder for intensivvirksomhet i Norge. Det er kommet innvendinger mot de kvalifikasjonene for å lede intensivavdelinger som er foreslått der, siden veilederen i stor grad har et anestesiologisk perspektiv på definisjoner av kompetanse. En debatt om intensivmedisinske kvalifikasjoner bør hilses velkommen. Det er på tide at kravene til intensivmedisinsk kompetanse og utdanning formaliseres. Over 15 000 pasienter behandles i norske intensivavdelinger hvert år (1). Pasientene er ofte kritisk syke og har høy dødelighet...

17.11.2015: Filtrert sollys kan være et alternativ til konvensjonell fototerapi i behandlingen av gulsott hos nyfødte. Kjerneicterus som følge av uttalt gulsott hos nyfødte er en viktig årsak til cerebral parese i afrikanske land, der tilgangen til fototerapilamper og elektrisitet ofte er dårlig. Ifølge en studie fra Nigeria, som nylig er publisert i New England Journal of Medicine, kan sollys være et godt behandlingsalternativ (1). Over 400 nyfødte med mild til moderat hyperbilirubinemi, dvs. med bilirubinnivå i serum over 15 mg/dl, ble randomisert til behandling med konvensjonell fototerapi eller med...

17.11.2015: Flere uker med betalt permisjon til nybakte mødre er assosiert med økt andel av barna som får vaksiner i lav- og mellominntektsland. Sykdommer som kan forebygges med vaksiner, er fremdeles et folkehelseproblem i lav- og mellominntektsland. Selv i land med gratis barnevaksinasjonsprogram er det ikke komplett vaksinedekning. En rekke faktorer er tidligere vist å bidra til at familier forsømmer vaksiner: lav utdanning og ung alder hos foreldrene, boforhold, økonomi og reiseavstand. I en ny studie har man nå vurdert i hvilken grad nasjonale ordninger for betalt foreldrepermisjon til mødre påvirker...

03.11.2015: Ny teknologi fører nå til banebrytende endringer i genetisk diagnostikk. Den nye DNA-sekvenseringsteknologien, omtalt som blant annet dypsekvensering, høykapasitetssekvensering og storskala DNA-sekvensering, brukes til å bestemme rekkefølgen av byggesteinene (nukleotidene) i DNA. Metoden gjør det mulig å sekvensere hele det menneskelige arvematerialet, helgenomsekvensering, men dette er av praktiske årsaker foreløpig lite utbredt. De fleste kjente sekvensvarianter som forårsaker monogene sykdommer eller tilstander, finnes i genenes kodende områder, eksonene (1). Derfor sekvenseres som oftest...

03.11.2015: Generell anestesi i tidlig barndom antydes assosiert med svekket språkutvikling og kognisjon. Dyrestudier har vist at vanlige anestesimidler kan føre til nevrotoksisitet og lærevansker hos unge dyr. I en nylig publisert studie studerte amerikanske forskere langtidseffekt av generell anestesi hos ellers friske barn på språk, kognisjon og hjernestruktur (1). Studiepopulasjonen var en kohort av barn og ungdom 5 – 18 år som hadde vært med i en tverrsnittsstudie av språkutvikling, inkludert MR-undersøkelser av hjernen. 53 barn i kohorten som hadde gjennomgått kirurgi under generell anestesi før...

03.11.2015: Motoriske baner fra cortex cerebri krysser i hjernestammen, og banene synapser så i ryggmargsnivå (kortikospinale baner). Deretter går nervesignalene ut i en perifer nerve. Det betyr at venstre hånd blir styrt av høyre hjernehalvdel og høyre hånd av venstre hjernehalvdel. Både normalt og ved flere nevrologiske sykdommer kan man se motorisk aktivitet i den ipsilaterale ekstremiteten i tillegg til de planlagte bevegelsene. Dette kalles speilbevegelser eller «mirror movements» på engelsk (1). Hos personer med arvelige speilbevegelser er det i studier funnet en større andel fibre i de...

03.11.2015: Antallet meslingtilfeller i Europa har økt betydelig de siste fem årene, og fra hele verden rapporteres det om meslingepidemier. Det er et tragisk paradoks at meslingvaksinen synes å ha blitt offer for sin egen suksess og at mannen som sto bak forskningen som ga oss MMR-vaksinen nesten er glemt. Meslinger er en av de mest smittsomme sykdommene som finnes og er svært vanlig i land med lav vaksinasjonsdekning. Spesielt hos spedbarn kan sykdomsforløpet være alvorlig, og omkring én av tusen personer med meslinger får alvorlige komplikasjoner, for eksempel encefalitt (1). En av de viktigste...

20.10.2015: Det er sammenheng mellom psykososialt stress hos kvinnen før fødselen og sårbarhet for sykdom hos barnet. Dette viser en svensk studie. Det er velkjent at stress under graviditeten er uheldig for fosteret, men kan det påvirke helsetilstanden også senere i livet? I en svensk kohortstudie svarte 209 gravide på spørsmål om psykososial belastning (1). Kortisolnivå ble målt i barnas hår da de var i ettårsalderen. Barna til kvinnene med høyest psykososial belastning hadde høyest nivå av kortisol i håret. Ved ti års alder ble forekomsten av de 14 vanligste sykdommene registret hos barna. Da fant man...

20.10.2015: Komplementsystemet er sentralt i infeksjonsforsvaret, men det deltar også i den generelle vevshomøostasen. Ved flere sykdommer skjer det en uhensiktsmessig aktivering av systemet, derfor er hemming av komplementsystemet blitt et interessant behandlingsalternativ ved flere ulike tilstander. Komplementsystemet tilhører vårt medfødte immunapparat. Det beskytter oss mot infeksjoner ved å gjenkjenne mikrobestrukturer. De senere års forskning har imidlertid vist at komplementsystemet spiller en sentral rolle også i den generelle vevshomøostasen, i nært samarbeid med en rekke biologiske systemer, og...

08.09.2015: En fire måneder gammel pike utviklet i løpet av kort tid nedsatt sugekraft, svakt skrik og generell kraftsvekkelse og hypotoni. Hun ble innlagt på sykehus og det ble igangsatt omfattende utredning, men anamnesen var avgjørende for å stille riktig diagnose. En fire måneder gammel tidligere frisk pike ble akutt innlagt i sykehus fordi hun i løpet av det siste døgnet var blitt slapp og svak i hele kroppen og hadde sluttet å die. Den siste uken hadde hun hatt nedsatt sugekraft og de siste to dagene svakere skrik. I løpet av den samme perioden hadde hun heller ikke hatt avføring. Svangerskapet...

25.08.2015: Belastning i barndommen, slik som mishandling, omsorgssvikt eller fattigdom, er forbundet med økt sykelighet og dødelighet som voksen (1) –  (3). Blant annet har lav sosioøkonomisk status, både som barn og voksen, lenge vært kjent som en slik risikofaktor (4, 5). Hos barn er det vist at alvorlig belastning henger sammen med endret hjernestruktur, stressrespons og immunitet (5), i tillegg til økt risikoatferd slik som røyking og rusmisbruk som voksen (6). De siste årene har forskning vært rettet mot om – og eventuelt hvordan – telomerer kan være et av bindeleddene mellom destruktiv...

25.08.2015: Individuelt tilpassede skinner kan produseres i tredimensjonale printere og brukes i behandling av barn med defekt bronkievegg. Ved bronkomalasi er brusken i bronkieveggene unormalt svak, noe som kan føre til luftveisobstruksjon. Når trachea er involvert, betegnes tilstanden trakeobronkomalasi. Tilstanden forekommer oftest hos barn under seks måneder. I et pilotforsøk ble tre gutter i alderen 3 – 16 måneder og med livstruende trakeobronkomalasi reddet av tilpassede skinner produsert i en tredimensjonal printer (1). Den tredimensjonale printeren, styrt av målinger fra CT-avbildninger av de...